Gå til innhold
Hundesonen.no

Cockeren Lexie <3


Guest Sunspring
 Share

Recommended Posts

Guest Sunspring

Takk :wub:

Lexie er så god! Noe av det hun liker best er å ligge oppå meg med snuta si under haka mi :) Har ikke hatt noen uhell inne enda! Hun blir alltid så fryktelig kald når vi er ute, så vi får ikke vært lenge ute av gangen. Etter bare noen minutter skjelver den vesle klumpen min :wub:

Hun er så tøff, og er ikke slik som Nuna var da hun var valp og fulgte hakk i hel på meg hele tiden. Lexie reagerer ikke når man prøver å lokke henne til seg da. Hun snur ikke en gang på hodet! Menmen, det kommer kanskje etter hvert :)

Så mange bilder har jeg ikke rukket å ta enda, men her er ett hvertfall! Vesle frøkna mi! :wub:

post-12782-0-20644700-1391531671_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Sunspring

I dag har vi såvidt begynt å trene på å gå i bånd for første gang. Det gikk overraskende bra! Litt biting på båndet, men ikke på nærheten så ille som jeg hadde forventet. Gjorde også et godbitsøk, og hun snuste seg frem til alle, gravde etter de som kom litt under snøen og gav seg ikke :D Hun er så god den jenta :wub:

Flere bilder kommer etter hvert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Sunspring

På tide med en liten oppdatering på hvordan det går med frøkna :D Vi har begynte å trene på kontaktøvelser og kontaktlyd og det går veldig bra! Og endelig begynner Nuna og Lexie å bli venner!

Hun er så god den frøkna :wub: Er alt for dårlig til å ta nok bilder! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det pleier som regel å ta noen dager, opp til en uke, før gamlehunden i et hjem tar til seg den lille ufyselige valpe-tingen som plutselig trenger seg på :D

Her tok det ganske nøyaktig en uke. Litt oppmykning dag fem og seks, hun stakk ikke avgårde når han nærmet seg lenger, og dag sju var alt plutselig greit. Da lå de og tannfektet og koste seg. I dag er de uadskillelige og perlevenner :)

Det vil nok gå bedre og bedre med dine også, og de blir bedre venner jo eldre valpen blir (da forstår den mer av "god hundeoppførsel" og lever ikke på valpelisens hele tiden).

Lykke til. Det var en utrolig søt cocker-valp du hadde fått deg :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Sunspring

Det pleier som regel å ta noen dager, opp til en uke, før gamlehunden i et hjem tar til seg den lille ufyselige valpe-tingen som plutselig trenger seg på :D

Her tok det ganske nøyaktig en uke. Litt oppmykning dag fem og seks, hun stakk ikke avgårde når han nærmet seg lenger, og dag sju var alt plutselig greit. Da lå de og tannfektet og koste seg. I dag er de uadskillelige og perlevenner :)

Det vil nok gå bedre og bedre med dine også, og de blir bedre venner jo eldre valpen blir (da forstår den mer av "god hundeoppførsel" og lever ikke på valpelisens hele tiden).

Lykke til. Det var en utrolig søt cocker-valp du hadde fått deg :- )

Takk :) Det går bedre og bedre hele tiden, og skjønner jo at Nuna blir litt irritert av at en liten "piraja" skal angripe både hale og ører! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 5 months later...
Guest Sunspring

Så rart å se på bildene her inne igjen! Tiden har gått så alt for fort, og pluttselig har vesle Lexie blitt stor! :wub: Jeg må innrømme at det har vært ganske så vannskelig å ikke skjemme henne bort, men hun er en lettlært liten frøken som har lært seg å følge reglene :highfive: (Nesten hele tiden hvertfall ;) ) Her er et bilde av snuppa :heart:

post-12782-0-07145300-1408556546_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Sunspring

Nydelig bilde...

sånn bilde liker jeg å ha i hodet mitt av cockeren, løper rundt i en blomstereng og lukter på blomster. Hehehe... herlig

Det er der hun hører hjemme, hihi :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
Guest Sunspring

Nå er det nok snart på tide at jeg slutter å kalle Lexie "valpisen," for syvende desember ble lille, store pelsdotten min ett år! :wub::sorcerer:

Tiden har gått skremmende fort, og det har vært både oppturer og nedturer, bekymringer, masse latter, til tider litt frustrasjon og ikke minst tusenvis av valpekyss og hjertesmeltende øyeblikk :heart:

post-12782-0-81260300-1419202356_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...