Evige passeringsproblemer...

[buddy13]

Bud har alltid vært kjempeherlig, men vi har låst oss totalt fast på passering… Som liten valp var han verdens herligste, og brydde seg kun om oss, og adlød alltid.

Nå er han fjortis, og hører -ingenting-. Virkelig ingenting. Vi bor slik til at vi må gå litt langs en vei for å lufte (vi har hage da, men er da kjekt å gå litt), og der møter vi biler, unger, andre hunder, katter og alt som hører til i byggefelt

Han er flink med biler og kjøretøy, også sykler. Det bryr han seg ikke om. Han går tidvis fint i bånd, og tidvis er han kjempeflink til å gå ved fot, og også sette seg ned ved fot om jeg stopper. Men i perioder (egentlig oftere og oftere) er han totalt døv - drar, peser og gir bæng i hva jeg kommanderer han til. Jeg stopper opp, og roser når han gir meg oppmerksomhet. Prøver å lære han at han ikke kommer noen vei med draing og stress.

Men dette er ikke hovedproblemet, det er nemlig passering av ting, særlig andre hunder. Barn går greit, voksne bryr han seg enda mindre om, men andre bikkjer - da er det hyling, skriking og full draing. Helt utkobla, får ikke kontakt med han samme f. Godbiter/favorittleke funker heller ikke. Det går likevel som regel fint når jeg går bestemt forbi, han følger med (han er jo liten, så han "må" bare bli dratt med).

Størst er problemet når vi møter en stor hannhund som bor rett ved, de begge er ganske aggressive på hverandre, og begge hisser seg veldig opp, og jeg ender da med å dra med meg en hylende og sint (?) Bud vekk… Det er flaut å ikke ha kontroll på den lille rakkeren på 6 kg

Kan nevne at vi trener nå og da sammen med en unghundgruppe, men disse hundene bryr han seg ikke om, problemet oppstår med ukjente hunder når vi går tur..

Har lest side opp og side ned om øvelser etc., men hvordan kan man trene passering med en hannhund i puberteten? Helst noe vi kan trene på hjemme (kontaktøvelser etc.) som jeg kan jobbe med når vi er ute. Han er superflink på kontakt hjemme og når vi trener med unghundgruppa (vi trener også passering der, men da fungerer han helt topp.. Som skrevet: Ukjente hunder ute på tur er drepen for oss…), men kobles helt ut ellers..

[Tabris]

Jeg har samme problem, så jeg går passeringskurs nå. Vi trener ved hjelp av kindereggmetoden. Jeg har nettopp begynt, men jeg ser at det er en metode som kan funke - så lenge man er obs og klarer å ta tak i hunden FØR han har blokket. Timing og avstand er utrolig viktig for at det skal fungere.

[Castella]

Har det samme problemet!

[Perro]

Passering med en hund som utagerer kan være en tålmodighetsprøve. Jeg har vært der selv med hunden vår og grått mine modige tårer. Vi har brukt kindereggmetoden som Tabris foreslår og som skrevet er det kjempeviktig med stor nok avstand og timing. Det har betydd at vi mange ganger måtte ta store omveier rundt hunden som vi skulle passere. Vi har gått opp i skråninger og inn i skauen og fått mange undrende blikk fra folk.

Men det tok lang tid for å forandre hundens måte og være på, fordi det er jo så vanskelig å kontrollere omgivelsen. Plutselig dykket det opp en hund rett foran oss, eller det kom folk med hunden i flexibånd og som bare lot hunden trekke seg (nesten) fram til hunden vår. Så var det i gang og hunden vår fikk nok en mulighet til å oppføre seg som en dust. Sukk! Vi holdt på å gi opp og bare la han holde på.

Men så en dag var det som polletten endelig datt ned og hunden skjønte vad som var lurt å gjøre. Da fikk han "jackpot"; en hel neve av hans favoritt-godteri. Etter dette begynte han å sladre som bare det hver gang vi så en hund. Fortsatt kan han utagere hvis hunder kommer veldig brått på, men det kan vi leve med. Så det jeg ønsker å komme fram til er at selv om det ser helmørkt ut så er det store sjanser å lykkes om man bare har tålmodighet og ikke gir opp .

[simira]

Du finner en del tips ved å søke etter passering på forumet ihvertfall (gjerne kun i trådtitler for å begrense antall treff). Jeg er ganske sikker på at det er mange tips der som funker for idiotiske pubertetslus, for jeg har vært en aktiv deltaker (og trådstarter) når det gjelder dette temaet...

Som hovedregel anbefaler jeg kurs hos Lundqvist eller passeringskurs hos Hund i Fokus.

[Malamuten]

Altså en hund i puberteten (ihvertfall de som blir preget av det) tar gjerne ikke inn noen ting, dvs det vises ihvertfall ikke, sånn er det gjerne bare. Så fortsett for all del treninga, fordi selv om det ikke hjelper akkurat nå så går det inn noe lell det bare kommer ikke til syne før om en liten stund. I mellomtiden tror jeg det beste du kan gjøre er og bare gjøre minst mulig utav det, altså bare godta at det er slik selv om det er flaut uten og stresse med det og fyre opp mer fordi du synes det er flaut og gjøre ditt beste for og heller unngå situasjoner der det oppstår lyd. Helst ikke unngå verden, men kanskje gå litt ut av stien/gå over gaten og se om avstand hjelper og om du da går forbi, får komandert i sitt og avledet eller bare stå på avstand og observere el, spiller egentlig ingen rolle, bare gjør ditt beste for og unngå at han får utagert. Selv om du da ikke nødvendigvis får unngått det akkurat i passeringen så er jo dette midlertidig, antageligvis og jo mindre han får brølt fra seg jo mindre sannsynlig at uvanen setter seg og blir en vane. Så fortsetter dere selve passeringstreningen når fluene er vekke om en mnds tid eller noe.

[Sheila]

Denne artikkelen av Kathy Sdao handler om aggresjon i møtesituasjoner, men fremgangsmåten kan brukes uansett. Selv om du skulle være skeptisk så anbefaler jeg å lese artikkelen til denne flinke hundetreneren.

Ellers er det viktig å tenke på at det er umulig å lære hunden å gjøre det du ønsker dersom den hele tiden får sjansen til å gjøre det motsatte av det du vil. Tvert imot så blir bare hunden flinkere og flinkere til å hyle, skrike, hoppe og dra jo mer den får mulighet til å gjøre det.

Vil ikke hunden ta godbiter så er du enten for sen til å belønne eller for nærme, eller begge deler. Som regel er avstanden for kort. Tenk på godbitkvaliteten også. Her holder det ikke med frolic :-)

Og så er det de tilfellene hvor man bare ikke kommer seg unna. Avhengig av hunden så kan det hjelpe å stille seg imellom og hindre hunden i å se den andre hunden. Å holde hunden fast i halsbåndet eller selen gir bedre kontroll enn å holde i kobbelet og kan hindre at den går helt amokk. Om ikke annet så slipper du kanskje å bli så flau ;-)

Kurs er lurt! Passeringskurs tilbys etterhvert av mange hundeskoler.

[ingvildoline]

Jeg tror ikke jeg ville brydd meg om å tenke på passeringskurs på en så ung hund. Såvidt jeg har skjønt, er det endel hormoner ute og går i en sånn kropp, og da blir det gjerne "liv laga" i hverdagen.

Vi har samme utfordringen nå. Da jeg kom hjem til mann og hund igjen i slutten av desember (etter nesten en mnd. bortreist), var det til en hund som ga f i meg bare han så en annen hund. Han la seg i båndet, dro, knurra, spratt rundt, glefset i luften, bjeffet og var passe mongo. Jeg skjønte ingenting av hva som var skjedd med den flinke valpen min som alltid hadde gått så pent forbi både mennesker og dyr. Og det var, og tidvis er, veldig frustrerende, og jeg har stått med tårer rennende nedover kinnene mens hunden min skulle skulle skulle skulle "ta" hunder vi gikk forbi. Vi bor også sånn at vi må gå forbi en god del andre mennesker og hunder når vi skal ut.

Men nå, en måned etterpå, er det blitt mye bedre. Det vi har gjort er å trene MASSE kontakt. Når vi går ute på tur i bånd, trener vi sykt mye kontakt. Med initiativ både fra meg og Meesha. Bruker masse godbiter, kurrer og er glad i stemmen. Vi har brukt så mye godbiter at det er et under at han fremdeles vil ha sin egen mat, for å sette det på spissen Godbithjernevaskingen har hjulpet mye, og i mange tilfeller, stort sett når andre hunder er i relativt god avstand (10 meter +), kan jeg bare si "Miiiiish" med lav stemme og han ser på meg og kommer til meg, for da er det snacks. (Når han er løs, er det en helt annen sak.)

Om hundene er nærmere enn ca. 10 meter, er det vanskeligere. Særlig når hunden vi passerer viser tydelige tegn til at den vil hilse, og den har en sånn teit eier som ikke gidder å ta den nærmere seg men lar den trekke rett imot min. Her sliter vi litt, så stort sett drar jeg bare Meesha med meg mens jeg sier "slutt nå med det der, du får ikke hilse, det er ikke lov, sorry, nå skal vi gå", og når han gir meg fokus igjen (alt fra med en gang vi har passert til 20 meter etterpå) får han godbit.

Så det vi går etter er aldri hilse i bånd, og kontakt = alltid godbit.

TTT, men jeg ser stadige fremskritt.

[Elisabeth00]

Jeg vil nå heller si at om man faktisk vurderer et passeringskurs, så er det like greit å gjøre det så tidlig som mulig, før uvaner setter seg. Spesielt om man er usikker på hvordan man går frem.

[buddy13]

Takker for alle tips, skriver fra mobil, så orker ikke skrive så mye, men skal lese alt nå. Passeringskurs kunne vi vurdert, men vi trener som skrevet sammen med en gruppe nå og da, og han reagerer ikke i det hele tatt på disse, men på et kurs vil vi jo kanskje møte ukjente hunder, så det kan være noe.

[Sheila]

Jeg ser at en fb-venn som holder passeringskurs "annonserer" etter egnete møtehundeekvipasjer, så jeg vil tro at det er vanlig å ha andre hunder enn kurshundene som møtehunder. De andre kurshundene er jo kanskje ikke så egnet siden de også har problemer med å passere andre.... (Hundeskolen holder til i Øvre eller Nedre Eiker, husker aldri hva som er øverst )

[simira]

Takker for alle tips, skriver fra mobil, så orker ikke skrive så mye, men skal lese alt nå. Passeringskurs kunne vi vurdert, men vi trener som skrevet sammen med en gruppe nå og da, og han reagerer ikke i det hele tatt på disse, men på et kurs vil vi jo kanskje møte ukjente hunder, så det kan være noe.

Et bra passeringskurs (som f.eks. Hund i Fokus sitt) har treninger på ulike steder og med ulike figuranthunder. Vi gikk helgekurs over to helger med en del tid mellom. Da brukte vi noe tid på å trene inn ulike teknikker og løsninger (forskjellige ting fungerer på forskjellige hunder og i forskjellige situasjoner), og noe tid på planlagte set-ups. De siste dagene hadde vi også trening i områder der vi kunne møte på "vanlige" folk og hunder også, der to instruktører gikk rundt oss og hjalp til.

Jeg synes nå er perfekt tidspunkt for å starte på passeringskurs, ikke vente til problemet blir mindre. Det er jo nå dere trenger hjelp, og nå du trenger å legge et godt grunnlag for videre trening. Selv om Kovu var ganske håpløs på deler av kurset og en tid etter så ser jeg jo at vi bruker en del av det vi lærte, og at noe av det sitter hos ham i ettertid.

[simira]

Jeg ser at en fb-venn som holder passeringskurs "annonserer" etter egnete møtehundeekvipasjer, så jeg vil tro at det er vanlig å ha andre hunder enn kurshundene som møtehunder. De andre kurshundene er jo kanskje ikke så egnet siden de også har problemer med å passere andre.... (Hundeskolen holder til i Øvre eller Nedre Eiker, husker aldri hva som er øverst )

Det er nok Hund i Fokus i Darbu.

[Tabris]

På kurset jeg går på startet vi med å "tørrtrene" først på passerende mennesker, for å få inn teknikken på selve metoden. Så trente vi med passering av hverandres hunder - to og to. Den hunden som passerte trente da kontakt, og gikk helst i bue så langt ut de trengte for at deres hund ikke skulle utagere.

I går gikk vi tur på et næringsområde. Vi gikk alle med flere meters avstand til neste ekvipasje, og de hadde planlagre passeringer med figurant + hund på turen. VI skal ha tre til slike turer, og til sist skal vi gå i et vanlig turområde hvor det er hunder generelt på tur. Hele tiden med to instruktører til stede som hjelper. Så jeg er veldig fornøyd med kurset. Selv om jeg hadde en tilbakegang i går, så har jeg lært veldig mange gode teknikker og metoder som jeg tar med meg når kurset er over, og jeg bruker dem på hver tur når det kommer hund.

Noen ganger går det ikke fullt så bra, andre ganger går det veldig bra. Det er veldig avhengig av avstand, merker jeg. Jo tidligere jeg får ham ut og jo mer avstand vi har, jo større er sjansen for at jeg får fokus. Er jeg for sen, og det er dårlig med plass, så har jeg ikke sjanse til å få kontakt. Men jeg skriver noe av dette på kontoen for "fluer i hodet" siden han bare er 1,5 år, så trener og trener og trener jeg med et lite håp om at ting vil roe seg og falle mer på plass når han blir eldre.

[buddy13]

Hm, har ikke funnet noen kurs i nærheten av Mjøsområdet, men skal holde øynene åpne. Har trent mye kontakt, og snust litt på den såkalte kindregg-øvelsen, men han er helt blokka når vi kommer ut…

[Tabris]

Hm, har ikke funnet noen kurs i nærheten av Mjøsområdet, men skal holde øynene åpne. Har trent mye kontakt, og snust litt på den såkalte kindregg-øvelsen, men han er helt blokka når vi kommer ut…

Du kan starte med å tørrtrene. Gå i hagen eller et sted hvor det er helt rolig og ingen folk eller hunder. Lag en kontaktlyd og belønn masse når han ser på deg slik at du får satt kontaktlyden godt.

Deretter lager du kontaktlyden og jogger bakover ut mot siden. Belønn når han følger deg. Snu deg så helt rundt slik at hunden kan se mot veien du gikk på og du står med ryggen til. Så trener du kinderegg, uten noen forstyrrelser. Han vil kanskje da allerede se seg litt rundt, og du kan kinderegge for lave forstyrrelser.

Da forstår han mer hva du vil og du kan etterhvert øke forstyrrelsene til folk, biler, hunder på lang avstand osv.

[Snoffe]

Jeg også sliter noe fryktelig med plasseringsproblem med min hund som nå er 4 år. Det begynte da han var rundt 1år og hadde masse hormoner. Dessverre har han hittil fått alt for mange dårlige opplevelser med hunder som faktisk angriper han, og skader han.

Nå er han heldigvis litt lettere å passere med der vi bor (ikke så mye folk med hund her) og vi får trent en slags variant av kindermetoden (sånn jeg har forstått øvelsen). Men noen ganger er det ikke til å unngå å møte folk der det er trangt, og da må man bare gå og gjøre det beste ut av det.

Hvis jeg nå hadde hatt en unghund med passeringsproblem (og ihvertfall hvis jeg var fersk hundeeier) så hadde jeg meldt meg på kurs. For man vil igjennom hele livet til hunden møte andre hunder, og da kan det være greit å få hjelp med en gang før problemet blir for stort.

Jeg har bare jobbet selv uten hjelp fra instruktør fordi jeg dro bort det året hunden begynte å bli ekstra ille. Nå har jeg vurdert kurs i etterkant, men siden hunden kommer til å bo med min mor resten av livet (og kun passes av meg), og siden hun ikke bryr seg om ting blir gjort sånn eller sånn så orker ikke jeg å legge ned masse penger og energi i et problem som ikke vil være mitt fryktelig lenge.

Det er også viktig når man trener å fine en belønning som HUNDEN liker. Min hund kunne ikke brydd seg mindre om godbiter. Jeg har funnet ut at det beste han vet av belønning på tur er å få leke drakamp med båndet. Dette er jo ikke "riktig" måte å gjøre ting på, men det funker for meg og ikke minst hunden min. Han er ikke av sorten som girer seg veldig opp av sånn type lek og belønning.

Uansett så må du ha lykke til