Omplassering av hund med atferdsproblemer

[Sheila]

Noen venner av meg vurderer å omplassere hunden sin. Voksen, hann, gjeterhundrase (ikke av yrke:-)). Årsaken er at den er utrygg på unger (og ukjente), og de har to unger på 2 og 5 år.

Ved flere tilfeller har hunden snappet eller glefset etter ungene når de har passert den mens den sov. Mesteparten av tiden fungerer hunden bra med ungene, men innimellom virker det som han blir skremt eller lei av å ikke få fred (det holder at de lager litt liv, hopper og spretter på god avstand). Hunden går raskt i forsvar overfor eierne også, feks har det skjedd at hunden har glefset/tatt tak rundt armen til eierne i situasjoner hvor de har kommet brått på ham eller tatt tak i han. Han har god bitehemming.

Det kan gå ukesvis imellom slike uheldige episoder, og da fungerer han som en helt grei familiehund. I det hele tatt er han en flott hund som sikkert kan få det fint og oppføre seg bra bare han kommer til noen uten unger og som ikke har behov for å sette han på plass. Eierne skal selvsagt være ærlige om hvordan han er, og er villige til å omplassere han på prøve. Han har mange gode egenskaper, men kan være usikker når han møter nye folk.

Det jeg tenker er hvorvidt denne hunden egentlig bør omplasseres. Det finnes nok av gode hunder, og det verste i dette tilfellet er kanskje at denne hunden hos feil eier kan bli veldig feil - både for hund og eier. Hundehviskermetoder eller det som verre er kan ødelegge hunden fullstendig. Men jeg er for nærme til å se hunden objektivt.

Og så til spørsmålene :-)
Tanker om det jeg har skrevet - finnes det et åpenbart svar her?

Hvor mange/store eller hva slags atferdsproblemer er akseptabelt hos en hund før avlivning bør vurderes?

Finnes det noe på nettet som kan være til nytte? Shelters i andre land tester hundene for å finne ut om de er omplassere, men såvidt jeg vet gjør ingen dette her til lands? (Østlandet)

[julnil]

En gjeterhund i en småbarnsfamilie er vel ofte oppskriften på stresset hund?

Hva med å sette han ut på fór til noen som kan la han få bruke gjeterinstinktene sine, og ikke har barn? Det kan kanskje løse mye av seg selv?

[Sheila]

Rettet meg selv i første innlegg: gjeterhund av rase, men kommer ikke til å egne seg som gjeterhund.

[Malamuten]

Den trenger jo ikke gjete, den kan brukes til andre ting. Lydighet feks, eller søk.

Nei, det finnes ingen fasit og det med adferd, nytt hjem, hundehviskermetoder e.l. er absolutt et reelt problem. Men der må man jo bare bestemme seg for om man vil ta en sjanse. Det finnes gode hjem også, og med gjensidig prøvetid så får man jo sett litt hvordan hunden reagerer i sitt nye hjem.

Bassert på det du skriver så tenker jeg at dette ikke nødvendigvis høres ut som en problemhund, ikke fordi det ikke er et problem at hunden snapper etter unger eller voksne, men fordi jeg synes det høres ut som problemet er litt utydelig og usammenhengende, derfor tenker jeg at det kanskje går mer på at hunden mangler noe, enten stimuli, sosialisering eller oppdragelse (med rett metode), og om det er tilfelle så vil jo et miljøskifte ha mye positiv effekt (så fremt den kommer i rett miljø, selvsagt). Kan også være verdt og ta en tur til dyrlegen om de ikke har vært der, for og sjekke om hunden har vondt noen plass. Vondter kan jo føre til slike reaksjoner både ved fysisk berøring og at hunden kanskje generelt er i dårligere humør/mer stresset/mer reaktiv.

[Guest Belgerpia]

Etter over tjue år med hund av gjeterhundrase i heimen, og da mest hannhunder så kan jeg jo kaste inn mine "two cents".

Dette avhenger av hvilken rase det er tenker jeg. Og den reaksjonen med at han "svarer" eier er for meg et tegn på at hunden opplever noe som "urettferdig". Jeg har selv levd 11 år med en hund som reagerte på den måten om han følte at jeg var urettferdig. Dvs. han svarte på tiltale, det var for øvrig en hund som var ekstremt bra mentalt og trygg på det meste, men han fant seg ikke i at jeg korrigerte feil eller med feil styrke osv. - da sa han ifra at jeg var utidig.

Jeg kan lett se for meg at det kan være sånne settinger denne hunden reagerer i, stressa småbarnsforeldre, hund som går i veien, eier brøler til hunden eller napper ekstra til i båndet og bikkja svarer fordi den opplever at eier tar ut annet stress på bagateller.

Jeg tror ikke nødvendigvis at det er noe problem å omplassere denne hunden, under forutsetning at det ikke er en gampediger hund som ikke er handterbar, jeg tror bare de må finne noen som "kan" rasen og som har litt erfaring.

Det lure kan vel være å kontakte oppdretter av hunden og be om hjelp til å finne ett hjem, alternativt at oppdretter får "evaluere" hunden og si noe om den er noe å omplassere eller ikke.

[Sheila]

Takk for svar alle sammen :-) Det er godt å høre at dere er mer optimistiske enn meg!

Det er selvsagt vanskelig å forklare hunden og situasjonene fullt ut for å gi et korrekt bilde, men jeg synes dere har "forstått" han ganske bra. De tilfellene mot eiere har nok vært i den gaten du nevner Belgerpia, dog ikke at han blitt irettesatt eller "tatt", men mer type dra han frem fra under bordet når han skal i dusjen eller noe. Eier sier at hunden har vært veldig preget i lang tid etter episodene - spak. Han har alltid vært var på å bli holdt fast og dratt med, men sånne ting er jo enkelt å unngå ved å bruke bånd for å få han med.Det er også ingen brøling eller napping i båndet, men han får nok ikke alltid det han trenger i form av mosjon og aktivisering, og det virker som det har negativ innvirkning på humøret hans.

[ida]

Hør på BP. Hun er ærlig og pakker ikke inn. Noen ganger litt vanskelig å svelge, men jeg skulle ønske at jeg hadde hørt på henne for mange år siden, da det var min tur til å ha et liknende dilemma Rådet du fikk i dag, var jo slett ikke vanskelig å etterkomme, da

[Sheila]

  På 1/29/2014 at 11:21 AM, ida skrev:

Hør på BP. Hun er ærlig og pakker ikke inn. Noen ganger litt vanskelig å svelge, men jeg skulle ønske at jeg hadde hørt på henne for mange år siden, da det var min tur til å ha et liknende dilemma Rådet du fikk i dag, var jo slett ikke vanskelig å etterkomme, da

Som du kan lese over så synes jeg det Belgerpia skrev var fornuftig, og det var godt å se optimisme i forhold til å omplassere. Hvis rådene du snakker om å etterkomme er å kontakte oppdretter så er det uaktuelt (oppdretters beslutning - har ikke kapasitet) og ang hvem som kan ta over hunden så er det vel åpenbart at minstekravet er folk som er kjent med rasen/type hund, trener effektivt uten ubehag og ikke har barn.

Kan jeg få spørre om hvordan du ikke hørte på henne for mange år siden?

[lucy]

Jeg synes ikke det å snappe etter eierne om de drar han ut fra under et bord for å tvinge han til å gjøre noe han åpenbart synes er ubehagelig (dusje) er et adferdsproblem. Eller jo, det er jo det, for jeg skjønner jo at eierene synes det er et problem, men jeg synes ikke det er fair mot hunden. Om hunden i tillegg er uttafor i lengre tid etter sånn behandling burde de jo virkelig prøve å finne en annen måte å gjøre ting på, fremfor å bare tenke at "hunden har et adferdsproblem" :/ Synes det høres ut som om det er til det beste for alle om hunden blir omplassert. Denne hunden kan helt sikkert funke finfint i et hjem med større barn, der han får det han trenger av aktivisering, og blir trent/behandlet på en måte som passer bedre for han.

[ida]

  På 1/29/2014 at 11:30 AM, Sheila skrev:

Som du kan lese over så synes jeg det Belgerpia skrev var fornuftig, og det var godt å se optimisme i forhold til å omplassere. Hvis rådene du snakker om å etterkomme er å kontakte oppdretter så er det uaktuelt (oppdretters beslutning - har ikke kapasitet) og ang hvem som kan ta over hunden så er det vel åpenbart at minstekravet er folk som er kjent med rasen/type hund, trener effektivt uten ubehag og ikke har barn.

Kan jeg få spørre om hvordan du ikke hørte på henne for mange år siden?

Nei, jeg mente igrunnen at når hun syns det kunne virke som om hunden fortjente en sjanse, så gjør han kanskje det. Jeg hadde en tullingtoller som, vel, de fleste med en smule erfaring med den slags nok egentlig mente vi burde ta. Det tok åtte år før jeg lot det synke inn

[Sheila]

Jeg synes du skal være forsiktig med å dømme eierne uten å ha sett hva som skjer, Lucy. Disse episodene beskrev jeg for å illustrere hvordan hundens personlighet er. At han går i forsvar heller enn å snu seg vekk ER viktig informasjon, og han går lett i forsvar i forhold til alle andre hunder jeg har kjent. Jeg er fullstendig enig i at man skal ta hensyn til en sånn hund, men det er ikke ideelt at han er sånn. Problemet er imidlertid at han blir stresset av ungene.

Den episoden jeg beskrev valgte jeg nettopp fordi den var enkel å beskrive uten å bli misforstått (selv om den ene episoden fort kan tolkes som at hunden blir dratt hit og dit i tide og utide..noe han ikke blir). Sånn reagerer han når han blir redd, og det må eventuelle nye eiere ta hensyn til! De nåværende eierne gjør det allerede. Eierne er flinke med han, og ungene også. Ungene lar han være i fred når han sover/er på plassen sin, de gir han godbiter og "trener" han samtidig, og mesteparten av tiden er de ikke spesielt opptatt av ham. Han får tur og trening, trives og er en glad hund.

[lucy]

  På 1/29/2014 at 11:54 AM, Sheila skrev:

Jeg synes du skal være forsiktig med å dømme eierne uten å ha sett hva som skjer, Lucy. Disse episodene beskrev jeg for å illustrere hvordan hundens personlighet er. At han går i forsvar heller enn å snu seg vekk ER viktig informasjon, og han går lett i forsvar i forhold til alle andre hunder jeg har kjent. Jeg er fullstendig enig i at man skal ta hensyn til en sånn hund, men det er ikke ideelt at han er sånn. Problemet er imidlertid at han blir stresset av ungene.

Den episoden jeg beskrev valgte jeg nettopp fordi den var enkel å beskrive uten å bli misforstått (selv om den ene episoden fort kan tolkes som at hunden blir dratt hit og dit i tide og utide..noe han ikke blir). Sånn reagerer han når han blir redd, og det må eventuelle nye eiere ta hensyn til! De nåværende eierne gjør det allerede. Eierne er flinke med han, og ungene også. Ungene lar han være i fred når han sover/er på plassen sin, de gir han godbiter og "trener" han samtidig, og mesteparten av tiden er de ikke spesielt opptatt av ham. Han får tur og trening, trives og er en glad hund.

Jeg dømmer ikke eierne? Jeg sier at det høres ut som det er til det beste for både hund og eiere at hunden blir omplassert, og at jeg ikke tror at denne hunden har så store adferdsproblemer at det skal være noe problem at han skal fungere fint i et hjem som passer bedre for han. Du sier selv at han ikke alltid får det han trenger av aktivisering, det kan naturlig nok ha mye å si for adferden hans. Du sier selv at han bør omplasseres til et hjem uten barn, der er jeg uenig ift den infoen vi får her tror jeg han kan fungere fint i et hjem med eldre barn, men er enig i at han ikke fremstår som en ideell hund å ha i et hjem med så små barn som 2 og 5 år. Du sier at nye eiere må ta hensyn til måten han er på ift å gå i forsvar, det er jo omtrent det jeg skrev og? Litt usikker på hva du ville med det innlegget, om det var til meg?

[Sheila]

Ja, jeg må nok innrømme at jeg oppfattet innlegget ditt som at du leste mye mellom linjene, Lucy, det beklager jeg, for vi er jo ganske enige :-)

Spørsmålene mine har dreid seg om hvorvidt hunden er omplasserbar, og så langt er alle enige om at det ser han ut til å være. Det er det viktigste :-)

[Malamuten]

Jeg tror ikke nødvendigvis det er så utrolig viktig og ha fokus på at nytt hjem ikke skal ha barn heller jeg. Dere må selvfølgelig avgjøre det, som har sett hunden, men stress ifht barn vil nok bli borte når hunden får den aktiviseringen den trenger, og den adferden du beskriver høres veldig ut som en typisk understimulert litt stresset gjeter. Men selvfølgelig være åpen om problemet slik at potensielle hjem med barn får ta den avgjørelsen selv, om de synes det er greit, hunden tror jeg vil takle det helt fint når han bare får ut energien sin andre plasser enn på barna. Ville hatt fokus på et hjem hvor nye eiere vil drive med noen form for hundesport, slik at hunden får jobbe litt mentalt også, ikke bare gå på tur. De fleste gjetere setter stor pris på det

[Sheila]

Her må du bare tro meg på det jeg sier, Malamuten: Problemet er barna .. hadde han ikke hatt barn i familien så hadde det ikke vært noe problem. Og stress og halloi girer han opp mer. Faktisk blir han mer stressa av den største ungen (og de ungene på besøk i samme alder). Kanskje ikke så rart siden de gjør mer ut av seg. Den yngste ungen og unger på hennes alder bryr han seg mindre om.

Som jeg skrev over er han verre i perioder uten aktivisering, men han får som regel både tur og trening og er ikke understimulert mesteparten av tiden. Og han er også verre når det er mye besøk og ting som skjer. Men for all del, det hadde vært supert om de fant noen som både ville trene han OG være kompisen hans. Det ville nok være det perfekte hjemmet for han. :-)

[Guest Gråtass]

Om hunden er mulig å omplassere er en ting, men å finne de som er villige til å ta i mot en slik hund er jo en annen sak,

[Sheila]

Det, Gråtass, har jeg også tenkt på. Hva slags mennesker ønsker å ta imot hund med "issues"? Erfarne hundeeiere som forstår problematikken, eller noen mer idealistiske og mindre erfarne? Jeg er litt redd for at svaret fort kan bli blant den siste gruppen.

[Malamuten]

  På 1/29/2014 at 2:41 PM, Sheila skrev:

Her må du bare tro meg på det jeg sier, Malamuten: Problemet er barna .. hadde han ikke hatt barn i familien så hadde det ikke vært noe problem. Og stress og halloi girer han opp mer. Faktisk blir han mer stressa av den største ungen (og de ungene på besøk i samme alder). Kanskje ikke så rart siden de gjør mer ut av seg. Den yngste ungen og unger på hennes alder bryr han seg mindre om.

Som jeg skrev over er han verre i perioder uten aktivisering, men han får som regel både tur og trening og er ikke understimulert mesteparten av tiden. Og han er også verre når det er mye besøk og ting som skjer. Men for all del, det hadde vært supert om de fant noen som både ville trene han OG være kompisen hans. Det ville nok være det perfekte hjemmet for han. :-)

Jeg skal ikke krangle med deg, for jeg har ikke sett hunden, men jeg får litt blandede meldinger av det du skriver.. Er det hunden eller barna som er problemet? Nå virker det jo som du sier at hunden har problemer med visse barn pga barnas adferd, og du sier det er forårsaket av stress. Problematisk, joda, jeg ser den, men stress hos hunder kommer gjerne ikke bare fordi, det er gjerne underliggende årsaker, og det er det jeg mener at burde være fult mulig og fikse og dermed vil ikke barn være et problem på sikt. Utifra dine skildringer så høres det ærlig talt ikke ut som en problemhund, selv om jeg forstår problemet i adferden den kan finne på og bruke, så virker det ikke som det er så dyptgående og burde ikke kreve for stor innsats og fikse om den kommer til rett hjem med folk som vet hva og hvordan.

Som Gråtass sier så er det det og finne de som er villige til og ta en slik hund, men de finnes de, og det skader ikke og forsøke. I bestefall finner man noen, i verste fall så er det ikke verre enn hva det hadde blitt om man ikke forsøkte

[Castella]

  På 1/29/2014 at 5:33 PM, Sheila skrev:

Det, Gråtass, har jeg også tenkt på. Hva slags mennesker ønsker å ta imot hund med "issues"? Erfarne hundeeiere som forstår problematikken, eller noen mer idealistiske og mindre erfarne? Jeg er litt redd for at svaret fort kan bli blant den siste gruppen.

Jeg synes definitivt eierne bør la denne hunden få en sjanse. Vi snakker om et liv! Det kan godt hende hunden kommer til et utmerket hjem, greit å ikke gi opp før man har prøvd?

[Sheila]

Malamuten .. Det er vel sjelden problematferder ikke er sammensatt av flere årsaker, og sånn er det selvsagt i dette tilfellet også. Det er forresten veldig fint at du resonnerer og problematiserer, det er med på å gjøre det klarere hva hunden krever i et nytt hjem. For å si det sånn, hunden trenger å komme til et hjem uten mennesker som oppfører seg som barn ;-)

Hvorvidt det er barna eller han som er problemet spiller liten rolle all den tid barna ikke kan omplasseres. Men han blir fort skrudd opp og blir synlig utrygg av typisk barneatferd (lyder/bevegelser/aktivitet/osv). "Stressa" er det siste jeg ville betegnet han som, men han er rask til å skru seg opp, og han er brå og bråkete når han skrur seg opp. I så måte er han en typisk lettoppskrudd gjeterhund.. skal passe på, være der det skjer, samtidig som det fort blir for mye for ham. Som jeg har skrevet tidligere oppfører barna seg bra overfor han og som normale unger inne. Problemet er altså at hunden blir sliten av å ha de i hus (blir riktigst å si, siden han har en trygg liggeplass og ungene ikke går bort til han når han er på plassen sin). Hvor store ungene må være før han kan venne seg til de/ikke reagere på de er vanskelig å si, men en forutsetning er nok at de oppfører seg mer som voksne enn som barn :-)

[Grim]

Uerfarne og idealistiske folk kan få til mye de og. Nemlig. Jeg håper hunden får en kjangse.

[Emilie]

Skal ikke skrive så mye, men utifra det jeg leser så er ikke det store problemer denne hunden har. Jeg hadde definitivt gitt den en sjanse i et hjem uten barn

[Malamuten]

  På 1/30/2014 at 4:05 PM, Sheila skrev:

Malamuten .. Det er vel sjelden problematferder ikke er sammensatt av flere årsaker, og sånn er det selvsagt i dette tilfellet også. Det er forresten veldig fint at du resonnerer og problematiserer, det er med på å gjøre det klarere hva hunden krever i et nytt hjem. For å si det sånn, hunden trenger å komme til et hjem uten mennesker som oppfører seg som barn ;-)

Hvorvidt det er barna eller han som er problemet spiller liten rolle all den tid barna ikke kan omplasseres. Men han blir fort skrudd opp og blir synlig utrygg av typisk barneatferd (lyder/bevegelser/aktivitet/osv). "Stressa" er det siste jeg ville betegnet han som, men han er rask til å skru seg opp, og han er brå og bråkete når han skrur seg opp. I så måte er han en typisk lettoppskrudd gjeterhund.. skal passe på, være der det skjer, samtidig som det fort blir for mye for ham. Som jeg har skrevet tidligere oppfører barna seg bra overfor han og som normale unger inne. Problemet er altså at hunden blir sliten av å ha de i hus (blir riktigst å si, siden han har en trygg liggeplass og ungene ikke går bort til han når han er på plassen sin). Hvor store ungene må være før han kan venne seg til de/ikke reagere på de er vanskelig å si, men en forutsetning er nok at de oppfører seg mer som voksne enn som barn :-)

Jeg tror du leser litt mellom linjene i det jeg skriver altså, selvfølgelig er barn barn, og barn omplasseres ikke, det er ikke med i det jeg foreslår overhodet. Når jeg spør om "det er hunden eller barna som er problemet" som jeg gjorde i forrige innlegg så var det ikke ment som kritikk mot barna(eller foreldrene), de skal få lov og være barn de, og jeg har ikke fått inntrykk av at de behandler hunden dårlig utover og være barn, aktive osv. Jeg sier heller ikke at det ikke er et problem for hunden nå eller at hundens oppførsel ikke er et problem, nå.

Det jeg derimot sier er at uavhengig av hva den gjør nå, så høres det ikke ut som hundens problem er spesielt dyptgående. Derfor våger jeg og påstå at det ikke trenger og være et problem for hunden og komme til et nytt hjem med barn. Så lenge den kommer til et hjem som er bedre rustet til og håndtere underliggende årsaker, uansett hva de er.. Og dette er heller ikke kritikk til nåværende hjem, vi er foskjellige, hunder er forskjellige og de fleste av oss har forskjellige utgangspunkt. Noen er bedre på noe, andre på noe annet, noen ganger er vi uheldige andre ganger heldige, hvem vet hvordan og hvorfor ting har blitt som det har blitt, det spiller ingen rolle, men det betyr ikke at ikke noen andre kan fikse dette så lett som bare det. Ofte har jo miljøbytte i seg selv mye og si, det blir litt som en ny start, vekke fra vaner og uvaner hos både hund og fører. (og for og pressisere igjen, jeg kan ikke si noe for sikkert, selvfølgelig, jeg har ikke sett hunden, men bassert på det du skildrer her, i alle innlegg så høres det ikke ut som problemet er veldig dyptgående for hunden sin del og bassert på det så påstår jeg det jeg gjør og det virker som det er flere som deler den oppfatningen

)

Edit: Nå mener jeg på ingen måte at den må omplasseres til barnehjem heller, jeg mener bare at dere ikke nødvendigvis trenger og innskrenke mer enn nødvendig i hvem som kan være aktuelle kandidater ifht omplassering. Og sånn ellers så har vell @soelvd (om jeg ikke husker helt feil?)omplassert en hund som de hadde ganske store utfordringer med som hadde veldig god effekt av nytt miljø og nye mennesker, kanskje hun vil dele litt erfaring?

[soelvd]

  På 1/30/2014 at 10:40 PM, Malamuten skrev:

Edit: Nå mener jeg på ingen måte at den må omplasseres til barnehjem heller, jeg mener bare at dere ikke nødvendigvis trenger og innskrenke mer enn nødvendig i hvem som kan være aktuelle kandidater ifht omplassering. Og sånn ellers så har vell @soelvd (om jeg ikke husker helt feil?)omplassert en hund som de hadde ganske store utfordringer med som hadde veldig god effekt av nytt miljø og nye mennesker, kanskje hun vil dele litt erfaring?

Stemmer, det.

Hunden vår var nok mer ekstrem enn denne, men det begynte jo sånn som det der. Uforutsigbart, tilliten forsvant og etterhvert kunne vi ikke stole på henne med feks niesene og nevøene våre eller oss selv. For oss ble det klart at det ikke ville fungere hos oss, så da hadde vi to valg. Omplassere eller avlive. Jeg var nær avliving veldig mange ganger, men samtidig var vi enige om at vi måtte prøve. Vi kunne jo ha griseflaks og finne noen med erfaring, kunnskap og lyst til å ta henne over. Kom aldri så langt at vi lette før noen ringte fordi de hadde hørt om henne. Lang historie kort, hun bor hos atferdsterapeut i dag, der får hun brukt seg masse og da fungerer hun. De har forsøkt henne i et hjem de var sikre på at hun ville fungere i, men nei.

Så for vår del hadde vi griseflaks, siden vi fant kompetente folk. Vi hadde nok ikke plassert henne i et "vanlig" hjem selv, vi har jo et ansvar overfor både nye eiere og hunden som skal ha det bra. Da hadde hun heller blitt avlivet.