Gå til innhold
Hundesonen.no

"Trist med veteraner som vinner utstillingene"


SoppenCamilla
 Share

Recommended Posts

Nei, jeg tenker nok mer på norske dommere som dømmer norske hunder. Spesielt hvis de er spesialdommere på den rasen. Jeg tror vel heller det er naivt å tro at slikt ikke forekommer.

Da legger du en føring for at alle raser har spesialdommere i dette landet. Noe det er svært få av innen alle raser. Feks på Aussie, AK og ACD så fins det ikke. På AK og ACD så må man faktisk til Australia eller USA for å finne en spesialdommer. Og slik er det innen brorparten av de rasene som ikke er av en vis etablert størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ofte at typen på en del av de gamle shibaene er finere enn mye vi ser i ringen i dag, og iogm at vi har en rase hvor hundene gjerne er bare litt over halvveis i livet idet de entrer veteranklassen, så skjønner jeg godt at en del av dem gjør det godt også i voksen alder. Men det er nok en del milde blikk ute og går blant dommerstanden til tider, som feks når en hund som knapt har fått ck før, plutselig tar en rekke cert fra veteranklassen.

Når det gjelder det med å slutte å stille når bikkja har fått det den "skal", så eksisterer det en slags "gentlemanscode" innen visse rasemiljøer som gjør at dersom en hund har tatt et storcert før fylte to år, så stilles ikke denne hunden igjen som konkurrent til storcertet. Sånn reint personlig og egoistisk synes jeg jo selvsagt at det hadde vært ålreit om de som alt har storcert kunne droppa å stille mot knertis, haha, men heldigvis er jeg prinsipiell tilhenger av "beste hund for dagen"-bedømming. :D Og det er jo ikke BARE for det (fordømrade) certet jeg stiller ut.

Men mange stiller jo pga årskonkurranser, ikke for å "stjele" cacibet eller certet :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg tenker nok mer på norske dommere som dømmer norske hunder. Spesielt hvis de er spesialdommere på den rasen. Jeg tror vel heller det er naivt å tro at slikt ikke forekommer.

Som JeanetteH sier, er det få spesialdommere - vår rase har to i landet, og de dømmer jo ikke rasen i landet hvert år en gang. Det gjenstår da cirka 70 utstillinger i året hvor andre dommere dømmer.

Og selv om det er en norsk dommer, har jeg tiltro til at dommerne dømmer hunden selvstendig og på nytt hver gang og setter opp den beste. Det er for det første strenge krav for å bli norsk eksteriørdommer, også i forhold til egnethet og personlige egenskaper. Og hvis en dommer får rykte på seg for å trynebedømme (som er det du sier, med andre ord) vil det både føre til reduserte påmeldingstall og sanksjoner fra NKK.

Jeg sier ikke at uheldige avgjørelser aldri skjer i utstillingsringen, men det er ikke de som gjør at en hund vinner over flere år.

Så må en også huske på at vi som stiller en del og vet hva slags hunder vi har og hva dommerne trekker for ikke gidder kaste bort penger der vi vet vi ikke har noen sjanser - så de beste hundene "taper aldri" fordi de ikke stilles for dommere som ikke vil sette dem opp. Begge mine jenter trenger storcertet, men jeg meldte bare på den ene til NKK Bø, fordi tradisjonelt liker ikke irske dommere den andres type. Jeg gidder ikke samle på dårlige plasseringer, og stiller ikke den hunden om jeg ikke tror hun har noe å hente, kun for moro.

Så er det også noen hunder som er velsignet med å ha en mainstream type og få outrerte feil, slik at de kan stilles for det meste av dommere. Jeg har en som er mer ekstrem i type, og dermed ikke når opp hos de som vil ha de mer mainstream. Den andre er mer mainstream, og jeg kan forsøke henne for flere typer dommere. Men det skal også sies at den eldste, mer ekstreme er et realt blikkfang i ringen og derfor har vunnet mye på det. Min mer moderate og mainstream tispe mangler per i dag det lille ekstra som hever henne helt til topps. Derfor kan jeg ikke si hva jeg foretrekker - utover et realt blikkfang uten store feil som alle dommere vil sette opp ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg vet også utstillere som har stilt spørsmålet - hvis man har en veteran som er champion, mestvinnende i rasen, har vunnet det som er å vinne de siste årene, hvorfor stiller man da fortsatt ut? Man har jo sånn sett bevist at man har eksteriørmessig en svært bra hund, og hunden har nok vært i avl noen år allerede.

Da er det kanskje på tide og overlate ringen til de yngre og fremadstormende hundene? Dommere er også bare mennesker, og jeg tror nok dessverre det er litt for lett for dem å gi etter for forventningene og la den kjente stjerna vinne gang på gang, fremfor å tørre å la noen andre gå forbi den.

Hvorfor ikke? Skal man slutte med noe man selv og sannsynligvis også hunden, liker bare for å tilfredsstille andre?

Fordi det er gøy?! Kanskje man ikke har en annen hund man kan stille men fortsatt har lyst til å drive med hobbyen sin?

Det er jo så utrolig morsomt når det går bra, så jeg skjønner godt at det gir mersmak :D

Jeg har selv en champion som jeg slenger med på utstilling om jeg har penger til det, fordi jeg synes det er så utrolig gøy å stille han :D

Jeg skulle gjerne ha stillt han på hver eneste utstilling, men det har jeg ikke penger til og jeg har andre hunder jeg må prioritere, men jeg kommer til å fortsette å stille han fremover, selv om andre kanskje ikke skjønner hva jeg driver med.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er nok en del milde blikk ute og går blant dommerstanden til tider, som feks når en hund som knapt har fått ck før, plutselig tar en rekke cert fra veteranklassen.

Akkurat dette har jeg nylig fått oppleve! En meget dårlig hund i mine øyne, gjorde det aldri bra på utstilling og ble til slutt "gitt opp" fordi det flydde rundt med både blå og gule.... såååå ble han veteran, og plutselig vinner han alt. Jeg synes det er en skam :fear: !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg som hadde gledet meg til å kunne stille i veteran klasse sitter med en bismak i munnen - hva om flere tenker som trådstarter? At vi kan holde oss hjemme,for gud forby at vi skulle stå først? Jeg skulle ønske det var mange, mange i veteran klasse i ringen, i min rase! Om ikke annet aå for å bevise at ikke alle setter fra seg treskoene når de runder 5.... :huh:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er det heldigvis ikke bare eksteriør som skal fikses på. :)

Jeg har jo selv en storvinnene (ja jeg våger påstå hun har satt rasen "på kartet" t.o.m) veteran. Og så langt er det svært få jeg har sett som faktisk når opp til henne.

MEN hennes barn og fleste av barnebarna har bedre kapasitet og utholdenhet enn henne og mentalitet. DET er for meg langt viktigere enn at de skal slå sin mor/bestemor på utstilling. :)

Word :) Om akkurat en mnd. er det 20 år siden den peneste hunden jeg har oppdrettet ble født. jeg har ikke laget en eneste hund som er penere (muligens ca like bra, og det holder i lange baner!) men bredden og kvaliteten på jaktegenskapene og den totale pakka er nok på et helt annet nivå i dag.... Ville jeg byttet en gammel utstillingsstjerne mot x-antall GODE hunder? Nope!! :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg som hadde gledet meg til å kunne stille i veteran klasse sitter med en bismak i munnen - hva om flere tenker som trådstarter? At vi kan holde oss hjemme,for gud forby at vi skulle stå først? Jeg skulle ønske det var mange, mange i veteran klasse i ringen, i min rase! Om ikke annet aå for å bevise at ikke alle setter fra seg treskoene når de runder 5.... :huh:

Nei, du må ikke la noen få ta fra deg gleden ved å endelig stille en veteran :no:

Det vil alltid være mange som tenker mye rart når det gjelder utstilling, så det viktigste er at man har det gøy selv og er hyggelig med de rundt seg :thumbsup::D

Gleder meg allerede til å stille i veteranklasse jeg, selv om det er mange år til :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg som hadde gledet meg til å kunne stille i veteran klasse sitter med en bismak i munnen - hva om flere tenker som trådstarter? At vi kan holde oss hjemme,for gud forby at vi skulle stå først? Jeg skulle ønske det var mange, mange i veteran klasse i ringen, i min rase! Om ikke annet aå for å bevise at ikke alle setter fra seg treskoene når de runder 5.... :huh:

Var ikke meningen å få noen til å sitte igjen med en bismak, og jeg vil påpeke at JEG ikke tenker sånn. Jeg hadde det aldri gøyere i ringen enn da jeg hadde veteran å stille. Hele tråden baserer seg jo på noe jeg hørte, som jeg reagerte på, og lurte på om det var en helt normal tankegang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kan jo snu litt på det også å si at det faktisk er flott at bra hunder holder seg lenge. At en rase ikke har påmeldinger i veteranklassen er vel mye mere betenkelig enn at veteranene er bra?

Det er hvertfall slik jeg har tenk,og nettopp derfor har gledet meg til denne delen av livet med hundene mine. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...