Gå til innhold
Hundesonen.no

"Trist med veteraner som vinner utstillingene"


SoppenCamilla
 Share

Recommended Posts

Nei, jeg tenker nok mer på norske dommere som dømmer norske hunder. Spesielt hvis de er spesialdommere på den rasen. Jeg tror vel heller det er naivt å tro at slikt ikke forekommer.

Da legger du en føring for at alle raser har spesialdommere i dette landet. Noe det er svært få av innen alle raser. Feks på Aussie, AK og ACD så fins det ikke. På AK og ACD så må man faktisk til Australia eller USA for å finne en spesialdommer. Og slik er det innen brorparten av de rasene som ikke er av en vis etablert størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ofte at typen på en del av de gamle shibaene er finere enn mye vi ser i ringen i dag, og iogm at vi har en rase hvor hundene gjerne er bare litt over halvveis i livet idet de entrer veteranklassen, så skjønner jeg godt at en del av dem gjør det godt også i voksen alder. Men det er nok en del milde blikk ute og går blant dommerstanden til tider, som feks når en hund som knapt har fått ck før, plutselig tar en rekke cert fra veteranklassen.

Når det gjelder det med å slutte å stille når bikkja har fått det den "skal", så eksisterer det en slags "gentlemanscode" innen visse rasemiljøer som gjør at dersom en hund har tatt et storcert før fylte to år, så stilles ikke denne hunden igjen som konkurrent til storcertet. Sånn reint personlig og egoistisk synes jeg jo selvsagt at det hadde vært ålreit om de som alt har storcert kunne droppa å stille mot knertis, haha, men heldigvis er jeg prinsipiell tilhenger av "beste hund for dagen"-bedømming. :D Og det er jo ikke BARE for det (fordømrade) certet jeg stiller ut.

Men mange stiller jo pga årskonkurranser, ikke for å "stjele" cacibet eller certet :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg tenker nok mer på norske dommere som dømmer norske hunder. Spesielt hvis de er spesialdommere på den rasen. Jeg tror vel heller det er naivt å tro at slikt ikke forekommer.

Som JeanetteH sier, er det få spesialdommere - vår rase har to i landet, og de dømmer jo ikke rasen i landet hvert år en gang. Det gjenstår da cirka 70 utstillinger i året hvor andre dommere dømmer.

Og selv om det er en norsk dommer, har jeg tiltro til at dommerne dømmer hunden selvstendig og på nytt hver gang og setter opp den beste. Det er for det første strenge krav for å bli norsk eksteriørdommer, også i forhold til egnethet og personlige egenskaper. Og hvis en dommer får rykte på seg for å trynebedømme (som er det du sier, med andre ord) vil det både føre til reduserte påmeldingstall og sanksjoner fra NKK.

Jeg sier ikke at uheldige avgjørelser aldri skjer i utstillingsringen, men det er ikke de som gjør at en hund vinner over flere år.

Så må en også huske på at vi som stiller en del og vet hva slags hunder vi har og hva dommerne trekker for ikke gidder kaste bort penger der vi vet vi ikke har noen sjanser - så de beste hundene "taper aldri" fordi de ikke stilles for dommere som ikke vil sette dem opp. Begge mine jenter trenger storcertet, men jeg meldte bare på den ene til NKK Bø, fordi tradisjonelt liker ikke irske dommere den andres type. Jeg gidder ikke samle på dårlige plasseringer, og stiller ikke den hunden om jeg ikke tror hun har noe å hente, kun for moro.

Så er det også noen hunder som er velsignet med å ha en mainstream type og få outrerte feil, slik at de kan stilles for det meste av dommere. Jeg har en som er mer ekstrem i type, og dermed ikke når opp hos de som vil ha de mer mainstream. Den andre er mer mainstream, og jeg kan forsøke henne for flere typer dommere. Men det skal også sies at den eldste, mer ekstreme er et realt blikkfang i ringen og derfor har vunnet mye på det. Min mer moderate og mainstream tispe mangler per i dag det lille ekstra som hever henne helt til topps. Derfor kan jeg ikke si hva jeg foretrekker - utover et realt blikkfang uten store feil som alle dommere vil sette opp ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg vet også utstillere som har stilt spørsmålet - hvis man har en veteran som er champion, mestvinnende i rasen, har vunnet det som er å vinne de siste årene, hvorfor stiller man da fortsatt ut? Man har jo sånn sett bevist at man har eksteriørmessig en svært bra hund, og hunden har nok vært i avl noen år allerede.

Da er det kanskje på tide og overlate ringen til de yngre og fremadstormende hundene? Dommere er også bare mennesker, og jeg tror nok dessverre det er litt for lett for dem å gi etter for forventningene og la den kjente stjerna vinne gang på gang, fremfor å tørre å la noen andre gå forbi den.

Hvorfor ikke? Skal man slutte med noe man selv og sannsynligvis også hunden, liker bare for å tilfredsstille andre?

Fordi det er gøy?! Kanskje man ikke har en annen hund man kan stille men fortsatt har lyst til å drive med hobbyen sin?

Det er jo så utrolig morsomt når det går bra, så jeg skjønner godt at det gir mersmak :D

Jeg har selv en champion som jeg slenger med på utstilling om jeg har penger til det, fordi jeg synes det er så utrolig gøy å stille han :D

Jeg skulle gjerne ha stillt han på hver eneste utstilling, men det har jeg ikke penger til og jeg har andre hunder jeg må prioritere, men jeg kommer til å fortsette å stille han fremover, selv om andre kanskje ikke skjønner hva jeg driver med.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er nok en del milde blikk ute og går blant dommerstanden til tider, som feks når en hund som knapt har fått ck før, plutselig tar en rekke cert fra veteranklassen.

Akkurat dette har jeg nylig fått oppleve! En meget dårlig hund i mine øyne, gjorde det aldri bra på utstilling og ble til slutt "gitt opp" fordi det flydde rundt med både blå og gule.... såååå ble han veteran, og plutselig vinner han alt. Jeg synes det er en skam :fear: !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg som hadde gledet meg til å kunne stille i veteran klasse sitter med en bismak i munnen - hva om flere tenker som trådstarter? At vi kan holde oss hjemme,for gud forby at vi skulle stå først? Jeg skulle ønske det var mange, mange i veteran klasse i ringen, i min rase! Om ikke annet aå for å bevise at ikke alle setter fra seg treskoene når de runder 5.... :huh:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er det heldigvis ikke bare eksteriør som skal fikses på. :)

Jeg har jo selv en storvinnene (ja jeg våger påstå hun har satt rasen "på kartet" t.o.m) veteran. Og så langt er det svært få jeg har sett som faktisk når opp til henne.

MEN hennes barn og fleste av barnebarna har bedre kapasitet og utholdenhet enn henne og mentalitet. DET er for meg langt viktigere enn at de skal slå sin mor/bestemor på utstilling. :)

Word :) Om akkurat en mnd. er det 20 år siden den peneste hunden jeg har oppdrettet ble født. jeg har ikke laget en eneste hund som er penere (muligens ca like bra, og det holder i lange baner!) men bredden og kvaliteten på jaktegenskapene og den totale pakka er nok på et helt annet nivå i dag.... Ville jeg byttet en gammel utstillingsstjerne mot x-antall GODE hunder? Nope!! :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg som hadde gledet meg til å kunne stille i veteran klasse sitter med en bismak i munnen - hva om flere tenker som trådstarter? At vi kan holde oss hjemme,for gud forby at vi skulle stå først? Jeg skulle ønske det var mange, mange i veteran klasse i ringen, i min rase! Om ikke annet aå for å bevise at ikke alle setter fra seg treskoene når de runder 5.... :huh:

Nei, du må ikke la noen få ta fra deg gleden ved å endelig stille en veteran :no:

Det vil alltid være mange som tenker mye rart når det gjelder utstilling, så det viktigste er at man har det gøy selv og er hyggelig med de rundt seg :thumbsup::D

Gleder meg allerede til å stille i veteranklasse jeg, selv om det er mange år til :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg som hadde gledet meg til å kunne stille i veteran klasse sitter med en bismak i munnen - hva om flere tenker som trådstarter? At vi kan holde oss hjemme,for gud forby at vi skulle stå først? Jeg skulle ønske det var mange, mange i veteran klasse i ringen, i min rase! Om ikke annet aå for å bevise at ikke alle setter fra seg treskoene når de runder 5.... :huh:

Var ikke meningen å få noen til å sitte igjen med en bismak, og jeg vil påpeke at JEG ikke tenker sånn. Jeg hadde det aldri gøyere i ringen enn da jeg hadde veteran å stille. Hele tråden baserer seg jo på noe jeg hørte, som jeg reagerte på, og lurte på om det var en helt normal tankegang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kan jo snu litt på det også å si at det faktisk er flott at bra hunder holder seg lenge. At en rase ikke har påmeldinger i veteranklassen er vel mye mere betenkelig enn at veteranene er bra?

Det er hvertfall slik jeg har tenk,og nettopp derfor har gledet meg til denne delen av livet med hundene mine. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...