Gå til innhold
Hundesonen.no

"Trist med veteraner som vinner utstillingene"


SoppenCamilla
 Share

Recommended Posts

En ringsekretær sa til meg:

"Jeg syns det er så fint å se velholdte veteraner som stilles ut, men jeg syns det er trist hvis de blir BIR, for det betyr at de yngre generasjonene ikke er noe bedre enn veteranen, og man bør alltid ta sikte på å avle frem det bedre/beste man kan."

Noe i den duren, dere skjønner vel hva som menes.

Hva mener dere? Kjør debatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørrs jo også litt på hvem den slår.

At en velutviklet og velholdt veteran slår uferdige juniorer er noe helt annet enn at den slår ferdig* utviklede åpen klasse hunder.

Personlig varmer det litt i hjertet når jeg ser veteraner som gjør det bra, det viser at noe virkelig stemmer med hunden. Men jeg hadde absolutt blitt bekymret for rasen hvis den hunden som til stadighet ble BIR og slo alle de andre i rasen gang på gang var en veteran.

*altså i den forstand en hund blir ferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo helt an på hvilke hunder som stilles. Både de som er yngre, og veteranen selv. Noen hunder er eksepsjonelt bra, og kommer virkelig ikke 13 på dusinet av de. Og det er fint å se virkelig gode hunder holdes i god kondisjon i høy alder.

Om det er et gjennomgående problem i rasen der hver generasjon blir dårligere eksteriørt, så er man inne på et feil spor kanskje. Og da er det trist. Er det eksepsjonelt gode individer i rasen som er veteranen som vinner til stadig, så synes jeg det bare er fint. :) Særlig innen raser som ikke har spesielt høy levealder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bra hund er en bra hund. Om det er veteran eller junior.

Hører ganske mange som klager når juniorer vinner også, for de er jo uferdig uansett og skal ikke slå voksene hunder :P

Personlig anser jeg det som en bra ting om der stadig finnes spreke veteraner som hevder seg. Hvorfor skal de bli så mye dårligere når de går fra champ til veteran dagen etter feks? Det er jo bare en annen klasse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker å se velholdte, flotte veteraner, og synes det er helt topp når de vinner. Det skjer jo ikke så ofte, så det kan neppe kalles et "problem" for noen raser. Men hørte en gang en dommer som satte en 11 år gammel veteran som BIR, og ga resten av rasens utstillere en reprimande. Oppdretterne burde virkelig tenke over hva de drev med, når en 11-åring slo hele bøtteballetten..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Selvsagt er det flott når veteraner vinner, strålende - ingenting er så fint som velholdte gamle hunder som fortsatt kan hevde seg. Men om det stadig er veteranene som trekker det lengste strået så er det trist for en rase, for det betyr rett og slett at oppdrettere ikke evner å lage like gode eller bedre individer og det betyr jo at kvaliteten på hundene som kommer etter er dårligere.

Det er jo bare trist.

Målet med avl bør jo være å lage hunder som er like gode eller helst BEDRE enn foreldredyrene - om det så er sånn at de gamle er de som vinner på utstilling så har man jo i grunnen bomma med sin visjon mener jeg.

MEN - jeg er en "sucker" for velholdte veteraner, og jeg hadde selv gleden av å ha en hund som ble Norsk Vinner første gang i en alder av 9,5 år - han hadde en fantastisk karriere hele livet, og jeg syntes det var stor stas at han stadig - frem til seks uker før han døde rasket med seg både BIR og gruppeplasseringer an mass - dog er det neppe positivt for utviklingen på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er det heldigvis ikke bare eksteriør som skal fikses på. :)
Jeg har jo selv en storvinnene (ja jeg våger påstå hun har satt rasen "på kartet" t.o.m) veteran. Og så langt er det svært få jeg har sett som faktisk når opp til henne.
MEN hennes barn og fleste av barnebarna har bedre kapasitet og utholdenhet enn henne og mentalitet. DET er for meg langt viktigere enn at de skal slå sin mor/bestemor på utstilling. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet også utstillere som har stilt spørsmålet - hvis man har en veteran som er champion, mestvinnende i rasen, har vunnet det som er å vinne de siste årene, hvorfor stiller man da fortsatt ut? Man har jo sånn sett bevist at man har eksteriørmessig en svært bra hund, og hunden har nok vært i avl noen år allerede.

Da er det kanskje på tide og overlate ringen til de yngre og fremadstormende hundene? Dommere er også bare mennesker, og jeg tror nok dessverre det er litt for lett for dem å gi etter for forventningene og la den kjente stjerna vinne gang på gang, fremfor å tørre å la noen andre gå forbi den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men nå er det heldigvis ikke bare eksteriør som skal fikses på. :)

Jeg har jo selv en storvinnene (ja jeg våger påstå hun har satt rasen "på kartet" t.o.m) veteran. Og så langt er det svært får jeg har sett som faktisk når opp til henne.

MEN hennes barn og fleste av barnebarna har bedre kapasitet og utholdenhet enn henne og mentalitet. DET er for meg langt viktigere enn at de skal slå sin mor/bestemor på utstilling. :)

Vi snakker vel ikke bare bruksraser????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi snakker vel ikke bare bruksraser????

Nei? Men jeg vil jo tro at også på andre raser er mentalitet og helse like viktig som om de kan slå sine foreldre/besteforeldre i utstillingsringen? Det er nå ganske mange raser det vil være langt viktigere på enn bare bruksrasene vil jeg tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet også utstillere som har stilt spørsmålet - hvis man har en veteran som er champion, mestvinnende i rasen, har vunnet det som er å vinne de siste årene, hvorfor stiller man da fortsatt ut? Man har jo sånn sett bevist at man har eksteriørmessig en svært bra hund, og hunden har nok vært i avl noen år allerede.

Da er det kanskje på tide og overlate ringen til de yngre og fremadstormende hundene? Dommere er også bare mennesker, og jeg tror nok dessverre det er litt for lett for dem å gi etter for forventningene og la den kjente stjerna vinne gang på gang, fremfor å tørre å la noen andre gå forbi den.

Hvorfor ikke? Skal man slutte med noe man selv og sannsynligvis også hunden, liker bare for å tilfredsstille andre?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke? Skal man slutte med noe man selv og sannsynligvis også hunden, liker bare for å tilfredsstille andre?

Jeg har sånn sett ikke så veldig sterke formeninger om det, så jeg ser poenget ditt. Men samtidig er det også mulig å ta hensyn, hvis man ønsker det. Jeg ser egentlig begge sider av saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor stas er det å vite at man vinner fordi andre holder seg hjemme da? Stjerner er ikke uovervinnelige de heller.

Det spørs jo om stjerna vinner fordi den faktisk er best, eller om den vinner mer pga at den er kjent. Det er det siste jeg er redd for. Hvis stjerner overskygger, ikke fordi de faktisk er bedre, men fordi de er stjerner.

Ikke misforstå, selvsagt er stjerner i utgangspunktet svært gode. Men når man kommer så langt at man har en stjerne som får et kjent navn i miljøet, så er det ikke utenkelig at de vinner også pga stjernestatusen i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ofte at typen på en del av de gamle shibaene er finere enn mye vi ser i ringen i dag, og iogm at vi har en rase hvor hundene gjerne er bare litt over halvveis i livet idet de entrer veteranklassen, så skjønner jeg godt at en del av dem gjør det godt også i voksen alder. Men det er nok en del milde blikk ute og går blant dommerstanden til tider, som feks når en hund som knapt har fått ck før, plutselig tar en rekke cert fra veteranklassen.

Når det gjelder det med å slutte å stille når bikkja har fått det den "skal", så eksisterer det en slags "gentlemanscode" innen visse rasemiljøer som gjør at dersom en hund har tatt et storcert før fylte to år, så stilles ikke denne hunden igjen som konkurrent til storcertet. Sånn reint personlig og egoistisk synes jeg jo selvsagt at det hadde vært ålreit om de som alt har storcert kunne droppa å stille mot knertis, haha, men heldigvis er jeg prinsipiell tilhenger av "beste hund for dagen"-bedømming. :D Og det er jo ikke BARE for det (fordømrade) certet jeg stiller ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det flott når veteraner vinner, strålende - ingenting er så fint som velholdte gamle hunder som fortsatt kan hevde seg. Men om det stadig er veteranene som trekker det lengste strået så er det trist for en rase, for det betyr rett og slett at oppdrettere ikke evner å lage like gode eller bedre individer og det betyr jo at kvaliteten på hundene som kommer etter er dårligere.

Det er jo bare trist.

Målet med avl bør jo være å lage hunder som er like gode eller helst BEDRE enn foreldredyrene - om det så er sånn at de gamle er de som vinner på utstilling så har man jo i grunnen bomma med sin visjon mener jeg.

Det er jo ikke nødvendigvis sånn, da. Det betyr jo bare at veteranen var best av de som møtte, og det er jo gjerne de samma bikkjene man ser på utstilling hver gang. Majoriteten av hundepopoulasjonene er jo ikke på utstilling, så skal man si at kvaliteten på de yngre generasjonene er dårligere, så må man ha et rimelig representativt utvalg av rasen tilstede på de fleste utstillinger, og det er vel sjelden tilfelle, selv for større raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at dersom rasen modnes med tiden, dvs at veteranen vinner på f.eks masse, mens de andre "kommer like bak" gjør det ingen verdens ting. Om veteranen derimot vinner fordi det ikke finnes noe bedre nedover i klassene, da bør en kanskje begynner å titte litt på hva som har skjedd i avlen de senere årene....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs jo om stjerna vinner fordi den faktisk er best, eller om den vinner mer pga at den er kjent. Det er det siste jeg er redd for. Hvis stjerner overskygger, ikke fordi de faktisk er bedre, men fordi de er stjerner.

Ikke misforstå, selvsagt er stjerner i utgangspunktet svært gode. Men når man kommer så langt at man har en stjerne som får et kjent navn i miljøet, så er det ikke utenkelig at de vinner også pga stjernestatusen i seg selv.

Du legger et fantastisk premiss til bunnen for din argumentasjon - at enhver dommer i hele verden har stålkontroll på hvilke hunder som er stjerner i sin rase i sine land. En hund kan være uovertruffen stjerne i sin rase, uten noen gang å hevde seg i gruppa, for eksempel. En hund kan få BIR etter BIR etter BIR på alt av norske utstillingen den er på, men aldri bli reist med utenfor landet fordi eier blir bilsyk eller whatever.

Når det da kommer dommere fra Slovenia, USA, Japan, Filippinene, Portugal, New Zealand, Italia, Wales og Finland til Letohallen og Leangen travbane som setter opp denne hunden - tror du helt oppriktig at de vet at den hunden vanligvis vinner i Norge og har gjort det de siste åtte årene? Hundeverdenen er faktisk kjempestort, selv om det tidvis er lite, og det er fordomsfullt og naivt å tro at dommerne vanligvis setter opp en vinner fordi det er et "safe card".

Jeg synes å se en tendens til at noen dommere dømmer veteraner mildere - at en aksepterer mer av hunden etter fylte åtte år enn før, mens den enda er i åpen klasse. Men vi har aldersklasser, og de skal få bli bedømt i den klassen de er påmeldt - kommer det en hund inn i championklasse forventer en at den oppfyller et minimumskrav til eksteriør, komme det inn en junior forventer en at denne er uferdig, og kommer det inn en veteran forventer en at den begynner å vise alder. Så ja, noen hunder får en mildere bedømmelse i veteran enn de ville fått i champion, på samme måte som at noen juniorer får mer enn de strengt tatt fortjener fordi de er meget lovende juniorer - men likevel ikke ferdig utviklede, og strengt tatt ikke et championat verdig der og da.

Vi har hatt flere veteraner de siste årene som har hevdet seg både i rasen og i BIS-ringen, og jeg ser ikke det som problematisk. Tvert imot, det er så mange som bruker rasens helse og alder mot oss, og det fryder meg grasalt når vi på spesialer har 15 veteraner påmeldt, når vi i Letohallen kan ha fire av tredve påmeldte i veteran (hvilke raser kan vise til så mange veteraner utstilt? Helt ærlig - hvilke raser kan bevise og dokumentere at de kan samle store skarer i veteranklasen? Og likevel får berneren på pukkelen for sin levealder, bare fordi vi har dokumentert at vi har en utfordring der - en rekke raser det ville vært naturlig å sammenligne med tørr rett og slett ikke gjøre de samme levealdersundersøkelsene). X'ens mamma ble BIR i Herning få uker før hun fylte ti år. Flott, jeg håper hennes datter er like vital og mobil på samme alder. For oss er det et sunnhetstegn å se mange veteraner, og at de hevder seg. Før NKK Lillestrøm i fjor hadde jeg peilet meg ut en fem-seks veteraner som lett kunne stått som plassert i BHK og BTK, også helt på toppen. Vi har rundt 100 påmeldte på Lillestrøm, så det kreves litt for å hevde seg. Men vi har bra veteraner.

Berner er også en rase som kan utvikles sent, noen er ikke ferdig før de er over fem år, og det ville være trist om de ikke skulle få lov til å hevde seg fra veteran bare fordi de er "slow risers", og dermed får en kort karriere på topp.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...