Gå til innhold
Hundesonen.no

"Trist med veteraner som vinner utstillingene"


SoppenCamilla
 Share

Recommended Posts

En ringsekretær sa til meg:

"Jeg syns det er så fint å se velholdte veteraner som stilles ut, men jeg syns det er trist hvis de blir BIR, for det betyr at de yngre generasjonene ikke er noe bedre enn veteranen, og man bør alltid ta sikte på å avle frem det bedre/beste man kan."

Noe i den duren, dere skjønner vel hva som menes.

Hva mener dere? Kjør debatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørrs jo også litt på hvem den slår.

At en velutviklet og velholdt veteran slår uferdige juniorer er noe helt annet enn at den slår ferdig* utviklede åpen klasse hunder.

Personlig varmer det litt i hjertet når jeg ser veteraner som gjør det bra, det viser at noe virkelig stemmer med hunden. Men jeg hadde absolutt blitt bekymret for rasen hvis den hunden som til stadighet ble BIR og slo alle de andre i rasen gang på gang var en veteran.

*altså i den forstand en hund blir ferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo helt an på hvilke hunder som stilles. Både de som er yngre, og veteranen selv. Noen hunder er eksepsjonelt bra, og kommer virkelig ikke 13 på dusinet av de. Og det er fint å se virkelig gode hunder holdes i god kondisjon i høy alder.

Om det er et gjennomgående problem i rasen der hver generasjon blir dårligere eksteriørt, så er man inne på et feil spor kanskje. Og da er det trist. Er det eksepsjonelt gode individer i rasen som er veteranen som vinner til stadig, så synes jeg det bare er fint. :) Særlig innen raser som ikke har spesielt høy levealder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bra hund er en bra hund. Om det er veteran eller junior.

Hører ganske mange som klager når juniorer vinner også, for de er jo uferdig uansett og skal ikke slå voksene hunder :P

Personlig anser jeg det som en bra ting om der stadig finnes spreke veteraner som hevder seg. Hvorfor skal de bli så mye dårligere når de går fra champ til veteran dagen etter feks? Det er jo bare en annen klasse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker å se velholdte, flotte veteraner, og synes det er helt topp når de vinner. Det skjer jo ikke så ofte, så det kan neppe kalles et "problem" for noen raser. Men hørte en gang en dommer som satte en 11 år gammel veteran som BIR, og ga resten av rasens utstillere en reprimande. Oppdretterne burde virkelig tenke over hva de drev med, når en 11-åring slo hele bøtteballetten..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Selvsagt er det flott når veteraner vinner, strålende - ingenting er så fint som velholdte gamle hunder som fortsatt kan hevde seg. Men om det stadig er veteranene som trekker det lengste strået så er det trist for en rase, for det betyr rett og slett at oppdrettere ikke evner å lage like gode eller bedre individer og det betyr jo at kvaliteten på hundene som kommer etter er dårligere.

Det er jo bare trist.

Målet med avl bør jo være å lage hunder som er like gode eller helst BEDRE enn foreldredyrene - om det så er sånn at de gamle er de som vinner på utstilling så har man jo i grunnen bomma med sin visjon mener jeg.

MEN - jeg er en "sucker" for velholdte veteraner, og jeg hadde selv gleden av å ha en hund som ble Norsk Vinner første gang i en alder av 9,5 år - han hadde en fantastisk karriere hele livet, og jeg syntes det var stor stas at han stadig - frem til seks uker før han døde rasket med seg både BIR og gruppeplasseringer an mass - dog er det neppe positivt for utviklingen på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er det heldigvis ikke bare eksteriør som skal fikses på. :)
Jeg har jo selv en storvinnene (ja jeg våger påstå hun har satt rasen "på kartet" t.o.m) veteran. Og så langt er det svært få jeg har sett som faktisk når opp til henne.
MEN hennes barn og fleste av barnebarna har bedre kapasitet og utholdenhet enn henne og mentalitet. DET er for meg langt viktigere enn at de skal slå sin mor/bestemor på utstilling. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet også utstillere som har stilt spørsmålet - hvis man har en veteran som er champion, mestvinnende i rasen, har vunnet det som er å vinne de siste årene, hvorfor stiller man da fortsatt ut? Man har jo sånn sett bevist at man har eksteriørmessig en svært bra hund, og hunden har nok vært i avl noen år allerede.

Da er det kanskje på tide og overlate ringen til de yngre og fremadstormende hundene? Dommere er også bare mennesker, og jeg tror nok dessverre det er litt for lett for dem å gi etter for forventningene og la den kjente stjerna vinne gang på gang, fremfor å tørre å la noen andre gå forbi den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men nå er det heldigvis ikke bare eksteriør som skal fikses på. :)

Jeg har jo selv en storvinnene (ja jeg våger påstå hun har satt rasen "på kartet" t.o.m) veteran. Og så langt er det svært får jeg har sett som faktisk når opp til henne.

MEN hennes barn og fleste av barnebarna har bedre kapasitet og utholdenhet enn henne og mentalitet. DET er for meg langt viktigere enn at de skal slå sin mor/bestemor på utstilling. :)

Vi snakker vel ikke bare bruksraser????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi snakker vel ikke bare bruksraser????

Nei? Men jeg vil jo tro at også på andre raser er mentalitet og helse like viktig som om de kan slå sine foreldre/besteforeldre i utstillingsringen? Det er nå ganske mange raser det vil være langt viktigere på enn bare bruksrasene vil jeg tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet også utstillere som har stilt spørsmålet - hvis man har en veteran som er champion, mestvinnende i rasen, har vunnet det som er å vinne de siste årene, hvorfor stiller man da fortsatt ut? Man har jo sånn sett bevist at man har eksteriørmessig en svært bra hund, og hunden har nok vært i avl noen år allerede.

Da er det kanskje på tide og overlate ringen til de yngre og fremadstormende hundene? Dommere er også bare mennesker, og jeg tror nok dessverre det er litt for lett for dem å gi etter for forventningene og la den kjente stjerna vinne gang på gang, fremfor å tørre å la noen andre gå forbi den.

Hvorfor ikke? Skal man slutte med noe man selv og sannsynligvis også hunden, liker bare for å tilfredsstille andre?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke? Skal man slutte med noe man selv og sannsynligvis også hunden, liker bare for å tilfredsstille andre?

Jeg har sånn sett ikke så veldig sterke formeninger om det, så jeg ser poenget ditt. Men samtidig er det også mulig å ta hensyn, hvis man ønsker det. Jeg ser egentlig begge sider av saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor stas er det å vite at man vinner fordi andre holder seg hjemme da? Stjerner er ikke uovervinnelige de heller.

Det spørs jo om stjerna vinner fordi den faktisk er best, eller om den vinner mer pga at den er kjent. Det er det siste jeg er redd for. Hvis stjerner overskygger, ikke fordi de faktisk er bedre, men fordi de er stjerner.

Ikke misforstå, selvsagt er stjerner i utgangspunktet svært gode. Men når man kommer så langt at man har en stjerne som får et kjent navn i miljøet, så er det ikke utenkelig at de vinner også pga stjernestatusen i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ofte at typen på en del av de gamle shibaene er finere enn mye vi ser i ringen i dag, og iogm at vi har en rase hvor hundene gjerne er bare litt over halvveis i livet idet de entrer veteranklassen, så skjønner jeg godt at en del av dem gjør det godt også i voksen alder. Men det er nok en del milde blikk ute og går blant dommerstanden til tider, som feks når en hund som knapt har fått ck før, plutselig tar en rekke cert fra veteranklassen.

Når det gjelder det med å slutte å stille når bikkja har fått det den "skal", så eksisterer det en slags "gentlemanscode" innen visse rasemiljøer som gjør at dersom en hund har tatt et storcert før fylte to år, så stilles ikke denne hunden igjen som konkurrent til storcertet. Sånn reint personlig og egoistisk synes jeg jo selvsagt at det hadde vært ålreit om de som alt har storcert kunne droppa å stille mot knertis, haha, men heldigvis er jeg prinsipiell tilhenger av "beste hund for dagen"-bedømming. :D Og det er jo ikke BARE for det (fordømrade) certet jeg stiller ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det flott når veteraner vinner, strålende - ingenting er så fint som velholdte gamle hunder som fortsatt kan hevde seg. Men om det stadig er veteranene som trekker det lengste strået så er det trist for en rase, for det betyr rett og slett at oppdrettere ikke evner å lage like gode eller bedre individer og det betyr jo at kvaliteten på hundene som kommer etter er dårligere.

Det er jo bare trist.

Målet med avl bør jo være å lage hunder som er like gode eller helst BEDRE enn foreldredyrene - om det så er sånn at de gamle er de som vinner på utstilling så har man jo i grunnen bomma med sin visjon mener jeg.

Det er jo ikke nødvendigvis sånn, da. Det betyr jo bare at veteranen var best av de som møtte, og det er jo gjerne de samma bikkjene man ser på utstilling hver gang. Majoriteten av hundepopoulasjonene er jo ikke på utstilling, så skal man si at kvaliteten på de yngre generasjonene er dårligere, så må man ha et rimelig representativt utvalg av rasen tilstede på de fleste utstillinger, og det er vel sjelden tilfelle, selv for større raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at dersom rasen modnes med tiden, dvs at veteranen vinner på f.eks masse, mens de andre "kommer like bak" gjør det ingen verdens ting. Om veteranen derimot vinner fordi det ikke finnes noe bedre nedover i klassene, da bør en kanskje begynner å titte litt på hva som har skjedd i avlen de senere årene....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs jo om stjerna vinner fordi den faktisk er best, eller om den vinner mer pga at den er kjent. Det er det siste jeg er redd for. Hvis stjerner overskygger, ikke fordi de faktisk er bedre, men fordi de er stjerner.

Ikke misforstå, selvsagt er stjerner i utgangspunktet svært gode. Men når man kommer så langt at man har en stjerne som får et kjent navn i miljøet, så er det ikke utenkelig at de vinner også pga stjernestatusen i seg selv.

Du legger et fantastisk premiss til bunnen for din argumentasjon - at enhver dommer i hele verden har stålkontroll på hvilke hunder som er stjerner i sin rase i sine land. En hund kan være uovertruffen stjerne i sin rase, uten noen gang å hevde seg i gruppa, for eksempel. En hund kan få BIR etter BIR etter BIR på alt av norske utstillingen den er på, men aldri bli reist med utenfor landet fordi eier blir bilsyk eller whatever.

Når det da kommer dommere fra Slovenia, USA, Japan, Filippinene, Portugal, New Zealand, Italia, Wales og Finland til Letohallen og Leangen travbane som setter opp denne hunden - tror du helt oppriktig at de vet at den hunden vanligvis vinner i Norge og har gjort det de siste åtte årene? Hundeverdenen er faktisk kjempestort, selv om det tidvis er lite, og det er fordomsfullt og naivt å tro at dommerne vanligvis setter opp en vinner fordi det er et "safe card".

Jeg synes å se en tendens til at noen dommere dømmer veteraner mildere - at en aksepterer mer av hunden etter fylte åtte år enn før, mens den enda er i åpen klasse. Men vi har aldersklasser, og de skal få bli bedømt i den klassen de er påmeldt - kommer det en hund inn i championklasse forventer en at den oppfyller et minimumskrav til eksteriør, komme det inn en junior forventer en at denne er uferdig, og kommer det inn en veteran forventer en at den begynner å vise alder. Så ja, noen hunder får en mildere bedømmelse i veteran enn de ville fått i champion, på samme måte som at noen juniorer får mer enn de strengt tatt fortjener fordi de er meget lovende juniorer - men likevel ikke ferdig utviklede, og strengt tatt ikke et championat verdig der og da.

Vi har hatt flere veteraner de siste årene som har hevdet seg både i rasen og i BIS-ringen, og jeg ser ikke det som problematisk. Tvert imot, det er så mange som bruker rasens helse og alder mot oss, og det fryder meg grasalt når vi på spesialer har 15 veteraner påmeldt, når vi i Letohallen kan ha fire av tredve påmeldte i veteran (hvilke raser kan vise til så mange veteraner utstilt? Helt ærlig - hvilke raser kan bevise og dokumentere at de kan samle store skarer i veteranklasen? Og likevel får berneren på pukkelen for sin levealder, bare fordi vi har dokumentert at vi har en utfordring der - en rekke raser det ville vært naturlig å sammenligne med tørr rett og slett ikke gjøre de samme levealdersundersøkelsene). X'ens mamma ble BIR i Herning få uker før hun fylte ti år. Flott, jeg håper hennes datter er like vital og mobil på samme alder. For oss er det et sunnhetstegn å se mange veteraner, og at de hevder seg. Før NKK Lillestrøm i fjor hadde jeg peilet meg ut en fem-seks veteraner som lett kunne stått som plassert i BHK og BTK, også helt på toppen. Vi har rundt 100 påmeldte på Lillestrøm, så det kreves litt for å hevde seg. Men vi har bra veteraner.

Berner er også en rase som kan utvikles sent, noen er ikke ferdig før de er over fem år, og det ville være trist om de ikke skulle få lov til å hevde seg fra veteran bare fordi de er "slow risers", og dermed får en kort karriere på topp.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...