Gå til innhold
Hundesonen.no

"Trist med veteraner som vinner utstillingene"


SoppenCamilla
 Share

Recommended Posts

En ringsekretær sa til meg:

"Jeg syns det er så fint å se velholdte veteraner som stilles ut, men jeg syns det er trist hvis de blir BIR, for det betyr at de yngre generasjonene ikke er noe bedre enn veteranen, og man bør alltid ta sikte på å avle frem det bedre/beste man kan."

Noe i den duren, dere skjønner vel hva som menes.

Hva mener dere? Kjør debatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørrs jo også litt på hvem den slår.

At en velutviklet og velholdt veteran slår uferdige juniorer er noe helt annet enn at den slår ferdig* utviklede åpen klasse hunder.

Personlig varmer det litt i hjertet når jeg ser veteraner som gjør det bra, det viser at noe virkelig stemmer med hunden. Men jeg hadde absolutt blitt bekymret for rasen hvis den hunden som til stadighet ble BIR og slo alle de andre i rasen gang på gang var en veteran.

*altså i den forstand en hund blir ferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo helt an på hvilke hunder som stilles. Både de som er yngre, og veteranen selv. Noen hunder er eksepsjonelt bra, og kommer virkelig ikke 13 på dusinet av de. Og det er fint å se virkelig gode hunder holdes i god kondisjon i høy alder.

Om det er et gjennomgående problem i rasen der hver generasjon blir dårligere eksteriørt, så er man inne på et feil spor kanskje. Og da er det trist. Er det eksepsjonelt gode individer i rasen som er veteranen som vinner til stadig, så synes jeg det bare er fint. :) Særlig innen raser som ikke har spesielt høy levealder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bra hund er en bra hund. Om det er veteran eller junior.

Hører ganske mange som klager når juniorer vinner også, for de er jo uferdig uansett og skal ikke slå voksene hunder :P

Personlig anser jeg det som en bra ting om der stadig finnes spreke veteraner som hevder seg. Hvorfor skal de bli så mye dårligere når de går fra champ til veteran dagen etter feks? Det er jo bare en annen klasse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker å se velholdte, flotte veteraner, og synes det er helt topp når de vinner. Det skjer jo ikke så ofte, så det kan neppe kalles et "problem" for noen raser. Men hørte en gang en dommer som satte en 11 år gammel veteran som BIR, og ga resten av rasens utstillere en reprimande. Oppdretterne burde virkelig tenke over hva de drev med, når en 11-åring slo hele bøtteballetten..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Selvsagt er det flott når veteraner vinner, strålende - ingenting er så fint som velholdte gamle hunder som fortsatt kan hevde seg. Men om det stadig er veteranene som trekker det lengste strået så er det trist for en rase, for det betyr rett og slett at oppdrettere ikke evner å lage like gode eller bedre individer og det betyr jo at kvaliteten på hundene som kommer etter er dårligere.

Det er jo bare trist.

Målet med avl bør jo være å lage hunder som er like gode eller helst BEDRE enn foreldredyrene - om det så er sånn at de gamle er de som vinner på utstilling så har man jo i grunnen bomma med sin visjon mener jeg.

MEN - jeg er en "sucker" for velholdte veteraner, og jeg hadde selv gleden av å ha en hund som ble Norsk Vinner første gang i en alder av 9,5 år - han hadde en fantastisk karriere hele livet, og jeg syntes det var stor stas at han stadig - frem til seks uker før han døde rasket med seg både BIR og gruppeplasseringer an mass - dog er det neppe positivt for utviklingen på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er det heldigvis ikke bare eksteriør som skal fikses på. :)
Jeg har jo selv en storvinnene (ja jeg våger påstå hun har satt rasen "på kartet" t.o.m) veteran. Og så langt er det svært få jeg har sett som faktisk når opp til henne.
MEN hennes barn og fleste av barnebarna har bedre kapasitet og utholdenhet enn henne og mentalitet. DET er for meg langt viktigere enn at de skal slå sin mor/bestemor på utstilling. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet også utstillere som har stilt spørsmålet - hvis man har en veteran som er champion, mestvinnende i rasen, har vunnet det som er å vinne de siste årene, hvorfor stiller man da fortsatt ut? Man har jo sånn sett bevist at man har eksteriørmessig en svært bra hund, og hunden har nok vært i avl noen år allerede.

Da er det kanskje på tide og overlate ringen til de yngre og fremadstormende hundene? Dommere er også bare mennesker, og jeg tror nok dessverre det er litt for lett for dem å gi etter for forventningene og la den kjente stjerna vinne gang på gang, fremfor å tørre å la noen andre gå forbi den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men nå er det heldigvis ikke bare eksteriør som skal fikses på. :)

Jeg har jo selv en storvinnene (ja jeg våger påstå hun har satt rasen "på kartet" t.o.m) veteran. Og så langt er det svært får jeg har sett som faktisk når opp til henne.

MEN hennes barn og fleste av barnebarna har bedre kapasitet og utholdenhet enn henne og mentalitet. DET er for meg langt viktigere enn at de skal slå sin mor/bestemor på utstilling. :)

Vi snakker vel ikke bare bruksraser????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi snakker vel ikke bare bruksraser????

Nei? Men jeg vil jo tro at også på andre raser er mentalitet og helse like viktig som om de kan slå sine foreldre/besteforeldre i utstillingsringen? Det er nå ganske mange raser det vil være langt viktigere på enn bare bruksrasene vil jeg tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet også utstillere som har stilt spørsmålet - hvis man har en veteran som er champion, mestvinnende i rasen, har vunnet det som er å vinne de siste årene, hvorfor stiller man da fortsatt ut? Man har jo sånn sett bevist at man har eksteriørmessig en svært bra hund, og hunden har nok vært i avl noen år allerede.

Da er det kanskje på tide og overlate ringen til de yngre og fremadstormende hundene? Dommere er også bare mennesker, og jeg tror nok dessverre det er litt for lett for dem å gi etter for forventningene og la den kjente stjerna vinne gang på gang, fremfor å tørre å la noen andre gå forbi den.

Hvorfor ikke? Skal man slutte med noe man selv og sannsynligvis også hunden, liker bare for å tilfredsstille andre?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke? Skal man slutte med noe man selv og sannsynligvis også hunden, liker bare for å tilfredsstille andre?

Jeg har sånn sett ikke så veldig sterke formeninger om det, så jeg ser poenget ditt. Men samtidig er det også mulig å ta hensyn, hvis man ønsker det. Jeg ser egentlig begge sider av saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor stas er det å vite at man vinner fordi andre holder seg hjemme da? Stjerner er ikke uovervinnelige de heller.

Det spørs jo om stjerna vinner fordi den faktisk er best, eller om den vinner mer pga at den er kjent. Det er det siste jeg er redd for. Hvis stjerner overskygger, ikke fordi de faktisk er bedre, men fordi de er stjerner.

Ikke misforstå, selvsagt er stjerner i utgangspunktet svært gode. Men når man kommer så langt at man har en stjerne som får et kjent navn i miljøet, så er det ikke utenkelig at de vinner også pga stjernestatusen i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ofte at typen på en del av de gamle shibaene er finere enn mye vi ser i ringen i dag, og iogm at vi har en rase hvor hundene gjerne er bare litt over halvveis i livet idet de entrer veteranklassen, så skjønner jeg godt at en del av dem gjør det godt også i voksen alder. Men det er nok en del milde blikk ute og går blant dommerstanden til tider, som feks når en hund som knapt har fått ck før, plutselig tar en rekke cert fra veteranklassen.

Når det gjelder det med å slutte å stille når bikkja har fått det den "skal", så eksisterer det en slags "gentlemanscode" innen visse rasemiljøer som gjør at dersom en hund har tatt et storcert før fylte to år, så stilles ikke denne hunden igjen som konkurrent til storcertet. Sånn reint personlig og egoistisk synes jeg jo selvsagt at det hadde vært ålreit om de som alt har storcert kunne droppa å stille mot knertis, haha, men heldigvis er jeg prinsipiell tilhenger av "beste hund for dagen"-bedømming. :D Og det er jo ikke BARE for det (fordømrade) certet jeg stiller ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det flott når veteraner vinner, strålende - ingenting er så fint som velholdte gamle hunder som fortsatt kan hevde seg. Men om det stadig er veteranene som trekker det lengste strået så er det trist for en rase, for det betyr rett og slett at oppdrettere ikke evner å lage like gode eller bedre individer og det betyr jo at kvaliteten på hundene som kommer etter er dårligere.

Det er jo bare trist.

Målet med avl bør jo være å lage hunder som er like gode eller helst BEDRE enn foreldredyrene - om det så er sånn at de gamle er de som vinner på utstilling så har man jo i grunnen bomma med sin visjon mener jeg.

Det er jo ikke nødvendigvis sånn, da. Det betyr jo bare at veteranen var best av de som møtte, og det er jo gjerne de samma bikkjene man ser på utstilling hver gang. Majoriteten av hundepopoulasjonene er jo ikke på utstilling, så skal man si at kvaliteten på de yngre generasjonene er dårligere, så må man ha et rimelig representativt utvalg av rasen tilstede på de fleste utstillinger, og det er vel sjelden tilfelle, selv for større raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at dersom rasen modnes med tiden, dvs at veteranen vinner på f.eks masse, mens de andre "kommer like bak" gjør det ingen verdens ting. Om veteranen derimot vinner fordi det ikke finnes noe bedre nedover i klassene, da bør en kanskje begynner å titte litt på hva som har skjedd i avlen de senere årene....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs jo om stjerna vinner fordi den faktisk er best, eller om den vinner mer pga at den er kjent. Det er det siste jeg er redd for. Hvis stjerner overskygger, ikke fordi de faktisk er bedre, men fordi de er stjerner.

Ikke misforstå, selvsagt er stjerner i utgangspunktet svært gode. Men når man kommer så langt at man har en stjerne som får et kjent navn i miljøet, så er det ikke utenkelig at de vinner også pga stjernestatusen i seg selv.

Du legger et fantastisk premiss til bunnen for din argumentasjon - at enhver dommer i hele verden har stålkontroll på hvilke hunder som er stjerner i sin rase i sine land. En hund kan være uovertruffen stjerne i sin rase, uten noen gang å hevde seg i gruppa, for eksempel. En hund kan få BIR etter BIR etter BIR på alt av norske utstillingen den er på, men aldri bli reist med utenfor landet fordi eier blir bilsyk eller whatever.

Når det da kommer dommere fra Slovenia, USA, Japan, Filippinene, Portugal, New Zealand, Italia, Wales og Finland til Letohallen og Leangen travbane som setter opp denne hunden - tror du helt oppriktig at de vet at den hunden vanligvis vinner i Norge og har gjort det de siste åtte årene? Hundeverdenen er faktisk kjempestort, selv om det tidvis er lite, og det er fordomsfullt og naivt å tro at dommerne vanligvis setter opp en vinner fordi det er et "safe card".

Jeg synes å se en tendens til at noen dommere dømmer veteraner mildere - at en aksepterer mer av hunden etter fylte åtte år enn før, mens den enda er i åpen klasse. Men vi har aldersklasser, og de skal få bli bedømt i den klassen de er påmeldt - kommer det en hund inn i championklasse forventer en at den oppfyller et minimumskrav til eksteriør, komme det inn en junior forventer en at denne er uferdig, og kommer det inn en veteran forventer en at den begynner å vise alder. Så ja, noen hunder får en mildere bedømmelse i veteran enn de ville fått i champion, på samme måte som at noen juniorer får mer enn de strengt tatt fortjener fordi de er meget lovende juniorer - men likevel ikke ferdig utviklede, og strengt tatt ikke et championat verdig der og da.

Vi har hatt flere veteraner de siste årene som har hevdet seg både i rasen og i BIS-ringen, og jeg ser ikke det som problematisk. Tvert imot, det er så mange som bruker rasens helse og alder mot oss, og det fryder meg grasalt når vi på spesialer har 15 veteraner påmeldt, når vi i Letohallen kan ha fire av tredve påmeldte i veteran (hvilke raser kan vise til så mange veteraner utstilt? Helt ærlig - hvilke raser kan bevise og dokumentere at de kan samle store skarer i veteranklasen? Og likevel får berneren på pukkelen for sin levealder, bare fordi vi har dokumentert at vi har en utfordring der - en rekke raser det ville vært naturlig å sammenligne med tørr rett og slett ikke gjøre de samme levealdersundersøkelsene). X'ens mamma ble BIR i Herning få uker før hun fylte ti år. Flott, jeg håper hennes datter er like vital og mobil på samme alder. For oss er det et sunnhetstegn å se mange veteraner, og at de hevder seg. Før NKK Lillestrøm i fjor hadde jeg peilet meg ut en fem-seks veteraner som lett kunne stått som plassert i BHK og BTK, også helt på toppen. Vi har rundt 100 påmeldte på Lillestrøm, så det kreves litt for å hevde seg. Men vi har bra veteraner.

Berner er også en rase som kan utvikles sent, noen er ikke ferdig før de er over fem år, og det ville være trist om de ikke skulle få lov til å hevde seg fra veteran bare fordi de er "slow risers", og dermed får en kort karriere på topp.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...