Gå til innhold
Hundesonen.no

"Trist med veteraner som vinner utstillingene"


SoppenCamilla
 Share

Recommended Posts

En ringsekretær sa til meg:

"Jeg syns det er så fint å se velholdte veteraner som stilles ut, men jeg syns det er trist hvis de blir BIR, for det betyr at de yngre generasjonene ikke er noe bedre enn veteranen, og man bør alltid ta sikte på å avle frem det bedre/beste man kan."

Noe i den duren, dere skjønner vel hva som menes.

Hva mener dere? Kjør debatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørrs jo også litt på hvem den slår.

At en velutviklet og velholdt veteran slår uferdige juniorer er noe helt annet enn at den slår ferdig* utviklede åpen klasse hunder.

Personlig varmer det litt i hjertet når jeg ser veteraner som gjør det bra, det viser at noe virkelig stemmer med hunden. Men jeg hadde absolutt blitt bekymret for rasen hvis den hunden som til stadighet ble BIR og slo alle de andre i rasen gang på gang var en veteran.

*altså i den forstand en hund blir ferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo helt an på hvilke hunder som stilles. Både de som er yngre, og veteranen selv. Noen hunder er eksepsjonelt bra, og kommer virkelig ikke 13 på dusinet av de. Og det er fint å se virkelig gode hunder holdes i god kondisjon i høy alder.

Om det er et gjennomgående problem i rasen der hver generasjon blir dårligere eksteriørt, så er man inne på et feil spor kanskje. Og da er det trist. Er det eksepsjonelt gode individer i rasen som er veteranen som vinner til stadig, så synes jeg det bare er fint. :) Særlig innen raser som ikke har spesielt høy levealder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bra hund er en bra hund. Om det er veteran eller junior.

Hører ganske mange som klager når juniorer vinner også, for de er jo uferdig uansett og skal ikke slå voksene hunder :P

Personlig anser jeg det som en bra ting om der stadig finnes spreke veteraner som hevder seg. Hvorfor skal de bli så mye dårligere når de går fra champ til veteran dagen etter feks? Det er jo bare en annen klasse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker å se velholdte, flotte veteraner, og synes det er helt topp når de vinner. Det skjer jo ikke så ofte, så det kan neppe kalles et "problem" for noen raser. Men hørte en gang en dommer som satte en 11 år gammel veteran som BIR, og ga resten av rasens utstillere en reprimande. Oppdretterne burde virkelig tenke over hva de drev med, når en 11-åring slo hele bøtteballetten..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Selvsagt er det flott når veteraner vinner, strålende - ingenting er så fint som velholdte gamle hunder som fortsatt kan hevde seg. Men om det stadig er veteranene som trekker det lengste strået så er det trist for en rase, for det betyr rett og slett at oppdrettere ikke evner å lage like gode eller bedre individer og det betyr jo at kvaliteten på hundene som kommer etter er dårligere.

Det er jo bare trist.

Målet med avl bør jo være å lage hunder som er like gode eller helst BEDRE enn foreldredyrene - om det så er sånn at de gamle er de som vinner på utstilling så har man jo i grunnen bomma med sin visjon mener jeg.

MEN - jeg er en "sucker" for velholdte veteraner, og jeg hadde selv gleden av å ha en hund som ble Norsk Vinner første gang i en alder av 9,5 år - han hadde en fantastisk karriere hele livet, og jeg syntes det var stor stas at han stadig - frem til seks uker før han døde rasket med seg både BIR og gruppeplasseringer an mass - dog er det neppe positivt for utviklingen på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er det heldigvis ikke bare eksteriør som skal fikses på. :)
Jeg har jo selv en storvinnene (ja jeg våger påstå hun har satt rasen "på kartet" t.o.m) veteran. Og så langt er det svært få jeg har sett som faktisk når opp til henne.
MEN hennes barn og fleste av barnebarna har bedre kapasitet og utholdenhet enn henne og mentalitet. DET er for meg langt viktigere enn at de skal slå sin mor/bestemor på utstilling. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet også utstillere som har stilt spørsmålet - hvis man har en veteran som er champion, mestvinnende i rasen, har vunnet det som er å vinne de siste årene, hvorfor stiller man da fortsatt ut? Man har jo sånn sett bevist at man har eksteriørmessig en svært bra hund, og hunden har nok vært i avl noen år allerede.

Da er det kanskje på tide og overlate ringen til de yngre og fremadstormende hundene? Dommere er også bare mennesker, og jeg tror nok dessverre det er litt for lett for dem å gi etter for forventningene og la den kjente stjerna vinne gang på gang, fremfor å tørre å la noen andre gå forbi den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men nå er det heldigvis ikke bare eksteriør som skal fikses på. :)

Jeg har jo selv en storvinnene (ja jeg våger påstå hun har satt rasen "på kartet" t.o.m) veteran. Og så langt er det svært får jeg har sett som faktisk når opp til henne.

MEN hennes barn og fleste av barnebarna har bedre kapasitet og utholdenhet enn henne og mentalitet. DET er for meg langt viktigere enn at de skal slå sin mor/bestemor på utstilling. :)

Vi snakker vel ikke bare bruksraser????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi snakker vel ikke bare bruksraser????

Nei? Men jeg vil jo tro at også på andre raser er mentalitet og helse like viktig som om de kan slå sine foreldre/besteforeldre i utstillingsringen? Det er nå ganske mange raser det vil være langt viktigere på enn bare bruksrasene vil jeg tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet også utstillere som har stilt spørsmålet - hvis man har en veteran som er champion, mestvinnende i rasen, har vunnet det som er å vinne de siste årene, hvorfor stiller man da fortsatt ut? Man har jo sånn sett bevist at man har eksteriørmessig en svært bra hund, og hunden har nok vært i avl noen år allerede.

Da er det kanskje på tide og overlate ringen til de yngre og fremadstormende hundene? Dommere er også bare mennesker, og jeg tror nok dessverre det er litt for lett for dem å gi etter for forventningene og la den kjente stjerna vinne gang på gang, fremfor å tørre å la noen andre gå forbi den.

Hvorfor ikke? Skal man slutte med noe man selv og sannsynligvis også hunden, liker bare for å tilfredsstille andre?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke? Skal man slutte med noe man selv og sannsynligvis også hunden, liker bare for å tilfredsstille andre?

Jeg har sånn sett ikke så veldig sterke formeninger om det, så jeg ser poenget ditt. Men samtidig er det også mulig å ta hensyn, hvis man ønsker det. Jeg ser egentlig begge sider av saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor stas er det å vite at man vinner fordi andre holder seg hjemme da? Stjerner er ikke uovervinnelige de heller.

Det spørs jo om stjerna vinner fordi den faktisk er best, eller om den vinner mer pga at den er kjent. Det er det siste jeg er redd for. Hvis stjerner overskygger, ikke fordi de faktisk er bedre, men fordi de er stjerner.

Ikke misforstå, selvsagt er stjerner i utgangspunktet svært gode. Men når man kommer så langt at man har en stjerne som får et kjent navn i miljøet, så er det ikke utenkelig at de vinner også pga stjernestatusen i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ofte at typen på en del av de gamle shibaene er finere enn mye vi ser i ringen i dag, og iogm at vi har en rase hvor hundene gjerne er bare litt over halvveis i livet idet de entrer veteranklassen, så skjønner jeg godt at en del av dem gjør det godt også i voksen alder. Men det er nok en del milde blikk ute og går blant dommerstanden til tider, som feks når en hund som knapt har fått ck før, plutselig tar en rekke cert fra veteranklassen.

Når det gjelder det med å slutte å stille når bikkja har fått det den "skal", så eksisterer det en slags "gentlemanscode" innen visse rasemiljøer som gjør at dersom en hund har tatt et storcert før fylte to år, så stilles ikke denne hunden igjen som konkurrent til storcertet. Sånn reint personlig og egoistisk synes jeg jo selvsagt at det hadde vært ålreit om de som alt har storcert kunne droppa å stille mot knertis, haha, men heldigvis er jeg prinsipiell tilhenger av "beste hund for dagen"-bedømming. :D Og det er jo ikke BARE for det (fordømrade) certet jeg stiller ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det flott når veteraner vinner, strålende - ingenting er så fint som velholdte gamle hunder som fortsatt kan hevde seg. Men om det stadig er veteranene som trekker det lengste strået så er det trist for en rase, for det betyr rett og slett at oppdrettere ikke evner å lage like gode eller bedre individer og det betyr jo at kvaliteten på hundene som kommer etter er dårligere.

Det er jo bare trist.

Målet med avl bør jo være å lage hunder som er like gode eller helst BEDRE enn foreldredyrene - om det så er sånn at de gamle er de som vinner på utstilling så har man jo i grunnen bomma med sin visjon mener jeg.

Det er jo ikke nødvendigvis sånn, da. Det betyr jo bare at veteranen var best av de som møtte, og det er jo gjerne de samma bikkjene man ser på utstilling hver gang. Majoriteten av hundepopoulasjonene er jo ikke på utstilling, så skal man si at kvaliteten på de yngre generasjonene er dårligere, så må man ha et rimelig representativt utvalg av rasen tilstede på de fleste utstillinger, og det er vel sjelden tilfelle, selv for større raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at dersom rasen modnes med tiden, dvs at veteranen vinner på f.eks masse, mens de andre "kommer like bak" gjør det ingen verdens ting. Om veteranen derimot vinner fordi det ikke finnes noe bedre nedover i klassene, da bør en kanskje begynner å titte litt på hva som har skjedd i avlen de senere årene....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs jo om stjerna vinner fordi den faktisk er best, eller om den vinner mer pga at den er kjent. Det er det siste jeg er redd for. Hvis stjerner overskygger, ikke fordi de faktisk er bedre, men fordi de er stjerner.

Ikke misforstå, selvsagt er stjerner i utgangspunktet svært gode. Men når man kommer så langt at man har en stjerne som får et kjent navn i miljøet, så er det ikke utenkelig at de vinner også pga stjernestatusen i seg selv.

Du legger et fantastisk premiss til bunnen for din argumentasjon - at enhver dommer i hele verden har stålkontroll på hvilke hunder som er stjerner i sin rase i sine land. En hund kan være uovertruffen stjerne i sin rase, uten noen gang å hevde seg i gruppa, for eksempel. En hund kan få BIR etter BIR etter BIR på alt av norske utstillingen den er på, men aldri bli reist med utenfor landet fordi eier blir bilsyk eller whatever.

Når det da kommer dommere fra Slovenia, USA, Japan, Filippinene, Portugal, New Zealand, Italia, Wales og Finland til Letohallen og Leangen travbane som setter opp denne hunden - tror du helt oppriktig at de vet at den hunden vanligvis vinner i Norge og har gjort det de siste åtte årene? Hundeverdenen er faktisk kjempestort, selv om det tidvis er lite, og det er fordomsfullt og naivt å tro at dommerne vanligvis setter opp en vinner fordi det er et "safe card".

Jeg synes å se en tendens til at noen dommere dømmer veteraner mildere - at en aksepterer mer av hunden etter fylte åtte år enn før, mens den enda er i åpen klasse. Men vi har aldersklasser, og de skal få bli bedømt i den klassen de er påmeldt - kommer det en hund inn i championklasse forventer en at den oppfyller et minimumskrav til eksteriør, komme det inn en junior forventer en at denne er uferdig, og kommer det inn en veteran forventer en at den begynner å vise alder. Så ja, noen hunder får en mildere bedømmelse i veteran enn de ville fått i champion, på samme måte som at noen juniorer får mer enn de strengt tatt fortjener fordi de er meget lovende juniorer - men likevel ikke ferdig utviklede, og strengt tatt ikke et championat verdig der og da.

Vi har hatt flere veteraner de siste årene som har hevdet seg både i rasen og i BIS-ringen, og jeg ser ikke det som problematisk. Tvert imot, det er så mange som bruker rasens helse og alder mot oss, og det fryder meg grasalt når vi på spesialer har 15 veteraner påmeldt, når vi i Letohallen kan ha fire av tredve påmeldte i veteran (hvilke raser kan vise til så mange veteraner utstilt? Helt ærlig - hvilke raser kan bevise og dokumentere at de kan samle store skarer i veteranklasen? Og likevel får berneren på pukkelen for sin levealder, bare fordi vi har dokumentert at vi har en utfordring der - en rekke raser det ville vært naturlig å sammenligne med tørr rett og slett ikke gjøre de samme levealdersundersøkelsene). X'ens mamma ble BIR i Herning få uker før hun fylte ti år. Flott, jeg håper hennes datter er like vital og mobil på samme alder. For oss er det et sunnhetstegn å se mange veteraner, og at de hevder seg. Før NKK Lillestrøm i fjor hadde jeg peilet meg ut en fem-seks veteraner som lett kunne stått som plassert i BHK og BTK, også helt på toppen. Vi har rundt 100 påmeldte på Lillestrøm, så det kreves litt for å hevde seg. Men vi har bra veteraner.

Berner er også en rase som kan utvikles sent, noen er ikke ferdig før de er over fem år, og det ville være trist om de ikke skulle få lov til å hevde seg fra veteran bare fordi de er "slow risers", og dermed får en kort karriere på topp.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...