Gå til innhold
Hundesonen.no

Saluki - typeforskjeller og oppdrettere


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Lola, du bor jo i Lillehammer nå? Vi har ikke plass i bil, men hvis ikke skulle vi plukket deg og hunden din opp så kan du bli med på vintertrening (LC) i februar. Vet ikke hva muligheter du har, om du kjører, men det er ikke langt unna Lillehammer. Første er 2. februar:

https://www.facebook.com/events/337185576421311/?ref_dashboard_filter=upcoming

Se på arrangementene til LC Norge avd. Østlandet: https://www.facebook.com/Lurecoursing/events

Er ikke sikkert det er saluki der hver gang (vi skal prøve å komme noen ganger, og i hvert fall 16. februar er det sikkert at vi er der, da skal vi hjelpe og arrangere treningen der, så Calle-raringen kan du i hvert fall få hilse på).

Ellers er Aktive mynder-gruppen på Facebook fin, men ikke alltid like aktiv (ironisk nok) :)

https://www.facebook.com/groups/aktivemynder/

Jepp, det gjør jeg :-) Mangler bare oppkjøring (og få kjøpt bil), så kommer jeg meg rundt for egen maskin :D Så gøy at det er slike ting så nære, får se om jeg ikke får lurt med meg noen for å titte, kunne vært gøy.

Har dere noe raseforum forresten, eller foregår alt på facebook? (synes forum er mye koseligere :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Apropos svarte saluki, kunne gjerne tatt en valp fra dette kullet (kull i Iran):

Er salukien forresten basert på Filli Fjonka fra mummitrollet? Er det hun som har satt standarden? (er en venninne ved siden av meg som lurer)

Siden jeg kun har erfaring fra min saluki så blir jo mine erfaringer veldig subjektive naturlig nok. Men jeg leser masse. Av det jeg leser så er det ikke gitt at saluki kan være løs. Og at det står på

Har dere noe raseforum forresten, eller foregår alt på facebook? (synes forum er mye koseligere :P )

Nei, finnes ikke noe raseforum, så vidt jeg vet, men Saluki Norge og Svenska Salukiringen er fint å følge med på.

Sies det ikke at det er litt forskjell i gemytt mellom kort og langhår?

Noen vil hevde det, og det kan skyldes forskjellig geografisk opprinnelse. Korthår forekom, i hvert fall i tidligere tider, oftere i noen deler av den arabiske halvøyen, i hovedsak i Nejd-ørkenen. Slik fjellandskapet har påvirket afghanerne og de sentralasiatiske taziene sitt gemytt, vil jeg også tro at ørkenen har påvirket saluki, og at det finnes regionale forskjeller, ikke bare i utseende, men også i væremåter (i dag er nok dette mer blandet, og på den arabiske halvøyen er den opprinnelige salukien nok tildels utdødd—det finnes fortsatt salukier her, men mye import fra Syria, Iran, Tyrkia, og andre land, mer blandet, osv. — mye har endret seg i disse områdene, beduinene lever ikke som de gjorde før, etter nasjonalisering og oljerikdommer). Araberne skiller i hvert fall mellom fire eller fem "typer", jeg kan sitere fra Brian Duggan sin meget gode bok:

From her correspondent’s information, she identified the four Saluki variations by geographic locations: the Shami* (silky feathering on ears and tail) from Syria, Omani and Yamani (sparseley feathered) from Oman and Yemen, and Nejdi (unfeathered or «smooth») from the Nejd (Najd) desert in central Arabia.
* El Sham was the Arabic name for Damascus and the feathered Salukis from that region known as «Shami».

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saluki har vel som rase knapt blitt sjekket for noe helse/sykdommer. Jeg vet at noen ivrer for at det skal bli mer vanlig å sjekke hundene sine. Sånn sett så er vi vel bortskjemte med å ha en uvanlig frisk rase. Hjerte sjekkes såvidt jeg vet via ultralyd i tillegg til å lytte med stetoskop etter bilyd på hjertet. Rasen har relativt store hjerter i utgangspunktet, og kan få DCM, voksende hjerte. Årsaken til denne lidelsen er usikker, og jeg skulle gjerne sett at det ble forsket mer på.

Korthår og langhår kan fødes i samme kull, så det er ikke nødvendigvis noe forskjell på gemyttet, annet enn at noen linjer som kun har korthår historisk sett kommer fra andre områder som Marjan (min samboer ;-) ) sier. De har ofte en annen kroppstype også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minner meg påat jeg skal prøve å få et bilde som viser lupin og hottie sammen. For jeg syns det er ganske stor forskjell på kroppene dems, sånn i tillegg til at de er hvert sitt kjønn. Lupin (langhår) er lengre i kroppen, kortisen er mer kvadratisk men har lengre hals. Om det bare er tilfeldig på disse to, eller om det er en typisk forskjell på langhår og korthår aner jeg ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns Calle er ganske kvadratisk, kanskje Lupin har noe lengre rygg? Har ikke møtt Lupin enda (Tøfflus! Kom deg en tur opp hit!).

Det kan godt hende han har altså - lupin slår meg ikke som veldig lang i ryggen, men hottie er definitivt kortere i kroppslengden enn det han er, i forhold til beinlengde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja har lurt på dette med korthåret og langhåret, om det er forskjeller, men da er det vel sikkert ikke det, iom de blir født i samme kull... men er kanskje forskjeller når det kommer til de som avler på enten eller?

Jeg skal uansett ha langhår da :)

Er oppdrettere veldig bevisst på farger, eller er det litt tilfeldig hva som kommer? Er det lov til å blande alt? Foreløpig synes jeg jo absolutt alle er fine, så har vel ingen preferanser sånn sett enda, bortsett fra at sjokolade skiller seg ekstra ut da for meg :)

Tror aldri jeg har sett en helsort saluki, finnes det? (det vil jeg ikke ha da, vil ha en som er grei å ta bilder av :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at når det kommer til farger så er det veldig random. Jeg har spurt oppdretteren min om det og det styres selvsagt av fargegener, men siden de kommer i alle farger mer eller mindre bortsett fra brindle så fødes de også i utallige variasjoner.

Nedarving av pelslengde slik jeg har forstått det.

De korthårete kalles oftest sletthåret. Genet for sletthår er dominant.

En sletthåret saluki kan ha 2 sletthårsgen eller 1 sletthårsgen og 1 langhårsgen. En langhåret saluki har alltid 2 langhårsgen. Lady har ett av hvert. Hun fikk ett sletthårsgen fra sin mor og ett langhårsgen fra sin far. Bildet under viser foreldrene til Lady. Mor til Lady har ett gen av hver (hun er født etter en sletthår og en langhårforelder), og faren har to langhårsgen.

I kullet ble det født 7 valper. Statistisk sett skulle 25% av disse være sletthåret. Men som dere vet, statistikk er statistikk. Skal tallene bli rette må man se på et mye høyere antall valper. Av de 7 søskene er 5 sletthåret og 2 er langhåret.

sixtenboden.jpg39253bdcczlzdxu.gifuruba.jpg

Pappa Sixten Mamma Troja

Sletthår (2 sletthårsgen) X langhår (alltid 2 langhårsgen) = kun sletthårsvalper.

Sletthår (1 sletthårsgen og 1 langhårsgen) X langhår = statistisk sett 25% sletthår og 75% langhår.

Sletthår ( 1 sletthårsgen og 1 langhårsgen) X sletthår (1 sletthårsgen og 1 langhårsgen) = 50% av hver.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er oppdrettere veldig bevisst på farger, eller er det litt tilfeldig hva som kommer? Er det lov til å blande alt? Foreløpig synes jeg jo absolutt alle er fine, så har vel ingen preferanser sånn sett enda, bortsett fra at sjokolade skiller seg ekstra ut da for meg :)

Tror aldri jeg har sett en helsort saluki, finnes det? (det vil jeg ikke ha da, vil ha en som er grei å ta bilder av :lol: )

Farger er big deal blant salukifolket på FB. Brindle, ikke brindle. Sort, ikke sort. Etc. Det virker å være enten/eller hva folk mener om det. Selv er jeg nok mer både/og, hehe.

Helsort saluki finnes. Brindle saluki finnes også. Sjokolade er ikke sååå uvanlig, men uvanlig i Norge/Skandinavia.

Et utvalg svarte:

1620895_10201364650667262_976407789_n.jp

1526532_10152162551377342_1860842306_n.j

1014247_10152152748693678_893664670_n.jp

483087_4963463736249_1973228143_n.jpg

Alle disse, utenom den øverste, kjenner jeg stamtavlen ting. Purebred saluki, ingen tvil.

Jeg kan finne noen eksempler på brindle også om ønsket.

EDIT: Sort/svart er en farge araberne er negativ til. Dermed heller ikke mange sorte salukier. Men det er litt tvetydig, for sort kan også symbolisere styrke og råhet, og det er finnes gamle arabiske tekster som refererer til sorte hunder, hvor det er vanskelig å tolke rett frem hva som menes, om det faktisk er en uønsket farge på hund eller om sorte hunder er spesielt "gode" (jegere, for eksempel), litt som myter man har om sorte hester som spesielt raske e.l. Araberne var opptatt av farger, men det er sekundært for en rase som utelukkende ble avlet for funksjonalitet, i den grad avlen var kontrollert i det hele tatt (jeg tror det er heller tvilsomt, og at saluki/mynde i sin opprinnelige form var en landrase som delvis levde fritt rundt menneskene sine).

Endret av Marjan
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si at jeg synes saluki i farger er mye penere ja. Takk for bilder :-) Visste ikke at de kom i brindle og! Men kanskje ikke så rart iom de kommer i alle andre mulige varianter.

Sort er vakkert og, men med en slik rase synes jeg liksom det blir et ekstra poeng å ha en farge som fremhever det flotte muskelspillet som disse hundene har, og svart sluker det litt.

Ååå har så lyst på saluki!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sort er vakkert og, men med en slik rase synes jeg liksom det blir et ekstra poeng å ha en farge som fremhever det flotte muskelspillet som disse hundene har, og svart sluker det litt.

Ikke enig, muskelspillet i svart skinnende pels er bare rålekkert. :wub: Svart korthår, kanskje med litt hvitt under haka og byrstet - det må være drømmen min tror jeg. Eventuelt korthår i lupinfarger :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke enig, muskelspillet i svart skinnende pels er bare rålekkert. :wub: Svart korthår, kanskje med litt hvitt under haka og byrstet - det må være drømmen min tror jeg. Eventuelt korthår i lupinfarger :wub:

Joda, er jo ikke slik at det forsvinner, men tenker litt på bilder, at det er litt vanskeligere å fange, kontra lysere hunder (eller, jeg synes iallefall det, jeg er crappy på å ta bilder av svarte hunder.) Kunne forsåvidt godt tenkt meg Lupinfarge og, tenker liksom ikke på ham som sort :lol: det er mer helsort jeg ofte synes blir litt "kjedelig", det er ikke noe som bryter opp på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, er jo ikke slik at det forsvinner, men tenker litt på bilder, at det er litt vanskeligere å fange, kontra lysere hunder (eller, jeg synes iallefall det, jeg er crappy på å ta bilder av svarte hunder.) Kunne forsåvidt godt tenkt meg Lupinfarge og, tenker liksom ikke på ham som sort :lol: det er mer helsort jeg ofte synes blir litt "kjedelig", det er ikke noe som bryter opp på en måte.

Og jeg syns det er dritvanskelig å ta bilde av hvite hunder. :lol: Og dalmiser da, som både er hvite OG svarte! :lol: Gi meg en helsort hund anyday...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...