Gå til innhold
Hundesonen.no

Saluki - typeforskjeller og oppdrettere


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Jeg skal ikke ha en hund til før en god stund, og hund nr. 2 blir nok enda en dalmatiner, iallefall hvis sjansen byr seg for å beholde en etter min egen. MEN... jeg har hatt en crush på saluki i noen år nå, og jeg er ganske sikker på at det vil komme en i hus i fremtiden. Siden eventuell hund nr.2 ikke blir en saluki har jeg god tid til å sette meg inn i rasen, så det er det jeg har lyst til å begynne så smått med allerede nå.

For helt ærlig, slik det er nå, synes jeg alle salukier er skikkelig pene. Jeg ser ikke forskjell rett og slett. Men jeg vet jo hvordan det er når man kommer inn i en rase, da forandrer det seg, og man finner typer man liker bedre enn andre. Så jeg kunne jo forsåvidt kjøpt meg hvilken som helst nå og vært fornøyd, men nå som jeg vet hvordan det er har jeg muligheten til å starte med en type jeg liker, og det er jo en fordel da, og jeg kan så smått begynne å følge med på oppdrettere.

Så egentlig lurer jeg på om noen som kan litt om rasen (har spesielt et par stk. i tankene nå :lol: ) kunne vist meg litt eksempler på hvilke forskjeller som er ute å går, om det er store typemessige forskjeller?

Nå har jeg bare snakket om utseende her, og jeg må jo bare innrømme at det er jo det som har fanget meg først og fremst, da jeg ikke kjenner noen personlig. Så jeg lurer jo også på hvordan det står til med gemyttet, om det er vanskelig å få en hund som er stødig mentalt?

Jeg hadde og satt pris på om jeg kunne blitt pekt i retning av gode og seriøse oppdrettere, fortrinnsvis i skandinavia, så kan jeg begynne å snoke litt. Og er det noe forum/facebookgruppe som jeg kunne meldt meg inn i?

Vet dette blir litt overfladisk i første omgang, men nå er jeg ute etter å sirkle meg litt inn på aktuelle oppdrettere som avler sunne hunder mentalt og eksteriørt, også får jeg heller begynne å snevre inn søket etterhvert. Så all info er god info (og bilder er selvfølgelig mer enn velkommne!)

Edit: kan jo legge til litt hva jeg vil bruke den til da. Først og fremst så ser jeg for meg utstilling, men jeg har også lyst til å prøve meg på LC.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Apropos svarte saluki, kunne gjerne tatt en valp fra dette kullet (kull i Iran):

Er salukien forresten basert på Filli Fjonka fra mummitrollet? Er det hun som har satt standarden? (er en venninne ved siden av meg som lurer)

Siden jeg kun har erfaring fra min saluki så blir jo mine erfaringer veldig subjektive naturlig nok. Men jeg leser masse. Av det jeg leser så er det ikke gitt at saluki kan være løs. Og at det står på

Jeg syns det er vanskelig å skille typer i Skandinavia, de fleste salukiene er ganske like her, med mindre variasjoner. Forskjeller er det, men enda syns jeg det er vanskelig å se uten å se til eksempler, helst i levende live, og gjerne i aksjon når de løper.

Generelt ville jeg sett etter oppdrettere med gode resultater både på utstilling og på lure coursing eller andre løp (det er noe racing i Sverige også). Da er du kommet langt, og kan snirple inn derfra. (Jeg ville droppet oppdrettere som ikke er aktive med lure coursing, selv om du finner gode hunder som primært er brukt til utstilling også—lure coursing-resultater er en glimrende indikator på god helse og funksjonalitet.)

Jeg skal ikke si noe sikkert om gemytt, jeg kjenner ikke så mange salukier veldig godt, og da er det vanskelig å avgjøre. Men jeg ville vært opptatt av det, og helst kjent eller i hvert fall ha møtt foreldrene. Salukier kan kanskje være litt sky og skvetten for ting de ikke er vant til, god miljøtrening i ung alder tror jeg er viktig, og å la de få prøve seg på alt, ikke hold igjen og beskytt de for mye, rett og slett "herde" de litt. Kanskje jeg sier dette fordi jeg selv har en saluki som er veldig sky for folk og hunder og ting han ikke kjenner (og klin omvendt med de han kjenner), men det er vanskelig for meg å si om dette skyldes oppvekst eller medfødte disposisjoner. Jeg tror det er en blanding, men Tøfflus vil kanskje mene noe annet, og har dessuten bedre grunnlag for å si noe om det.

Jeg er ganske sikker på hvor jeg ønsker min neste saluki fra, en oppdretter jeg også tror Tøfflus vil godkjenne med pluss i margen :) Hun er svensk, og har hunder med gode resultater i ringen og på banen. Drømmen er en gang å importere en hund med direkte linjer fra Midtøsten eller Sentral-asia, men jeg tror jeg vil ha mer erfaring med saluki før jeg gjør dette. Hund fra Tøfflus eller andre i Norge er naturligvis også aktuelt, gitt de riktige foreldrene.

Blir noen år til uansett, Calle og Hermes skal få bli voksne karer før de kommer en liten en inn, kanskje en tispe, hvem vet. Kanskje vi får salukivalp samtidig, hvis det blir det på deg :)

Store Facebook-grupper:

Classic Saluki World - https://www.facebook.com/groups/227497127278325/

Saluki in the World - https://www.facebook.com/groups/164537843591692/

Salukis of the World - https://www.facebook.com/groups/174832885934471/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg bare hermer etter deg og tar en kullbror :lol: (eller søster, har ikke helt bestemt meg.)

Greit å vite at det er lurt å se på LC resultatene og, har faktisk ikke tenkt så mye på at dette er en indikator på gemyttet og. Når det gjelder jaktinnstinkt, hva er vanlig der? Har inntrykk av at saluki og whippet er de myndene som er enkest å ha løse, mens borzoi, afghaner osv ikke er like enkle? Tenker at sånn i forhold til dalmatineren som gjerne jakter med synet han og, men som gir seg ganske kjapt, så vil en saluki låse seg mer til byttet og ikke gi seg like lett, kanskje spesielt om den blir brukt til LC. Kort spurt, er det vanlig å ha salukier løs på tur, eller må en regne med en båndhund?

Hvordan er det forresten med samkjønnsagresjon? Mynder flest er vel ganske vennlige sånn, men synes likevel jeg har lest litt her og der om at ikke aller er like greie? Ikke at det er noen veldig stor faktor ved valg av rase (nå har jeg jo valgt rasene mine uansett tror jeg), men greit å vite litt om hva man kan forvente likevel. Trenger absolutt ingen "hundejorde" hund, men det er jo selvsagt en fordel med en hund som er litt easy going på det punktet.

Takk for linker, da har jeg meldt meg inn :)

edit: hva bør foreldredyrene være testet for forresten, hva bør jeg ha som minimumskrav der? Er det ting som raseklubben ikke har som et krav, men som likevel er lurt å se på? Jeg er sikkert dårlig til å lete, men finner ikke noe på Saluki-Norge sin hjemmeside om det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er begrenset så det er sagt. Når det gjelder å ha de løse så har jeg alltid hørt at saluki og afganer er de vanskeligste. Mi kan være løs i dag. Eneste er at jeg passer på at det er et godt stykke til bilvei siden hun kan ha ganske lang radius. Som regel kommer hun når jeg roper, men ser hun noe/n så skal jeg bare glemme å rope. Hun stikker aldri av i den forstand, er nok litt for mye mammadalt til det.

Mi er sky overfor fremmede, men elsker de hun kjenner. De hun kjenner elsker hun enda høyere enn boxeren, intenst og langvarig...

Jeg er veldig fornøyd med mine oppdrettere, Al Wathba i Sverige. Sånn uten at jeg kjenner mange andre.

Mi går stort sett greit overens med de fleste, men enkelte tisper liker hun bare ikke. Noen slåsskamper har det ikke blitt, men det er vel mest fordi vi har passet godt på. Hun er løs på myndetreff der det kan være 10-15 løse whippeter uten problem. Men enkelte fremmede tisper vi møter på vår vei hauser hun seg svært opp over. Faktisk er det flest boxertisper hun ikke liker. (jeg har ei boxertispe og som hun går veldig godt overens med).

Hun har jagd både rein og elg, men snudde nå sånn etterhvert...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virkelig? Trodde det var en av de enkleste jeg, men kanskje jeg blander litt, og bare regnet med at de var det iom. de er en av de mest populære mynderasene.

Sky ovenfor fremmede er helt ok synes jeg, så lenge det ikke slår over i direkte redsel. Det er bare en fordel om hunden ikke ønsker å gå bort til alle vi møter på tur. Casper gjør ikke det lenger nå, nå bryr han seg ikke, men det første året skulle han bort å hilse på absolutt alt av mennesker, litt slitsomt. Forventer jo at salukien kommer til å være noe "særere" enn dalmatineren, mer hard to get, og det er bare fint. Elsker dalmatineren som den er, men har ikke noe imot å prøve noe annet heller (for dalmatiner blir det alltid, uansett.) Det er jo på en måte noe av det som tiltrekker meg med mynder og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt Calle løs siden han kom hit, men 100% kontroll har jeg ikke. Kommer det et dyr, vil jeg ikke kunne stoppe ham, det må jeg ærlig innrømme, så en viss risiko tar jeg. Mine er i bånd gjennom båndtvangen pga. av dette, ikke fordi jeg er så ekstremt lovlydig, men fordi jeg forstår grunnen til båndtvangen.

Samkjønnsaggressjon, jeg vil ikke mene at det er noe spesielt typisk for saluki eller mynder generelt. Mine gutter går fint sammen. Det var vanskelig i starten, pga. Calle, men det tror jeg ikke handlet om kjønn—det handlet om en veldig usikker Calle som måtte bli kjent med Hermes. Calle har vært løs med andre hanner siden også, aldri bråket slik. Han bråker i bånd mot fremmede hunder – hannhunder og tisper – vi treffer på tur, da kan han bråke veldig, men om dette er typisk for saluki vet jeg ikke, tror det er mest Calle. Han ville gjerne spise Mana første gang han så henne, men snudde etter 15 minutters båndtvang, og løp løs med henne etter 20 minutter. Slik er Calle.

EDIT: Calle er ikke sky på måte at han er redd fremmede. Men han kan gjerne varsle, for eksempel hvis noen kommer gående på stien vi går på i skogen. Han vil ikke la hvem som helst hilse på ham. Her er han nok noe særere enn en gjennomsnittssaluki, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo to som er fullstendig totalt forskjellige, kullbror til Marjan sin Calle, Lupin, og amerikadamen Hottie. Langhår og korthår.

Jeg kan i grunnen veldig lite om rasen. flaut lite til å sitte med to. :lol: Skulle gjerne møtt Calle for å se han i forhold til Lupin foreksempel. Lupin er jo oversosial, på grensen (kanskje over grensen, tøfflus? :lol: ) til slitsomt mot folk. Hunder er han mer avventende og forsiktig mot. Ingen av dem slår meg som spesielt miljøsterke om man sammenligner med riesen, de trenger tid på seg for å finne ut at det er trygt, men er flinke til å søkte støtte i eier /andre hunder de har med.

Desverre er det lite som sjekkes av helse, ingenting tror jeg? Men det dukker opp mer og mer dcm om jeg har skjønt det riktig, så jeg ville sett på livslengden på linjene.

Ellers er jeg enig med Marjan i det han skriver. Ang. oppdrettere så trives jeg med min. :aww: Men jeg er inhabil.

Edit: Jeg har mine løs på jorder og på inne på gården her. Aldri i skogen og uoversiktlige plasser. Rett og slett fordi jeg aldri vil få den kontrollen jeg har hatt på andre hunder. Hottie kan forsåvidt gå løs "over alt" siden hun ikke går bort til folk eller hunder, men hun er ikke trygg i forhold til biler, og jeg vet ikke hvor langt hun ville jakte et dyr alene. Langt er det nok ikke. Hun får få løs på veier der det er lite biler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt Calle løs siden han kom hit, men 100% kontroll har jeg ikke. Kommer det et dyr, vil jeg ikke kunne stoppe ham, det må jeg ærlig innrømme, så en viss risiko tar jeg. Mine er i bånd gjennom båndtvangen pga. av dette, ikke fordi jeg er så ekstremt lovlydig, men fordi jeg forstår grunnen til båndtvangen.

Samkjønnsaggressjon, jeg vil ikke mene at det er noe spesielt typisk for saluki eller mynder generelt. Mine gutter går fint sammen. Det var vanskelig i starten, pga. Calle, men det tror jeg ikke handlet om kjønn—det handlet om en veldig usikker Calle som måtte bli kjent med Hermes. Calle har vært løs med andre hanner siden også, aldri bråket slik. Han bråker i bånd mot fremmede hunder – hannhunder og tisper – vi treffer på tur, da kan han bråke veldig, men om dette er typisk for saluki vet jeg ikke, tror det er mest Calle. Han ville gjerne spise Mana første gang han så henne, men snudde etter 15 minutters båndtvang, og løp løs med henne etter 20 minutter. Slik er Calle.

EDIT: Calle er ikke sky på måte at han er redd fremmede. Men han kan gjerne varsle, for eksempel hvis noen kommer gående på stien vi går på i skogen. Han vil ikke la hvem som helst hilse på ham. Her er han nok noe særere enn en gjennomsnittssaluki, tror jeg.

Nei har ikke 100% kontroll på min hund heller, og tror aldri jeg kommer til å få det med noen hund, for sånn er ikke jeg :lol: Men kommer nok til å overholde båndtvangen i noe større grad enn jeg gjør med Casper uansett.

Hvordan er han om han ser en annen hund, er han slik at han løper bort om han er løs, eller bryr han seg ikke så veldig? Det er jo mitt lille håp da, med rase nr.2, at jeg får en hund som i mindre grad en dalmatineren er interessert i å løpe bort til alt av hunder, og som heller løper en bue rundt enn å gå rett i hilsemodus.

Jeg tenker ikke på lukiser som sky. Mer som i at de ikke bryr seg, men de skal vel ikke være redde for folk.

Ja er slik jeg tenker på dem og egentlig, og det er akkurat det jeg vil ha og, en hund som ikke bryr seg så veldig.

Jeg har jo to som er fullstendig totalt forskjellige, kullbror til Marjan sin Calle, Lupin, og amerikadamen Hottie. Langhår og korthår.

Jeg kan i grunnen veldig lite om rasen. flaut lite til å sitte med to. :lol: Skulle gjerne møtt Calle for å se han i forhold til Lupin foreksempel. Lupin er jo oversosial, på grensen (kanskje over grensen, tøfflus? :lol: ) til slitsomt mot folk. Hunder er han mer avventende og forsiktig mot. Ingen av dem slår meg som spesielt miljøsterke om man sammenligner med riesen, de trenger tid på seg for å finne ut at det er trygt, men er flinke til å søkte støtte i eier /andre hunder de har med.

Desverre er det lite som sjekkes av helse, ingenting tror jeg? Men det dukker opp mer og mer dcm om jeg har skjønt det riktig, så jeg ville sett på livslengden på linjene.

Ellers er jeg enig med Marjan i det han skriver. Ang. oppdrettere så trives jeg med min. :aww: Men jeg er inhabil.

Edit: Jeg har mine løs på jorder og på inne på gården her. Aldri i skogen og uoversiktlige plasser. Rett og slett fordi jeg aldri vil få den kontrollen jeg har hatt på andre hunder. Hottie kan forsåvidt gå løs "over alt" siden hun ikke går bort til folk eller hunder, men hun er ikke trygg i forhold til biler, og jeg vet ikke hvor langt hun ville jakte et dyr alene. Langt er det nok ikke. Hun får få løs på veier der det er lite biler.

Ja det har jeg skjønt, at dere har to veldig forskjellige brødre :D

Ingenting som sjekkes, ikke HD engang? Derfor jeg ikke fant noen krav da... det er jo litt skummelt synes jeg... men virker likevel som det er en ganske frisk rase (kanskje fordi ingenting sjekkes, derfor vet man det ikke?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei har ikke 100% kontroll på min hund heller, og tror aldri jeg kommer til å få det med noen hund, for sånn er ikke jeg :lol: Men kommer nok til å overholde båndtvangen i noe større grad enn jeg gjør med Casper uansett.

Hvordan er han om han ser en annen hund, er han slik at han løper bort om han er løs, eller bryr han seg ikke så veldig? Det er jo mitt lille håp da, med rase nr.2, at jeg får en hund som i mindre grad en dalmatineren er interessert i å løpe bort til alt av hunder, og som heller løper en bue rundt enn å gå rett i hilsemodus.

Ja er slik jeg tenker på dem og egentlig, og det er akkurat det jeg vil ha og, en hund som ikke bryr seg så veldig.

Ja det har jeg skjønt, at dere har to veldig forskjellige brødre :D

Ingenting som sjekkes, ikke HD engang? Derfor jeg ikke fant noen krav da... det er jo litt skummelt synes jeg... men virker likevel som det er en ganske frisk rase (kanskje fordi ingenting sjekkes, derfor vet man det ikke?).

Ja, de er nok ganske forskjellige. :lol: Eneste er at jeg tror de har like mye meninger om ting, så om man tror man får en hund som ikke mener noe særlig, bare "er der" så tar man veldig feil. De mener en hel del, disse salukiene.

Nope, ingen som røntges for HD. Jeg vil vel tro at hvertfall på løpshunder ville man fort sett hd/ad dersom det var utbredt. Men ja, det er litt skummelt. Jeg har intrykk av at det er en forholdsvis frisk rase. Hundene blir 10-12 år gamle "uten problem" om de ikke dør i ulykker. Men noe grums er det jo alltid. For meg er DCM skumlere enn hd på denne rasen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må vel si meg enig med Raksha. Saluki har en gjennomsnittlig høy levealder med svært få rasespesifikke sykdommer. Jeg har også lest en del om DCM, men hvor utbredt det er vet jeg ikke? Kanskje ikke nok til at det kommer krav om testing muligens.

Jeg ville nok sjekket så godt det lot seg gjøre hvordan foreldrene og slekta til et kull er mentalt. Og da tenker jeg mest på omgjengelighet. Selvsagt er det forskjell på å være uinteressert i fremmede og det å være direkte redd, men grensene her er ikke alltid så lett å enes om.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det har jeg skjønt, at dere har to veldig forskjellige brødre :D

Jeg tror Calle og Lupin er veldig like i trygge miljø, for der er også Calle den overglade, nesten litt slitsomme hunden som skal ha masse oppmerksomhet og bare finne på dustete ting—men Lupin er nok tryggere, og er slik også på andre arenaer (nå har jeg ikke møtt Lupin enda, håper jeg får gjort det før han reiser nord igjen, men det er slik jeg har inntrykk av ham).

Jeg ville vært obs på hjerte. Dette kan Tøfflus fortelle mer om. Dette testes for. Calle og flere av hans søsken har også vært inne og sjekket seg, og alle salukier bør testes nå. Men det er vanskelig, det ikke noe hunden enten har eller ikke har, virker det som. Mange faktorer som spiller inn. Tøfflus har jo erfaring her :)

Saluki er en herlig rase, og selv om Calle er tildels vanskelig, så angrer jeg ikke et sekund på at han er her og jeg valgte saluki. Jeg lærer utrolig mye av ham, han har veldig mange flere nyanser enn Hermes, som er mer "hund", mindre mynde. Med Hermes er det bare å trykke på de riktige knappene, og alt er bra, men Calle fungerer ikke slik, og det er veldig spennende og fint slik å bo med han, lærer utrolig mye om hund, atferd og ikke minst, om han som individ.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har jo lite eller ingen kjennskap til Saluki som rase sånn utover de få jeg har truffet, men jeg har jo truffet noen og OM jeg noen gang treffer myndefolk med bikkjene sine løs så er det jo folk med Saluki.

Raksha sin oppdretter kommer jo loffende med Mocca løs rett utenfor jobben her og det er liksom ikke sånn "guri jeg har bikkja løs så jeg må være på vakt" løs heller, det er full tillit til at Mocca kommer når eier roper og går dit eier vil. Og sånn har hun i grunnen vært med de andre jeg har sett henne med også. Æ'kke no stress - ei heller frykt for at bikkjene skal ta reperen - tvert imot, jeg har liksom sett på Saluki som den mest engasjerte av myndene og de jeg har truffet har vært sosiale og trivelige hunder og i alle fall ikke sky og engstlige.

Min kusine har vel samme greia med sine når det kommer til å "la løpe løs"

Jeg tror at dette handler om hva man gjør det til og oppdragelsen, men mitt inntrykk er at Salukien er den av myndene som lettest spiller på lag med eier. Det er mulig jeg tar feil - men jeg treffer liksom aldri folk på tur med greyhounden eller wippetene sine løs - de er alltid i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at dette handler om hva man gjør det til og oppdragelsen, men mitt inntrykk er at Salukien er den av myndene som lettest spiller på lag med eier. Det er mulig jeg tar feil - men jeg treffer liksom aldri folk på tur med greyhounden eller wippetene sine løs - de er alltid i bånd.

Jeg tror også det. Whippet anser jeg som den "letteste" mynden, men her vil du også møte på mer ymse, og jeg ville ikke avskrive at whippeten kan være mer intens når den først er i sitt driv—skal ærlig innrømme at det var Hermes som fløy etter elgen den ene gang vi traff på han, mens Calle stod igjen og så på meg, og i akten tror jeg whippet kan være vel så vanskelig å avbryte som andre mynder (problemet i forhold til å spille på lag med eier er som oftest selvstendighet og jaktinnsinkt, to ting som forøvrig henger sammen).

Saluki skal være vennlig – eller sosial og hyggelig, som du skriver – det står da i rasestandarden, uten at jeg husker ordrett hva som står (imotsetning til afghanerne og sloughienes standard, mener jeg, og min erfarging er også at de andre orientalske myndene er mer selvstendig og mindre tilgjengelig enn saluki).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo litt det inntrykket jeg har fått, som @Belgerpia sier, at de er av myndene som er enklest å ha løs, og selv om det ikke er avgjørende, må jeg jo si at det inntrykket har virket inn på mitt fremtidig myndevalg. Det er mange flotte mynder, som jeg godt kunne tenkt meg pga. utseendet, men salukien for meg virker som en av de som er mest tilgjengelige sånn sett (da jeg var liten ville jeg ha slougi, men den er avskrevet nå).

Veldig fint å høre om erfaringene deres, setter pris på at dere tar dere tid til å svare her:-)

edit: feil belgerperson :lol: mente ikke å mentiåne deg 2ne, gikk litt fort når jeg så at ToneS hadde svart over :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo ta en tur på utstilling og se hvor tilgjengelige du syns de er? Jeg syns i alle fall det er stor forskjell på hvor imøtekommende wippeter og salukier er mot fremmede. Jeg oppfatter dem på en måte mye mer verdig og selvstendige enn whippeten. :)

Om man skal basere hvilke raser som er "lettest" å ha løs på hva slags hunder man treffer løse, så må vel fuglehunder være de letteste da? Det er de vi treffer flest av i alle fall... :teehe: Hihi, neida, men måtte bare :P

Men sånn ellers, alle jeg kjenner med whippet har sine løse, selv om det på nettet er veldig "in" å snakke om hvor vanskelig det er å ha dem løse :) Jeg kjenner ingen med saluki, så kan liksom ikke sammenligne.

Jeg har utenom utstilling kun truffet en saluki og 3 greyhounds, alle var løse. De lekte med mine små dvergpinschere, noe som gikk helt fint. Om det er sånn at de er lettere å ha løs enn whippet, så er jo det kjempe fint, men jeg har ikke det inntrykket. Har du sjekket ut myndegruppene på facebook?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo litt det inntrykket jeg har fått, som @Belgerpia sier, at de er av myndene som er enklest å ha løs, og selv om det ikke er avgjørende, må jeg jo si at det inntrykket har virket inn på mitt fremtidig myndevalg. Det er mange flotte mynder, som jeg godt kunne tenkt meg pga. utseendet, men salukien for meg virker som en av de som er mest tilgjengelige sånn sett (da jeg var liten ville jeg ha slougi, men den er avskrevet nå).

Veldig fint å høre om erfaringene deres, setter pris på at dere tar dere tid til å svare her:-)

edit: feil belgerperson :lol: mente ikke å mentiåne deg 2ne, gikk litt fort når jeg så at ToneS hadde svart over :P

Lola, du bor jo i Lillehammer nå? Vi har ikke plass i bil, men hvis ikke skulle vi plukket deg og hunden din opp så kan du bli med på vintertrening (LC) i februar. Vet ikke hva muligheter du har, om du kjører, men det er ikke langt unna Lillehammer. Første er 2. februar:

https://www.facebook.com/events/337185576421311/?ref_dashboard_filter=upcoming

Se på arrangementene til LC Norge avd. Østlandet: https://www.facebook.com/Lurecoursing/events

Er ikke sikkert det er saluki der hver gang (vi skal prøve å komme noen ganger, og i hvert fall 16. februar er det sikkert at vi er der, da skal vi hjelpe og arrangere treningen der, så Calle-raringen kan du i hvert fall få hilse på).

Ellers er Aktive mynder-gruppen på Facebook fin, men ikke alltid like aktiv (ironisk nok) :)

https://www.facebook.com/groups/aktivemynder/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også det. Whippet anser jeg som den "letteste" mynden, men her vil du også møte på mer ymse, og jeg ville ikke avskrive at whippeten kan være mer intens når den først er i sitt driv—skal ærlig innrømme at det var Hermes som fløy etter elgen den ene gang vi traff på han, mens Calle stod igjen og så på meg, og i akten tror jeg whippet kan være vel så vanskelig å avbryte som andre mynder (problemet i forhold til å spille på lag med eier er som oftest selvstendighet og jaktinnsinkt, to ting som forøvrig henger sammen).

Saluki skal være vennlig – eller sosial og hyggelig, som du skriver – det står da i rasestandarden, uten at jeg husker ordrett hva som står (imotsetning til afghanerne og sloughienes standard, mener jeg, og min erfarging er også at de andre orientalske myndene er mer selvstendig og mindre tilgjengelig enn saluki).

Reservert overfor fremmede, men ikke nervøs eller
aggressiv. Verdig, intelligent og selvstendig.
Det er ordlyden i standarden.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg kun har erfaring fra min saluki så blir jo mine erfaringer veldig subjektive naturlig nok. Men jeg leser masse. Av det jeg leser så er det ikke gitt at saluki kan være løs. Og at det står på oppdragelse må jeg få svare på til Belgerpia. Jeg kan hund og jeg kan trene hund. Herre jemini som jeg har trent. Og likevel så kan jeg ikke stole på innkallingen slik jeg har kunnet med alle boxerne jeg har hatt. Men igjen, min erfaring gjelder min egne hund, men som stemmer godt med inntrykket jeg har fra all litteratur jeg har lest.

Whippeten er mye mer "hund". De leker som en hund, de kan trenes som en hund og de kan være løs som en hund. Salukien krever annen tilnærming ofte. Vi trener lydighet sammen med boxergjengen i byen og for rette belønningen er hun slett ikke ille. Kan gå fot og komme på plass og bli. Men jeg har ikke på fire år klart å lære henne dekk. Og jeg har vel forsøke alt av tilnærminger og metoder.


Mine erfaringer, men tror ikke min saluki er særdeles spesiell for rasen å være. Hun kan virke ganske sky, men er blitt bedre med alderen. Kjentfolk elsker hun som tidligere nevnt. Hun er verdig, litt overlegen og gjør stort sett det som behager henne ;)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reservert overfor fremmede, men ikke nervøs eller
aggressiv. Verdig, intelligent og selvstendig.
Det er ordlyden i standarden.

Det er whippet som har "vennlig" i rasestandarden, jeg blander, hehe :)

På whippet står det:

En ideell ledsager. Tilpasser seg meget godt i både hjemlige

og sportslige omgivelser. Vennlig, hengiven og stabil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...