Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger virkelig hunder mental aktivisering?


Recommended Posts

Skrevet

Chicka har gått mye med kjetting, i belte for å trekke og med kløv.

Det er jo variasjon, men jeg har gjort det mest for å holde kroppen hennes i orden.

Hun har også svømt en gang i uka og gått i vann tredemølle en gang i uka pluss fysioterapi :)

Så det blir ikke bare tur som jeg sikkert skisserte over.

Jeg har også gjort noe så utradisjonelt innen hundetrening som å longere hun som man gjør med hestene.

Siden jeg ikke føler at hun er bra nok til å være med på lange jogge og ski turer, så syntes jeg longeringen var en god erstatter så hun får løpt over lengre tid (hun går på stor volte) og jeg får inspisert stegene bedre så jeg tar hun ut av trening når jeg ser tegn til at jeg ska gjøre det.

Også er det genialt så hun får styrket høyre side som hun er litt svakere i ved å bytte på hvilken vei hun går og får korrigert når jeg ser hun prøver å jukse :)

Denne treningsformen syntes hun er veldig gøy ;)

Dette ble kanskje litt OT, beklager :)

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg stusser veldig over dette med mental aktivisering jeg. Det virker som det er så mange som mener at mental aktivisering det er spor, det er lp, det er agility, det er bruks. Jeg mener at alle hunde

Jeg har en ekstremt selvstendig rase med meget høyt jaktinstinkt. Jeg har brukt mye tid på å trene min eldste hund både i spor, triks og lydighet, fordi jeg tenkte at jeg burde det, de er jo så fulle

Jeg antar at du sikter til "jaktlyst" som i lekelyst og gjenstandsinteresse som brukshunder har mye av, og ikke reell jaktlyst - som jakthundrasene har. For det er vel ikke mange hunder som krever så

Skrevet (endret)

Begge mine trives helt klart best om de får brukt de små grå med jevne mellomrom.

Jeg ser det mest på Harly (3 1/2år) om vi har roligere perioder. Da blir han mer urolig, kan varsle for "alt og ingenting", må ha med seg alt som skjer, følger deg til do-døren osv. Lykke (1 år) har så langt en bedre avknapp, men viser også tydlig når hun har overskudd ved at hun varsler på "alt". Så langt ser jeg at Harly trives absolutt best med variert tur og trening. Lykke er en ukomplisert sjel som stort sett er fornøyd så lenge hun får gjøre noe :)

Nå har spes Harly litt "flaks" med eieren sin også, jeg kjeder meg lett og MÅ variere. Ingen dag er lik her, hverken på mosjons eller treningsfronten. God match! :wub:

Endret av *mokken*
  • Like 1
Skrevet

Kelpiene her har et enormt behov for å bruke seg fysisk (men det kan være en vane det altså). Jeg er allikevel av den meningen at fysisk trening kommer "før" mental aktivisering fordi hunder kan da oppleve mental stimulering av tur også. Men går man samme tur samme sted hvor intet skjer, så er det selvfølgelig lite stimuli i det. Skogen her blir fort veldig kjedelig for små kelpier så vi sper på med mer ting, både på tur og hjemme. Jeg legger en del ting inn i turene, en del treningselementer så tur er aldri "bare" tur. Shy er slik at hun blir sliten av tur og "trening" mens Strider blir visst ikke noe særlig sliten av noe som helst - sist han ble sånn "falle i koma når vi kom hjem" sliten var på sporkurs hos JeanetteH for 2 år siden.. Begge kelpier ser ut å behøve litt mer enn "bare" tur på en måte, men "kravnivået" er veldig forskjellig.

Særlig Strider har behov for en "jobb" - turene er mye morsommere for han når han har en jobb, så han søker opp spor etter dyr, rapporterer om spor og får belønning for det. Vi må riktignok variere turene noe veldig for at det skal være nye ting å oppdage på hver tur. Utover det får Strider en del lp-trening, søksoppgaver, vi går spor etc og han virker ganske fornøyd med det synes jeg, men dødssliten blir han aldri. Allikevel virker det mer som det er det å ha en "jobb" som betyr mest for han - for han liker veldig godt å bære kløv, da går han i helene på meg hele turen og er veldig alvorlig og høytidelig - men det er ikke noe særlig mosjon i det, ei heller vet jeg hvor "mentalt aktiviserende" det er å drasse på en kløv fyllt med hundemat - men han er minst like fornøyd med det som en lang LP-økt eller et langt spor.

Shy er en helt annen type. Hun er ikke glad i lp-trening eller pirk der Strider aldri blir lei, men vil ha action, vil gjøre actionfylte ting som hun får belønning for. Og hun blir både sliten og fornøyd av slikt.

Kelpiene her blir fort rastløse og klengete hvis de ikke har fått "full pakke". 2 dager i uken får de kun en bitteliten tur og bittelitt trening (lange jobb-dager som er slitsomme for oss mennesker men samtidig dødskjedelig for hundene) og det er en del klenging på kvelden da. Disse hundene kan jeg ikke forestille meg at man kan la vegetere i så veldig lange perioder akkurat uten at de går bananas. Min gamle basenji kunne ligge foran peisen i dagesvis uten tur eller noe og fortsatt være fornøyd, slikt ville være helt utenkelig med kelpiene.

Men jeg tror man skal legge mer i "mental aktivisering" enn bare trening i en eller annen hundesport, opplevelser, variasjon og utfordringer tror jeg er egentlig det viktigste for "jobbe hunder".

edit: glemte jo noe av det viktigste - jeg synes kelpier skal være "kravstore", de skal være arbeidshunder hvor hodebruk er en stor del av arbeidet i mine øyne og da er det riktig at Strider ikke blir sliten uten videre, selv om han faktisk får relativt mye aktivisering - betyr bare at han har forventet arbeidskapasitet det. Det å avle "slappere" kelpier synes jeg er veldig feil.

  • Like 1
Skrevet

Grunnen til at jeg svarte litt som jeg gjor over er pga det nå er en trend å avle "ned" gemytt og drifter for at hvem som helst skal kunne eie feks min rase (gjelder også andre raser som har/er bruks/jakt hunder). og det er ikke en trend jeg direkte setter pris på. :)

Så sant vi ikke vil at den eneste forskjellen på hunder skal være på yttersiden, så er ikke det en trend noen burde sette pris på, egentlig :hmm:

Skrevet

Jeg kan fint slite ut hundene fysisk så de ikke orker mentaltrening, men tror aldri jeg har klart motsatt. Vet ikke om det sier mest om meg som trener eller hundene? :lol:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg kan fint slite ut hundene fysisk så de ikke orker mentaltrening, men tror aldri jeg har klart motsatt. Vet ikke om det sier mest om meg som trener eller hundene? :lol:

Hihi kanskje jeg bare er en fryktelig dårlig hundetrener som ikke klarer å "slite ut" hundene mine :lol:

Skrevet

Hihi kanskje jeg bare er en fryktelig dårlig hundetrener som ikke klarer å "slite ut" hundene mine :lol:

Det er der det ligger. :aww::lol:

Slite ut mynder/basenji så de ikke "gidder" å bruke hjernecella er ikke så vanskelig, ikke mine hvertfall :lol: Men de er ALLTID klar for mer fysisk. Alltid.

Skrevet

Det er ingenting jeg blir så sliten av som f.eks. å ha en eksamen, eller 5 minutter i LP ringen så er jeg skutt og legger meg kl 19 :lol:, vet ikke om det kan sammenlignes?

Balrog krever ikke mental trening, men det er ingenting han blir mer lykkelig av. Han vil trene hele tiden han. Opplever det ikke som masete, mer at han tar initiativ til å ha det gøy med meg fordi det er det han elsker mest her på jord. Så han kan hente en sokk eller en tennisball og se på meg med bedende øyne. (Er ikke verre enn å be han gå å legge seg så gjør han det.)
Et år med baby bak oss nå så har hundene fått vanlig god tur som alltid. Men det er treningen (spor, LP, søk) det har gått utover og det har jeg dårlig samvittighet for, rett og slett fordi jeg syntes han fortjener å få gjøre sånne ting så høyt som han elsker det. Heldigvis blir det mer av det igjen. :)
Men ellers er jeg enig i at det ikke må være trening; være med rundt og oppleve ting, eller være ute på gården absolutt hele dagen om sommeren og følge med på alt som skjer teller også veldig positivt.

Han er en vanlig fornøyd veloppdragen hund føler jeg, men du ser liksom at lykkebarometeret går oppover og oppover jo "mer" han får gjøre.

Skrevet

Av de til nå 5 briardene jeg har hatt opp gjennom årene (den bittelille regner jeg liksom ikke helt med), så er det (om jeg husker rett) de to hannhundene som har hatt mest behov for mental trening for å ikke tilte helt i oppveksten og ungdommen. Tispene var liksom ikke så trengende på det for å være rolige og greie å ha i hus. Nå når Willy har blitt voksen, ser han ut til å fikse tilværelsen med kun tur helt utmerket. Han er ikke masete eller plagsom å ha i hus selv om han ikke får noen mentale utfordringer for tiden, men jeg tror han hadde blitt ganske plagsom om han ikke hadde fått mentale utfordringer under oppveksten.

Skrevet

Det er der det ligger. :aww::lol:

Slite ut mynder/basenji så de ikke "gidder" å bruke hjernecella er ikke så vanskelig, ikke mine hvertfall :lol: Men de er ALLTID klar for mer fysisk. Alltid.

Din ene mynde var overhode ikke klar for noe fysisk etter en time båndtur i verste bytrafikken med trikker og busser og røde og grønne pipelys og massevis av nye hunder han ikke fikk hilse på og og og. Han var dønn utslitt mentalt og sov veldig godt hele kvelden, natten og formiddagen etter :lol:

  • Like 2
Skrevet

Din ene mynde var overhode ikke klar for noe fysisk etter en time båndtur i verste bytrafikken med trikker og busser og røde og grønne pipelys og massevis av nye hunder han ikke fikk hilse på og og og. Han var dønn utslitt mentalt og sov veldig godt hele kvelden, natten og formiddagen etter :lol:

:lol: Stakkars! Jeg har aldri sett han si nei til å bli med ut på noe, selv ikke etter utstillinger. :lol: Men bymiljø er drepen for den stakkars hjernecella hans.

Skrevet

Men jeg tror man skal legge mer i "mental aktivisering" enn bare trening i en eller annen hundesport, opplevelser, variasjon og utfordringer tror jeg er egentlig det viktigste for "jobbe hunder".

Har ikke lagt merke til om noen har sagt at mental trening bare er hundesport? For min del så er det den typen mental aktivisering jeg gir mine hunder, fordi jeg synes det er kjekt (de og, såklart). Det betyr ikke at det ikke finnes mange andre måter å gjøre det på.

Forøvrig, når jeg snakker om tur, så mener jeg bare tur, ikke tur med innlagt trening. For da får de jo mental trening?

Ellers er jeg helt enig i dette med avle alt av raser så de passer alle, synes ikke noe om det. En belger skal like å jobbe i mine øyne.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...