Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger virkelig hunder mental aktivisering?


Recommended Posts

Skrevet

Chicka har gått mye med kjetting, i belte for å trekke og med kløv.

Det er jo variasjon, men jeg har gjort det mest for å holde kroppen hennes i orden.

Hun har også svømt en gang i uka og gått i vann tredemølle en gang i uka pluss fysioterapi :)

Så det blir ikke bare tur som jeg sikkert skisserte over.

Jeg har også gjort noe så utradisjonelt innen hundetrening som å longere hun som man gjør med hestene.

Siden jeg ikke føler at hun er bra nok til å være med på lange jogge og ski turer, så syntes jeg longeringen var en god erstatter så hun får løpt over lengre tid (hun går på stor volte) og jeg får inspisert stegene bedre så jeg tar hun ut av trening når jeg ser tegn til at jeg ska gjøre det.

Også er det genialt så hun får styrket høyre side som hun er litt svakere i ved å bytte på hvilken vei hun går og får korrigert når jeg ser hun prøver å jukse :)

Denne treningsformen syntes hun er veldig gøy ;)

Dette ble kanskje litt OT, beklager :)

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg stusser veldig over dette med mental aktivisering jeg. Det virker som det er så mange som mener at mental aktivisering det er spor, det er lp, det er agility, det er bruks. Jeg mener at alle hunde

Jeg har en ekstremt selvstendig rase med meget høyt jaktinstinkt. Jeg har brukt mye tid på å trene min eldste hund både i spor, triks og lydighet, fordi jeg tenkte at jeg burde det, de er jo så fulle

Jeg antar at du sikter til "jaktlyst" som i lekelyst og gjenstandsinteresse som brukshunder har mye av, og ikke reell jaktlyst - som jakthundrasene har. For det er vel ikke mange hunder som krever så

Skrevet (endret)

Begge mine trives helt klart best om de får brukt de små grå med jevne mellomrom.

Jeg ser det mest på Harly (3 1/2år) om vi har roligere perioder. Da blir han mer urolig, kan varsle for "alt og ingenting", må ha med seg alt som skjer, følger deg til do-døren osv. Lykke (1 år) har så langt en bedre avknapp, men viser også tydlig når hun har overskudd ved at hun varsler på "alt". Så langt ser jeg at Harly trives absolutt best med variert tur og trening. Lykke er en ukomplisert sjel som stort sett er fornøyd så lenge hun får gjøre noe :)

Nå har spes Harly litt "flaks" med eieren sin også, jeg kjeder meg lett og MÅ variere. Ingen dag er lik her, hverken på mosjons eller treningsfronten. God match! :wub:

Endret av *mokken*
  • Like 1
Skrevet

Kelpiene her har et enormt behov for å bruke seg fysisk (men det kan være en vane det altså). Jeg er allikevel av den meningen at fysisk trening kommer "før" mental aktivisering fordi hunder kan da oppleve mental stimulering av tur også. Men går man samme tur samme sted hvor intet skjer, så er det selvfølgelig lite stimuli i det. Skogen her blir fort veldig kjedelig for små kelpier så vi sper på med mer ting, både på tur og hjemme. Jeg legger en del ting inn i turene, en del treningselementer så tur er aldri "bare" tur. Shy er slik at hun blir sliten av tur og "trening" mens Strider blir visst ikke noe særlig sliten av noe som helst - sist han ble sånn "falle i koma når vi kom hjem" sliten var på sporkurs hos JeanetteH for 2 år siden.. Begge kelpier ser ut å behøve litt mer enn "bare" tur på en måte, men "kravnivået" er veldig forskjellig.

Særlig Strider har behov for en "jobb" - turene er mye morsommere for han når han har en jobb, så han søker opp spor etter dyr, rapporterer om spor og får belønning for det. Vi må riktignok variere turene noe veldig for at det skal være nye ting å oppdage på hver tur. Utover det får Strider en del lp-trening, søksoppgaver, vi går spor etc og han virker ganske fornøyd med det synes jeg, men dødssliten blir han aldri. Allikevel virker det mer som det er det å ha en "jobb" som betyr mest for han - for han liker veldig godt å bære kløv, da går han i helene på meg hele turen og er veldig alvorlig og høytidelig - men det er ikke noe særlig mosjon i det, ei heller vet jeg hvor "mentalt aktiviserende" det er å drasse på en kløv fyllt med hundemat - men han er minst like fornøyd med det som en lang LP-økt eller et langt spor.

Shy er en helt annen type. Hun er ikke glad i lp-trening eller pirk der Strider aldri blir lei, men vil ha action, vil gjøre actionfylte ting som hun får belønning for. Og hun blir både sliten og fornøyd av slikt.

Kelpiene her blir fort rastløse og klengete hvis de ikke har fått "full pakke". 2 dager i uken får de kun en bitteliten tur og bittelitt trening (lange jobb-dager som er slitsomme for oss mennesker men samtidig dødskjedelig for hundene) og det er en del klenging på kvelden da. Disse hundene kan jeg ikke forestille meg at man kan la vegetere i så veldig lange perioder akkurat uten at de går bananas. Min gamle basenji kunne ligge foran peisen i dagesvis uten tur eller noe og fortsatt være fornøyd, slikt ville være helt utenkelig med kelpiene.

Men jeg tror man skal legge mer i "mental aktivisering" enn bare trening i en eller annen hundesport, opplevelser, variasjon og utfordringer tror jeg er egentlig det viktigste for "jobbe hunder".

edit: glemte jo noe av det viktigste - jeg synes kelpier skal være "kravstore", de skal være arbeidshunder hvor hodebruk er en stor del av arbeidet i mine øyne og da er det riktig at Strider ikke blir sliten uten videre, selv om han faktisk får relativt mye aktivisering - betyr bare at han har forventet arbeidskapasitet det. Det å avle "slappere" kelpier synes jeg er veldig feil.

  • Like 1
Skrevet

Grunnen til at jeg svarte litt som jeg gjor over er pga det nå er en trend å avle "ned" gemytt og drifter for at hvem som helst skal kunne eie feks min rase (gjelder også andre raser som har/er bruks/jakt hunder). og det er ikke en trend jeg direkte setter pris på. :)

Så sant vi ikke vil at den eneste forskjellen på hunder skal være på yttersiden, så er ikke det en trend noen burde sette pris på, egentlig :hmm:

Skrevet

Jeg kan fint slite ut hundene fysisk så de ikke orker mentaltrening, men tror aldri jeg har klart motsatt. Vet ikke om det sier mest om meg som trener eller hundene? :lol:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg kan fint slite ut hundene fysisk så de ikke orker mentaltrening, men tror aldri jeg har klart motsatt. Vet ikke om det sier mest om meg som trener eller hundene? :lol:

Hihi kanskje jeg bare er en fryktelig dårlig hundetrener som ikke klarer å "slite ut" hundene mine :lol:

Skrevet

Hihi kanskje jeg bare er en fryktelig dårlig hundetrener som ikke klarer å "slite ut" hundene mine :lol:

Det er der det ligger. :aww::lol:

Slite ut mynder/basenji så de ikke "gidder" å bruke hjernecella er ikke så vanskelig, ikke mine hvertfall :lol: Men de er ALLTID klar for mer fysisk. Alltid.

Skrevet

Det er ingenting jeg blir så sliten av som f.eks. å ha en eksamen, eller 5 minutter i LP ringen så er jeg skutt og legger meg kl 19 :lol:, vet ikke om det kan sammenlignes?

Balrog krever ikke mental trening, men det er ingenting han blir mer lykkelig av. Han vil trene hele tiden han. Opplever det ikke som masete, mer at han tar initiativ til å ha det gøy med meg fordi det er det han elsker mest her på jord. Så han kan hente en sokk eller en tennisball og se på meg med bedende øyne. (Er ikke verre enn å be han gå å legge seg så gjør han det.)
Et år med baby bak oss nå så har hundene fått vanlig god tur som alltid. Men det er treningen (spor, LP, søk) det har gått utover og det har jeg dårlig samvittighet for, rett og slett fordi jeg syntes han fortjener å få gjøre sånne ting så høyt som han elsker det. Heldigvis blir det mer av det igjen. :)
Men ellers er jeg enig i at det ikke må være trening; være med rundt og oppleve ting, eller være ute på gården absolutt hele dagen om sommeren og følge med på alt som skjer teller også veldig positivt.

Han er en vanlig fornøyd veloppdragen hund føler jeg, men du ser liksom at lykkebarometeret går oppover og oppover jo "mer" han får gjøre.

Skrevet

Av de til nå 5 briardene jeg har hatt opp gjennom årene (den bittelille regner jeg liksom ikke helt med), så er det (om jeg husker rett) de to hannhundene som har hatt mest behov for mental trening for å ikke tilte helt i oppveksten og ungdommen. Tispene var liksom ikke så trengende på det for å være rolige og greie å ha i hus. Nå når Willy har blitt voksen, ser han ut til å fikse tilværelsen med kun tur helt utmerket. Han er ikke masete eller plagsom å ha i hus selv om han ikke får noen mentale utfordringer for tiden, men jeg tror han hadde blitt ganske plagsom om han ikke hadde fått mentale utfordringer under oppveksten.

Skrevet

Det er der det ligger. :aww::lol:

Slite ut mynder/basenji så de ikke "gidder" å bruke hjernecella er ikke så vanskelig, ikke mine hvertfall :lol: Men de er ALLTID klar for mer fysisk. Alltid.

Din ene mynde var overhode ikke klar for noe fysisk etter en time båndtur i verste bytrafikken med trikker og busser og røde og grønne pipelys og massevis av nye hunder han ikke fikk hilse på og og og. Han var dønn utslitt mentalt og sov veldig godt hele kvelden, natten og formiddagen etter :lol:

  • Like 2
Skrevet

Din ene mynde var overhode ikke klar for noe fysisk etter en time båndtur i verste bytrafikken med trikker og busser og røde og grønne pipelys og massevis av nye hunder han ikke fikk hilse på og og og. Han var dønn utslitt mentalt og sov veldig godt hele kvelden, natten og formiddagen etter :lol:

:lol: Stakkars! Jeg har aldri sett han si nei til å bli med ut på noe, selv ikke etter utstillinger. :lol: Men bymiljø er drepen for den stakkars hjernecella hans.

Skrevet

Men jeg tror man skal legge mer i "mental aktivisering" enn bare trening i en eller annen hundesport, opplevelser, variasjon og utfordringer tror jeg er egentlig det viktigste for "jobbe hunder".

Har ikke lagt merke til om noen har sagt at mental trening bare er hundesport? For min del så er det den typen mental aktivisering jeg gir mine hunder, fordi jeg synes det er kjekt (de og, såklart). Det betyr ikke at det ikke finnes mange andre måter å gjøre det på.

Forøvrig, når jeg snakker om tur, så mener jeg bare tur, ikke tur med innlagt trening. For da får de jo mental trening?

Ellers er jeg helt enig i dette med avle alt av raser så de passer alle, synes ikke noe om det. En belger skal like å jobbe i mine øyne.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...