Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

jeg har lurt på noe lenge. Schæferhunder kommer i mange ulike farger og ulike brukslinjer. Ettersom jeg har kikket mye på schæferhund som en mulig hunderase har jeg også gjort noen vurderinger.

og her kommer jeg med noen påstander etter min oppfatning etter lesning og snakket med ulike schæfereiere, så rett meg gjerne om jeg tar feil: )

Den typiske utstillingschæferen kommer som regel/ ofte i rød-farget med de tradisjonelle tegningene masken og salen og krum rygg, og disse hundene er som regel noe nedtonet i gemyttet mtp driv (?)

Brune/sorte schæfere med mer proporsjonal kroppsbygning og kanskje rettere rygg kommer ofte fra brukslinjer der hundene har høyere driv, og disse hundene bør generelt brukes til spor/lydhet/iop og eller annet. De har generelt høyt driv, men ikke like voldsomt som feks malle.

Dette er hva jeg har fått inntrykket av og det er sikkert avvik men det er lurer på er om det er mulig å få Sort sable/brun sable schæferhund med rett rygg, som ikke har SÅ høyt driv? altså en brun schæfer som kan brukes til noe lettere lydighet/agility (jeg ønsker ikke å drive med dette på en profesjonelt nivå) og trives med dette?

ønsker å bruke hunden aktivt, men ikke noe for seriøst.

også lurer jeg litt på hvordan hvit gjeterhund stiller seg til de ovennevnte mtp gemytt/driv, om noen vet det :)

-disse er noen av mange spørsmål jeg har før jeg evt vurderer noen hundetype i fremtiden. prøver å tilegne meg mest mulig informasjon!

takk for svar!

Skrevet

Mitt inntrykk er at de fleste brukslinjer på schäfer er grå eller sorte. Jeg er litt enig med deg - jeg skulle gjerne også hatt en schäfer med driv og rett rygg, men som hadde fargene fra utstillingslinjene, dvs, brungul med sort maske og sadel.

Skrevet

Jeg tror det er fullt mulig å trene lydighet og agility med en hvilken som helst schäfer (nesten, det finnes vel alltid unntak). Det er jo ikke sånn at en schäfer fra utstillingslinjer ikke kan trenes, eller ikke vil gjøre noe. Personlig synes jeg det er lettere å finne frem i oppdretterjungelen på brukssiden, men det er litt fordi jeg ikke kjenner til utstillingslinjene i det hele tatt og mye fordi de ofte ikke har resultater i den grenen jeg vil drive med (nbf). :)

Skrevet

Man får brukslinjer som er sort/brun, men sjeldent den sort røde med typisk sal og den lengden på pelsen som utstillingslinjene har. Når det kommer til aktivitetsnivå/drifter varierer det mye fra linje til linje.

Her er noen eksempler på sort/brune fra brukslinjer:
http://www.working-dog.eu/dogs-details/321709/Jabina-Pascal
http://www.working-dog.eu/dogs-details/949942/K%C3%BCmmel-von-der-Donnerbr%C3%BCcke
http://www.working-dog.eu/dogs-details/211743/Afra-von-den-Halunken
http://www.working-dog.eu/dogs-details/2429502/Jabina-Lucca
http://www.working-dog.eu/dogs-details/1025250/Olivia-vom-Kieferngarten

Edit: Sort brun av typen i linkene jeg la ut er like vanlig på brukslinjer som svart eller grå

  • Like 1
Skrevet

ja jeg har sett en del fine sort/bruke i bruks-linjer.

det jeg lurer på er vell om man får den bruke/sorte/grå med rett rygg, med ikke så høyt driv som de som gjerne er fra bruks-linjer?

eller om det er slik at denne fargen er en slags trekk som har kommet med brukshund avl, og dermed kun finnes i disse hundene?

Skrevet

Litt usikker på om jeg skjønner spørsmålet ditt... Men brukslinjer har like stor variasjon i mentalitet/aktivitetsnivå som de fleste raser. Det handler om å finne riktig kombinasjon/valp til ditt bruk. Det finnes også stor variasjon i kullene.

Skrevet

Litt usikker på om jeg skjønner spørsmålet ditt... Men brukslinjer har like stor variasjon i mentalitet/aktivitetsnivå som de fleste raser. Det handler om å finne riktig kombinasjon/valp til ditt bruk. Det finnes også stor variasjon i kullene.

Hun vil ha en slik schæfer Aylar er ;)

Men kom på, det er da noen i Norge som mikser litt av det beste fra begge sider. Har jo nettopp vært ett kull nå hos Lindahl, men husker ikke kennelnavnet.

Skrevet

Hun vil ha en slik schæfer Aylar er ;)

Men kom på, det er da noen i Norge som mikser litt av det beste fra begge sider. Har jo nettopp vært ett kull nå hos Lindahl, men husker ikke kennelnavnet.

Litt usikker på om Thomas har eget kennelnavn. Han skal ha et kull nå, men det blir registrert i Sverige på kennel Vaktas og er et rent bruksavlet kull.

Noen har lyktes med å kombinere bruks og utstilling, mange igjen synes jeg ikke har gjort det. En bør være sikker på hva man gjør om man blander. Mange av brukslinjene er avlet på høye drifter. Om det er en del tjenestehund linjer i de også har mange litt forsvar og skarphet, kombinerer man det med en hund med for dårlig nervekonstitusjon blir det ikke bra. Slike egenskaper er ofte ikke noe problem så lenge man har gode nerver til å styre det opp. Aylar for eksempel har mye skarphet som kom frem på mentaltester, men jeg har aldri sett henne bruke det i hverdagen.

Skrevet

@Arcticaa Mitt inntrykk generelt er at show varianten ikke nødvendigvis vil så mye mindre og dermed er enklere, tvert imot synes jeg det er mye negativt stress ute og går på show sch. Hyling, vræling, utagering pga stress og en liten dæsj usikkerhet. Så jeg oppfatter at hovedforskjellen mellom bruks og show variant heller enn mengde drifter er deres evne til og kontrollere de driftene de har og deres kapasitet til og holde konsentrasjon og jobbe over tid. Det sagt så er det jo store forskjeller, en bruksschæfer kan være alt fra nesten malle til noe mye roligere, mindre skarp og mindre driftig, og selv om jeg gjevnt over synes bruksvarianten er bedre bygd så er det store variasjoner her også. Du må finne riktig linjer/riktig kull heller enn og bare skal ha en sch. Det samme gjelder forsåvidt om du vil ha eksteriør sch også, det er store forskjeller både i lynne, drifter og bygning. I en så tallrik og populær rase vil det jo naturlig nok bli store forskjeller, fordi det er så mange som vil ha rasen, hver til sitt bruk og de avler deretter, fordi det dukker opp flere useriøse oppdrettere der det er marked for og få solgt valper. En rase med en del utfordringer både mentalt, fysisk og helsemessig, så bruk tid på og finne en god oppdretter med gode linjer :)

Hvit gjeter/sch er vell som rase mange hakk roligere, men jeg vet det finnes oppdrettere og linjer nedover på kontinentet som avler mer på bruks. Spm er hvor mye energi man orker og legge ned på og finne en, og hvor sikker man kan være på og få det man vil ha i en rase hvor få har fokus på nettopp dette med bruk og mentalitet. Rasen sliter vell også litt med nerver, så ekstra viktig og sjekke nøye hvor man kjøper fra.

Edit: Er det brukssch du vil ha og du lever et aktivt liv, ikke vær redd for og gå for det, bare pass på og finn en som har den type hund du ser etter. Farge har jo ikke så mye og si, annet enn for personlige preferanser og utstilling. Du kan stille en brukssch, men du vil nok mest sannsynlig ikke gjøre det spes bra, eller ha sjangs på uts championat el.

  • Like 2
Guest Michellus
Skrevet

Fader jeg må ut av denne tråden igjen, eller så sitter jeg plutselig med en schäfer her i tillegg til belgerne mine.. :wub:

Skrevet

Hvit gjeter/sch er vell som rase mange hakk roligere, men jeg vet det finnes oppdrettere og linjer nedover på kontinentet som avler mer på bruks. Spm er hvor mye energi man orker og legge ned på og finne en, og hvor sikker man kan være på og få det man vil ha i en rase hvor få har fokus på nettopp dette med bruk og mentalitet. Rasen sliter vell også litt med nerver, så ekstra viktig og sjekke nøye hvor man kjøper fra.

Tommy: "Falcon... Syns du du er roligere enn Ralf (en langhårsschäfer)?" To sekunders stillhet...JIHAAAAAD! Reiv ned tørkestativet, strykebrettet og gikk til angrep på gitarkabelen min. Mest sannsynlig tilfeldig, men man kan aldri vite.

Men det Malamuten sier er ganske rett. Det er en del nevrotiske individer innenfor HG. Min er ikke det, langt der i fra, så jeg kan si meg heldig i den forstand. Kullsøsteren til min gikk til en fyr som har skrevet bøker om rasen, og han sa at han aldri hadde opplevd større selvtillit hos noen HG-valp han har eid tidligere.

Jeg har også møtt et par individer av rasen min i en hundepark-setting. Samtlige hunder, alle fra 6 måneder til 4 år, virket å være mer interessert i sine egne ting enn å duste rundt i trynet på andre. Det er iallefall det jeg er mest glad for med Falcon. Han er ikke hverken folk eller fe når vi er ute. Det samme kan sies om de andre jeg har møtt. Hilsing er greit, men så er det tilbake til pinnene.

Og det er vel det som skal være den store forskjellen mellom schäfer og HG. HGen er en mildere versjon av schäferen, selv om jeg ikke kan si at jeg ser store forskjeller på noe annet område enn denne "påheten" når jeg Falcon flyr rundt sammen med schäfere. Kan kanskje være fordi alle er valper og, forsåvidt, men.

Om HG er interessant bør du ta kontakt med valpeformidleren. En veldig hyggelig dame, som er eksepsjonelt god til å gi et godt inntrykk av hundene sine. Det var sånn jeg endte opp med en HG :)

Skrevet

En schäfer er ikke en schäfer. Du finner alt fra sedate sofaslitere(heldigvis ikke så mange av de) til høyaktive tjenestehunder. Hovedforskjellene på bruks og utstillingslinjer er gjerne pelstype(bruksen har gjerne korte pels og mindre underull), litt mer variasjon i farger(men utstillingslinjer begynner også å komme i grå og helsvart), rettere i ryggen og ofte litt mer driftige. Dog finner du gode, driftige brukshunder i utstillinglinjene også.

Skal du ha schäfer, må du har klart for deg hva dine ambisjoner er. Schäferen er og blir en brukshund og trenger noe å holde på med for å være fornøyd. For min del har jeg valgt brukslinjer fordi jeg synes de er penere i eksteriøret enn showvarianten. Jeg trener konkurranselydighet med min. Hun har passe skarphet, jakt, vakt, byttedrift, kamplyst, førerforsvar og alvor. Hun går i forsvar når hun føler det trengs, men det skal en hel del til før hun blir sint. Driftene hennes er veldig kontrollerbare, samtidig som jeg har gjort mye for å ikke dra fram drifter jeg ikke vil ha. Jeg trenger ikke en skarp hund med mye alvor og vokt, så det har jeg ikke tatt fram i henne.

Hun er veldig førerorientert og er en akkurat passe myk hund. Hun tåler mye før hun sier i fra. Når vi trener er hun 110% på og hjemme har hun en fin avknapp. Hun er mye hund å håndtere, men på ingen måte umulig. Nøkkelen for min del har vært å gi henne en konsekvent oppdragelse med klare regler å forholde seg til. Hun tester mye grenser, setter du ikke tydelige regler, så overkjører hun deg og gjør som hun vil.

Jeg er utrolig glad for at denne viljesterke frøkna ikke er min første hund. Mange "førstegangseiere"-feil kunne blitt veldig utfordrende å håndtere hos henne når hun vokser til. Så en schäfer etter brukslinjer ville jeg i stor grad ikke anbefalt til noen som ikke har hatt hund før, med mindre vedkommende har sett seg veldig veldig godt inn i hund og hundehold.

BC blandingen min er som en 7 seters familiebil mot schäferens ferrari. Schäferen er en helt annen type hund i forhold til de jeg har vært borti før. Hun er smart, viljesterk og lærer utrolig fort(spesielt uvaner *ler*).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...