Gå til innhold
Hundesonen.no

Ang schæferhund og farge


Arcticaa
 Share

Recommended Posts

Hei!

jeg har lurt på noe lenge. Schæferhunder kommer i mange ulike farger og ulike brukslinjer. Ettersom jeg har kikket mye på schæferhund som en mulig hunderase har jeg også gjort noen vurderinger.

og her kommer jeg med noen påstander etter min oppfatning etter lesning og snakket med ulike schæfereiere, så rett meg gjerne om jeg tar feil: )

Den typiske utstillingschæferen kommer som regel/ ofte i rød-farget med de tradisjonelle tegningene masken og salen og krum rygg, og disse hundene er som regel noe nedtonet i gemyttet mtp driv (?)

Brune/sorte schæfere med mer proporsjonal kroppsbygning og kanskje rettere rygg kommer ofte fra brukslinjer der hundene har høyere driv, og disse hundene bør generelt brukes til spor/lydhet/iop og eller annet. De har generelt høyt driv, men ikke like voldsomt som feks malle.

Dette er hva jeg har fått inntrykket av og det er sikkert avvik men det er lurer på er om det er mulig å få Sort sable/brun sable schæferhund med rett rygg, som ikke har SÅ høyt driv? altså en brun schæfer som kan brukes til noe lettere lydighet/agility (jeg ønsker ikke å drive med dette på en profesjonelt nivå) og trives med dette?

ønsker å bruke hunden aktivt, men ikke noe for seriøst.

også lurer jeg litt på hvordan hvit gjeterhund stiller seg til de ovennevnte mtp gemytt/driv, om noen vet det :)

-disse er noen av mange spørsmål jeg har før jeg evt vurderer noen hundetype i fremtiden. prøver å tilegne meg mest mulig informasjon!

takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at de fleste brukslinjer på schäfer er grå eller sorte. Jeg er litt enig med deg - jeg skulle gjerne også hatt en schäfer med driv og rett rygg, men som hadde fargene fra utstillingslinjene, dvs, brungul med sort maske og sadel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er fullt mulig å trene lydighet og agility med en hvilken som helst schäfer (nesten, det finnes vel alltid unntak). Det er jo ikke sånn at en schäfer fra utstillingslinjer ikke kan trenes, eller ikke vil gjøre noe. Personlig synes jeg det er lettere å finne frem i oppdretterjungelen på brukssiden, men det er litt fordi jeg ikke kjenner til utstillingslinjene i det hele tatt og mye fordi de ofte ikke har resultater i den grenen jeg vil drive med (nbf). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får brukslinjer som er sort/brun, men sjeldent den sort røde med typisk sal og den lengden på pelsen som utstillingslinjene har. Når det kommer til aktivitetsnivå/drifter varierer det mye fra linje til linje.

Her er noen eksempler på sort/brune fra brukslinjer:
http://www.working-dog.eu/dogs-details/321709/Jabina-Pascal
http://www.working-dog.eu/dogs-details/949942/K%C3%BCmmel-von-der-Donnerbr%C3%BCcke
http://www.working-dog.eu/dogs-details/211743/Afra-von-den-Halunken
http://www.working-dog.eu/dogs-details/2429502/Jabina-Lucca
http://www.working-dog.eu/dogs-details/1025250/Olivia-vom-Kieferngarten

Edit: Sort brun av typen i linkene jeg la ut er like vanlig på brukslinjer som svart eller grå

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja jeg har sett en del fine sort/bruke i bruks-linjer.

det jeg lurer på er vell om man får den bruke/sorte/grå med rett rygg, med ikke så høyt driv som de som gjerne er fra bruks-linjer?

eller om det er slik at denne fargen er en slags trekk som har kommet med brukshund avl, og dermed kun finnes i disse hundene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt usikker på om jeg skjønner spørsmålet ditt... Men brukslinjer har like stor variasjon i mentalitet/aktivitetsnivå som de fleste raser. Det handler om å finne riktig kombinasjon/valp til ditt bruk. Det finnes også stor variasjon i kullene.

Hun vil ha en slik schæfer Aylar er ;)

Men kom på, det er da noen i Norge som mikser litt av det beste fra begge sider. Har jo nettopp vært ett kull nå hos Lindahl, men husker ikke kennelnavnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun vil ha en slik schæfer Aylar er ;)

Men kom på, det er da noen i Norge som mikser litt av det beste fra begge sider. Har jo nettopp vært ett kull nå hos Lindahl, men husker ikke kennelnavnet.

Litt usikker på om Thomas har eget kennelnavn. Han skal ha et kull nå, men det blir registrert i Sverige på kennel Vaktas og er et rent bruksavlet kull.

Noen har lyktes med å kombinere bruks og utstilling, mange igjen synes jeg ikke har gjort det. En bør være sikker på hva man gjør om man blander. Mange av brukslinjene er avlet på høye drifter. Om det er en del tjenestehund linjer i de også har mange litt forsvar og skarphet, kombinerer man det med en hund med for dårlig nervekonstitusjon blir det ikke bra. Slike egenskaper er ofte ikke noe problem så lenge man har gode nerver til å styre det opp. Aylar for eksempel har mye skarphet som kom frem på mentaltester, men jeg har aldri sett henne bruke det i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Arcticaa Mitt inntrykk generelt er at show varianten ikke nødvendigvis vil så mye mindre og dermed er enklere, tvert imot synes jeg det er mye negativt stress ute og går på show sch. Hyling, vræling, utagering pga stress og en liten dæsj usikkerhet. Så jeg oppfatter at hovedforskjellen mellom bruks og show variant heller enn mengde drifter er deres evne til og kontrollere de driftene de har og deres kapasitet til og holde konsentrasjon og jobbe over tid. Det sagt så er det jo store forskjeller, en bruksschæfer kan være alt fra nesten malle til noe mye roligere, mindre skarp og mindre driftig, og selv om jeg gjevnt over synes bruksvarianten er bedre bygd så er det store variasjoner her også. Du må finne riktig linjer/riktig kull heller enn og bare skal ha en sch. Det samme gjelder forsåvidt om du vil ha eksteriør sch også, det er store forskjeller både i lynne, drifter og bygning. I en så tallrik og populær rase vil det jo naturlig nok bli store forskjeller, fordi det er så mange som vil ha rasen, hver til sitt bruk og de avler deretter, fordi det dukker opp flere useriøse oppdrettere der det er marked for og få solgt valper. En rase med en del utfordringer både mentalt, fysisk og helsemessig, så bruk tid på og finne en god oppdretter med gode linjer :)

Hvit gjeter/sch er vell som rase mange hakk roligere, men jeg vet det finnes oppdrettere og linjer nedover på kontinentet som avler mer på bruks. Spm er hvor mye energi man orker og legge ned på og finne en, og hvor sikker man kan være på og få det man vil ha i en rase hvor få har fokus på nettopp dette med bruk og mentalitet. Rasen sliter vell også litt med nerver, så ekstra viktig og sjekke nøye hvor man kjøper fra.

Edit: Er det brukssch du vil ha og du lever et aktivt liv, ikke vær redd for og gå for det, bare pass på og finn en som har den type hund du ser etter. Farge har jo ikke så mye og si, annet enn for personlige preferanser og utstilling. Du kan stille en brukssch, men du vil nok mest sannsynlig ikke gjøre det spes bra, eller ha sjangs på uts championat el.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvit gjeter/sch er vell som rase mange hakk roligere, men jeg vet det finnes oppdrettere og linjer nedover på kontinentet som avler mer på bruks. Spm er hvor mye energi man orker og legge ned på og finne en, og hvor sikker man kan være på og få det man vil ha i en rase hvor få har fokus på nettopp dette med bruk og mentalitet. Rasen sliter vell også litt med nerver, så ekstra viktig og sjekke nøye hvor man kjøper fra.

Tommy: "Falcon... Syns du du er roligere enn Ralf (en langhårsschäfer)?" To sekunders stillhet...JIHAAAAAD! Reiv ned tørkestativet, strykebrettet og gikk til angrep på gitarkabelen min. Mest sannsynlig tilfeldig, men man kan aldri vite.

Men det Malamuten sier er ganske rett. Det er en del nevrotiske individer innenfor HG. Min er ikke det, langt der i fra, så jeg kan si meg heldig i den forstand. Kullsøsteren til min gikk til en fyr som har skrevet bøker om rasen, og han sa at han aldri hadde opplevd større selvtillit hos noen HG-valp han har eid tidligere.

Jeg har også møtt et par individer av rasen min i en hundepark-setting. Samtlige hunder, alle fra 6 måneder til 4 år, virket å være mer interessert i sine egne ting enn å duste rundt i trynet på andre. Det er iallefall det jeg er mest glad for med Falcon. Han er ikke hverken folk eller fe når vi er ute. Det samme kan sies om de andre jeg har møtt. Hilsing er greit, men så er det tilbake til pinnene.

Og det er vel det som skal være den store forskjellen mellom schäfer og HG. HGen er en mildere versjon av schäferen, selv om jeg ikke kan si at jeg ser store forskjeller på noe annet område enn denne "påheten" når jeg Falcon flyr rundt sammen med schäfere. Kan kanskje være fordi alle er valper og, forsåvidt, men.

Om HG er interessant bør du ta kontakt med valpeformidleren. En veldig hyggelig dame, som er eksepsjonelt god til å gi et godt inntrykk av hundene sine. Det var sånn jeg endte opp med en HG :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En schäfer er ikke en schäfer. Du finner alt fra sedate sofaslitere(heldigvis ikke så mange av de) til høyaktive tjenestehunder. Hovedforskjellene på bruks og utstillingslinjer er gjerne pelstype(bruksen har gjerne korte pels og mindre underull), litt mer variasjon i farger(men utstillingslinjer begynner også å komme i grå og helsvart), rettere i ryggen og ofte litt mer driftige. Dog finner du gode, driftige brukshunder i utstillinglinjene også.

Skal du ha schäfer, må du har klart for deg hva dine ambisjoner er. Schäferen er og blir en brukshund og trenger noe å holde på med for å være fornøyd. For min del har jeg valgt brukslinjer fordi jeg synes de er penere i eksteriøret enn showvarianten. Jeg trener konkurranselydighet med min. Hun har passe skarphet, jakt, vakt, byttedrift, kamplyst, førerforsvar og alvor. Hun går i forsvar når hun føler det trengs, men det skal en hel del til før hun blir sint. Driftene hennes er veldig kontrollerbare, samtidig som jeg har gjort mye for å ikke dra fram drifter jeg ikke vil ha. Jeg trenger ikke en skarp hund med mye alvor og vokt, så det har jeg ikke tatt fram i henne.

Hun er veldig førerorientert og er en akkurat passe myk hund. Hun tåler mye før hun sier i fra. Når vi trener er hun 110% på og hjemme har hun en fin avknapp. Hun er mye hund å håndtere, men på ingen måte umulig. Nøkkelen for min del har vært å gi henne en konsekvent oppdragelse med klare regler å forholde seg til. Hun tester mye grenser, setter du ikke tydelige regler, så overkjører hun deg og gjør som hun vil.

Jeg er utrolig glad for at denne viljesterke frøkna ikke er min første hund. Mange "førstegangseiere"-feil kunne blitt veldig utfordrende å håndtere hos henne når hun vokser til. Så en schäfer etter brukslinjer ville jeg i stor grad ikke anbefalt til noen som ikke har hatt hund før, med mindre vedkommende har sett seg veldig veldig godt inn i hund og hundehold.

BC blandingen min er som en 7 seters familiebil mot schäferens ferrari. Schäferen er en helt annen type hund i forhold til de jeg har vært borti før. Hun er smart, viljesterk og lærer utrolig fort(spesielt uvaner *ler*).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...