Gå til innhold
Hundesonen.no

Ang schæferhund og farge


Arcticaa
 Share

Recommended Posts

Hei!

jeg har lurt på noe lenge. Schæferhunder kommer i mange ulike farger og ulike brukslinjer. Ettersom jeg har kikket mye på schæferhund som en mulig hunderase har jeg også gjort noen vurderinger.

og her kommer jeg med noen påstander etter min oppfatning etter lesning og snakket med ulike schæfereiere, så rett meg gjerne om jeg tar feil: )

Den typiske utstillingschæferen kommer som regel/ ofte i rød-farget med de tradisjonelle tegningene masken og salen og krum rygg, og disse hundene er som regel noe nedtonet i gemyttet mtp driv (?)

Brune/sorte schæfere med mer proporsjonal kroppsbygning og kanskje rettere rygg kommer ofte fra brukslinjer der hundene har høyere driv, og disse hundene bør generelt brukes til spor/lydhet/iop og eller annet. De har generelt høyt driv, men ikke like voldsomt som feks malle.

Dette er hva jeg har fått inntrykket av og det er sikkert avvik men det er lurer på er om det er mulig å få Sort sable/brun sable schæferhund med rett rygg, som ikke har SÅ høyt driv? altså en brun schæfer som kan brukes til noe lettere lydighet/agility (jeg ønsker ikke å drive med dette på en profesjonelt nivå) og trives med dette?

ønsker å bruke hunden aktivt, men ikke noe for seriøst.

også lurer jeg litt på hvordan hvit gjeterhund stiller seg til de ovennevnte mtp gemytt/driv, om noen vet det :)

-disse er noen av mange spørsmål jeg har før jeg evt vurderer noen hundetype i fremtiden. prøver å tilegne meg mest mulig informasjon!

takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at de fleste brukslinjer på schäfer er grå eller sorte. Jeg er litt enig med deg - jeg skulle gjerne også hatt en schäfer med driv og rett rygg, men som hadde fargene fra utstillingslinjene, dvs, brungul med sort maske og sadel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er fullt mulig å trene lydighet og agility med en hvilken som helst schäfer (nesten, det finnes vel alltid unntak). Det er jo ikke sånn at en schäfer fra utstillingslinjer ikke kan trenes, eller ikke vil gjøre noe. Personlig synes jeg det er lettere å finne frem i oppdretterjungelen på brukssiden, men det er litt fordi jeg ikke kjenner til utstillingslinjene i det hele tatt og mye fordi de ofte ikke har resultater i den grenen jeg vil drive med (nbf). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får brukslinjer som er sort/brun, men sjeldent den sort røde med typisk sal og den lengden på pelsen som utstillingslinjene har. Når det kommer til aktivitetsnivå/drifter varierer det mye fra linje til linje.

Her er noen eksempler på sort/brune fra brukslinjer:
http://www.working-dog.eu/dogs-details/321709/Jabina-Pascal
http://www.working-dog.eu/dogs-details/949942/K%C3%BCmmel-von-der-Donnerbr%C3%BCcke
http://www.working-dog.eu/dogs-details/211743/Afra-von-den-Halunken
http://www.working-dog.eu/dogs-details/2429502/Jabina-Lucca
http://www.working-dog.eu/dogs-details/1025250/Olivia-vom-Kieferngarten

Edit: Sort brun av typen i linkene jeg la ut er like vanlig på brukslinjer som svart eller grå

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja jeg har sett en del fine sort/bruke i bruks-linjer.

det jeg lurer på er vell om man får den bruke/sorte/grå med rett rygg, med ikke så høyt driv som de som gjerne er fra bruks-linjer?

eller om det er slik at denne fargen er en slags trekk som har kommet med brukshund avl, og dermed kun finnes i disse hundene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt usikker på om jeg skjønner spørsmålet ditt... Men brukslinjer har like stor variasjon i mentalitet/aktivitetsnivå som de fleste raser. Det handler om å finne riktig kombinasjon/valp til ditt bruk. Det finnes også stor variasjon i kullene.

Hun vil ha en slik schæfer Aylar er ;)

Men kom på, det er da noen i Norge som mikser litt av det beste fra begge sider. Har jo nettopp vært ett kull nå hos Lindahl, men husker ikke kennelnavnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun vil ha en slik schæfer Aylar er ;)

Men kom på, det er da noen i Norge som mikser litt av det beste fra begge sider. Har jo nettopp vært ett kull nå hos Lindahl, men husker ikke kennelnavnet.

Litt usikker på om Thomas har eget kennelnavn. Han skal ha et kull nå, men det blir registrert i Sverige på kennel Vaktas og er et rent bruksavlet kull.

Noen har lyktes med å kombinere bruks og utstilling, mange igjen synes jeg ikke har gjort det. En bør være sikker på hva man gjør om man blander. Mange av brukslinjene er avlet på høye drifter. Om det er en del tjenestehund linjer i de også har mange litt forsvar og skarphet, kombinerer man det med en hund med for dårlig nervekonstitusjon blir det ikke bra. Slike egenskaper er ofte ikke noe problem så lenge man har gode nerver til å styre det opp. Aylar for eksempel har mye skarphet som kom frem på mentaltester, men jeg har aldri sett henne bruke det i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Arcticaa Mitt inntrykk generelt er at show varianten ikke nødvendigvis vil så mye mindre og dermed er enklere, tvert imot synes jeg det er mye negativt stress ute og går på show sch. Hyling, vræling, utagering pga stress og en liten dæsj usikkerhet. Så jeg oppfatter at hovedforskjellen mellom bruks og show variant heller enn mengde drifter er deres evne til og kontrollere de driftene de har og deres kapasitet til og holde konsentrasjon og jobbe over tid. Det sagt så er det jo store forskjeller, en bruksschæfer kan være alt fra nesten malle til noe mye roligere, mindre skarp og mindre driftig, og selv om jeg gjevnt over synes bruksvarianten er bedre bygd så er det store variasjoner her også. Du må finne riktig linjer/riktig kull heller enn og bare skal ha en sch. Det samme gjelder forsåvidt om du vil ha eksteriør sch også, det er store forskjeller både i lynne, drifter og bygning. I en så tallrik og populær rase vil det jo naturlig nok bli store forskjeller, fordi det er så mange som vil ha rasen, hver til sitt bruk og de avler deretter, fordi det dukker opp flere useriøse oppdrettere der det er marked for og få solgt valper. En rase med en del utfordringer både mentalt, fysisk og helsemessig, så bruk tid på og finne en god oppdretter med gode linjer :)

Hvit gjeter/sch er vell som rase mange hakk roligere, men jeg vet det finnes oppdrettere og linjer nedover på kontinentet som avler mer på bruks. Spm er hvor mye energi man orker og legge ned på og finne en, og hvor sikker man kan være på og få det man vil ha i en rase hvor få har fokus på nettopp dette med bruk og mentalitet. Rasen sliter vell også litt med nerver, så ekstra viktig og sjekke nøye hvor man kjøper fra.

Edit: Er det brukssch du vil ha og du lever et aktivt liv, ikke vær redd for og gå for det, bare pass på og finn en som har den type hund du ser etter. Farge har jo ikke så mye og si, annet enn for personlige preferanser og utstilling. Du kan stille en brukssch, men du vil nok mest sannsynlig ikke gjøre det spes bra, eller ha sjangs på uts championat el.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvit gjeter/sch er vell som rase mange hakk roligere, men jeg vet det finnes oppdrettere og linjer nedover på kontinentet som avler mer på bruks. Spm er hvor mye energi man orker og legge ned på og finne en, og hvor sikker man kan være på og få det man vil ha i en rase hvor få har fokus på nettopp dette med bruk og mentalitet. Rasen sliter vell også litt med nerver, så ekstra viktig og sjekke nøye hvor man kjøper fra.

Tommy: "Falcon... Syns du du er roligere enn Ralf (en langhårsschäfer)?" To sekunders stillhet...JIHAAAAAD! Reiv ned tørkestativet, strykebrettet og gikk til angrep på gitarkabelen min. Mest sannsynlig tilfeldig, men man kan aldri vite.

Men det Malamuten sier er ganske rett. Det er en del nevrotiske individer innenfor HG. Min er ikke det, langt der i fra, så jeg kan si meg heldig i den forstand. Kullsøsteren til min gikk til en fyr som har skrevet bøker om rasen, og han sa at han aldri hadde opplevd større selvtillit hos noen HG-valp han har eid tidligere.

Jeg har også møtt et par individer av rasen min i en hundepark-setting. Samtlige hunder, alle fra 6 måneder til 4 år, virket å være mer interessert i sine egne ting enn å duste rundt i trynet på andre. Det er iallefall det jeg er mest glad for med Falcon. Han er ikke hverken folk eller fe når vi er ute. Det samme kan sies om de andre jeg har møtt. Hilsing er greit, men så er det tilbake til pinnene.

Og det er vel det som skal være den store forskjellen mellom schäfer og HG. HGen er en mildere versjon av schäferen, selv om jeg ikke kan si at jeg ser store forskjeller på noe annet område enn denne "påheten" når jeg Falcon flyr rundt sammen med schäfere. Kan kanskje være fordi alle er valper og, forsåvidt, men.

Om HG er interessant bør du ta kontakt med valpeformidleren. En veldig hyggelig dame, som er eksepsjonelt god til å gi et godt inntrykk av hundene sine. Det var sånn jeg endte opp med en HG :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En schäfer er ikke en schäfer. Du finner alt fra sedate sofaslitere(heldigvis ikke så mange av de) til høyaktive tjenestehunder. Hovedforskjellene på bruks og utstillingslinjer er gjerne pelstype(bruksen har gjerne korte pels og mindre underull), litt mer variasjon i farger(men utstillingslinjer begynner også å komme i grå og helsvart), rettere i ryggen og ofte litt mer driftige. Dog finner du gode, driftige brukshunder i utstillinglinjene også.

Skal du ha schäfer, må du har klart for deg hva dine ambisjoner er. Schäferen er og blir en brukshund og trenger noe å holde på med for å være fornøyd. For min del har jeg valgt brukslinjer fordi jeg synes de er penere i eksteriøret enn showvarianten. Jeg trener konkurranselydighet med min. Hun har passe skarphet, jakt, vakt, byttedrift, kamplyst, førerforsvar og alvor. Hun går i forsvar når hun føler det trengs, men det skal en hel del til før hun blir sint. Driftene hennes er veldig kontrollerbare, samtidig som jeg har gjort mye for å ikke dra fram drifter jeg ikke vil ha. Jeg trenger ikke en skarp hund med mye alvor og vokt, så det har jeg ikke tatt fram i henne.

Hun er veldig førerorientert og er en akkurat passe myk hund. Hun tåler mye før hun sier i fra. Når vi trener er hun 110% på og hjemme har hun en fin avknapp. Hun er mye hund å håndtere, men på ingen måte umulig. Nøkkelen for min del har vært å gi henne en konsekvent oppdragelse med klare regler å forholde seg til. Hun tester mye grenser, setter du ikke tydelige regler, så overkjører hun deg og gjør som hun vil.

Jeg er utrolig glad for at denne viljesterke frøkna ikke er min første hund. Mange "førstegangseiere"-feil kunne blitt veldig utfordrende å håndtere hos henne når hun vokser til. Så en schäfer etter brukslinjer ville jeg i stor grad ikke anbefalt til noen som ikke har hatt hund før, med mindre vedkommende har sett seg veldig veldig godt inn i hund og hundehold.

BC blandingen min er som en 7 seters familiebil mot schäferens ferrari. Schäferen er en helt annen type hund i forhold til de jeg har vært borti før. Hun er smart, viljesterk og lærer utrolig fort(spesielt uvaner *ler*).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...