Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Går ut fra at dette emnet passer i "Trening og adferd".

Vår hund spiste bæsj til hun var nesten ett år. Først var hun i bæsjkassen til kattene, og forsynte seg... Senere, i marka, fant hun ulike typer avføring å spise. Oppdaget det ved at hunden en gang hostet, og jeg så i inn i munnen om noe hadde satt seg fast, men da jeg kjente den spesielle "ånden" var det bæsjspising, ingen tvil :) om det. Ikke så trivelig for oss mennesker. Min kone og jeg ble oppmerksom på dette og sa "nei" når hunden skulle ta seg en ruke. Vi ga ingen godbit eller noe belønning. Senere har hunden ikke spist avføring. Er vi her inne på noe som heter instinkt, at bæsjspisingen kommer tilbake?

Fant en artikkel om dette emnet:

http://www.forskning.no/artikler/2012/mai/322658

Andre erfaringer her på denne adferden? Evt kan det trenes bort?

Skrevet

Jeg har hatt hunder som har gumlet bæsj, det være seg menneskedrit eller katteskit, hestepærer eller elglort :). Helt vanlig, men definitivt motbydelig når det kommer fra katt og menneske (lukt og ugg :x). Jeg har aldri gjort noe spesielt for å få dem fra det, og hannhunden jeg har i hus nå slutta med det rundt 1-års alder, han også (men første vinteren han opplevde frossen elgbæsj - da var det lørdagskveld og nyttårsaften hver dag, altså).

Skrevet

Jeg har en hund som er fiksert på bæsjespising... Det er rett og slett ganske grusomt. Når vi skal ut leter hun etter hundebæsj. Det er nesten som om det er hensikten med turen for henne.

Det går veldig opp og ned, noen ganger spiser hun ingenting (hvis jeg har trent mye med henne, jeg har godbiter eller kul leke), mens andre ganger spiser hun ALT (det er som regel det hun gjør).

Jeg har prøvd klikkertrening - kinderegg og sladring -, positiv straff, negativ straff, vi har gått konsekvent i bånd for å forhindre problemet, munnkurv og alt annet du kan tenke deg.

Hun er nå to år og hun har absolutt ikke sluttet, og jeg tror nok ikke hun kommer til å slutte heller.

Skrevet

Jeg er ikke heeelt sikker på om dette er riktig info, men jeg mener dyrelegen sa til meg at vis hunden min begynte og spise på egen eller andres avføring var det tegn på orm i magen. Da måtte vi inn med avførings prøve og la dem teste det.

jeg skal ikke si dette 100% sikkert, for ting gikk litt fort den dagen. Men det er jo en tanke :) Går kanskje an og høre med en dyrelege om dette er noe man lurer på :)

Skrevet

Jeg er ikke heeelt sikker på om dette er riktig info, men jeg mener dyrelegen sa til meg at vis hunden min begynte og spise på egen eller andres avføring var det tegn på orm i magen. Da måtte vi inn med avførings prøve og la dem teste det.

jeg skal ikke si dette 100% sikkert, for ting gikk litt fort den dagen. Men det er jo en tanke :) Går kanskje an og høre med en dyrelege om dette er noe man lurer på :)

Tror de kan få orm hvis de spiser dritt? Hvis bæsjespising er tegn på orm, så har min hatt det i to år + til tross for ormekur

Skrevet

ene hunden vår spiste bæsj, men sluttet når vi sluttet å gi den slankefor (den var overvektig). kuttet vi ned på for gomlet den bæsj igjen :x

Skrevet

Hannhunden jeg har spiste kattebæsj som valp. Han stupte over det og hogg innpå lynfort, fordi han visste at jeg ville stoppe han om jeg rakk det...

Heldigvis har han sluttet med det, helt av seg selv, etterhvert. Husker ikke eksakt hvor gammel han var da atferden opphørte, men han var ung, under året.

Så, det er håp for noen iallefall...

Skrevet

Tror de kan få orm hvis de spiser dritt? Hvis bæsjespising er tegn på orm, så har min hatt det i to år + til tross for ormekur

Kanskje det var det hun sa :P Som sagt, jeg er ikke helt sikker. Bare husker at hun nevnte noe om det :)

Skrevet

Det er helt normalt at de spiser avføring fra andre dyr (vet ikke hvorfor), mindre vanlig at de spiser egen avføring, men det hender også. Noen gjør det litt, noen aldri andre omtrent som besatte. Tror dessverre det er lite man kan gjøre med (om hunden veldig gjerne vil), da det er vanskelig og bryte vanen og fristelser er og finne over alt. Så og få en hund som ønsker og spise avføring til og ikke spise det den finner når den er løs, det er nok så og si umulig, og i verste fall så lager du bare mer stress om du prøver og hindre den, kontra om du ikke bryr deg så hardt om det. Det er ekkelt, men slik er det nå bare.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...