Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor sier han ikke i fra?


Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

Etter at hunden ble syk, har jeg hatt han på soverommet mitt når jeg er på jobb, for at han ikke skal løpe rundt i huset. Når jeg er hjemme, pleier han å si tydelig i fra når det kommer noen. Men, nå har jeg hatt folk som har låst seg inn i huset for å ordne noe flere dager mens jeg har vært på jobb, og de kan rapportere om at hunden er helt stille når de er der. Han sier heller ikke i fra når jeg selv kommer hjem, ikke før jeg åpner døra til rommet hvor han er, først da kommer han, og tar en dans. Jeg kan gå rundt i huset, fyre i ovnen og bråke, og han sier ingenting før jeg går inn til han. Han bjeffer ikke da heller, er bare veldig glad. Han kan ikke unngå å høre at noen låser seg inn, og er i huset, så jeg har lurt litt på hvorfor han ikke begynner å varsle, slik han ellers gjør når jeg er hjemme og noen kommer? Hvis jeg og han ligger i senga, og han hører noe utenfor rommet, da står han og hopper i senga, og bjeffer som bare det, så hvorfor gjør han det ikke når han er alene?

Guest Klematis
Skrevet

Men, han vet jo ikke hvem som setter nøkkelen på utsiden av låsen, og kommer inn ytterdøra når han sitter på soverommet alene. Det kan jo være hvem som helst.

Guest Gråtass
Skrevet

Men, han vet jo ikke hvem som setter nøkkelen på utsiden av låsen, og kommer inn ytterdøra når han sitter på soverommet alene. Det kan jo være hvem som helst.

Det hører hunden forskjell på.

Guest Klematis
Skrevet

Han sier jo ikke i fra uansett om det er jeg eller noen andre som kommer, derfor skjønner jeg meg ikke på han;) Så da er det vel kanskje det at han ikke har noen der som kan sjekke ut hva det er som kommer, slik som når jeg er hjemme. Det overrasket meg litt, trodde han var nokså på hugget uansett.

Skrevet

Eller fordi han ikke har noen og "passe på"?

Underskriver denne jeg. Om ingen er hjemme, eller gubben eller sønnen er hjemme, er det ikke noe vits å varsle. Men om jeg er hjemme, er det viktig å snakke om ting. Hun sier heller ingenting når jeg kommer hjem. Vi er liksom litt "partners in crime" :)

Om det er positivt eller negativt skal jeg ikke si noe om - annet enn at det til tider er fryktelig irriterende, men på andre plan er det veldig bra at hun har en så sterk tilknytning til meg :)

Skrevet

Hunden vi hadde før var ei skikkelig "kjeftesmelle", hun gneldret for den minste lille lyd så lenge det var noen hjemme og det kom folk, men når hun var alene og vi/andre kom hjem, så var det ikke en lyd av henne. Tenker det er fordi de ikke har noen å passe på og varsle til, at derfor holder de fred.

Guest lijenta
Skrevet

Men, han vet jo ikke hvem som setter nøkkelen på utsiden av låsen, og kommer inn ytterdøra når han sitter på soverommet alene. Det kan jo være hvem som helst.

Altså her blir avisbudet som kommer vaslet på. Vekkes hver dag kl 4, håper det snart går over det er ca 200 meter til posten. Hundene hører forskjell på om det er hr eller fru som kommer hjem hos naboen. Selv om naboene som bor tvers over tunet bytter på å kjøre de forskjellige bilene. Sønn blir ikke bjeffet til før han er inne i det rommet hunden er i og da bjeffes det av glede

Skrevet

Her brøles det så det rister i veggene når vi er hjemme og noen "fremmede" ringer på. Om ingen er hjemme er det alltid stille som i graven. Hundene trenger jo ikke å varsle til seg selv når de er alene.

Guest Klematis
Skrevet

Aha, så han har et slikt voldsomt behov for å fortelle meg at noen kommer, jeg hører jo det helt selv :cool:

Også alt dette bråket, bare for å fortelle meg at noen vil inn.

Jaja, men da kan jeg jo føle meg trygg på at jeg i hvertfall vil bli informert om noen prøver å bryte seg inn om natta.

Bare katten sitter og klorer på soveromsdøra, så hopper junior til fra sin liggende posisjon under dyna, og står å hopper og kjefter i senga så jeg nesten blir døv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...