Valp for første gang på egenhånd (Italiener)

[Kinea]

Jeg blir enten i år eller neste år mest sannsynlig eier av en Italienervalp. IM er en rase som jeg virkelig har falt for det siste året, og ser veldig frem til dette.

Har hatt flere valper hjemme med familien hvor jeg ofte har vært mye med valpene når vi har fått de f.eks. på sommeren. Har gått valpekurs, hverdagslydighet og konkurranselydighet med en/flere hunder, og har også hatt egen hund, men ikke fra den var valp.

Familien er aktive puddeleiere og har nå to stk, en toy og en stor. Tidligere hadde jeg selv mellom. Tripp, trapp, tresko. Vesla blir brukt i utstilling og den store har vært stilt men er nå kun familiehund som får bruke hodet! Har noe erfaring med Chinese Crested, men ellers mest puddel.

Har med andre ord vært interessert og glad i hunder veldig lenge, men nå skal jeg bli valpeier "helt på egenhånd" for første gang. Målet er hovedsaklig at det skal være en familiehund som kan bli med de andre i flokken på skogtur når jeg er hjemme på gård, kose seg med meg i byen. Sekundært ønsker jeg å gå muligens valpekurs og hverdagslydighet på sikt, og noe utstilling.

Så. Italienere - hva synes dere? Erfaringer med italienervalper?

Ettersom jeg er spent på hvordan det blir å ha alt ansvaret alene - har dere tips?

[ida]

Bor du hjemme, eller for deg selv? Går du på skole eller jobber, slik at hunden blir mye alene? Har du noen planer for hundeholdet ditt? Vanskelig å gi noen råd, når vi vet så lite

[Kinea]

Bor du hjemme, eller for deg selv? Går du på skole eller jobber, slik at hunden blir mye alene? Har du noen planer for hundeholdet ditt? Vanskelig å gi noen råd, når vi vet så lite

Bor alene i Oslo, studerer Barnevern og jobber 6t. annenhver helg. Disponerer bil. Vanligvis er skoledagene fra 08:30-12:00, og har derfor en god del tid, og det vil ikke være krise om jeg skaffer meg en ny jobb med litt flere timer i mnd. Er sjeldent/aldri på fest eller er borte sene kvelder og vil prøve å ha med meg hunden dit det er mulig. Går også flere lengre turer i uken (minst en time) ute...

Hvis det blir i år vil jeg overta valp i slutten av mai, noe som gir meg 3 måneder fri fra skole og mulighet til å ta med valp på jobb når det måtte trenges. Første prioritet vil være enkle ting som å gjøre fra seg ute, sakte men sikkert forstå "nei" og gi uante mengder ros for å skape en glad og lydig hund. I sommer vil det også være aktuelt å la den bli kjent hjemme hos foreldrene mine.

Jeg ønsker at den skal kunne sitte i bur når jeg er borte, gå pent i bånd og komme på innkalling. Dette er prosesser som vil ta tid, men som er ønskelig for at jeg skal bli fornøyd hundeeier. Tenker at innkalling vil være en typisk kursaktivitet, og å gå pent i bånd vil bli øvd på hjemme også.

Miljøtrening! Familiens hunder, frognerparken, by/tettsted, heis, strekkmetall osv. ser jeg på som viktig for å få en omgjengelig hund. Selvfølgelig blir alt dette til sammen litt "drømmeverden", men ved å være konsekvent ønsker jeg å få til en god del for å ha en helt "vanlig" familiehund.

Vurderer råforing, men her vil jeg se litt hva oppdretter som kjenner linjene anbefaler, og i tillegg må jeg lære mer om konseptet selv.

Når jeg skal ut i jobb er jeg selv avhengig av rutine og må også ta hensyn til hunden mtp arbeidstid.

Noe mer du tenkte på mtp hundehold?

[Guest Yellow]

Åh, italienere er virkelig min "guilty pleasure" når det kommer til hunder, haha, rett og slett elsker de!

Eneste (lite) fornuftige jeg hadde å komme med.

[ida]

Takk for langt svar Dette virker da som en veldig gjennomtenkt valpeplanlegging Det første jeg tenkte på, var at italinere kan være bittesmå og passer fint i jakka mi (det var mitt ønske for en liten hund, ikke ditt ).

Når det gjelder mitt syn på å ha hunden i bur, ber jeg deg snoke i gamle burtråder her inne.

Bortsett fra det, tror jeg du og hunden vil få et supert liv!

[VildeJ]

Tror det er viktig å ikke ha en plan på alt, for mest sannsynlig går ingenting etter planen

Mye ros og mye riktig sosialisering og opplevelser. Det vil si, ikke slippe løs hunden på hundejordet i Frognerparken, men feks ta tbanen, sitte på en krakk og se på livet mens "dere" koser dere med litt hundegodis, være med på besøk osv. Men selvfølgelig passe på at det ikke blir for mye. På en dag holder det kanskje med å ta t-banen fra Majorstua til Nationalteateret, og hjem igjen.

Og ikke minst, uansett hvor kjedelig og slitsomt det er, øve på å være hjemme alene. Det var jeg slapp med, ville jo selvfølgelig være sammen med valpen hvert sekund, og det straffet seg med tanke på hvor lang tid det tok før hun kunne være hjemme alene..

Høres ut som du har tenkt igjennom det meste. Lykke til!

[Lola Pagola]

Hvorfor skal hunden være i bur? Hunder flest klarer da helt fint å disponere et rom eller hele huset... det er ikke noen automatikk i at når man kjøper hund må man samtidig kjøpe bur. Hadde det vært en undulat derimot hadde det vært mer naturlig :-). Virker som du er bevisst på å gi en god oppdragelse, så da bør det ikke være noe problem.

@SoppenCamilla her inne har italiener, kanskje hun kan si noe om hvordan det er :-)

[Guest Yellow]

Hvorfor skal hunden være i bur? Hunder flest klarer da helt fint å disponere et rom eller hele huset... det er ikke noen automatikk i at når man kjøper hund må man samtidig kjøpe bur. Hadde det vært en undulat derimot hadde det vært mer naturlig :-). Virker som du er bevisst på å gi en god oppdragelse, så da bør det ikke være noe problem.

@SoppenCamilla her inne har italiener, kanskje hun kan si noe om hvordan det er :-)

Å oppbevare en undulat i et relativt lite bur alene mange timer i døgnet er like lite "naturlig" spør du meg, ellers enig.

[Dicte]

Så heldig du er som skal få deg en liten italiener!

Har selv hatt en italiensk mynde, og det jeg vet mange sliter med er å få dem renslige. Men hvis du trener aktivt på det, og er ofte ute, så er det ikke noe problem Man må kanskje bare være litt sta når det blir kaldt ute.

Anbefaler deg å bli med i gruppen "Italiensk mynde" på facebook, de arrangerer ofte italiener treff i Oslo.

Lykke til

[Lola Pagola]

Å oppbevare en undulat i et relativt lite bur alene mange timer i døgnet er like lite "naturlig" spør du meg, ellers enig.

Nei det er ikke det, var bare for å understreke at det å kjøpe bur ikke henger sammen med hundekjøp på samme måte som det gjør vet et undulatkjøp, virker liksom som bur er et helt nødvendig og naturlig tilbehør nå til dags, og det er litt skremmende synes jeg.

Men skal ikke kuppe tråden med anti-burprat, trådstarter får heller kose seg med alle de snasne trådene her inne på temaet

[SoppenCamilla]

Det stemmer at jeg har en liten scampi, men jeg vet ikke om jeg er rette personen til å fortelle om hverdagen med en sånn en, altså!

Skinny, som er navnet på den lille noldusen, har blitt mishandlet tidligere, og er nok noe preget av dette, selv om hun er en søt og lykkelig hund i dag! Hun ELSKER mat (det har hun ikke fått noe særlig av før hun kom til oss, rett og slett), hun elsker å sove inntil, under dyne/pledd/hva som helst som er varmt. Hun har absolutt ingen ting jaktinstinkt, noe de nok gjerne kan ha, så det er sjeldent vi går tur med henne i bånd, for hun er rett i hælene på oss uansett.

Hun lager sjeldent lyd, hvis det er noe, så er det fordi hun er så sinnsykt glad at hun ikke kan styre seg (noen ganger når hun får mat, og en sjeldent gang når vi kommer hjem).

Skinny HATER kulde. Som skrevet, så vil hun ha mest mulig kroppsvarme hele tiden, og hun skulle nok ønske at vi ble rike og flytta til ekvator. Eller, et litt tørrere sted, Skinny hater også vann. Det er nok vanlig for disse iggisene, de er små, tynne og har lite pels. Hun har på seg klær ute på vinteren, men hun fryser også fort på beina. Om det er -10 og bart ute, så klarer hun seg fint, men hvis det er +1 og snø, så fryser hun ihjel. Når det er mange minusgrader OG snø, så er det ikke noe særlig hyggelig å tvinge henne med på lange turer, men siden vi har en annen hund som må ha litt mosjon, så løser vi det som oftest sånn her:

Hun går veldig fint overens med hunder, katter og kaniner, marsvin og rotter. Om det er fordi hun bare er snill, eller om hun er så dum at hun ikke skjønner at kanin = mat, det trenger vi ikke spekulere i.

Hun elsker, og jeg mener ELSKER, kos. Hun vil helst bli tatt på, hele tiden, men kan nøye seg med å få ligge inntil og sove. Hvis hun får sånne overstrømmende følelser av at hun trenger kjærlighet, så poker hun oss i øyet til hun får det. Hun elsker også banan, og blir som en hai som kan lukte en bloddråpe på flere km avstand: Hvis du åpner en banan et eller annet sted i huset, så hører hun det, og uansett hvor varmt og godt hun ligger, så kommer hun, og hun skal ha!

På sommeren elsker hun livet. Hun kan gå flere mil av gangen, og det er sjeldent man ser henne drikke eller pese. Hun vil mer enn gjerne ligge midt i solsteika. Det eneste som kan bli et problem, det er om vi går steder det er mye vann (myr feks), for hun kan bli sår på potene av å gå og være fuktig, og så gå i tørr lyng, tørr mose eller generelt hardere/grovere underlag. Det er enkelt med henne da, for vi gjør bare sånn:

Når det kommer til å være aleine hjemme, så går det bra, men hun er ikke 100% husrein. Om det kommer av rasen, eller at hun har hatt det dritt tidligere, er ikke så lett å si, men det kan være en salig blanding, det er vel ikke verdens enkleste rase å få husrein, har jeg hørt! Vi prøvde mange forskjellige ting, for det var frustrerende og irriterende å hele tiden komme hjem til tiss og bæsj. Vi la ut sånne oppsuger-pads fra apoteket, og en liten periode gikk hun på dem. Så flyttet hun seg lenger og lenger vekk, og til slutt gjorde hun fra seg i sofaen! Da prøvde vi bur. Det endte med at hun gikk på do i buret, for det var det hun var vant til fra der hun har vært. Det syns ikke vi var noen løsning, så vi prøvde løs igjen. Det gikk dårlig. Til slutt laget vi en innhegning av kompostgrinder, med buret inni. Det funker supert! Hun har buret sitt med masse pledd og puter i, men vi har ikke dør på det, også har hun begrenset med plass hun kan gå ut på hvis hun må på do, og den lille "hagen" hennes er dekket med pads. Nå er det veldig lenge siden hun har måttet gå på do inne, så det er vi strålende fornøyde med!

Alt i alt er hun en super liten hund, som er enkel og herlig, hun sjarmerer alle, og hun kan bli med over alt, for hun er jo bare der.

[lucy]

@SoppenCamilla Fantastiske bilder!

[Sheila]

Utrolig søt og flotte bilder! Men jeg synes litt synd på sånne hunder som så åpenbart er skapt for et annet klima enn vårt. Hvis man skal ha en sånn liten frysepinn så bør man kanskje kjøpe/sy seg en slik:

[Kinea]

Åh, italienere er virkelig min "guilty pleasure" når det kommer til hunder, haha, rett og slett elsker de!

Eneste (lite) fornuftige jeg hadde å komme med.

Haha, men de er så fine!!!

Takk for langt svar Dette virker da som en veldig gjennomtenkt valpeplanlegging Det første jeg tenkte på, var at italinere kan være bittesmå og passer fint i jakka mi (det var mitt ønske for en liten hund, ikke ditt ).

Når det gjelder mitt syn på å ha hunden i bur, ber jeg deg snoke i gamle burtråder her inne.

Bortsett fra det, tror jeg du og hunden vil få et supert liv!

Takk! Jada, vil tro jeg kan påberope meg litt erfaring, men som sagt er det jo helt nytt for meg å gjøre hele prosjektet med å forme valpen på egenhånd. Er veldig spent og håper det blir noe av i år.

Bur er mest fordi jeg er vant til det, og jeg synes det er greit at de ikke har muligheten til å ødelegge noe/skade seg selv mens jeg er borte. Også fordi jeg har hatt en hund før som ble veldig rastløs og det virket som at han følte han måtte passe på hele huset hvis ingen mennesker var tilstede. Selvfølgelig er det individuelt, men jeg vil at buret skal være et trygt sted hvor de kan slappe av, familiens går og legger seg i buret sitt på eget initiativ hvis det f.eks er for mye som skjer i stua eller han/hun er sliten.

Tror det er viktig å ikke ha en plan på alt, for mest sannsynlig går ingenting etter planen

Mye ros og mye riktig sosialisering og opplevelser. Det vil si, ikke slippe løs hunden på hundejordet i Frognerparken, men feks ta tbanen, sitte på en krakk og se på livet mens "dere" koser dere med litt hundegodis, være med på besøk osv. Men selvfølgelig passe på at det ikke blir for mye. På en dag holder det kanskje med å ta t-banen fra Majorstua til Nationalteateret, og hjem igjen.

Og ikke minst, uansett hvor kjedelig og slitsomt det er, øve på å være hjemme alene. Det var jeg slapp med, ville jo selvfølgelig være sammen med valpen hvert sekund, og det straffet seg med tanke på hvor lang tid det tok før hun kunne være hjemme alene..

Høres ut som du har tenkt igjennom det meste. Lykke til!

Nemlig, jo lenger jeg skrev så det ut som at jeg lagde en perfekt valpemal, noe som ikke helt var poenget. Jeg ville bare trekke frem ting jeg ønsker å delvis/helt få til og ha i bakhodet at det er en hund jeg må jobbe med og forme for at den skal passe meg best - og være fornøyd.

Selvfølgelig vil de vanlige gjøremålene bli kjedelig etter hvert, som å lufte hunden i alt for mange minusgrader eller når man helst vil sove på sofaen selv - men det er en del av det å ta på seg ansvaret som hundeier.

Hvorfor skal hunden være i bur? Hunder flest klarer da helt fint å disponere et rom eller hele huset... det er ikke noen automatikk i at når man kjøper hund må man samtidig kjøpe bur. Hadde det vært en undulat derimot hadde det vært mer naturlig :-). Virker som du er bevisst på å gi en god oppdragelse, så da bør det ikke være noe problem.

@SoppenCamilla her inne har italiener, kanskje hun kan si noe om hvordan det er :-)

Se svaret jeg ga til Ida, mest av alt vane og trygghet for både meg og hund.

Så heldig du er som skal få deg en liten italiener!

Har selv hatt en italiensk mynde, og det jeg vet mange sliter med er å få dem renslige. Men hvis du trener aktivt på det, og er ofte ute, så er det ikke noe problem Man må kanskje bare være litt sta når det blir kaldt ute.

Anbefaler deg å bli med i gruppen "Italiensk mynde" på facebook, de arrangerer ofte italiener treff i Oslo.

Lykke til

Ja, jeg kan tenke meg det ettersom de fryser. Nakenhunden var heller ikke så glad i det på vintertid, men fikk han på sommeren, og jeg vil evt. få italieneren i mai, så det er lov å håpe det ikke er snø, i hvert fall.

Ja, har sett litt på ulike grupper på FB, men har vært mest aktiv i puddelmiljøet.

Takk for alle lykkeønsker, jeg er veldig spent på om det blir noe i år!

[Alzenas]

Å få en renslig italiener er veldig vanskelig, og erfaringsmessig har det ikke noe å si hvor ofte du er ute, og hvor ofte du roser når h*n gjør fra seg ute. Dette gjelder også på sommeren, og ikke bare på vinterstid. Men du kan jo også være heldig å få det til, og man kan jo ikke "gi opp" før man har begynt, du får bare ta det som det kommer!

Veldig morsom rase dog :-)

[lucy]

Skal ikke lage noen burdiskusjonbonanza her, men stor forskjell på "muligheten til å trekke seg unna i et bur" (som da bare blir en hundeseng med tak og tre vegger) og "bli stengt inne i et bur". Og langt de fleste normale hunder klarer å være alene hjemme uten å verken ødelegge huset eller begå selvmord