Gå til innhold
Hundesonen.no

hunden min piper


Linda-D
 Share

Recommended Posts

Hei!

jeg har en hund på 3,5 år. jeg har bare hatt hun i noen måneder selv, men ingen sykdom fra tidligere. i romjula så peip hun voldsomt når jeg løftet hun (hun er jo ikke så stor, og nekter eks å gå i trappene innendørs). hun startet plutselig også å nekte å gå opp trappa som er ute, noe hun aldri har nektet på før. jeg tenkte det bare var stahet, og overså det. men så en dag når jeg skulle løfte hun, så hylte hun. peip og klynket seg noe voldsomt. og dagen etter var det langt fra bedre, nærmere værre. så dyrlegen neste. dyrlegen mente det var betennelsestilstander i bryst og ryggmusklene, samt i ryggsøylen. fikk med betennelsesdempende/smertestillenede hjem, og en sprøyte med betennelsesdempende mens vi var der. det tok et par dag, også ble det mye bedre. og hun var seg selv igjen. og klynket ikke når jeg løftet hun. jeg var så glad. hun har nå gått 2 uker nesten uten tegn til smerter, og vært veldig fin. men går fortsatt på medisinen, da dyrlegen sa at jeg skulle bruke opp flaska. men for et par dager siden, så løftet mamma opp hunden for å kose, og hun peip til, så mamma måtte sette hun ned. og hun peip noen ganger når vi løftet hun seinere. mens andre ganger ikke. tenkte at det kanskje fortsatt var litt ømt, eller at vi klemte på hun et sted så det gjorde naturlig vondt. men så. når vi sto opp i dag, og skulle opp på kjøkkenet, så før jeg rakk å løfte hun, bare rørte ved siden på hun. så hylte hun, og hun peip og hylte til vi var kommet opp trappa, og jeg fikk sluppet hun ned. og hver gang jeg har løftet hun i dag, så har hun hylt til og klynket. tydelige smertehyl. og noen ganger, så har hun pepet lenge etter at jeg har sluppet hun ned. Det er ingenting annet som viser at hun har vondt. hun spiser, går på do. litt hard i magen til tider. og løper og leker, sover, går på turer. det er bare ved løft hun viser de tydelige smertene. og nå er jeg bekymret. for det er tydelig at ikke medisinen hun nå har, virker lengre. og jeg har mine tvil på at det er betennelse. for det skulle vell ikke kommet tilbake så raskt, og under behandling av en tidligere betennelse? hun har heller ikke falt og slått seg. og ikke sklidd på isen så vidt jeg har sett. og jeg har fulgt med hun litt ekstra nå det siste tiden. jeg tenker å dra til veterinæren om hun ikke er bedre til i morgen, eller at hun er værre. men så lenge hun spiser og går på do. og ikke har store plager untatt ved løft, så avventer jeg litt. jeg lar bare være og løfte hun så mye som mulig. og tar det med ro for hun. jeg har tenkt litt på det med prolaps, for det er jo ikke et uvanlig problem hos små hunder med lang rygg og korte bein. men det er gjærne når de blir eldre, og Vanilla er ikke eldre. og det har vært tatt røntgen når hun var valp for å utelukke prolaps som rutinesjekk, men ingen tegn til det. og det er ikke noeprolaps i slekten hennes. men jeg tenker å lufte tanken for veterinæren. også tenker jeg på å lufte tanken om urinveisinfeksjon. og så klart nevne at hun er i behandling for betennelse. men er det noe annet noen av dere kan tenke dere at det kan være etter den svake beskrivelsen jeg har skrevet? hun reagerer ikke på bøy, tøy og strekk av beina, og heller ikke når jeg klemmer på hun uten å ha løftet hun.

er det noen som kan komme med en liten hjelpende hånd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

etter veldig til piping når jeg prøvde å løfte jenta mi i dag, så trengte jeg ikke å tenke en gang. tok opp telefonen og ringte veterinæren. fortalte om problemene fra nyttår, og at det er kommet tilbake med voldsomme smerter. så nå blir det veterinærtur på torsdag. jeg håper de finner ut hva det er, at det lar seg behandle, og at jenta mi blir helt bra igjen. jeg vil ikke at hun har det så vondt.

noen som har noen tips på hva det kan være? så jeg kan nevne noen forslag til veterinæren? annet enn prolaps?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for konstruktiv kritikk. Bruker egentlig til vanlig å være flink med å dele opp teksten, og hater selv å lese tekst som står slik jeg skrev det. Var vell litt stresset og usikker når jeg skrev det. Så jeg skal ta det til meg. Takk :)

Veterinæren hadde ikke tid før torsdag. Og jeg er ikke så godt kjent her i område. Og jeg tenker jo at hun spiser. Går på do, Og er nysgjerrig og løper etter om jeg går på kjøkkenet i håp om å få mat. Og jeg så på sidene deres at de ikke har åpent lengre enn til 16.00 i dag. Og jeg har andre ting jeg må gjøre snart. Men jeg merker at jeg blir litt usikker selv. Så jeg skal sjekke når jeg kommer hjem fra legen selv etterpå nå, om det er en annen veterinær som kanskje har åpent lengre i dag, Eller eventuelt har tid i morgen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uppdate. Veterinær i morgen. Første mulighet, da alle slutter klokka 16.00 omtrent i dag. Men det skal nok gå fint. Så lenge jeg ikke løfter hun. Og lar hun slappe masse av. Hun har jo siste smertestillendekuren i dag. Og jeg tenker at den smertestillende demper litt av smertene også.

Krysser fingre for at det ikke er noe alvorlig, og at hun nå kan bli smertefri lengre enn 2 uker.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi kommet hjem fra veterinæren. Og hva som feiler henne er i grunnen et mysterium. Etter ha kjent på hele hunden, og funnet ut at problemet mest sansynlig ligger i hoften (Noe som ikke er en stor overraskelse, da hun har haltet på den samme foten tidligere), og hun ble neddopet, tatt røntgen *2. Men ingenting viste på bildene. Så trolig så er det noe muskulært. Men det veterinæren ikke skjønte var at smertene var kommet tilbake FØR smertestillendekuren for forrige gang var ferdig. Det ble konkludert med at det er muskulært, og det ble foratatt strålebehandling av hoftene og mesteparten av ryggen. Og fikk ny type smertestillende. Også ble det innkjøpt sele etter veterinærens anbefaling istede for halsbånd.

Nå krysser jeg fingrene for at den nye smertestillende fungerer, og at hun virkelig blir bra på ordentlig, og ikke bare i et par uker også på igjen. Men om det ikke blir bra, så skal jeg tilbake til veterinæren og sjekke enda mer, selv om det er lite igjen å gjøre. Det må bli bra igjen nå. jeg håper så inderlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vet foreslo at akupunktur kanskje var en løsning. men jeg lar det gå en ukes tid nå. også om det ikke viser bedring i det heletatt eller forværring iløpet av uka, så må jeg kontakte vet på nytt. men fysioterapi/masasje er nok helt klart ingen dum ide. jeg skal ha det i bakhode, takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...