Gå til innhold
Hundesonen.no

Kelpie eller bc?


Turb
 Share

Recommended Posts

Har nå begynte å tenke seriøst på hund nummert to. Mest sannsynlig blir det vår/sommer 2015 så har litt tid på meg enda, men man kan jo nesten ikke starte for tidlig med planleggingen :P

Jeg har en toller hannhund fra før som blir tre i april og vil etterhvert ha en hund til.

Hovedformålet blir vel å trene LP, men liker å gå spor og trene andre hundesporter også

De to rasene som jeg hele tiden faller tilbake på er border collie og kelpie, jeg liker intensiteten deres, arbeidsevnen og den rare måten jeg synes hodene deres fungerer på.

Men så er det å bestemme seg for en av dem...

Mengder av hauger av positive ting med begge raser, men det er jo en del negative ting med de begge...

Jeg vil ha hannhund og har møtt en del utrivelige kelpiehanner som har hatt en del samkjønnsaggressivitet. Jeg synes at en del bcer blir veldig krypete og har hørt at en del av dem også er vanskelige å ha sammen med andre hunder pga gjetingen.

Sykdomsmessig er det vel litt hipp som happ med begge rasene, da begge har sine problemer, men ingen av dem er veldig syke raser

Noen som har innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ville valgt kelpie av de to fordi, joa, det finnes sykdom på dem begge, men på BC later de som det ikke finnes. Det blir veldig gambling når en rase med forholdsvis mye HD, AD og OCD ikke skjekker noen verdens ting (og den påstanden kommer jeg med ut i fra hvor mange BC jeg kjenner som er operert eller avliva pga ledd, det finnes lite statistikk på en rase som ikke røndker). Ja, det finnes noen veldig dyktige oppdrttere på BC som også tar hensyn til helse, men de har en nesten umulig jobb når det er så mange som ikke gjør det. På kelpie er de mye flinkere til å helseteste. Der er det forøvrig også relativt vanlig med mentaltesting, og det er ikke dumt når du ser etter en hund å drive lp, spor osv med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trener mest LP med tolleren. Trener jakt med ham på hobbybasis og skal plukke opp sportreningen til våren igjen :)
Han er dessverre en av de tollerne som mangler litt motor så vi har ikke kommet ordentlig igang med å konkurrere enda, men håper å få startet konkurranser i løpet av vår/sommer dette året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppfatter egentlig ikke kelpien som en rase med samkjønnsaggresjon. Det finnes selvfølgelig unntak, men stort sett er de da greie med andre hunder uansett kjønn? Det er i alle fall mitt inntrykk.

Har du møtt en del individer av begge raser? Sånn møtt-møtt, ikke bare sett på trening/konkurranse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada det har jeg, men mest møtt tisper av kelpiene (og tispe er uaktuellt da jeg har hannhund fra før).
Vært ganske mye hundevakt for en venninnes kelpie så vet hvordan de er og hadde en bcblanding før han jeg har nå som på mange måter var veldig lik en bc. Også både passet og trent sammen med andre bcer...

Det er derfor jeg er sånn i tvil for de gode sidene ved begge rasene er fantastiske. Men de dårlige er smått slitsomme hos begge raser :P Men de dårlige er jo smått slitsomme hos tolleren også og jeg lever jo fint med ham :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Som @Snusmumrikk er inne på her, så er det mange bc oppdrettere som velger enkleste utvei, men så er det heldigvis mange som ikke gjør det også. Det er fullt mulig å finne friske bc, hvor også flere generasjoner har helseresultater. Mentaltester er det ikke så mange som gjør desverre.

Om du skal kjøpe en bc så ville jeg ha fokusert på følgende kriterier:

* Begge foreldre har godkjent gjeterprøve (som et minimum)

* Begge foreldre er HD røntget

* Begge foreldre er øyelyst

* Begge foreldre er gentestet for CEA

Spør om foreldre er skuddredde evt få mulighet til en skuddprøve eller valpetest av kullet.

Spør om det har vært problemer med halting i ung alder blant foreldre/søsken.

Gjør du forarbeidet ditt, så er sannsynligheten for å finne en frisk og velfungerende bc mye større.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan gjerne sende meg melding om hvem de utrivlige hannhundene med sammkjønnsaggresjon er. Alltid intressant å høre :)

Kan ikke si noen spesifikke navn på hanner, men det er litt det inntrykket jeg har fått når jeg har vært på særlig agilitystevner rundt omkring - at det har blitt frest litt rundt i hjørnene. Dette er da i Sverige for jeg har egentlig ikke truffet noen norske kelpier.

Litt reaksjonen jeg har fått fra en del jeg kjenner i Sverige også når jeg nevner kelpien, ja da skal du vel ha ei tispe da? Og det skal jeg definitivt ikke :P

Men jeg er veldig klar for å la meg overbevise om at dette er en myte altså :D

Og jeg er veldig klar over at foreldredyrene må være testet for det som er normalt av sykdommer og mentalitet, som sagt har jeg en toller og der er det så som så med seriøsiteten på oppdrett der også. Litt av grunnen til at jeg ikke vil ha en toller til er fordi at nesten uansett hvor jeg leter finner jeg sykdom og at selv seriøse oppdrettere sliter med SLE...

Også liker jeg gjetere :wub:

Om det blir kelpie blir det AK og ikke WK

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppfatter egentlig ikke kelpien som en rase med samkjønnsaggresjon. Det finnes selvfølgelig unntak, men stort sett er de da greie med andre hunder uansett kjønn? Det er i alle fall mitt inntrykk.

Har du møtt en del individer av begge raser? Sånn møtt-møtt, ikke bare sett på trening/konkurranse?

Mange grunner til å eventuelt ikke like kelpier, men samkjønnsaggresjon trodde jeg ikke var en av dem :P Tør påstå at samkjønnsggresjon ikke er så utbredtfaktisk, en og annen individ kanskje, men ikke et generelt trekk evd rasen!

Og dette må jeg si meg helt enig i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville valgt kelpie av de to fordi, joa, det finnes sykdom på dem begge, men på BC later de som det ikke finnes.

Den uttalelsen syntes jeg er litt vell dratt, om jeg får si det.

Jeg syntes det var vanskeligere å finne oppdrettere som ikke HD-røntgner, øyelyser og DNA-tester for forskjellige sykdommer og er selektiv ifht OCD, enn å finne de som faktisk gjør det. Enkelte DNA-testes ikke ettersom begge foreldrene er rene, det er en sak. Man kan kanskje ikke vise tilbake til første stampar med helsetester, men de fleste linjer etter seriøse oppdrettere har helse å vise til. Det kan kanskje være litt vanskeligere å få tak i ettersom de sterkeste og mest brukte linjene kommer fra importerte ISDS-hunder.

Men man velger ikke valp etter foreldre som ikke er testet for de hyppigste sykdommene i rasen, det gjelder jo alle raser.

Ifht valget BC vs kelpie så har ikke jeg nok personlig erfaring med noen av delene til å gi noe pekepinner :)

Edit: Hvis du tar del i ISDS Registered Dogs - Health Forum på Facebook, så finner du mye informasjon om nye og gamle sykdommer. Og hjelpes hvor mye hypokondere :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...