Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke...?


Recommended Posts

Skrevet

Mest litt høyttenkning for meg selv, med åpent for innspill...

Fra 6 mnd alder begynte Kovu å bli ekstremt opptatt av andre hunder, og utviklet seg til et passeringsproblem. Ikke aggressivt, men ville bort å hilse/sjekke ut. Et år senere kan han utagere aggressivt mot typisk unge hannhunder og stirrende bc-er.

Han har vært veldig bedagelig av seg, og tydelig at mye jukking/hopping på gjester osv. har vært hormonelt, ikke stress. Også konstatert av trener som hadde ham hjemme hos seg i to uker (ved 3 års alder) at han var veldig hormonell.

I fjor sommer begynte han å blø fra penis pga mye hormoner. Prostata friskmeldt, kjemisk kastrering løser ofte problemet.

Så satte vi chip i oktober, som etter en drøy måned begynte å virke. Og nå må vi snart bestemme oss for om vi skal kastrere kirurgisk før effekten går ut - eller la den gå ut.

Før kastrering:

Uinteressert i mat/gjenstander.

Bedagelig/lat.

Veldig opptatt av andre hunder (men mulig å få kontakt med, bare vanskelig å trene passering/kontakt uten belønning).

Ellers stort sett frisk og grei (med unntak av de nevnte blødningene såklart).

Etter kastrering:

Matvrak. Fordel og ulempe. Kan brukes til trening såklart, men 40 kg matvrak som brøyter seg vei inn på kjøkkenet er slitsomt.

Mye mer energisk! Kastrering medfører jo ofte det motsatte, men det er åpenbart at hormoner har tatt mye energi fra gutten! Litt mer enn jeg ønsker egentlig, og en utfordring, men ikke uoverkommelig, når gubben er på jobbreise. Inkluderer jo også mer arbeidslyst og trenbarhet kombinert med matfokuset.

Dårligere pels? Ikke et voldsomt stort problem og muligens løsbart med fôrendringer.

Fortsatt passeringsproblemer og noe utagering mot hannhunder, men mer trenbart, såklart.

Blødningene har helt stoppet, og trenger ikke nødvendigvis å komme tilbake etter en chip. Men jeg er veldig usikker på hva som vil være status ift hormonell adferd, og trenbarhet og energi. Skal snakke med instruktøren som følger oss i morgen.

Tillegg:

Magefølelsen sier litt "la chipen gå ut og se hvordan det går". Det er jo ikke for sent å kastrere senere igjen, men fordelen er at nå er han allerede lav på testosteron og ifølge dyrlegen både enklere inngrep og sannsynligvis bedre resultat av kastreringen om man gjør det mens chipen fortsatt virker (men hun har på ingen måte oppfordret oss til å kastrere, jeg skal ringe og snakke med henne om jeg fortsatt er usikker etter å ha diskutert med instruktør).

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det finnes gode eksempler på at kastrering fungerer, og det finnes skrekkeksempler på at det ikke fungerer. Førstnevnte de definitivt en fordel for de som har problemer som er relatert til hormoner og

De fleste vellykkede kastreringer av hannhunder kommer når man tar det tidlig, dvs før atferd får befestet seg. På godt voksne? Not so much.. Noe bedring vil man nok se, men det er på ingen måte en mi

Virkelig?? Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg satt tre kjemiske kastreringer før jeg bestemte meg, og så stor forskjell på dyret andre runde med kjemisk!

Ingenting i veien for å kjemisk kastrere igjen om dere vil ha lengre betenkningstid:)

Jeg er veldig glad vi kastrerte, dårlig pels og matvrak er ingenting opp imot det hormonelle stresset som er borte! Men jeg er også veldig glad jeg ikke bestemte meg etter første kjemiske, for da hadde han ikke blitt kastrert, endringene kom ikke godt nok frem på første kjemiske!

Skrevet

Jeg satt tre kjemiske kastreringer før jeg bestemte meg, og så stor forskjell på dyret andre runde med kjemisk!

Ingenting i veien for å kjemisk kastrere igjen om dere vil ha lengre betenkningstid:)

Jeg er veldig glad vi kastrerte, dårlig pels og matvrak er ingenting opp imot det hormonelle stresset som er borte! Men jeg er også veldig glad jeg ikke bestemte meg etter første kjemiske, for da hadde han ikke blitt kastrert, endringene kom ikke godt nok frem på første kjemiske!

Vi har ganske markante endringer. Jeg er ikke sikker på om jeg utelukkende synes de er til det bedre, MEN - hvis det er fordi at alternativet er pga. høyt hormonnivå så er det jo antageligvis bedre for hunden.

Nettopp fordi endringene har vært helt tydelige så kommer jeg ikke til å chippe igjen uansett.

Skrevet

Er bare å fortsette med kjemisk kastrering om du er usikker. Man kan jo bruke kjemisk kastrering livet ut om man vil. Så kan du la virkningen gå ut om 3-4 år, å se om hunden har "satt" seg mer

Skrevet

Hvorfor vil du ikke chippe en gang til?

Jeg vurderte det samme med Lupin, men han var yngre enn Kovu, og sent utviklet, så han fikk en chip, den funket, gikk ut og problemene kom ikke tilbake. Hvertfall ikke isamme grad. Men nå var hovedproblemet vårt markering inne da, og at han fløy i synet på samojeden her. Markeringen som var avgjørende for test av chip.

Nå har han vært borte leeenge, så spent på hvordan han er når han kommer hjem, om han faller tilbake til gamle synder, eller om han er slik han var da han reiste - eventuelt blitt mer voksen. Han har ikke vist noe til problemene mens han har vært borte - hvertfall ikke i nevneverdig grad.

Skrevet

Jeg ser ingen grunn til å chippe en gang til. Det er jo ingen tvil om at chipen har endret en del. Det som vel egentlig avgjør det er hvorvidt hormonnivået går tilbake til å være for høyt, og hvor ukomfortabelt det er for hunden. For min del var det både fordeler og ulemper med slik han var og slik han er blitt, og jeg er ikke helt sikker på hva jeg liker best. Jeg vil også helst av avgjørelsen skal bero på hva som er best for ham, og ikke for meg. :P

Om vi lar chipen gå ut og det igjen viser seg at hormonnivået blir så høyt at det er et vesentlig problem for ham så blir det kastrering, det er ikke noe spørsmål.

Så det jeg egentlig prøver å spørre meg selv og alle andre om er hvorvidt hormonnivået vil bli plagsomt (for ham) høyt igjen eller ikke. Og det vil det overraske meg om noen kan gi et godt svar på, ihvertfall et definitivt svar...

  • Like 1
Skrevet

Skjønner. På Lupin så kom ikke hormonivået opp dit det var, antar jeg, siden han ikke gikk tilbake til samme gamle mønster. Det kan jo også være at vi fikk brutt vaner? Ikke godt å si. Men det har vel noe å si at Lupin var yngre enn det Kovu er, og fremdles i utvikling.

Skrevet

Jeg chippet/chipper pga markering i utgangspunktet. Tok en halvårschip, og ett år senere var ikke markeringen tilbake. Men nå virker disse en god del lengre. 6 mnd etter at halvårchipen var gått ut, var ballene enda forminsket.

Skrevet

Jeg chippet/chipper pga markering i utgangspunktet. Tok en halvårschip, og ett år senere var ikke markeringen tilbake. Men nå virker disse en god del lengre. 6 mnd etter at halvårchipen var gått ut, var ballene enda forminsket.

De virker lengre på mindre hunder. ;)

Skrevet

Et lite spm på siden bare:
Hvordan vet man at det er hormoner som trigger den agressive atferden? Min hanne er ganske intens med andre hanner og da dyrlegen spurte om jeg hadde tenkt på kastrering rygget jeg omtrent ut derifra fordi jeg har hørt så mye om at det er VIRKELIG fy-fy og at det kommer til å bli SÅ mye værre etter kastrering osv.

(Nå har vi en avtale med oppdretteren til hunden, så kastrering er uansett ikke en tanke her, men jeg barer lurer :) .)

Skrevet

Et lite spm på siden bare:

Hvordan vet man at det er hormoner som trigger den agressive atferden? Min hanne er ganske intens med andre hanner og da dyrlegen spurte om jeg hadde tenkt på kastrering rygget jeg omtrent ut derifra fordi jeg har hørt så mye om at det er VIRKELIG fy-fy og at det kommer til å bli SÅ mye værre etter kastrering osv.

(Nå har vi en avtale med oppdretteren til hunden, så kastrering er uansett ikke en tanke her, men jeg barer lurer :) .)

Man ser nok litt på atferden, både i forhold til andre hunder og resten av hunden. Sikkert noen som kan forklare det mye bedre enn meg. Men man skal være veldig forsiktig med å tukle med hormoner om det kan være frykt inni bildet. Snakket med atferdspesialist (hun kaller seg det hvertfall - aner ikke formell utdanning) hos vet. ang kjemisk kastrering av kasko, der ble vi enige om at det tør vi ikke, for han er redd og trenger hormonene sine for å ikke blir mer redd.

@Ane det gjøres forsøk med det samme produktet man bruker på å chippe hanhunder - men det er ikke godkjent for bruk på tisper, og man ser endel livmorbetendelser som bivirkning. I følge min vet. "ikke mer enn ved p-sprøyte". Men likevel. Man har jo psprøyte da. Men tror ikke det er noen som anbefaler det egentlig.

  • Like 2
Skrevet

Et lite spm på siden bare:

Hvordan vet man at det er hormoner som trigger den agressive atferden? Min hanne er ganske intens med andre hanner og da dyrlegen spurte om jeg hadde tenkt på kastrering rygget jeg omtrent ut derifra fordi jeg har hørt så mye om at det er VIRKELIG fy-fy og at det kommer til å bli SÅ mye værre etter kastrering osv.

(Nå har vi en avtale med oppdretteren til hunden, så kastrering er uansett ikke en tanke her, men jeg barer lurer :) .)

Dersom aggresjon bunner i usikkerhet er det en god mulighet for at det blir verre ved kastrering. Da vi kastrerte (først med chip) Odin så var det hovedsaklig hanner han utagerte mot, og det ble vesentlig bedre etter chip. Nå var det også andre årsaker til at vi kastrerte ham, jeg ville nok ikke kastrert for aggresjonen alene.

Når det gjelder Kovu så har han vært lite aggressiv, mer hypersosial. Det/passeringsproblemene er heller ikke årsaken til kastrering, men det faktum at han begynte å blø fra penis når han var opphisset (og det var over gjennomsnittlig ofte) som var en tydelig indikasjon på høyt hormonnivå.

Dersom du har et virkelig aggresjonsproblem med hunden, og har jobbet mye med problemet med trening, så ville jeg vurdere å prøve en chip. Jeg vet at staffer er kjent for samkjønnsaggresjon, men dersom det er så ille, er det virkelig aktuelt å bruke ham? Vi har/hadde også avtale med oppdretter om bruk av Kovu, men da jeg mailet og fortalte at vi kom til å chippe pga blødningene anbefalte hun bare å kastrere kirurgisk med en gang heller enn å drive å styre med chip. ;)

Skrevet

Dersom du har et virkelig aggresjonsproblem med hunden, og har jobbet mye med problemet med trening, så ville jeg vurdere å prøve en chip. Jeg vet at staffer er kjent for samkjønnsaggresjon, men dersom det er så ille, er det virkelig aktuelt å bruke ham? Vi har/hadde også avtale med oppdretter om bruk av Kovu, men da jeg mailet og fortalte at vi kom til å chippe pga blødningene anbefalte hun bare å kastrere kirurgisk med en gang heller enn å drive å styre med chip. ;)

Det går veldig i perioder, det er derfor jeg har begynt å spørre meg selv om det kan ha med hormoner å gjøre. En periode kan han snuse ut i lufta etter en annen hanne og bare gå videre uten å bry seg, mens nå om dagen klikker han i vinkel bare noen ser på han. Tja, angående avl har han fått midlertidig "fri" fra utstillinger siden han ikke trives i den settingen med så mange andre hanner rundt seg. Han er jo ikke to år engang, så vi får nå se an om det roer seg før det blir akutelt å vurdere.

Men takk for svar, jeg skal ikke kuppe tråden din ;)

Skrevet

Det går veldig i perioder, det er derfor jeg har begynt å spørre meg selv om det kan ha med hormoner å gjøre. En periode kan han snuse ut i lufta etter en annen hanne og bare gå videre uten å bry seg, mens nå om dagen klikker han i vinkel bare noen ser på han. Tja, angående avl har han fått midlertidig "fri" fra utstillinger siden han ikke trives i den settingen med så mange andre hanner rundt seg. Han er jo ikke to år engang, så vi får nå se an om det roer seg før det blir akutelt å vurdere.

Men takk for svar, jeg skal ikke kuppe tråden din ;)

Hunden din er snart 2 år og det går i perioder, det er vell det som kalles pubertet ;)

  • Like 1
Skrevet

Hunden din er snart 2 år og det går i perioder, det er vell det som kalles pubertet ;)

Ja selvfølgelig, men jeg tviler på at det KUN er pubertet som ligger bak dette. Han kan ikke omgås andre hanner normalt selvom han er i en "god periode" heller. Kommer de for nærme, ser på han for lenge osv skulle han gjerne sett de døde uansett. At han plustelig skal bli helt fin når ungdomsiden er over tviler jeg på ;) (og da mener jeg ikke å skulle kunne leke med andre hanner, men bare omgås) . Men som sagt er ikke kastrering et alternativ uansett, og det ligger helt klart mer til rasen å oppføre seg slik som dette enn mange andre raser, det var jeg jo fullstendig klar over når jeg kjøpte han. Det er bare så innmari slitsomt til tider, at alle helst skal spises opp. Den lille søte kosegrisen min blir stort blodtørstig monster på et knips, helt uten mulighet for å få kontakt i det hele tatt!

Skrevet

Ja selvfølgelig, men jeg tviler på at det KUN er pubertet som ligger bak dette. Han kan ikke omgås andre hanner normalt selvom han er i en "god periode" heller. Kommer de for nærme, ser på han for lenge osv skulle han gjerne sett de døde uansett. At han plustelig skal bli helt fin når ungdomsiden er over tviler jeg på ;) (og da mener jeg ikke å skulle kunne leke med andre hanner, men bare omgås) . Men som sagt er ikke kastrering et alternativ uansett, og det ligger helt klart mer til rasen å oppføre seg slik som dette enn mange andre raser, det var jeg jo fullstendig klar over når jeg kjøpte han. Det er bare så innmari slitsomt til tider, at alle helst skal spises opp. Den lille søte kosegrisen min blir stort blodtørstig monster på et knips, helt uten mulighet for å få kontakt i det hele tatt!

Som du sier, det er en rase ting.. Hormoner hjelper nok ikke på, men her er det nok mer inn i bildet enn bare det. Egenskaper som ligger for rasen, på godt og vondt. Men alder og oppdragelse vil jo også spille inn. I denne alderen er de jo gjerne på det verste, fordi alt er vanskeligere når hormonene suser.

Skrevet

Jeg bare lurer litt. Er det ønskelig med samkjønnsaggresjon på staff? Synes det er så rart at en hann med dette problemet vurderes å avles på?

Skrevet

Jeg bare lurer litt. Er det ønskelig med samkjønnsaggresjon på staff? Synes det er så rart at en hann med dette problemet vurderes å avles på?

Nå blir dette veldig OT i forhold til hva tråden handler om men: Det er vel mer at det er "vanlig" på staff? Vanskelig å unngå mtp hva de er blitt avlet til for lenge siden. Når det gjelder min hanne er han ikke "planlagt å brukes i avl" som at han SKAL i avl. Han er fortsatt ung, og hvis han viser seg å være bra nok som voksen, både mentalt og fysisk vil nok oppdretterne vurdere å ta i bruk avtalen de har med oss.

Skrevet

De virker lengre på mindre hunder. ;)

Nei det stemmer ikke, for virkestoffet påvirkes ikke av kiloantallet på hunden, slik f.eks smertestillende gjør.

Den går på produksjonen av hormoner, og påvirkes ikke av ant kilo.

Jeg lurte på akkurat dette når jeg chippet dem nå, så stilte de spørsmålene til veterinæren.

Jeg trodde også det virket lengre på små hunder, men det er ikke årsaken til at det virker lengre enn oppstatt virketid

Skrevet

jeg spør igjen: hvorfor er hunder så skjøre og usikre dyr, at de kan blir redde og usikre når de mister testosteronet? Ren myte? Oppspinn fra de som er mot kastrering? Hunder er den eneste rasen hvor dette er et tema. Aldri snakk om det på katter, hester og andre dyr man kastrerer. Hester blir ikke redde etter at testoet blir fjernet, de blir rolige, mer rytterorientert, mer vennlige mot andre hester, mildere Men på hunder, nei DER blir de nervevrak, hele bunten...I Norge.. Drar man til England, der det er vanlig å kastrere, så er det ikke snakk om at hundene trenger denne tøffepillen sin...

  • Like 1
Skrevet

jeg spør igjen: hvorfor er hunder så skjøre og usikre dyr, at de kan blir redde og usikre når de mister testosteronet? Ren myte? Oppspinn fra de som er mot kastrering? Hunder er den eneste rasen hvor dette er et tema. Aldri snakk om det på katter, hester og andre dyr man kastrerer. Hester blir ikke redde etter at testoet blir fjernet, de blir rolige, mer rytterorientert, mer vennlige mot andre hester, mildere Men på hunder, nei DER blir de nervevrak, hele bunten...I Norge.. Drar man til England, der det er vanlig å kastrere, så er det ikke snakk om at hundene trenger denne tøffepillen sin...

Dette har Gry Løberg skrevet en artikkel eller tre om:

Hvorfor er det ulikt å kastrere hest, katt og hund?

Kastrering av hannhunder som er aggressive mot andre hunder

Kastrering av hund - igjen

Kastrering av hunder med atferden i fokus

Den dagen hingster veier en 50-60-70 kg (vel, for mine raser ligger hannhundvekt på hhv 28-30 kg og 8-12 kg), så trenger man sikkert ikke å kastrere de heller. Den dagen hunder løper nabolaget rundt og parer seg og sloss sånn som katter gjør, og hele valpekull blir avlevert til avlivning sånn som kattungekull gjør, og hunder sulter og blir ville sånn som katter gjør, by all means, kastrer hele bunten. At man kastrerer gris for å slippe rånesmaken.. Vel, har du planer om å spise bikkja di, så kastrer.

Å sammenligne oss med land som syns at normal reproduktiv atferd er et atferdsproblem.. Vel, de tillater gjerne kupering også, så medfødte kroppsdeler er åpenbart ikke spesielt verdifulle i utgangspunktet. Jeg ser derimot ikke poenget med å fjerne kroppsdeler fordi det kan bli et problem med de senere, enten det er ører, hale, livmor eller testikler..

Skrevet

Jo, jeg synes at hunder bør kastreres om de ikke skal brukes til avl, uansett vekt og størrelse. Men i Norge så er dette sykeliggjort av en eller annen grunn. Pendelen er på den ekstreme side

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...