Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke...?


Recommended Posts

Skrevet

Mest litt høyttenkning for meg selv, med åpent for innspill...

Fra 6 mnd alder begynte Kovu å bli ekstremt opptatt av andre hunder, og utviklet seg til et passeringsproblem. Ikke aggressivt, men ville bort å hilse/sjekke ut. Et år senere kan han utagere aggressivt mot typisk unge hannhunder og stirrende bc-er.

Han har vært veldig bedagelig av seg, og tydelig at mye jukking/hopping på gjester osv. har vært hormonelt, ikke stress. Også konstatert av trener som hadde ham hjemme hos seg i to uker (ved 3 års alder) at han var veldig hormonell.

I fjor sommer begynte han å blø fra penis pga mye hormoner. Prostata friskmeldt, kjemisk kastrering løser ofte problemet.

Så satte vi chip i oktober, som etter en drøy måned begynte å virke. Og nå må vi snart bestemme oss for om vi skal kastrere kirurgisk før effekten går ut - eller la den gå ut.

Før kastrering:

Uinteressert i mat/gjenstander.

Bedagelig/lat.

Veldig opptatt av andre hunder (men mulig å få kontakt med, bare vanskelig å trene passering/kontakt uten belønning).

Ellers stort sett frisk og grei (med unntak av de nevnte blødningene såklart).

Etter kastrering:

Matvrak. Fordel og ulempe. Kan brukes til trening såklart, men 40 kg matvrak som brøyter seg vei inn på kjøkkenet er slitsomt.

Mye mer energisk! Kastrering medfører jo ofte det motsatte, men det er åpenbart at hormoner har tatt mye energi fra gutten! Litt mer enn jeg ønsker egentlig, og en utfordring, men ikke uoverkommelig, når gubben er på jobbreise. Inkluderer jo også mer arbeidslyst og trenbarhet kombinert med matfokuset.

Dårligere pels? Ikke et voldsomt stort problem og muligens løsbart med fôrendringer.

Fortsatt passeringsproblemer og noe utagering mot hannhunder, men mer trenbart, såklart.

Blødningene har helt stoppet, og trenger ikke nødvendigvis å komme tilbake etter en chip. Men jeg er veldig usikker på hva som vil være status ift hormonell adferd, og trenbarhet og energi. Skal snakke med instruktøren som følger oss i morgen.

Tillegg:

Magefølelsen sier litt "la chipen gå ut og se hvordan det går". Det er jo ikke for sent å kastrere senere igjen, men fordelen er at nå er han allerede lav på testosteron og ifølge dyrlegen både enklere inngrep og sannsynligvis bedre resultat av kastreringen om man gjør det mens chipen fortsatt virker (men hun har på ingen måte oppfordret oss til å kastrere, jeg skal ringe og snakke med henne om jeg fortsatt er usikker etter å ha diskutert med instruktør).

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det finnes gode eksempler på at kastrering fungerer, og det finnes skrekkeksempler på at det ikke fungerer. Førstnevnte de definitivt en fordel for de som har problemer som er relatert til hormoner og

De fleste vellykkede kastreringer av hannhunder kommer når man tar det tidlig, dvs før atferd får befestet seg. På godt voksne? Not so much.. Noe bedring vil man nok se, men det er på ingen måte en mi

Virkelig?? Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg satt tre kjemiske kastreringer før jeg bestemte meg, og så stor forskjell på dyret andre runde med kjemisk!

Ingenting i veien for å kjemisk kastrere igjen om dere vil ha lengre betenkningstid:)

Jeg er veldig glad vi kastrerte, dårlig pels og matvrak er ingenting opp imot det hormonelle stresset som er borte! Men jeg er også veldig glad jeg ikke bestemte meg etter første kjemiske, for da hadde han ikke blitt kastrert, endringene kom ikke godt nok frem på første kjemiske!

Skrevet

Jeg satt tre kjemiske kastreringer før jeg bestemte meg, og så stor forskjell på dyret andre runde med kjemisk!

Ingenting i veien for å kjemisk kastrere igjen om dere vil ha lengre betenkningstid:)

Jeg er veldig glad vi kastrerte, dårlig pels og matvrak er ingenting opp imot det hormonelle stresset som er borte! Men jeg er også veldig glad jeg ikke bestemte meg etter første kjemiske, for da hadde han ikke blitt kastrert, endringene kom ikke godt nok frem på første kjemiske!

Vi har ganske markante endringer. Jeg er ikke sikker på om jeg utelukkende synes de er til det bedre, MEN - hvis det er fordi at alternativet er pga. høyt hormonnivå så er det jo antageligvis bedre for hunden.

Nettopp fordi endringene har vært helt tydelige så kommer jeg ikke til å chippe igjen uansett.

Skrevet

Er bare å fortsette med kjemisk kastrering om du er usikker. Man kan jo bruke kjemisk kastrering livet ut om man vil. Så kan du la virkningen gå ut om 3-4 år, å se om hunden har "satt" seg mer

Skrevet

Hvorfor vil du ikke chippe en gang til?

Jeg vurderte det samme med Lupin, men han var yngre enn Kovu, og sent utviklet, så han fikk en chip, den funket, gikk ut og problemene kom ikke tilbake. Hvertfall ikke isamme grad. Men nå var hovedproblemet vårt markering inne da, og at han fløy i synet på samojeden her. Markeringen som var avgjørende for test av chip.

Nå har han vært borte leeenge, så spent på hvordan han er når han kommer hjem, om han faller tilbake til gamle synder, eller om han er slik han var da han reiste - eventuelt blitt mer voksen. Han har ikke vist noe til problemene mens han har vært borte - hvertfall ikke i nevneverdig grad.

Skrevet

Jeg ser ingen grunn til å chippe en gang til. Det er jo ingen tvil om at chipen har endret en del. Det som vel egentlig avgjør det er hvorvidt hormonnivået går tilbake til å være for høyt, og hvor ukomfortabelt det er for hunden. For min del var det både fordeler og ulemper med slik han var og slik han er blitt, og jeg er ikke helt sikker på hva jeg liker best. Jeg vil også helst av avgjørelsen skal bero på hva som er best for ham, og ikke for meg. :P

Om vi lar chipen gå ut og det igjen viser seg at hormonnivået blir så høyt at det er et vesentlig problem for ham så blir det kastrering, det er ikke noe spørsmål.

Så det jeg egentlig prøver å spørre meg selv og alle andre om er hvorvidt hormonnivået vil bli plagsomt (for ham) høyt igjen eller ikke. Og det vil det overraske meg om noen kan gi et godt svar på, ihvertfall et definitivt svar...

  • Like 1
Skrevet

Skjønner. På Lupin så kom ikke hormonivået opp dit det var, antar jeg, siden han ikke gikk tilbake til samme gamle mønster. Det kan jo også være at vi fikk brutt vaner? Ikke godt å si. Men det har vel noe å si at Lupin var yngre enn det Kovu er, og fremdles i utvikling.

Skrevet

Jeg chippet/chipper pga markering i utgangspunktet. Tok en halvårschip, og ett år senere var ikke markeringen tilbake. Men nå virker disse en god del lengre. 6 mnd etter at halvårchipen var gått ut, var ballene enda forminsket.

Skrevet

Jeg chippet/chipper pga markering i utgangspunktet. Tok en halvårschip, og ett år senere var ikke markeringen tilbake. Men nå virker disse en god del lengre. 6 mnd etter at halvårchipen var gått ut, var ballene enda forminsket.

De virker lengre på mindre hunder. ;)

Skrevet

Et lite spm på siden bare:
Hvordan vet man at det er hormoner som trigger den agressive atferden? Min hanne er ganske intens med andre hanner og da dyrlegen spurte om jeg hadde tenkt på kastrering rygget jeg omtrent ut derifra fordi jeg har hørt så mye om at det er VIRKELIG fy-fy og at det kommer til å bli SÅ mye værre etter kastrering osv.

(Nå har vi en avtale med oppdretteren til hunden, så kastrering er uansett ikke en tanke her, men jeg barer lurer :) .)

Skrevet

Et lite spm på siden bare:

Hvordan vet man at det er hormoner som trigger den agressive atferden? Min hanne er ganske intens med andre hanner og da dyrlegen spurte om jeg hadde tenkt på kastrering rygget jeg omtrent ut derifra fordi jeg har hørt så mye om at det er VIRKELIG fy-fy og at det kommer til å bli SÅ mye værre etter kastrering osv.

(Nå har vi en avtale med oppdretteren til hunden, så kastrering er uansett ikke en tanke her, men jeg barer lurer :) .)

Man ser nok litt på atferden, både i forhold til andre hunder og resten av hunden. Sikkert noen som kan forklare det mye bedre enn meg. Men man skal være veldig forsiktig med å tukle med hormoner om det kan være frykt inni bildet. Snakket med atferdspesialist (hun kaller seg det hvertfall - aner ikke formell utdanning) hos vet. ang kjemisk kastrering av kasko, der ble vi enige om at det tør vi ikke, for han er redd og trenger hormonene sine for å ikke blir mer redd.

@Ane det gjøres forsøk med det samme produktet man bruker på å chippe hanhunder - men det er ikke godkjent for bruk på tisper, og man ser endel livmorbetendelser som bivirkning. I følge min vet. "ikke mer enn ved p-sprøyte". Men likevel. Man har jo psprøyte da. Men tror ikke det er noen som anbefaler det egentlig.

  • Like 2
Skrevet

Et lite spm på siden bare:

Hvordan vet man at det er hormoner som trigger den agressive atferden? Min hanne er ganske intens med andre hanner og da dyrlegen spurte om jeg hadde tenkt på kastrering rygget jeg omtrent ut derifra fordi jeg har hørt så mye om at det er VIRKELIG fy-fy og at det kommer til å bli SÅ mye værre etter kastrering osv.

(Nå har vi en avtale med oppdretteren til hunden, så kastrering er uansett ikke en tanke her, men jeg barer lurer :) .)

Dersom aggresjon bunner i usikkerhet er det en god mulighet for at det blir verre ved kastrering. Da vi kastrerte (først med chip) Odin så var det hovedsaklig hanner han utagerte mot, og det ble vesentlig bedre etter chip. Nå var det også andre årsaker til at vi kastrerte ham, jeg ville nok ikke kastrert for aggresjonen alene.

Når det gjelder Kovu så har han vært lite aggressiv, mer hypersosial. Det/passeringsproblemene er heller ikke årsaken til kastrering, men det faktum at han begynte å blø fra penis når han var opphisset (og det var over gjennomsnittlig ofte) som var en tydelig indikasjon på høyt hormonnivå.

Dersom du har et virkelig aggresjonsproblem med hunden, og har jobbet mye med problemet med trening, så ville jeg vurdere å prøve en chip. Jeg vet at staffer er kjent for samkjønnsaggresjon, men dersom det er så ille, er det virkelig aktuelt å bruke ham? Vi har/hadde også avtale med oppdretter om bruk av Kovu, men da jeg mailet og fortalte at vi kom til å chippe pga blødningene anbefalte hun bare å kastrere kirurgisk med en gang heller enn å drive å styre med chip. ;)

Skrevet

Dersom du har et virkelig aggresjonsproblem med hunden, og har jobbet mye med problemet med trening, så ville jeg vurdere å prøve en chip. Jeg vet at staffer er kjent for samkjønnsaggresjon, men dersom det er så ille, er det virkelig aktuelt å bruke ham? Vi har/hadde også avtale med oppdretter om bruk av Kovu, men da jeg mailet og fortalte at vi kom til å chippe pga blødningene anbefalte hun bare å kastrere kirurgisk med en gang heller enn å drive å styre med chip. ;)

Det går veldig i perioder, det er derfor jeg har begynt å spørre meg selv om det kan ha med hormoner å gjøre. En periode kan han snuse ut i lufta etter en annen hanne og bare gå videre uten å bry seg, mens nå om dagen klikker han i vinkel bare noen ser på han. Tja, angående avl har han fått midlertidig "fri" fra utstillinger siden han ikke trives i den settingen med så mange andre hanner rundt seg. Han er jo ikke to år engang, så vi får nå se an om det roer seg før det blir akutelt å vurdere.

Men takk for svar, jeg skal ikke kuppe tråden din ;)

Skrevet

Det går veldig i perioder, det er derfor jeg har begynt å spørre meg selv om det kan ha med hormoner å gjøre. En periode kan han snuse ut i lufta etter en annen hanne og bare gå videre uten å bry seg, mens nå om dagen klikker han i vinkel bare noen ser på han. Tja, angående avl har han fått midlertidig "fri" fra utstillinger siden han ikke trives i den settingen med så mange andre hanner rundt seg. Han er jo ikke to år engang, så vi får nå se an om det roer seg før det blir akutelt å vurdere.

Men takk for svar, jeg skal ikke kuppe tråden din ;)

Hunden din er snart 2 år og det går i perioder, det er vell det som kalles pubertet ;)

  • Like 1
Skrevet

Hunden din er snart 2 år og det går i perioder, det er vell det som kalles pubertet ;)

Ja selvfølgelig, men jeg tviler på at det KUN er pubertet som ligger bak dette. Han kan ikke omgås andre hanner normalt selvom han er i en "god periode" heller. Kommer de for nærme, ser på han for lenge osv skulle han gjerne sett de døde uansett. At han plustelig skal bli helt fin når ungdomsiden er over tviler jeg på ;) (og da mener jeg ikke å skulle kunne leke med andre hanner, men bare omgås) . Men som sagt er ikke kastrering et alternativ uansett, og det ligger helt klart mer til rasen å oppføre seg slik som dette enn mange andre raser, det var jeg jo fullstendig klar over når jeg kjøpte han. Det er bare så innmari slitsomt til tider, at alle helst skal spises opp. Den lille søte kosegrisen min blir stort blodtørstig monster på et knips, helt uten mulighet for å få kontakt i det hele tatt!

Skrevet

Ja selvfølgelig, men jeg tviler på at det KUN er pubertet som ligger bak dette. Han kan ikke omgås andre hanner normalt selvom han er i en "god periode" heller. Kommer de for nærme, ser på han for lenge osv skulle han gjerne sett de døde uansett. At han plustelig skal bli helt fin når ungdomsiden er over tviler jeg på ;) (og da mener jeg ikke å skulle kunne leke med andre hanner, men bare omgås) . Men som sagt er ikke kastrering et alternativ uansett, og det ligger helt klart mer til rasen å oppføre seg slik som dette enn mange andre raser, det var jeg jo fullstendig klar over når jeg kjøpte han. Det er bare så innmari slitsomt til tider, at alle helst skal spises opp. Den lille søte kosegrisen min blir stort blodtørstig monster på et knips, helt uten mulighet for å få kontakt i det hele tatt!

Som du sier, det er en rase ting.. Hormoner hjelper nok ikke på, men her er det nok mer inn i bildet enn bare det. Egenskaper som ligger for rasen, på godt og vondt. Men alder og oppdragelse vil jo også spille inn. I denne alderen er de jo gjerne på det verste, fordi alt er vanskeligere når hormonene suser.

Skrevet

Jeg bare lurer litt. Er det ønskelig med samkjønnsaggresjon på staff? Synes det er så rart at en hann med dette problemet vurderes å avles på?

Skrevet

Jeg bare lurer litt. Er det ønskelig med samkjønnsaggresjon på staff? Synes det er så rart at en hann med dette problemet vurderes å avles på?

Nå blir dette veldig OT i forhold til hva tråden handler om men: Det er vel mer at det er "vanlig" på staff? Vanskelig å unngå mtp hva de er blitt avlet til for lenge siden. Når det gjelder min hanne er han ikke "planlagt å brukes i avl" som at han SKAL i avl. Han er fortsatt ung, og hvis han viser seg å være bra nok som voksen, både mentalt og fysisk vil nok oppdretterne vurdere å ta i bruk avtalen de har med oss.

Skrevet

De virker lengre på mindre hunder. ;)

Nei det stemmer ikke, for virkestoffet påvirkes ikke av kiloantallet på hunden, slik f.eks smertestillende gjør.

Den går på produksjonen av hormoner, og påvirkes ikke av ant kilo.

Jeg lurte på akkurat dette når jeg chippet dem nå, så stilte de spørsmålene til veterinæren.

Jeg trodde også det virket lengre på små hunder, men det er ikke årsaken til at det virker lengre enn oppstatt virketid

Skrevet

jeg spør igjen: hvorfor er hunder så skjøre og usikre dyr, at de kan blir redde og usikre når de mister testosteronet? Ren myte? Oppspinn fra de som er mot kastrering? Hunder er den eneste rasen hvor dette er et tema. Aldri snakk om det på katter, hester og andre dyr man kastrerer. Hester blir ikke redde etter at testoet blir fjernet, de blir rolige, mer rytterorientert, mer vennlige mot andre hester, mildere Men på hunder, nei DER blir de nervevrak, hele bunten...I Norge.. Drar man til England, der det er vanlig å kastrere, så er det ikke snakk om at hundene trenger denne tøffepillen sin...

  • Like 1
Skrevet

jeg spør igjen: hvorfor er hunder så skjøre og usikre dyr, at de kan blir redde og usikre når de mister testosteronet? Ren myte? Oppspinn fra de som er mot kastrering? Hunder er den eneste rasen hvor dette er et tema. Aldri snakk om det på katter, hester og andre dyr man kastrerer. Hester blir ikke redde etter at testoet blir fjernet, de blir rolige, mer rytterorientert, mer vennlige mot andre hester, mildere Men på hunder, nei DER blir de nervevrak, hele bunten...I Norge.. Drar man til England, der det er vanlig å kastrere, så er det ikke snakk om at hundene trenger denne tøffepillen sin...

Dette har Gry Løberg skrevet en artikkel eller tre om:

Hvorfor er det ulikt å kastrere hest, katt og hund?

Kastrering av hannhunder som er aggressive mot andre hunder

Kastrering av hund - igjen

Kastrering av hunder med atferden i fokus

Den dagen hingster veier en 50-60-70 kg (vel, for mine raser ligger hannhundvekt på hhv 28-30 kg og 8-12 kg), så trenger man sikkert ikke å kastrere de heller. Den dagen hunder løper nabolaget rundt og parer seg og sloss sånn som katter gjør, og hele valpekull blir avlevert til avlivning sånn som kattungekull gjør, og hunder sulter og blir ville sånn som katter gjør, by all means, kastrer hele bunten. At man kastrerer gris for å slippe rånesmaken.. Vel, har du planer om å spise bikkja di, så kastrer.

Å sammenligne oss med land som syns at normal reproduktiv atferd er et atferdsproblem.. Vel, de tillater gjerne kupering også, så medfødte kroppsdeler er åpenbart ikke spesielt verdifulle i utgangspunktet. Jeg ser derimot ikke poenget med å fjerne kroppsdeler fordi det kan bli et problem med de senere, enten det er ører, hale, livmor eller testikler..

Skrevet

Jo, jeg synes at hunder bør kastreres om de ikke skal brukes til avl, uansett vekt og størrelse. Men i Norge så er dette sykeliggjort av en eller annen grunn. Pendelen er på den ekstreme side

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...