Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke...?


Recommended Posts

Skrevet

Mest litt høyttenkning for meg selv, med åpent for innspill...

Fra 6 mnd alder begynte Kovu å bli ekstremt opptatt av andre hunder, og utviklet seg til et passeringsproblem. Ikke aggressivt, men ville bort å hilse/sjekke ut. Et år senere kan han utagere aggressivt mot typisk unge hannhunder og stirrende bc-er.

Han har vært veldig bedagelig av seg, og tydelig at mye jukking/hopping på gjester osv. har vært hormonelt, ikke stress. Også konstatert av trener som hadde ham hjemme hos seg i to uker (ved 3 års alder) at han var veldig hormonell.

I fjor sommer begynte han å blø fra penis pga mye hormoner. Prostata friskmeldt, kjemisk kastrering løser ofte problemet.

Så satte vi chip i oktober, som etter en drøy måned begynte å virke. Og nå må vi snart bestemme oss for om vi skal kastrere kirurgisk før effekten går ut - eller la den gå ut.

Før kastrering:

Uinteressert i mat/gjenstander.

Bedagelig/lat.

Veldig opptatt av andre hunder (men mulig å få kontakt med, bare vanskelig å trene passering/kontakt uten belønning).

Ellers stort sett frisk og grei (med unntak av de nevnte blødningene såklart).

Etter kastrering:

Matvrak. Fordel og ulempe. Kan brukes til trening såklart, men 40 kg matvrak som brøyter seg vei inn på kjøkkenet er slitsomt.

Mye mer energisk! Kastrering medfører jo ofte det motsatte, men det er åpenbart at hormoner har tatt mye energi fra gutten! Litt mer enn jeg ønsker egentlig, og en utfordring, men ikke uoverkommelig, når gubben er på jobbreise. Inkluderer jo også mer arbeidslyst og trenbarhet kombinert med matfokuset.

Dårligere pels? Ikke et voldsomt stort problem og muligens løsbart med fôrendringer.

Fortsatt passeringsproblemer og noe utagering mot hannhunder, men mer trenbart, såklart.

Blødningene har helt stoppet, og trenger ikke nødvendigvis å komme tilbake etter en chip. Men jeg er veldig usikker på hva som vil være status ift hormonell adferd, og trenbarhet og energi. Skal snakke med instruktøren som følger oss i morgen.

Tillegg:

Magefølelsen sier litt "la chipen gå ut og se hvordan det går". Det er jo ikke for sent å kastrere senere igjen, men fordelen er at nå er han allerede lav på testosteron og ifølge dyrlegen både enklere inngrep og sannsynligvis bedre resultat av kastreringen om man gjør det mens chipen fortsatt virker (men hun har på ingen måte oppfordret oss til å kastrere, jeg skal ringe og snakke med henne om jeg fortsatt er usikker etter å ha diskutert med instruktør).

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det finnes gode eksempler på at kastrering fungerer, og det finnes skrekkeksempler på at det ikke fungerer. Førstnevnte de definitivt en fordel for de som har problemer som er relatert til hormoner og

De fleste vellykkede kastreringer av hannhunder kommer når man tar det tidlig, dvs før atferd får befestet seg. På godt voksne? Not so much.. Noe bedring vil man nok se, men det er på ingen måte en mi

Virkelig?? Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg satt tre kjemiske kastreringer før jeg bestemte meg, og så stor forskjell på dyret andre runde med kjemisk!

Ingenting i veien for å kjemisk kastrere igjen om dere vil ha lengre betenkningstid:)

Jeg er veldig glad vi kastrerte, dårlig pels og matvrak er ingenting opp imot det hormonelle stresset som er borte! Men jeg er også veldig glad jeg ikke bestemte meg etter første kjemiske, for da hadde han ikke blitt kastrert, endringene kom ikke godt nok frem på første kjemiske!

Skrevet

Jeg satt tre kjemiske kastreringer før jeg bestemte meg, og så stor forskjell på dyret andre runde med kjemisk!

Ingenting i veien for å kjemisk kastrere igjen om dere vil ha lengre betenkningstid:)

Jeg er veldig glad vi kastrerte, dårlig pels og matvrak er ingenting opp imot det hormonelle stresset som er borte! Men jeg er også veldig glad jeg ikke bestemte meg etter første kjemiske, for da hadde han ikke blitt kastrert, endringene kom ikke godt nok frem på første kjemiske!

Vi har ganske markante endringer. Jeg er ikke sikker på om jeg utelukkende synes de er til det bedre, MEN - hvis det er fordi at alternativet er pga. høyt hormonnivå så er det jo antageligvis bedre for hunden.

Nettopp fordi endringene har vært helt tydelige så kommer jeg ikke til å chippe igjen uansett.

Skrevet

Er bare å fortsette med kjemisk kastrering om du er usikker. Man kan jo bruke kjemisk kastrering livet ut om man vil. Så kan du la virkningen gå ut om 3-4 år, å se om hunden har "satt" seg mer

Skrevet

Hvorfor vil du ikke chippe en gang til?

Jeg vurderte det samme med Lupin, men han var yngre enn Kovu, og sent utviklet, så han fikk en chip, den funket, gikk ut og problemene kom ikke tilbake. Hvertfall ikke isamme grad. Men nå var hovedproblemet vårt markering inne da, og at han fløy i synet på samojeden her. Markeringen som var avgjørende for test av chip.

Nå har han vært borte leeenge, så spent på hvordan han er når han kommer hjem, om han faller tilbake til gamle synder, eller om han er slik han var da han reiste - eventuelt blitt mer voksen. Han har ikke vist noe til problemene mens han har vært borte - hvertfall ikke i nevneverdig grad.

Skrevet

Jeg ser ingen grunn til å chippe en gang til. Det er jo ingen tvil om at chipen har endret en del. Det som vel egentlig avgjør det er hvorvidt hormonnivået går tilbake til å være for høyt, og hvor ukomfortabelt det er for hunden. For min del var det både fordeler og ulemper med slik han var og slik han er blitt, og jeg er ikke helt sikker på hva jeg liker best. Jeg vil også helst av avgjørelsen skal bero på hva som er best for ham, og ikke for meg. :P

Om vi lar chipen gå ut og det igjen viser seg at hormonnivået blir så høyt at det er et vesentlig problem for ham så blir det kastrering, det er ikke noe spørsmål.

Så det jeg egentlig prøver å spørre meg selv og alle andre om er hvorvidt hormonnivået vil bli plagsomt (for ham) høyt igjen eller ikke. Og det vil det overraske meg om noen kan gi et godt svar på, ihvertfall et definitivt svar...

  • Like 1
Skrevet

Skjønner. På Lupin så kom ikke hormonivået opp dit det var, antar jeg, siden han ikke gikk tilbake til samme gamle mønster. Det kan jo også være at vi fikk brutt vaner? Ikke godt å si. Men det har vel noe å si at Lupin var yngre enn det Kovu er, og fremdles i utvikling.

Skrevet

Jeg chippet/chipper pga markering i utgangspunktet. Tok en halvårschip, og ett år senere var ikke markeringen tilbake. Men nå virker disse en god del lengre. 6 mnd etter at halvårchipen var gått ut, var ballene enda forminsket.

Skrevet

Jeg chippet/chipper pga markering i utgangspunktet. Tok en halvårschip, og ett år senere var ikke markeringen tilbake. Men nå virker disse en god del lengre. 6 mnd etter at halvårchipen var gått ut, var ballene enda forminsket.

De virker lengre på mindre hunder. ;)

Skrevet

Et lite spm på siden bare:
Hvordan vet man at det er hormoner som trigger den agressive atferden? Min hanne er ganske intens med andre hanner og da dyrlegen spurte om jeg hadde tenkt på kastrering rygget jeg omtrent ut derifra fordi jeg har hørt så mye om at det er VIRKELIG fy-fy og at det kommer til å bli SÅ mye værre etter kastrering osv.

(Nå har vi en avtale med oppdretteren til hunden, så kastrering er uansett ikke en tanke her, men jeg barer lurer :) .)

Skrevet

Et lite spm på siden bare:

Hvordan vet man at det er hormoner som trigger den agressive atferden? Min hanne er ganske intens med andre hanner og da dyrlegen spurte om jeg hadde tenkt på kastrering rygget jeg omtrent ut derifra fordi jeg har hørt så mye om at det er VIRKELIG fy-fy og at det kommer til å bli SÅ mye værre etter kastrering osv.

(Nå har vi en avtale med oppdretteren til hunden, så kastrering er uansett ikke en tanke her, men jeg barer lurer :) .)

Man ser nok litt på atferden, både i forhold til andre hunder og resten av hunden. Sikkert noen som kan forklare det mye bedre enn meg. Men man skal være veldig forsiktig med å tukle med hormoner om det kan være frykt inni bildet. Snakket med atferdspesialist (hun kaller seg det hvertfall - aner ikke formell utdanning) hos vet. ang kjemisk kastrering av kasko, der ble vi enige om at det tør vi ikke, for han er redd og trenger hormonene sine for å ikke blir mer redd.

@Ane det gjøres forsøk med det samme produktet man bruker på å chippe hanhunder - men det er ikke godkjent for bruk på tisper, og man ser endel livmorbetendelser som bivirkning. I følge min vet. "ikke mer enn ved p-sprøyte". Men likevel. Man har jo psprøyte da. Men tror ikke det er noen som anbefaler det egentlig.

  • Like 2
Skrevet

Et lite spm på siden bare:

Hvordan vet man at det er hormoner som trigger den agressive atferden? Min hanne er ganske intens med andre hanner og da dyrlegen spurte om jeg hadde tenkt på kastrering rygget jeg omtrent ut derifra fordi jeg har hørt så mye om at det er VIRKELIG fy-fy og at det kommer til å bli SÅ mye værre etter kastrering osv.

(Nå har vi en avtale med oppdretteren til hunden, så kastrering er uansett ikke en tanke her, men jeg barer lurer :) .)

Dersom aggresjon bunner i usikkerhet er det en god mulighet for at det blir verre ved kastrering. Da vi kastrerte (først med chip) Odin så var det hovedsaklig hanner han utagerte mot, og det ble vesentlig bedre etter chip. Nå var det også andre årsaker til at vi kastrerte ham, jeg ville nok ikke kastrert for aggresjonen alene.

Når det gjelder Kovu så har han vært lite aggressiv, mer hypersosial. Det/passeringsproblemene er heller ikke årsaken til kastrering, men det faktum at han begynte å blø fra penis når han var opphisset (og det var over gjennomsnittlig ofte) som var en tydelig indikasjon på høyt hormonnivå.

Dersom du har et virkelig aggresjonsproblem med hunden, og har jobbet mye med problemet med trening, så ville jeg vurdere å prøve en chip. Jeg vet at staffer er kjent for samkjønnsaggresjon, men dersom det er så ille, er det virkelig aktuelt å bruke ham? Vi har/hadde også avtale med oppdretter om bruk av Kovu, men da jeg mailet og fortalte at vi kom til å chippe pga blødningene anbefalte hun bare å kastrere kirurgisk med en gang heller enn å drive å styre med chip. ;)

Skrevet

Dersom du har et virkelig aggresjonsproblem med hunden, og har jobbet mye med problemet med trening, så ville jeg vurdere å prøve en chip. Jeg vet at staffer er kjent for samkjønnsaggresjon, men dersom det er så ille, er det virkelig aktuelt å bruke ham? Vi har/hadde også avtale med oppdretter om bruk av Kovu, men da jeg mailet og fortalte at vi kom til å chippe pga blødningene anbefalte hun bare å kastrere kirurgisk med en gang heller enn å drive å styre med chip. ;)

Det går veldig i perioder, det er derfor jeg har begynt å spørre meg selv om det kan ha med hormoner å gjøre. En periode kan han snuse ut i lufta etter en annen hanne og bare gå videre uten å bry seg, mens nå om dagen klikker han i vinkel bare noen ser på han. Tja, angående avl har han fått midlertidig "fri" fra utstillinger siden han ikke trives i den settingen med så mange andre hanner rundt seg. Han er jo ikke to år engang, så vi får nå se an om det roer seg før det blir akutelt å vurdere.

Men takk for svar, jeg skal ikke kuppe tråden din ;)

Skrevet

Det går veldig i perioder, det er derfor jeg har begynt å spørre meg selv om det kan ha med hormoner å gjøre. En periode kan han snuse ut i lufta etter en annen hanne og bare gå videre uten å bry seg, mens nå om dagen klikker han i vinkel bare noen ser på han. Tja, angående avl har han fått midlertidig "fri" fra utstillinger siden han ikke trives i den settingen med så mange andre hanner rundt seg. Han er jo ikke to år engang, så vi får nå se an om det roer seg før det blir akutelt å vurdere.

Men takk for svar, jeg skal ikke kuppe tråden din ;)

Hunden din er snart 2 år og det går i perioder, det er vell det som kalles pubertet ;)

  • Like 1
Skrevet

Hunden din er snart 2 år og det går i perioder, det er vell det som kalles pubertet ;)

Ja selvfølgelig, men jeg tviler på at det KUN er pubertet som ligger bak dette. Han kan ikke omgås andre hanner normalt selvom han er i en "god periode" heller. Kommer de for nærme, ser på han for lenge osv skulle han gjerne sett de døde uansett. At han plustelig skal bli helt fin når ungdomsiden er over tviler jeg på ;) (og da mener jeg ikke å skulle kunne leke med andre hanner, men bare omgås) . Men som sagt er ikke kastrering et alternativ uansett, og det ligger helt klart mer til rasen å oppføre seg slik som dette enn mange andre raser, det var jeg jo fullstendig klar over når jeg kjøpte han. Det er bare så innmari slitsomt til tider, at alle helst skal spises opp. Den lille søte kosegrisen min blir stort blodtørstig monster på et knips, helt uten mulighet for å få kontakt i det hele tatt!

Skrevet

Ja selvfølgelig, men jeg tviler på at det KUN er pubertet som ligger bak dette. Han kan ikke omgås andre hanner normalt selvom han er i en "god periode" heller. Kommer de for nærme, ser på han for lenge osv skulle han gjerne sett de døde uansett. At han plustelig skal bli helt fin når ungdomsiden er over tviler jeg på ;) (og da mener jeg ikke å skulle kunne leke med andre hanner, men bare omgås) . Men som sagt er ikke kastrering et alternativ uansett, og det ligger helt klart mer til rasen å oppføre seg slik som dette enn mange andre raser, det var jeg jo fullstendig klar over når jeg kjøpte han. Det er bare så innmari slitsomt til tider, at alle helst skal spises opp. Den lille søte kosegrisen min blir stort blodtørstig monster på et knips, helt uten mulighet for å få kontakt i det hele tatt!

Som du sier, det er en rase ting.. Hormoner hjelper nok ikke på, men her er det nok mer inn i bildet enn bare det. Egenskaper som ligger for rasen, på godt og vondt. Men alder og oppdragelse vil jo også spille inn. I denne alderen er de jo gjerne på det verste, fordi alt er vanskeligere når hormonene suser.

Skrevet

Jeg bare lurer litt. Er det ønskelig med samkjønnsaggresjon på staff? Synes det er så rart at en hann med dette problemet vurderes å avles på?

Skrevet

Jeg bare lurer litt. Er det ønskelig med samkjønnsaggresjon på staff? Synes det er så rart at en hann med dette problemet vurderes å avles på?

Nå blir dette veldig OT i forhold til hva tråden handler om men: Det er vel mer at det er "vanlig" på staff? Vanskelig å unngå mtp hva de er blitt avlet til for lenge siden. Når det gjelder min hanne er han ikke "planlagt å brukes i avl" som at han SKAL i avl. Han er fortsatt ung, og hvis han viser seg å være bra nok som voksen, både mentalt og fysisk vil nok oppdretterne vurdere å ta i bruk avtalen de har med oss.

Skrevet

De virker lengre på mindre hunder. ;)

Nei det stemmer ikke, for virkestoffet påvirkes ikke av kiloantallet på hunden, slik f.eks smertestillende gjør.

Den går på produksjonen av hormoner, og påvirkes ikke av ant kilo.

Jeg lurte på akkurat dette når jeg chippet dem nå, så stilte de spørsmålene til veterinæren.

Jeg trodde også det virket lengre på små hunder, men det er ikke årsaken til at det virker lengre enn oppstatt virketid

Skrevet

jeg spør igjen: hvorfor er hunder så skjøre og usikre dyr, at de kan blir redde og usikre når de mister testosteronet? Ren myte? Oppspinn fra de som er mot kastrering? Hunder er den eneste rasen hvor dette er et tema. Aldri snakk om det på katter, hester og andre dyr man kastrerer. Hester blir ikke redde etter at testoet blir fjernet, de blir rolige, mer rytterorientert, mer vennlige mot andre hester, mildere Men på hunder, nei DER blir de nervevrak, hele bunten...I Norge.. Drar man til England, der det er vanlig å kastrere, så er det ikke snakk om at hundene trenger denne tøffepillen sin...

  • Like 1
Skrevet

jeg spør igjen: hvorfor er hunder så skjøre og usikre dyr, at de kan blir redde og usikre når de mister testosteronet? Ren myte? Oppspinn fra de som er mot kastrering? Hunder er den eneste rasen hvor dette er et tema. Aldri snakk om det på katter, hester og andre dyr man kastrerer. Hester blir ikke redde etter at testoet blir fjernet, de blir rolige, mer rytterorientert, mer vennlige mot andre hester, mildere Men på hunder, nei DER blir de nervevrak, hele bunten...I Norge.. Drar man til England, der det er vanlig å kastrere, så er det ikke snakk om at hundene trenger denne tøffepillen sin...

Dette har Gry Løberg skrevet en artikkel eller tre om:

Hvorfor er det ulikt å kastrere hest, katt og hund?

Kastrering av hannhunder som er aggressive mot andre hunder

Kastrering av hund - igjen

Kastrering av hunder med atferden i fokus

Den dagen hingster veier en 50-60-70 kg (vel, for mine raser ligger hannhundvekt på hhv 28-30 kg og 8-12 kg), så trenger man sikkert ikke å kastrere de heller. Den dagen hunder løper nabolaget rundt og parer seg og sloss sånn som katter gjør, og hele valpekull blir avlevert til avlivning sånn som kattungekull gjør, og hunder sulter og blir ville sånn som katter gjør, by all means, kastrer hele bunten. At man kastrerer gris for å slippe rånesmaken.. Vel, har du planer om å spise bikkja di, så kastrer.

Å sammenligne oss med land som syns at normal reproduktiv atferd er et atferdsproblem.. Vel, de tillater gjerne kupering også, så medfødte kroppsdeler er åpenbart ikke spesielt verdifulle i utgangspunktet. Jeg ser derimot ikke poenget med å fjerne kroppsdeler fordi det kan bli et problem med de senere, enten det er ører, hale, livmor eller testikler..

Skrevet

Jo, jeg synes at hunder bør kastreres om de ikke skal brukes til avl, uansett vekt og størrelse. Men i Norge så er dette sykeliggjort av en eller annen grunn. Pendelen er på den ekstreme side

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...