Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke...?


simira
 Share

Recommended Posts

Mest litt høyttenkning for meg selv, med åpent for innspill...

Fra 6 mnd alder begynte Kovu å bli ekstremt opptatt av andre hunder, og utviklet seg til et passeringsproblem. Ikke aggressivt, men ville bort å hilse/sjekke ut. Et år senere kan han utagere aggressivt mot typisk unge hannhunder og stirrende bc-er.

Han har vært veldig bedagelig av seg, og tydelig at mye jukking/hopping på gjester osv. har vært hormonelt, ikke stress. Også konstatert av trener som hadde ham hjemme hos seg i to uker (ved 3 års alder) at han var veldig hormonell.

I fjor sommer begynte han å blø fra penis pga mye hormoner. Prostata friskmeldt, kjemisk kastrering løser ofte problemet.

Så satte vi chip i oktober, som etter en drøy måned begynte å virke. Og nå må vi snart bestemme oss for om vi skal kastrere kirurgisk før effekten går ut - eller la den gå ut.

Før kastrering:

Uinteressert i mat/gjenstander.

Bedagelig/lat.

Veldig opptatt av andre hunder (men mulig å få kontakt med, bare vanskelig å trene passering/kontakt uten belønning).

Ellers stort sett frisk og grei (med unntak av de nevnte blødningene såklart).

Etter kastrering:

Matvrak. Fordel og ulempe. Kan brukes til trening såklart, men 40 kg matvrak som brøyter seg vei inn på kjøkkenet er slitsomt.

Mye mer energisk! Kastrering medfører jo ofte det motsatte, men det er åpenbart at hormoner har tatt mye energi fra gutten! Litt mer enn jeg ønsker egentlig, og en utfordring, men ikke uoverkommelig, når gubben er på jobbreise. Inkluderer jo også mer arbeidslyst og trenbarhet kombinert med matfokuset.

Dårligere pels? Ikke et voldsomt stort problem og muligens løsbart med fôrendringer.

Fortsatt passeringsproblemer og noe utagering mot hannhunder, men mer trenbart, såklart.

Blødningene har helt stoppet, og trenger ikke nødvendigvis å komme tilbake etter en chip. Men jeg er veldig usikker på hva som vil være status ift hormonell adferd, og trenbarhet og energi. Skal snakke med instruktøren som følger oss i morgen.

Tillegg:

Magefølelsen sier litt "la chipen gå ut og se hvordan det går". Det er jo ikke for sent å kastrere senere igjen, men fordelen er at nå er han allerede lav på testosteron og ifølge dyrlegen både enklere inngrep og sannsynligvis bedre resultat av kastreringen om man gjør det mens chipen fortsatt virker (men hun har på ingen måte oppfordret oss til å kastrere, jeg skal ringe og snakke med henne om jeg fortsatt er usikker etter å ha diskutert med instruktør).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Virkelig?? Sent from my iPhone using Tapatalk

Det finnes gode eksempler på at kastrering fungerer, og det finnes skrekkeksempler på at det ikke fungerer. Førstnevnte de definitivt en fordel for de som har problemer som er relatert til hormoner og

De fleste vellykkede kastreringer av hannhunder kommer når man tar det tidlig, dvs før atferd får befestet seg. På godt voksne? Not so much.. Noe bedring vil man nok se, men det er på ingen måte en mi

Jeg satt tre kjemiske kastreringer før jeg bestemte meg, og så stor forskjell på dyret andre runde med kjemisk!

Ingenting i veien for å kjemisk kastrere igjen om dere vil ha lengre betenkningstid:)

Jeg er veldig glad vi kastrerte, dårlig pels og matvrak er ingenting opp imot det hormonelle stresset som er borte! Men jeg er også veldig glad jeg ikke bestemte meg etter første kjemiske, for da hadde han ikke blitt kastrert, endringene kom ikke godt nok frem på første kjemiske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satt tre kjemiske kastreringer før jeg bestemte meg, og så stor forskjell på dyret andre runde med kjemisk!

Ingenting i veien for å kjemisk kastrere igjen om dere vil ha lengre betenkningstid:)

Jeg er veldig glad vi kastrerte, dårlig pels og matvrak er ingenting opp imot det hormonelle stresset som er borte! Men jeg er også veldig glad jeg ikke bestemte meg etter første kjemiske, for da hadde han ikke blitt kastrert, endringene kom ikke godt nok frem på første kjemiske!

Vi har ganske markante endringer. Jeg er ikke sikker på om jeg utelukkende synes de er til det bedre, MEN - hvis det er fordi at alternativet er pga. høyt hormonnivå så er det jo antageligvis bedre for hunden.

Nettopp fordi endringene har vært helt tydelige så kommer jeg ikke til å chippe igjen uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor vil du ikke chippe en gang til?

Jeg vurderte det samme med Lupin, men han var yngre enn Kovu, og sent utviklet, så han fikk en chip, den funket, gikk ut og problemene kom ikke tilbake. Hvertfall ikke isamme grad. Men nå var hovedproblemet vårt markering inne da, og at han fløy i synet på samojeden her. Markeringen som var avgjørende for test av chip.

Nå har han vært borte leeenge, så spent på hvordan han er når han kommer hjem, om han faller tilbake til gamle synder, eller om han er slik han var da han reiste - eventuelt blitt mer voksen. Han har ikke vist noe til problemene mens han har vært borte - hvertfall ikke i nevneverdig grad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ingen grunn til å chippe en gang til. Det er jo ingen tvil om at chipen har endret en del. Det som vel egentlig avgjør det er hvorvidt hormonnivået går tilbake til å være for høyt, og hvor ukomfortabelt det er for hunden. For min del var det både fordeler og ulemper med slik han var og slik han er blitt, og jeg er ikke helt sikker på hva jeg liker best. Jeg vil også helst av avgjørelsen skal bero på hva som er best for ham, og ikke for meg. :P

Om vi lar chipen gå ut og det igjen viser seg at hormonnivået blir så høyt at det er et vesentlig problem for ham så blir det kastrering, det er ikke noe spørsmål.

Så det jeg egentlig prøver å spørre meg selv og alle andre om er hvorvidt hormonnivået vil bli plagsomt (for ham) høyt igjen eller ikke. Og det vil det overraske meg om noen kan gi et godt svar på, ihvertfall et definitivt svar...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner. På Lupin så kom ikke hormonivået opp dit det var, antar jeg, siden han ikke gikk tilbake til samme gamle mønster. Det kan jo også være at vi fikk brutt vaner? Ikke godt å si. Men det har vel noe å si at Lupin var yngre enn det Kovu er, og fremdles i utvikling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg chippet/chipper pga markering i utgangspunktet. Tok en halvårschip, og ett år senere var ikke markeringen tilbake. Men nå virker disse en god del lengre. 6 mnd etter at halvårchipen var gått ut, var ballene enda forminsket.

De virker lengre på mindre hunder. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite spm på siden bare:
Hvordan vet man at det er hormoner som trigger den agressive atferden? Min hanne er ganske intens med andre hanner og da dyrlegen spurte om jeg hadde tenkt på kastrering rygget jeg omtrent ut derifra fordi jeg har hørt så mye om at det er VIRKELIG fy-fy og at det kommer til å bli SÅ mye værre etter kastrering osv.

(Nå har vi en avtale med oppdretteren til hunden, så kastrering er uansett ikke en tanke her, men jeg barer lurer :) .)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite spm på siden bare:

Hvordan vet man at det er hormoner som trigger den agressive atferden? Min hanne er ganske intens med andre hanner og da dyrlegen spurte om jeg hadde tenkt på kastrering rygget jeg omtrent ut derifra fordi jeg har hørt så mye om at det er VIRKELIG fy-fy og at det kommer til å bli SÅ mye værre etter kastrering osv.

(Nå har vi en avtale med oppdretteren til hunden, så kastrering er uansett ikke en tanke her, men jeg barer lurer :) .)

Man ser nok litt på atferden, både i forhold til andre hunder og resten av hunden. Sikkert noen som kan forklare det mye bedre enn meg. Men man skal være veldig forsiktig med å tukle med hormoner om det kan være frykt inni bildet. Snakket med atferdspesialist (hun kaller seg det hvertfall - aner ikke formell utdanning) hos vet. ang kjemisk kastrering av kasko, der ble vi enige om at det tør vi ikke, for han er redd og trenger hormonene sine for å ikke blir mer redd.

@Ane det gjøres forsøk med det samme produktet man bruker på å chippe hanhunder - men det er ikke godkjent for bruk på tisper, og man ser endel livmorbetendelser som bivirkning. I følge min vet. "ikke mer enn ved p-sprøyte". Men likevel. Man har jo psprøyte da. Men tror ikke det er noen som anbefaler det egentlig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite spm på siden bare:

Hvordan vet man at det er hormoner som trigger den agressive atferden? Min hanne er ganske intens med andre hanner og da dyrlegen spurte om jeg hadde tenkt på kastrering rygget jeg omtrent ut derifra fordi jeg har hørt så mye om at det er VIRKELIG fy-fy og at det kommer til å bli SÅ mye værre etter kastrering osv.

(Nå har vi en avtale med oppdretteren til hunden, så kastrering er uansett ikke en tanke her, men jeg barer lurer :) .)

Dersom aggresjon bunner i usikkerhet er det en god mulighet for at det blir verre ved kastrering. Da vi kastrerte (først med chip) Odin så var det hovedsaklig hanner han utagerte mot, og det ble vesentlig bedre etter chip. Nå var det også andre årsaker til at vi kastrerte ham, jeg ville nok ikke kastrert for aggresjonen alene.

Når det gjelder Kovu så har han vært lite aggressiv, mer hypersosial. Det/passeringsproblemene er heller ikke årsaken til kastrering, men det faktum at han begynte å blø fra penis når han var opphisset (og det var over gjennomsnittlig ofte) som var en tydelig indikasjon på høyt hormonnivå.

Dersom du har et virkelig aggresjonsproblem med hunden, og har jobbet mye med problemet med trening, så ville jeg vurdere å prøve en chip. Jeg vet at staffer er kjent for samkjønnsaggresjon, men dersom det er så ille, er det virkelig aktuelt å bruke ham? Vi har/hadde også avtale med oppdretter om bruk av Kovu, men da jeg mailet og fortalte at vi kom til å chippe pga blødningene anbefalte hun bare å kastrere kirurgisk med en gang heller enn å drive å styre med chip. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom du har et virkelig aggresjonsproblem med hunden, og har jobbet mye med problemet med trening, så ville jeg vurdere å prøve en chip. Jeg vet at staffer er kjent for samkjønnsaggresjon, men dersom det er så ille, er det virkelig aktuelt å bruke ham? Vi har/hadde også avtale med oppdretter om bruk av Kovu, men da jeg mailet og fortalte at vi kom til å chippe pga blødningene anbefalte hun bare å kastrere kirurgisk med en gang heller enn å drive å styre med chip. ;)

Det går veldig i perioder, det er derfor jeg har begynt å spørre meg selv om det kan ha med hormoner å gjøre. En periode kan han snuse ut i lufta etter en annen hanne og bare gå videre uten å bry seg, mens nå om dagen klikker han i vinkel bare noen ser på han. Tja, angående avl har han fått midlertidig "fri" fra utstillinger siden han ikke trives i den settingen med så mange andre hanner rundt seg. Han er jo ikke to år engang, så vi får nå se an om det roer seg før det blir akutelt å vurdere.

Men takk for svar, jeg skal ikke kuppe tråden din ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går veldig i perioder, det er derfor jeg har begynt å spørre meg selv om det kan ha med hormoner å gjøre. En periode kan han snuse ut i lufta etter en annen hanne og bare gå videre uten å bry seg, mens nå om dagen klikker han i vinkel bare noen ser på han. Tja, angående avl har han fått midlertidig "fri" fra utstillinger siden han ikke trives i den settingen med så mange andre hanner rundt seg. Han er jo ikke to år engang, så vi får nå se an om det roer seg før det blir akutelt å vurdere.

Men takk for svar, jeg skal ikke kuppe tråden din ;)

Hunden din er snart 2 år og det går i perioder, det er vell det som kalles pubertet ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden din er snart 2 år og det går i perioder, det er vell det som kalles pubertet ;)

Ja selvfølgelig, men jeg tviler på at det KUN er pubertet som ligger bak dette. Han kan ikke omgås andre hanner normalt selvom han er i en "god periode" heller. Kommer de for nærme, ser på han for lenge osv skulle han gjerne sett de døde uansett. At han plustelig skal bli helt fin når ungdomsiden er over tviler jeg på ;) (og da mener jeg ikke å skulle kunne leke med andre hanner, men bare omgås) . Men som sagt er ikke kastrering et alternativ uansett, og det ligger helt klart mer til rasen å oppføre seg slik som dette enn mange andre raser, det var jeg jo fullstendig klar over når jeg kjøpte han. Det er bare så innmari slitsomt til tider, at alle helst skal spises opp. Den lille søte kosegrisen min blir stort blodtørstig monster på et knips, helt uten mulighet for å få kontakt i det hele tatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja selvfølgelig, men jeg tviler på at det KUN er pubertet som ligger bak dette. Han kan ikke omgås andre hanner normalt selvom han er i en "god periode" heller. Kommer de for nærme, ser på han for lenge osv skulle han gjerne sett de døde uansett. At han plustelig skal bli helt fin når ungdomsiden er over tviler jeg på ;) (og da mener jeg ikke å skulle kunne leke med andre hanner, men bare omgås) . Men som sagt er ikke kastrering et alternativ uansett, og det ligger helt klart mer til rasen å oppføre seg slik som dette enn mange andre raser, det var jeg jo fullstendig klar over når jeg kjøpte han. Det er bare så innmari slitsomt til tider, at alle helst skal spises opp. Den lille søte kosegrisen min blir stort blodtørstig monster på et knips, helt uten mulighet for å få kontakt i det hele tatt!

Som du sier, det er en rase ting.. Hormoner hjelper nok ikke på, men her er det nok mer inn i bildet enn bare det. Egenskaper som ligger for rasen, på godt og vondt. Men alder og oppdragelse vil jo også spille inn. I denne alderen er de jo gjerne på det verste, fordi alt er vanskeligere når hormonene suser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare lurer litt. Er det ønskelig med samkjønnsaggresjon på staff? Synes det er så rart at en hann med dette problemet vurderes å avles på?

Nå blir dette veldig OT i forhold til hva tråden handler om men: Det er vel mer at det er "vanlig" på staff? Vanskelig å unngå mtp hva de er blitt avlet til for lenge siden. Når det gjelder min hanne er han ikke "planlagt å brukes i avl" som at han SKAL i avl. Han er fortsatt ung, og hvis han viser seg å være bra nok som voksen, både mentalt og fysisk vil nok oppdretterne vurdere å ta i bruk avtalen de har med oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De virker lengre på mindre hunder. ;)

Nei det stemmer ikke, for virkestoffet påvirkes ikke av kiloantallet på hunden, slik f.eks smertestillende gjør.

Den går på produksjonen av hormoner, og påvirkes ikke av ant kilo.

Jeg lurte på akkurat dette når jeg chippet dem nå, så stilte de spørsmålene til veterinæren.

Jeg trodde også det virket lengre på små hunder, men det er ikke årsaken til at det virker lengre enn oppstatt virketid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg spør igjen: hvorfor er hunder så skjøre og usikre dyr, at de kan blir redde og usikre når de mister testosteronet? Ren myte? Oppspinn fra de som er mot kastrering? Hunder er den eneste rasen hvor dette er et tema. Aldri snakk om det på katter, hester og andre dyr man kastrerer. Hester blir ikke redde etter at testoet blir fjernet, de blir rolige, mer rytterorientert, mer vennlige mot andre hester, mildere Men på hunder, nei DER blir de nervevrak, hele bunten...I Norge.. Drar man til England, der det er vanlig å kastrere, så er det ikke snakk om at hundene trenger denne tøffepillen sin...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg spør igjen: hvorfor er hunder så skjøre og usikre dyr, at de kan blir redde og usikre når de mister testosteronet? Ren myte? Oppspinn fra de som er mot kastrering? Hunder er den eneste rasen hvor dette er et tema. Aldri snakk om det på katter, hester og andre dyr man kastrerer. Hester blir ikke redde etter at testoet blir fjernet, de blir rolige, mer rytterorientert, mer vennlige mot andre hester, mildere Men på hunder, nei DER blir de nervevrak, hele bunten...I Norge.. Drar man til England, der det er vanlig å kastrere, så er det ikke snakk om at hundene trenger denne tøffepillen sin...

Dette har Gry Løberg skrevet en artikkel eller tre om:

Hvorfor er det ulikt å kastrere hest, katt og hund?

Kastrering av hannhunder som er aggressive mot andre hunder

Kastrering av hund - igjen

Kastrering av hunder med atferden i fokus

Den dagen hingster veier en 50-60-70 kg (vel, for mine raser ligger hannhundvekt på hhv 28-30 kg og 8-12 kg), så trenger man sikkert ikke å kastrere de heller. Den dagen hunder løper nabolaget rundt og parer seg og sloss sånn som katter gjør, og hele valpekull blir avlevert til avlivning sånn som kattungekull gjør, og hunder sulter og blir ville sånn som katter gjør, by all means, kastrer hele bunten. At man kastrerer gris for å slippe rånesmaken.. Vel, har du planer om å spise bikkja di, så kastrer.

Å sammenligne oss med land som syns at normal reproduktiv atferd er et atferdsproblem.. Vel, de tillater gjerne kupering også, så medfødte kroppsdeler er åpenbart ikke spesielt verdifulle i utgangspunktet. Jeg ser derimot ikke poenget med å fjerne kroppsdeler fordi det kan bli et problem med de senere, enten det er ører, hale, livmor eller testikler..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...