Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei igjen sonen! Jeg har fått så intenst lyst på papegøye/fugl etter at jeg begynte å jobbe i dyrebutikk der jeg fikk omgås dem. Hvordan er det egentlig å ha fugl? Og hvordan går det med hund?

Har skikkelig lyst på en Pinapple Conure, for de er en av de minste Conurene, fargerike, snakker litt, og de er ikke den mest høylytte :) Noen som har erfaring, bilder eller historier de ønsker å dele? :ahappy:

Skrevet

Vi hadde undulater da jeg var liten. Den ene krasjet i vinduet vårt, så vi beholdt den da vi ikke fant noen eiere. Så kjøpte vi en venninne til den. Våre fløy fritt inne.

Jeg syns ikke noe om å ha fugler som kjæledyr. De (fleste i alle fall?) er flokkdyr som lever i store grupper i naturen, og flyr store avstander hver dag, noe de ikke får gjort i fangenskap.

  • Like 1
Skrevet

Det å ha fugl er jo noe av det samme som andre dyr. Så lenge man gir dem det de trenger og har behov for, så er det da ikke noe problem med det.

Min framtidige fugl skal få et stort bur, og den skal få fly fritt inne og ute (både med og uten sele), og få være med på det meste. De fleste fugler er jo sosiale dyr, akkurat som hunder, kaniner og marsvin, så det er jo viktig å bruke tid på dem hver dag :)

Ser ikke problemet med å ha fugl så lenge man tar hensyn til deres naturlige behov :)

Skrevet

Det jeg mente er at det ikke er mulig å tilfredsstille deres behov i fangenskap, i alle fall ikke for en privatperson. Det samme gjelder jo mange av de andre typiske burdyrene også, men fugl stiller i en egen klasse.

De lever ofte i grupper på flere hundre individer, og flyr kilometre hver dag. Det er ikke mulig å få til uansett hvor godt man tilrettelegger.

Skrevet

Det jeg mente er at det ikke er mulig å tilfredsstille deres behov i fangenskap, i alle fall ikke for en privatperson. Det samme gjelder jo mange av de andre typiske burdyrene også, men fugl stiller i en egen klasse.

De lever ofte i grupper på flere hundre individer, og flyr kilometre hver dag. Det er ikke mulig å få til uansett hvor godt man tilrettelegger.

Tja, det kommer jo an på. Fugler er jo avlet opp i mange år, som feks hunder, ikke fullt så lenge, men de er likevel avlet opp. Og det er mange fugler som er "en-manns-fugl", mens andre trenger flere individer å sosialisere seg med. Man må jo se forskjellen på finker og araer, for å ta et eksempel :)

Og det er fullt mulig å lære en fugl til å fly fritt. Man må jo se an individ og type fugl, man slipper ikke finker løs, men de fleste papegøyer knytter seg så sterkt til eieren at de kommer tilbake så lenge man trener på innkalling :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har "alltid" hatt undulater, men nå kjenner jeg at jeg er ferdig. Har bare to igjen. Da jeg bare hadde undulatene var de verdens kuleste skapninger. De fløy løse inne, de spiste middag med oss, de pratet et ord og tre, og de var rett og slett midtpunktet. Nå som jeg har fått andre dyr og ikke mulighet til å ha de løse inne mer så får de fly i uthuset. De har også et stort voilere som de er i. Og jeg føler jeg fortsatt ikke kan gi dem det de trenger, så jeg kommer nok aldri til å "støtte" papegøyehold noensinne. Følte forsåvidt ikke det da de fløy løse i huset heller.

Min kusine hadde en blåhodet pionus, hun hadde den fra den var liten, men etter et par år orket de ikke mer da han bet og ikke var mulig å håndtere. Selv om den hadde alle mulige forusetninger for å bli verdens koseligste papegøye.

Jeg syntes forøvrig halsbåndparakittene er skikkelig herlige, men igjen, jeg kommer ikke til å skaffe meg fugl igjen.

But still, de fleste fugler er herlige selv om de kan være en håndfull, men er det en håndfull man ønsker seg skal jeg ikke sette noen stopper for det.

  • Like 1
Skrevet

Og dere tror at hunder som lever sammen med mennesket, lever naturlig? 1-2 marsvin som egentlig lever i store flokker. Hester som streifer over store avstander? Akvariefisker? Mus? Tarantella? Kaniner? Kanskje vi bare skal slutte med hold av kjæledyr, er jo ikke naturlig for noen av dem ;)

  • Like 2
Skrevet

Men denne "fuglene er avlet opp" er vel det skumleste. Folk sier de har avla fuglene, når de egentlig kjøper de billig fra utlandet / importerer de. Jeg har enda lettere mareritt etter jeg så en sånn dokumentarserie på Animal Planet for iallefall 10-12 år siden. Vilt levende araer (de fargerike, store) ble fanget i regnskogen med klister, puttet i små esker og sendt til hele verden :cry: Jeg får helt vondt i hjertet av tanken på slike intelligente fugler med familiebånd blir revet fra sin verden på en så brutal måte.

Jeg er lettere skeptisk til fuglehold, av den grunn.

Og jeg synes ikke det er på sin plass å sammenlikne hunder med fuglehold. Titalls tusen års med utvikling er da verdt noe, ifht 10-20 års avl…

http://www.birdlife.org/datazone/sowb/casestudy/165

"One of the reasons why the trade in wild parrots continues is that it is very profitable, with particularly beautiful or rare species selling for up to US$1,000 or more (Herrera and Hennessey 2007). The overexploitation of parrots has significantly affected wild populations however, with the four Mexican species in highest demand (Orange-fronted Parakeet Aratinga canicularis, White-fronted Parrot Amazona albifrons, Lilac-crowned Parrot Amazona finschi and Mexican Parrotlet Forpus cyanopygius) estimated to have declined by 20–30% over the last 10 years (Cantú–Guzmán et al. 2008). Critically Endangered Blue-throated Macaw Ara glaucogularis, a species endemic to Bolivia, also attributes its threatened status to dramatic population declines owing to illegal trapping and trade (Herrera and Hennessey 2007). As many as 75% of parrots taken from the wild may die from stress, disease, rough handling, crushing, asphyxiation or dehydration during capture and transport before even reaching the consumer. In Mexico alone, the number of wild-captured parrots dying in transit may be as high as 50,000–60,500 every year, a level of mortality which is clearly unsustainable (Cantú–Guzmán et al. 2008)."

http://www.lafebervet.com/conservation-medicine/understanding-the-illegal-parrot-trade/

One of the best ways to “conserve birds” is to care adequately for those already in our midst. To do so we need to understand their complex natures as best we can so we can provide them with an enriching and healthy environment. In reality, there is no way an artificially constructed environment can match the complex ecological and social niche that has evolved for birds.

For this reason, one must consider carefully the moral obligations humans have whenever they consider having a wild animal in captivity. For many, the question is not how to provide a good life for a bird, but whether most bird species should be in captivity in the first place. Understanding how birds come into captivity or into your homes (often through conditions that cause suffering, death, extinction, and environmental and biodiversity degradation) deters many from keeping birds in captivity. If birds are to come into captivity, they should be fairly traded, organic, sustainable, and humanely reared. This means that people who work with birds earn a living wage, that the environment and the bird is not harmed in the process, and that the bird and her or his parents have a wonderful life throughout their time spent with humans.

Skrevet

For undulaten som klekker ut av egget i et bur, eller valpen som blir født i stuen, er det likegyldig hvor mange generasjoner bak i tid som har levd med mennesket. Tam er tam, instinkt er instinkt.

Hvor lenge har katten levd med oss? De klarer seg fint som "villkatt" (selv om det fra et menneskelig perspektiv ikke er ønskelig)

Man må passe på å ikke bli for ekstrem i tankegangen.

  • Like 1
Skrevet

For undulaten som klekker ut av egget i et bur, eller valpen som blir født i stuen, er det likegyldig hvor mange generasjoner bak i tid som har levd med mennesket. Tam er tam, instinkt er instinkt.

Så en ulvevalp født i stuen er "tam"? Løveunge? Neshorn? De kommer fra samme plass som en del papegøyer, er akkurat like ville… Og nei, jeg anser ikke et liv i fangenskap som akseptabelt for en løve eller et neshorn, og jeg anser problematikken rundt å gi korrekte behov dekket som i samme gate både hos løva og papegøyen. Det er bare så mye mennesket kan gjøre. En hund er domestisert, there's a difference.

Skrevet

Og dere tror at hunder som lever sammen med mennesket, lever naturlig? 1-2 marsvin som egentlig lever i store flokker. Hester som streifer over store avstander? Akvariefisker? Mus? Tarantella? Kaniner? Kanskje vi bare skal slutte med hold av kjæledyr, er jo ikke naturlig for noen av dem ;)

Mener du virkelig at man kan sammenligne hold av fugl med hold av hund? Hunder har vært domestiserte i svært lang tid, og er blant de første domestiserte dyrene vi har.

Tja, det kommer jo an på. Fugler er jo avlet opp i mange år, som feks hunder, ikke fullt så lenge, men de er likevel avlet opp. Og det er mange fugler som er "en-manns-fugl", mens andre trenger flere individer å sosialisere seg med. Man må jo se forskjellen på finker og araer, for å ta et eksempel :)

Du kan overhodet ikke sammenligne hund og fugl på det området. Det er virkelig to forskjellige verdner.

Som @Kangerlussuaq sier, så er import av viltfanget fugl er svært vanlig, selv i Norge. Det er langt fra alt som er hjemmeavla, og om det er det, så skal man ofte ikke langt bak i stamtavlen for å finne viltfanga fugl.

http://www.okokrim.no/miljokrim/nor/tidligere-utgaver/2_august_2013/artikler/truede-dyrearter?target=print

"Alle papegøyearter er CITES-listet, derfor avles mange av dem opp. I Norge er det forbudt å innføre viltfangede papegøyer som er på CITES liste I, men individer av slike arter kan likevel innføres etter reglene i CITES-liste II."

At det kan være koselig å ha fugl er det ingen tvil om. Undulater er vel det enkleste man kan ha, og den fuglen som har blitt holdt lengst som kjæledyr. Vår ene var kjempe tam (den vi fant), mens den vil kjøpte aldri ble helt tam. Men det er likevel ikke noe jeg ønsker å ha igjen, fordi jeg vet jeg ikke kan tilrettelegge sånn at de får et fullverdig liv.

  • Like 1
Skrevet

Det jeg sier, er at undulater som lever med mennesker ikke har det fælt, selv om deres artsfrender i naturen flyr over lange avstander. Undulater lar seg ikke affisere noe mer enn hunden gjør, der også deres artsfrender i naturen lever i flokker på store områder

Skrevet

For undulaten som klekker ut av egget i et bur, eller valpen som blir født i stuen, er det likegyldig hvor mange generasjoner bak i tid som har levd med mennesket. Tam er tam, instinkt er instinkt.

Nei, det er faktisk ikke det.

Det er stor forskjell på domestiserte og ville dyr, selv om begge vokser opp i stua til mennesket.

  • Like 1
Skrevet

Men når det kommer til smugling/import av fugl så må man jo sette seg inn i det før man kjøper fuglen. Det er jo mye "rusk" i det, men det finnes da mange dårlige ting man burde sette seg inn i uansett hvilken type dyr man skal ha. Marsvin, kanin og hamster feks som blir avlet hos leverandører som selger dem videre. Hos oss (dyrebutikken jeg jobber i) har vi fått inn hamster med tre ben, dårlig gemytt og alt av skavanker. Derfor tar vi nå kun inn dyr fra private oppdrettere (det gjelder også fugler). Det er også noe man burde sette seg inn i før man kjøper, men som de færreste gjør.

Og det var uansett ikke dette jeg ville diskutere i denne tråden...

RED: Man MÅ jo se forskjellen mellom de fuglene som er avlet opp, håndmatet og er vant til mennesker, kontra de som er viltfanget og importert. Og man bør også se på type fugl. Jeg er ikke begeistret for slike "se-på"-fugler som finker, fordi man har dem som regel har en flokk bare for å se på dem. Papegøyer og parakitter derimot er fugler som trenger sosial omgang, kos og mental stimuli. Så lenge man gjør leksa si på forhånd og velger den type fugl som passer deg og din hverdag, og så er villig til å gi den det den trenger, så kan fugl være et supert kjæledyr. Men som dere sier: de krever mye, og de store araene mer enn de fleste. Men hvis man klikkertrener dem og lærer dem triks for å stimulere hjernen, trener dem til å fly ute, lar dem være med i hverdagen, da kan man faktisk ha fugl.

Skrevet

Hvor lenge har katten levd med oss? De klarer seg fint som "villkatt" (selv om det fra et menneskelig perspektiv ikke er ønskelig)

Uhm, nei, de gjør ikke nødvendigvis det. Veldig mange "villkatter" (eierløse katter) fryser i hjel, og veldig mange dør av sult. Mange er avhengig av å bli matet av mennesker for ikke å sulte i hjel. Kattunger født ute i det fri overlever i liten grad om ikke de blir funnet av mennesker. De fleste eierløse katter er katter som en gang har hatt en eier, ikke katter født ute.

Skrevet

Har en liten drøm om en papegøye en gang i framtiden,holder en knapp på african grey.. perfekt størrelse og de jeg har møtt har alle vært dritkule.

  • Like 1
Skrevet

Vurderte papegøye litt tidligere, men fant ut at det blir det neppe noen gang, passer rett og slett ikke for meg.

Jeg vil si at det er dyr for nettopp spesielt interesserte, da spesielt de større fuglene. De krever mye mer enn hva en hund normalt sett gjør, og det har også noe med at en hund er enkel å ha med seg nesten over alt, i motsetning til en papegøye.

De fleste papegøyer viser tegn på mistrivsel, selvom man gjør "mye'" med dem, som at de napper fjærene av seg eller skriker mye for oppmerksomhet (lyder er såklart normalt uansett, da).

Det er ikke greit å ha dem alene om man har jobb og et normalt sosialt liv, er min mening. Da bør de være to, da krever de mindre, men bør allikevel få utfoldelse mentalt og å være mye utenfor et bur iløpet av dagen. Og det er ikke bare å dra fra dem en helg e.l.

Er jo en her inne som har veldig mange papegøyer og dermed høy kunnskap om dem som du kan stille noen spørsmål? :) husker dessverre ikke brukernavnet, men hun har også en St.Bernhard, Chihuahua og en blandingshund, så kan vel finne henne utifra denne informasjonen.

Skrevet

Er jo en her inne som har veldig mange papegøyer og dermed høy kunnskap om dem som du kan stille noen spørsmål? :) husker dessverre ikke brukernavnet, men hun har også en St.Bernhard, Chihuahua og en blandingshund, så kan vel finne henne utifra denne informasjonen.

@Ara? Hun kan i hvert fall imponerende mye om fugl. :)

Skrevet

@Ara? Hun kan i hvert fall imponerende mye om fugl. :)

Ja, var henne jeg mente. :)

Var så sikker på at hun hadde en mellomstor B&T blandingshund og, men da kanskje jeg blandet litt med en annen bruker, hehe.

Skrevet

Jeg har alltid hatt lyst på papegøye ( Grå Jaco) , men etter noen måneder på papegøye.no innså jeg at jeg ikke har hva som trengs for å eie en.

Skrevet

Hei.

Vi har en Mealy Amazon og vi brukte lang tid på å finne riktig fugl for oss. Vi hadde, ved anskafflesen, også en blåkinnet conure, en fugl vi kjøpte av en som ikke lengre ville ha den. Mest sannsynlig pga biting. Han beit, vi brukte 2 mnd for å bli fortrolig med han.

Når vi lette etter en fugl nr.2 som ville passe oss, valgte vi å se på aktivitetsnivå og om de var kjent for å være høylytt. Vi valgte å dra å hilse på en som var for salg, virket veldig rolig, noe tilbakeholden. Men absolutt en fugl vi likte. Denne ble solgt til en annen, men kort tid etter ble en av hans andre stor nok til å bytte familie. Da ble han med oss hjem. Dette var i 2011 og vi har ikke angret.

En fugl som liker å ha kontakt, men ikke er klengete. Kan godt leke for seg selv oppå buret og fly litt rundt. Men ikke noe problem å håndtere, kan protestere, men da kun med lyd og gir seg fort. Skriker sjeldent og det er også noe å tenke på om man vil skaffe seg papegøye.

Erfaringsmessig føler jeg at conuren var mer skrikete og bitete enn den store Amazon.

Vår fugle pleier stort sett være ute av buret så lenge vi er hjemme.

Tror det er veldig viktig å bruke tid på å velge riktig type fugl.

Vi hadde også tenkt en del på blågul ara, men da vi skulle prøve en, mulighet for å overta, så slo det oss at vi rett og slett ikke passet sammen med Ara. Den var helt anderledes enn amazonen vår. Godt var det at vi fikk ha den på prøve.

Bruk tid, les deg opp og snakk med oppdrettere og folk som har erfaring med fugl.

Dette er viktig så slipper det å kræsje og ende med salg av fugl kort tid etter.

Lykke til om du velger å kjøpe en fugl. Bruker du tid på å finne den riktige vil du ikke angre. :)

Skrevet

Hei.

Vi har en Mealy Amazon og vi brukte lang tid på å finne riktig fugl for oss. Vi hadde, ved anskafflesen, også en blåkinnet conure, en fugl vi kjøpte av en som ikke lengre ville ha den. Mest sannsynlig pga biting. Han beit, vi brukte 2 mnd for å bli fortrolig med han.

Når vi lette etter en fugl nr.2 som ville passe oss, valgte vi å se på aktivitetsnivå og om de var kjent for å være høylytt. Vi valgte å dra å hilse på en som var for salg, virket veldig rolig, noe tilbakeholden. Men absolutt en fugl vi likte. Denne ble solgt til en annen, men kort tid etter ble en av hans andre stor nok til å bytte familie. Da ble han med oss hjem. Dette var i 2011 og vi har ikke angret.

En fugl som liker å ha kontakt, men ikke er klengete. Kan godt leke for seg selv oppå buret og fly litt rundt. Men ikke noe problem å håndtere, kan protestere, men da kun med lyd og gir seg fort. Skriker sjeldent og det er også noe å tenke på om man vil skaffe seg papegøye.

Erfaringsmessig føler jeg at conuren var mer skrikete og bitete enn den store Amazon.

Vår fugle pleier stort sett være ute av buret så lenge vi er hjemme.

Tror det er veldig viktig å bruke tid på å velge riktig type fugl.

Vi hadde også tenkt en del på blågul ara, men da vi skulle prøve en, mulighet for å overta, så slo det oss at vi rett og slett ikke passet sammen med Ara. Den var helt anderledes enn amazonen vår. Godt var det at vi fikk ha den på prøve.

Bruk tid, les deg opp og snakk med oppdrettere og folk som har erfaring med fugl.

Dette er viktig så slipper det å kræsje og ende med salg av fugl kort tid etter.

Lykke til om du velger å kjøpe en fugl. Bruker du tid på å finne den riktige vil du ikke angre. :)

Takk for svar! :D

Ja, det er nesten viktigere å bruke mye tid på å finne riktig fugl enn f.eks. riktig hund. De lever jo så utrolig lenge.

Jeg har jo sett på Araer, da spesielt den røde, men en jeg jobber med har foreldre som er oppdrettere og hun har gjort at jeg ikke har lyst på en lenger :P

Skal se litt nærmere på Amazonene, har sett litt, men ikke så mye :) De virker jo som fine fugler :ahappy:

RED: Sjefen viste meg forresten en fugl her om dagen som jeg falt helt pladask for! Red-fan parrot (eller hawk-headed parrot).

Hawk-headed-Parrot-cats-parrots-and-butt

Han som eier butikkjeden jeg jobber i har et par sånne i oppdrettet sitt :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...