Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I dag har jeg sett noe som gjør meg fryktelig lei meg, sint og kvalm! På vei hjem fra jobb gikk jeg forbi et narkomanpar som diskuterte/var opprørt, som hadde en chihuahua i band. I det jeg nesten hadde passert oppdager jeg at mannen også bærer på en livløs chi. Slik jeg forsto det, har de stått på hver side av gata, når den ene roper (!!!!) på hunden som derfor springer ut i gata og blir påkjørt.. Og Bilen kjører videre!!

Blir så forbanna og lei meg og har et grusomt minnesbilde i hodet :-( Forbanna folk som ikke skulle hatt hund og forbanna folk som bare kjører videre!!

Snakka litt med de, som forståelig nok var fortvila. De ville jeg skulle ringe politiet. Men så angret de, sa de skulle ringe selv, takket og bare gikk.

Det jeg tenker i ettertid, var det noe jeg burde gjøre? Burde jeg ha ringt til politiet alikevel? De er tydelig ikke ansvarsfulle eiere og burde ikke ha hund, men er vel ikke noe jeg kunne gjort med det..eller?

Ble helt satt ut og kvalm av synet og tenker nå, burde jeg ha gjort noe? Hva tenker dere?

Skrevet

Dette er veldig vanskelig å svare på. Jeg synes jo at den som kjører ned et dyr bør få en straff, uavhengig av hva slags sosial status eier har. Samtidig trur jeg faktisk ikke at politiet hadde prioritert en sak som dette... Men jeg forstår følelsen din av at du burde ringt, om enn bare for din egen samvittighets skyld. :hug:

Skrevet

Jeg forstår ingenting. Hvem var ikke ansvarsfulle? Bilen som kjørte videre burde jo stoppet, men med tanke på størrelsen på hunden er det jo ikke sikkert føreren fikk det med seg i det hele tatt.

  • Like 1
Skrevet

Det er det jeg tenker, det hadde neppe blitt prioritert... Og det kan jo være mulig at de ikke fikk det med seg de som kjørte, selv omjeg synes det høres rart ut.

Om du står på andre siden av en trafikkert vei enn hunden din (som står uten, evt med langt løs koppen/line), da roper du ikke på hunden! Da har du ikke særlig god bedømmelseskraft eller passer godt nok på hunden din...derav ansvarsløs

Skrevet

Det er det jeg tenker, det hadde neppe blitt prioritert... Og det kan jo være mulig at de ikke fikk det med seg de som kjørte, selv omjeg synes det høres rart ut.

Om du står på andre siden av en trafikkert vei enn hunden din (som står uten, evt med langt løs koppen/line), da roper du ikke på hunden! Da har du ikke særlig god bedømmelseskraft eller passer godt nok på hunden din...derav ansvarsløs

Jeg vet om flere ansvarsfulle hundeeiere som har fått hunden sin påkjørt fordi de ropte på den. Det er min første reaksjon også det, dersom en av hundene stikker av. Får kvitte meg med de alle sammen da, tror jeg :bye:

Skrevet

Jeg vet om flere ansvarsfulle hundeeiere som har fått hunden sin påkjørt fordi de ropte på den. Det er min første reaksjon også det, dersom en av hundene stikker av. Får kvitte meg med de alle sammen da, tror jeg :bye:

Jeg er enig. Jeg hadde sikkert mistet hode i et slikt øyeblikk av panikk for å være ærlig. Skulle ønske jeg kunne si annerledes, men er panikken der så er det lett å gjøre noe feil!!

  • Like 1
Skrevet

Altså hunden hadde ikke stukket av.. Det var to eiere (tror de eide hundene sammen i allefall ). Hunden som ble påkjørt sto på ene siden av veien SAMMEN med ene eieren. Den andre eieren sto på andre siden av en trafikkert gate, og denne hadde ropt på hunden. Ikke særlig lurt spør du meg. Klart uhell kan skje de beste, men her var det to rusa personer og de fremsto ikke veldig ansvarsfull

og var nok ikke i stand til å passe på som de burde.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...