Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har måttet operere bort analkjertlene på sin hund og kan fortelle meg litt rundt dette?

Dina har slitt med sine i snart et år, og er alt for hyppig hos veterinæren med problemene.

Sist måtte vi oppsøke veterinær i romjula, og det gikk ikke mange dagene før hun var i gang med aking og slikking igjen.

I fjor høst ble de også betente.

Snakket litt med veterinæren om dette, og han anbefalte operasjon om problemene fortsatte.

Hans erfaring var at hunder som Dina ofte ville fortsette å slite med dette resten av livet.

For det er tydelig at dette plager Dina selv ved hyppig tømming.

Så nå heller jeg mot å bestille time for operasjon selv om jeg håpet i det lengste å unngå det.

Skrevet

Vi fikk beskjed om at prognosene for en slik operasjon var veldig dårlige. Vi fikk anbefalt et pellets som skal gis hver dag i maten, som skulle hjelpe. Dette går Nora på nå :) Hun sliter med kjertlene, og tømmes i gjennomsnitt 1-4 ganger i mnd.

Skrevet

Hmmm min veterinær har alltid sagt at prognosen for slike operasjoner er veldig god. Ble snakket løst om da Talli hadde en betennelse for noen år tilbake, men så vendte den aldri tilbake :)

Har også operert en tibetansk spaniel hvor den sprakk og funket veldig bra når bare betennelsen ble borte.

Skrevet

Min Indiana fikk operert vekk begge sine. Grunnen var at det en gang i hennes ungdom ble fjernet en cyste som satt tett inntil analkjertlene, den viste seg heldigvis å være godartet, og ettersom årene gikk dannet det seg så mye arrvev at åpningen ble trang og hun klarte ikke tømme dem selv og tilslutt heller ikke vetten. Hun ble spylt opp to ganger før selve inngrepet, de ville være sikre på at alt gammelt dritt var borte, og fastet seff fra kvelden før operasjon. I hennes tilfelle hadde vi ikke noe valg da kjertlene ville ha tettet seg og hun hadde fått betennelser og det som verre er. Operasjonen gikk fint, jeg var veldig nøye med å holde henne ren baki der og passet også på at sårstedet ikke tørket ut og at hun ikke klødde seg der, smurte henne med Aselli sårsalve som er myk-gjørende og lindrende. Hun ble superfin og var aldri plaget resten av sin levetid.

Jeg mener de sa til meg at hvorfor man tenker at det er en risiko er fordi operasjonen ligger jo midt i all dritten liksom, og faren for infeksjon etc er større enn mange andre steder på kroppen.

Hun ble operert på NVH.

Skrevet

Bare vær sikker på at personen som gjennomfører inngrepet er nøye og flink, for det hender visst at det går litt galt, slik at hunden ender med å lekke...

Random question - men hvordan vet man at en veterinær er mer eller mindre nøye og flink? :P Hvis man hører f.eks om en veterinær har han / hun har gjort en dårlig jobb, men alle de andre gode jobbene blir "tiet" om fordi det jo gikk som forventet - er det en bra eller dårlig veterinær? :P Er det lov å gjøre feil en gang, på jobb?

Stiller bare spørsmålet fordi jeg tror det er vanskelig å avgjøre noe om veterinærens kvalitet med mindre man selv har observert veterinæren over flere måneders tid, hører at det har vært flere klager på utført arbeid over mange måneder eller hører rykter om mattilsynet / andre organer har gått inn med vedtak mot veterinæren. Utover det må man jo nesten stole på at veterinæren er habil og kan det han/hun skal gjøre? :)

Skrevet

Spurte som sagt litt rundt dette da vi var hos veterinæren i romjula, og nevnte også at jeg var redd for dårlig resultat med lekasjoer og sånt.

Det hadde han ikke vært borti, og han beskrev dette som en enkel sak med veldig gode prognoser.

Dette er en veterinær som jeg ikke har hørt noe negativt om egentlig, men hvorvidt han har operert ut massevis av analkjertler det vet jeg jo da ikke... :P

Derfor jeg tenkte det kunne være greit å starte denne tråden, for å høre om andres erfaringer.

Forhåpentligvis også fra folk som faktisk har egen erfaring med dette og ikke bare har hørt forskjellig i likhet med meg selv.

  • Like 1
Skrevet

Random question - men hvordan vet man at en veterinær er mer eller mindre nøye og flink? :P Hvis man hører f.eks om en veterinær har han / hun har gjort en dårlig jobb, men alle de andre gode jobbene blir "tiet" om fordi det jo gikk som forventet - er det en bra eller dårlig veterinær? :P Er det lov å gjøre feil en gang, på jobb?

Du, det er et veldig godt poeng. Jeg valgt feks klinikk for kastraksjonen av Aiko basert på pris framfor kunnskap om ferdighetsnivået til veterinærene, så jeg sitter virkelig ikke på noen høy hest i dette henseendet. :P Jeg tenker mer på at om Hampus har gode erfaringer med denne veterinæren, så ville jeg som kunde hatt tillit til det han og vurderingene han gjør. Er det derimot en tilfeldig veterinær (jeg har feks ingen fast veterinær, men utsetter stort sett jentene for studenter når de skal ha sine årlige vaksiner), ville jeg som henne forhørt meg. :)

Skrevet

Da jeg vurderte samme operasjon til Sølve fikk jeg beskjed om at det var en vanskelig operasjon siden Sølve er så liten og de kunne ikke garantere at resultatet ville bli bra. Dette var beskjeden jeg fikk av 2 veterinærer (på samme klinikk). Jo mindre hund jo mer pirkete er operasjonen visstnok.

Løsningen for oss var å bytte fôr og veterinær. Analkjertelproblematikken var nært knyttet til fôrallergien og når allergien ble behandlet ble det også slutt på analkjertelproblemer. Han har *bank i bordet* ikke hatt problemer med anakjertlene etter dette.

Skrevet

Vi utfører denne operasjonen på jobben ganske ofte. Vi har dyktige veterinærer og prognosen er veldig god. Hundene får et helt nytt liv når de slipper å plages med gjentatte analkjertelbetennelser, klemming og medisinering.

  • Like 2
Skrevet

Var det veterinæren sa til meg og Ganzie...

Dina er så nedstemt når hun plages med dette, at det er trasig å se på.

Føler meg i grunnen trygg på at jeg går på et veterinærsenter med erfarne veterinærer.

  • Like 2
Skrevet

Men hvorfor holder det ikke å sjekke de jevnlig?

Min slet med at de fylte seg opp raskt tidligere, men etter at vi fikk avføringen fin(ordentlig fast på råfôring) har de ikke fylt seg opp siden, men som sagt ble det jo bare et problem dersom de ikke ble sjekket og evt tømt jevnlig.

Ingen vet. har engang nevnt operasjon i mitt tilfelle, og hadde uansett ikke vært aktuelt for min del da det lett kan forebygges?

Lær deg å sjekke de selv eller stikk innom vet. ofte for sjekk (i mitt tilfelle holdt det med hver 4. uke, men kanskje du må oftere), og gir du tørt ville jeg gått over til VogH for å se om det kurerer problemet alene. :)

Finner du en som er flink på det, gjør det ikke vondt overhodet om det gjøres før de er betente, det blir de ikke om de ikke har rukket å fylle seg opp helt.

Skrevet

Fordi hun plages hele tiden omtrent.

Gikk bare 2-3 dager fra de var tømt i romjula, til de måtte tømmes på nytt.

Og man ser at det plager henne rett og slett.

Det er jo en viss forskjell på hver 4 uke og hver 4 dag, når det i tillegg gjør hunden nedstemt.

Tiltak med forbytte har vært prøvd.

Også å tilsette kli i maten.

Uten noen effekt.

Skrevet

Fordi hun plages hele tiden omtrent.

Gikk bare 2-3 dager fra de var tømt i romjula, til de måtte tømmes på nytt.

Og man ser at det plager henne rett og slett.

Det er jo en viss forskjell på hver 4 uke og hver 4 dag, når det i tillegg gjør hunden nedstemt.

Tiltak med forbytte har vært prøvd.

Også å tilsette kli i maten.

Uten noen effekt.

Ja, det var jo ekstremt raskt de fylte seg opp igjen, da. Vet du noe om grunnen til at det er slik?

Prøvde dere VogH? Kli gjør jo det motsatte enn å gjøre avføringen hardere? Da noen tilsetter det i VogH nettopp pga litt for hard avføring igjen. :)

Skrevet

Aner ikke hvorfor det har blitt sånn med Dina.

Ingen av de andre 3 hundene mine har noen gang tømt analkjertlene.

Hun har gått på V&H, samt annet rent kjøtt uten at det ble bedre på flere mnd.

Så vi gikk over til en kombinasjon med tørrfor og rått kjøtt igjen.

Så leste jeg at det kunne hjelpe å tilsette kli, fordi da ville mengden avføring kunne hjelpe kjertlene med å tømme seg selv, men det var ingen forskjell der heller.

Skrevet

Bra tråd vurderer dette selv men,jeg er så skeptisk. Pga lest mye at det blir så ubehagelig til hunden gjøre fra seg de første ukene,fare for avføring lekkasjer ( mi går jo alt på medisin for urin lekkasjer etter måtte kastreres. Har det vært en kul eller noe har jeg operert hun straks. Er bare det jeg er så usikker på dette,uæ ikke lett valg! Da frøkena her ble allergisk for snart 1 år siden va det dårlig mage som det slo seg ut på. Som resulterte i ødelagte analkjertler,hadde aldri tømt de før. Først fikk vi betennelse og dyrlegen ville fjerne de men,jeg ville vente se. Har gått bra vært tømt de hver andre mnd lenge nå. På mandagen dro vi gjenn og jeg var spent da hadde ventet i 3 mnd istedet for 2 for se hvordan det gikk. Innholdet var da ikke bra men,ikke betent da. Dyrlegen vil så klart fjerne de argumenterte med at hun er jo kun 7.5 skal jo leve til blir 14,15, bra har troa da :) han har fjernet veldig mange og blir det gjort og går bra slipper vi jo mere av dette. På sikt blir det jo rimeligere å enn 700 for tømme de hele tiden. Men,det er jo et inngrep og frøkena her er så redd hos dyrlegen også. Skal på sjekk om 4 uker.

Skrevet

Men hvorfor holder det ikke å sjekke de jevnlig?

Min slet med at de fylte seg opp raskt tidligere, men etter at vi fikk avføringen fin(ordentlig fast på råfôring) har de ikke fylt seg opp siden, men som sagt ble det jo bare et problem dersom de ikke ble sjekket og evt tømt jevnlig.

Ingen vet. har engang nevnt operasjon i mitt tilfelle, og hadde uansett ikke vært aktuelt for min del da det lett kan forebygges?

Lær deg å sjekke de selv eller stikk innom vet. ofte for sjekk (i mitt tilfelle holdt det med hver 4. uke, men kanskje du må oftere), og gir du tørt ville jeg gått over til VogH for å se om det kurerer problemet alene. :)

Finner du en som er flink på det, gjør det ikke vondt overhodet om det gjøres før de er betente, det blir de ikke om de ikke har rukket å fylle seg opp helt.

Langt i fra alle hunder får tømt sine selvom de har fast og fin avføring desverre.

Håper dere finner ut av det så Dina slipper å plages! :)

Skrevet

Foreleseren min på NVH (disseksjon, anatomi og fysiologi) fortalte meg at noen - dessverre - i slike operasjoner har fått kuttet av nerver som ligger like ved analkjertelene, og at disse hundene da i ettertid har mistet all kontroll over avføring.

Hvor vanlig det er i praksis vet jeg ikke (vi har selv hatt slike operasjoner på klinikken, og alle har gått veldig bra).

Skrevet

Micro (dvergdachs) fikk operert bort sine analkjertler. Han fikk betennelse to ganger som førte til byller som sprakk opp slik at han fikk sår ved analkjertlene. Det som var vanskelig med ham var at vi ikke merket noe som helst før det plutselig var en byll der. Han verken slikket seg eller aket, og viste heller ikke nedstemthet før byllen var der. Jeg husker ikke så mye rundt operasjonen, men vi fikk en salve som vi smurte på sårene etter operasjon, og vi passet på at han ikke slikket seg. Alt gikk ukomplisert og bra, og han fikk aldri problemer i ettertid.

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...