Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjerning av analkjertler.


Hampus
 Share

Recommended Posts

Noen som har måttet operere bort analkjertlene på sin hund og kan fortelle meg litt rundt dette?

Dina har slitt med sine i snart et år, og er alt for hyppig hos veterinæren med problemene.

Sist måtte vi oppsøke veterinær i romjula, og det gikk ikke mange dagene før hun var i gang med aking og slikking igjen.

I fjor høst ble de også betente.

Snakket litt med veterinæren om dette, og han anbefalte operasjon om problemene fortsatte.

Hans erfaring var at hunder som Dina ofte ville fortsette å slite med dette resten av livet.

For det er tydelig at dette plager Dina selv ved hyppig tømming.

Så nå heller jeg mot å bestille time for operasjon selv om jeg håpet i det lengste å unngå det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk beskjed om at prognosene for en slik operasjon var veldig dårlige. Vi fikk anbefalt et pellets som skal gis hver dag i maten, som skulle hjelpe. Dette går Nora på nå :) Hun sliter med kjertlene, og tømmes i gjennomsnitt 1-4 ganger i mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm min veterinær har alltid sagt at prognosen for slike operasjoner er veldig god. Ble snakket løst om da Talli hadde en betennelse for noen år tilbake, men så vendte den aldri tilbake :)

Har også operert en tibetansk spaniel hvor den sprakk og funket veldig bra når bare betennelsen ble borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min Indiana fikk operert vekk begge sine. Grunnen var at det en gang i hennes ungdom ble fjernet en cyste som satt tett inntil analkjertlene, den viste seg heldigvis å være godartet, og ettersom årene gikk dannet det seg så mye arrvev at åpningen ble trang og hun klarte ikke tømme dem selv og tilslutt heller ikke vetten. Hun ble spylt opp to ganger før selve inngrepet, de ville være sikre på at alt gammelt dritt var borte, og fastet seff fra kvelden før operasjon. I hennes tilfelle hadde vi ikke noe valg da kjertlene ville ha tettet seg og hun hadde fått betennelser og det som verre er. Operasjonen gikk fint, jeg var veldig nøye med å holde henne ren baki der og passet også på at sårstedet ikke tørket ut og at hun ikke klødde seg der, smurte henne med Aselli sårsalve som er myk-gjørende og lindrende. Hun ble superfin og var aldri plaget resten av sin levetid.

Jeg mener de sa til meg at hvorfor man tenker at det er en risiko er fordi operasjonen ligger jo midt i all dritten liksom, og faren for infeksjon etc er større enn mange andre steder på kroppen.

Hun ble operert på NVH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare vær sikker på at personen som gjennomfører inngrepet er nøye og flink, for det hender visst at det går litt galt, slik at hunden ender med å lekke...

Random question - men hvordan vet man at en veterinær er mer eller mindre nøye og flink? :P Hvis man hører f.eks om en veterinær har han / hun har gjort en dårlig jobb, men alle de andre gode jobbene blir "tiet" om fordi det jo gikk som forventet - er det en bra eller dårlig veterinær? :P Er det lov å gjøre feil en gang, på jobb?

Stiller bare spørsmålet fordi jeg tror det er vanskelig å avgjøre noe om veterinærens kvalitet med mindre man selv har observert veterinæren over flere måneders tid, hører at det har vært flere klager på utført arbeid over mange måneder eller hører rykter om mattilsynet / andre organer har gått inn med vedtak mot veterinæren. Utover det må man jo nesten stole på at veterinæren er habil og kan det han/hun skal gjøre? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spurte som sagt litt rundt dette da vi var hos veterinæren i romjula, og nevnte også at jeg var redd for dårlig resultat med lekasjoer og sånt.

Det hadde han ikke vært borti, og han beskrev dette som en enkel sak med veldig gode prognoser.

Dette er en veterinær som jeg ikke har hørt noe negativt om egentlig, men hvorvidt han har operert ut massevis av analkjertler det vet jeg jo da ikke... :P

Derfor jeg tenkte det kunne være greit å starte denne tråden, for å høre om andres erfaringer.

Forhåpentligvis også fra folk som faktisk har egen erfaring med dette og ikke bare har hørt forskjellig i likhet med meg selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Random question - men hvordan vet man at en veterinær er mer eller mindre nøye og flink? :P Hvis man hører f.eks om en veterinær har han / hun har gjort en dårlig jobb, men alle de andre gode jobbene blir "tiet" om fordi det jo gikk som forventet - er det en bra eller dårlig veterinær? :P Er det lov å gjøre feil en gang, på jobb?

Du, det er et veldig godt poeng. Jeg valgt feks klinikk for kastraksjonen av Aiko basert på pris framfor kunnskap om ferdighetsnivået til veterinærene, så jeg sitter virkelig ikke på noen høy hest i dette henseendet. :P Jeg tenker mer på at om Hampus har gode erfaringer med denne veterinæren, så ville jeg som kunde hatt tillit til det han og vurderingene han gjør. Er det derimot en tilfeldig veterinær (jeg har feks ingen fast veterinær, men utsetter stort sett jentene for studenter når de skal ha sine årlige vaksiner), ville jeg som henne forhørt meg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg vurderte samme operasjon til Sølve fikk jeg beskjed om at det var en vanskelig operasjon siden Sølve er så liten og de kunne ikke garantere at resultatet ville bli bra. Dette var beskjeden jeg fikk av 2 veterinærer (på samme klinikk). Jo mindre hund jo mer pirkete er operasjonen visstnok.

Løsningen for oss var å bytte fôr og veterinær. Analkjertelproblematikken var nært knyttet til fôrallergien og når allergien ble behandlet ble det også slutt på analkjertelproblemer. Han har *bank i bordet* ikke hatt problemer med anakjertlene etter dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi utfører denne operasjonen på jobben ganske ofte. Vi har dyktige veterinærer og prognosen er veldig god. Hundene får et helt nytt liv når de slipper å plages med gjentatte analkjertelbetennelser, klemming og medisinering.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det veterinæren sa til meg og Ganzie...

Dina er så nedstemt når hun plages med dette, at det er trasig å se på.

Føler meg i grunnen trygg på at jeg går på et veterinærsenter med erfarne veterinærer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor holder det ikke å sjekke de jevnlig?

Min slet med at de fylte seg opp raskt tidligere, men etter at vi fikk avføringen fin(ordentlig fast på råfôring) har de ikke fylt seg opp siden, men som sagt ble det jo bare et problem dersom de ikke ble sjekket og evt tømt jevnlig.

Ingen vet. har engang nevnt operasjon i mitt tilfelle, og hadde uansett ikke vært aktuelt for min del da det lett kan forebygges?

Lær deg å sjekke de selv eller stikk innom vet. ofte for sjekk (i mitt tilfelle holdt det med hver 4. uke, men kanskje du må oftere), og gir du tørt ville jeg gått over til VogH for å se om det kurerer problemet alene. :)

Finner du en som er flink på det, gjør det ikke vondt overhodet om det gjøres før de er betente, det blir de ikke om de ikke har rukket å fylle seg opp helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi hun plages hele tiden omtrent.

Gikk bare 2-3 dager fra de var tømt i romjula, til de måtte tømmes på nytt.

Og man ser at det plager henne rett og slett.

Det er jo en viss forskjell på hver 4 uke og hver 4 dag, når det i tillegg gjør hunden nedstemt.

Tiltak med forbytte har vært prøvd.

Også å tilsette kli i maten.

Uten noen effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi hun plages hele tiden omtrent.

Gikk bare 2-3 dager fra de var tømt i romjula, til de måtte tømmes på nytt.

Og man ser at det plager henne rett og slett.

Det er jo en viss forskjell på hver 4 uke og hver 4 dag, når det i tillegg gjør hunden nedstemt.

Tiltak med forbytte har vært prøvd.

Også å tilsette kli i maten.

Uten noen effekt.

Ja, det var jo ekstremt raskt de fylte seg opp igjen, da. Vet du noe om grunnen til at det er slik?

Prøvde dere VogH? Kli gjør jo det motsatte enn å gjøre avføringen hardere? Da noen tilsetter det i VogH nettopp pga litt for hard avføring igjen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke hvorfor det har blitt sånn med Dina.

Ingen av de andre 3 hundene mine har noen gang tømt analkjertlene.

Hun har gått på V&H, samt annet rent kjøtt uten at det ble bedre på flere mnd.

Så vi gikk over til en kombinasjon med tørrfor og rått kjøtt igjen.

Så leste jeg at det kunne hjelpe å tilsette kli, fordi da ville mengden avføring kunne hjelpe kjertlene med å tømme seg selv, men det var ingen forskjell der heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra tråd vurderer dette selv men,jeg er så skeptisk. Pga lest mye at det blir så ubehagelig til hunden gjøre fra seg de første ukene,fare for avføring lekkasjer ( mi går jo alt på medisin for urin lekkasjer etter måtte kastreres. Har det vært en kul eller noe har jeg operert hun straks. Er bare det jeg er så usikker på dette,uæ ikke lett valg! Da frøkena her ble allergisk for snart 1 år siden va det dårlig mage som det slo seg ut på. Som resulterte i ødelagte analkjertler,hadde aldri tømt de før. Først fikk vi betennelse og dyrlegen ville fjerne de men,jeg ville vente se. Har gått bra vært tømt de hver andre mnd lenge nå. På mandagen dro vi gjenn og jeg var spent da hadde ventet i 3 mnd istedet for 2 for se hvordan det gikk. Innholdet var da ikke bra men,ikke betent da. Dyrlegen vil så klart fjerne de argumenterte med at hun er jo kun 7.5 skal jo leve til blir 14,15, bra har troa da :) han har fjernet veldig mange og blir det gjort og går bra slipper vi jo mere av dette. På sikt blir det jo rimeligere å enn 700 for tømme de hele tiden. Men,det er jo et inngrep og frøkena her er så redd hos dyrlegen også. Skal på sjekk om 4 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor holder det ikke å sjekke de jevnlig?

Min slet med at de fylte seg opp raskt tidligere, men etter at vi fikk avføringen fin(ordentlig fast på råfôring) har de ikke fylt seg opp siden, men som sagt ble det jo bare et problem dersom de ikke ble sjekket og evt tømt jevnlig.

Ingen vet. har engang nevnt operasjon i mitt tilfelle, og hadde uansett ikke vært aktuelt for min del da det lett kan forebygges?

Lær deg å sjekke de selv eller stikk innom vet. ofte for sjekk (i mitt tilfelle holdt det med hver 4. uke, men kanskje du må oftere), og gir du tørt ville jeg gått over til VogH for å se om det kurerer problemet alene. :)

Finner du en som er flink på det, gjør det ikke vondt overhodet om det gjøres før de er betente, det blir de ikke om de ikke har rukket å fylle seg opp helt.

Langt i fra alle hunder får tømt sine selvom de har fast og fin avføring desverre.

Håper dere finner ut av det så Dina slipper å plages! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreleseren min på NVH (disseksjon, anatomi og fysiologi) fortalte meg at noen - dessverre - i slike operasjoner har fått kuttet av nerver som ligger like ved analkjertelene, og at disse hundene da i ettertid har mistet all kontroll over avføring.

Hvor vanlig det er i praksis vet jeg ikke (vi har selv hatt slike operasjoner på klinikken, og alle har gått veldig bra).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Micro (dvergdachs) fikk operert bort sine analkjertler. Han fikk betennelse to ganger som førte til byller som sprakk opp slik at han fikk sår ved analkjertlene. Det som var vanskelig med ham var at vi ikke merket noe som helst før det plutselig var en byll der. Han verken slikket seg eller aket, og viste heller ikke nedstemthet før byllen var der. Jeg husker ikke så mye rundt operasjonen, men vi fikk en salve som vi smurte på sårene etter operasjon, og vi passet på at han ikke slikket seg. Alt gikk ukomplisert og bra, og han fikk aldri problemer i ettertid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...