Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!
Nå har det seg slik at jeg ønsker å kjøpe meg egen hund, men har en far med kraftig allergi. Jeg vil gjerne ta hensyn, og ikke ødelegge hjemreiser, høytider og feiringer med at han skal reagere. Eksakt hva på hunden han reagerer av vet hverken han eller jeg - men han tror det er pelsallergi (altså kommer av pelsen).

Nå har ikke jeg så mye peiling, men om det er hundens spytt han reagerer på går han vel ikke god for noen raser? Eller er det enkelte raser som produserer mindre spytt/allergener i spyttet som utgjør reaksjon?

Vi har fra før en Havaneser som familiehund som han ikke reagerer på. Ander bichonraser som Coton og Malteser har vi hatt i hus, og han har reagert kraftig på disse. Ellers har naboen Lhasa Apso, som ikke er noen god fit, og heller ikke Shih Tzu. Cairn terrier har vi hatt besøk av tidligere, og han ble tydelig rød i øynene av det. For 30 år siden hadde han og mor en Rhodesian Ridgeback, som jeg synes å huske han sa han så absolutt ikke tålte, men den dag i dag er det så lenge siden at han ikke husker det. Men de hadde da den fra den var valp til godt voksen (vet ikke hvor mange år da dette er lenge før min tid)

Faren min er ikke noe særlig iherdig dyremenneske da han er hyperallergisk og det har han vært siden barndommen. Hatt mange uhell og hendelser, så han tar heller en gang for lite enn en gang for mye på en hund. Etter, nå 8 år, med vår Havaneser har han krøpet litt ut av det allergi-usikre(?) mandige skallet og fått et eget unikt bånd.

Søsteren min har derimot en dachs, type langhåret som han tåler greit, så lenge han ikke rører borti han. Malteseren derimot reagerte han på uansett, kun ved støv og hudpartikler i lufta (?).

Mitt første spørsmål (som jeg ikke forventer å få noe klart svar på) er om noen kan gi en pekepinn på akkurat hva ved hunder han reagerer på ut ifra informasjonen ovenfor?

Mitt andre spørsmål er mer knyttet til erfaringer av enkelte hunderaser for andre allergikere..:

Jeg har selv falt for kinesisk nakenhund (Chinese Crested) av naken type og Whippet, da disse er raser som passer meg og jeg har satt meg godt inn i. Har også i søken etter informasjon falt over Italiensk Mynde som jeg alltid har hatt et lite øye for (men ikke lest med noe opp i). Er det noen som har disse selv med allergi som tåler/ikke tåler de? Hva på hunden var det du evnt da reagerte på, om du vet?

Nå er da nakenhunden karakterisert som en allergivennlig rase, og ifølge flere (men mulige dårlige) kilder at italiensk mynde er av samme sorten.
Whippet er ingen allergivennlig rase, men jeg har hørt/lest om flere med allergi som likevel greier å ha en fungerende hverdag med/uten medisin.

Nå vet jeg også at begrepet allergivennlig ikke nødvenligvis betyr allergisikker, og at det er svært individuelt - noe som også innebærer at faren min må både kjenne på og lukte på en av samme rase (da gjerne en voksen og en valp av rasen, gjerne hjemme hos eier uten andre dyr som kan påvirke). Det et litt problematisk da svært få i nærområdet har hund av de rasene jeg ønsker. (Whippet har vi kjenning som har, men må få tid til å besøke de)

Hvis noen vet av andre allergivennlige raser med gemytt likt Whippet eller CC (mest likt førsnevnte) er det bare å anbefale, men jeg vil foretrekke en rase med minimalt pelsstell da jeg vet hva f.eks. en bichon innebærer og krever.

Uff, ja dette ble et langt innlegg, men ville prøve å få så konkrete svar som mulig så da ble det slik. Håper noen har litt informasjon de vil dele :D

Skrevet

Kanskje ikke så konkret svar som du er ute etter, men; Hva med å låne hunder av de rasene du tenker at er aktuelle, så kan du og pappaen din finne ut hvilke raser han reagerer på og ikke? Kan også dra på besøk hos oppdrettere :)

Edit; Jeg var visst litt trøtt, så jeg så ikke at du allerede hadde nevnt dette i innlegget ditt, beklager

Skrevet

Hei!

Nå vet jeg også at begrepet allergivennlig ikke nødvenligvis betyr allergisikker, og at det er svært individuelt - noe som også innebærer at faren min må både kjenne på og lukte på en av samme rase (da gjerne en voksen og en valp av rasen, gjerne hjemme hos eier uten andre dyr som kan påvirke). Det et litt problematisk da svært få i nærområdet har hund av de rasene jeg ønsker. (Whippet har vi kjenning som har, men må få tid til å besøke de)

Hvis noen vet av andre allergivennlige raser med gemytt likt Whippet eller CC (mest likt førsnevnte) er det bare å anbefale, men jeg vil foretrekke en rase med minimalt pelsstell da jeg vet hva f.eks. en bichon innebærer og krever.

Uff, ja dette ble et langt innlegg, men ville prøve å få så konkrete svar som mulig så da ble det slik. Håper noen har litt informasjon de vil dele :D

Kanskje ikke så konkret svar som du er ute etter, men; Hva med å låne hunder av de rasene du tenker at er aktuelle, så kan du og pappaen din finne ut hvilke raser han reagerer på og ikke? Kan også dra på besøk hos oppdrettere :)

Kan være en utfordring, sier TS på slutten av tråden her?

CC krever forøvrig visstnok en del pelsstell. De fleste allergivennlige raser gjør igrunn det, dessverre. Et av unntakene, som du sier, kan være italiensk mynde, og ikke alle reagerer på basenji.

Skrevet

Jeg er allergisk mot hund, reagerer masse på f.eks pomeranian og labrador.

Tidligere har jeg hatt italiensk mynde som jeg ikke reagerte på i det hele tatt. Nå har jeg en whippet, som jeg ikke reagerer på heller.

Broren min er mer allergisk enn meg, og merker whippeten, men bare hvis hun slikker på han, eller hvis han klapper henne og deretter klør seg i øynene. Men det er ikke super ille, han kan fint være i samme rom som henne, og passe henne et par timer av og til tilogmed.

Vil også bare si at jeg synes både italiensk mynde og whippet er noen kjempe fine raser! Tror det er lettere å få tak i en whippet fra en god oppdretter, og som jeg opplever dem har whippeten både stødigere helse og gemytt. Italiensk mynde er nydelig også, jeg skal definitiv ha en italiener i hus igjen en gang :)

Skrevet

Takk for svar alle :)

Kanskje ikke så konkret svar som du er ute etter, men; Hva med å låne hunder av de rasene du tenker at er aktuelle, så kan du og pappaen din finne ut hvilke raser han reagerer på og ikke? Kan også dra på besøk hos oppdrettere :)

Hehe, som nevnt er det svært få her i området med "spesielle" hunderaser :) Faren min har heldigvis en kompis med whippet, så den får jeg sjekket. Har selv veninne med CC, men hun bor utenlands og kommer ikke hjem på en stund.. Oppdrettere er også plassert en annen plass i landet, så håper heller at jeg finner ut av besøk omkring her :) Flybiletter er relativt dyrt i lengden, og far jobber ganske mye, så lettest på den måten :)

Kan være en utfordring, sier TS på slutten av tråden her?

CC krever forøvrig visstnok en del pelsstell. De fleste allergivennlige raser gjør igrunn det, dessverre. Et av unntakene, som du sier, kan være italiensk mynde, og ikke alle reagerer på basenji.

Takk for svar :) Vet at pelsstellet til CC (naken) innebærer litt, også generelt hudstell, men fått det intrykket at det ikke er på langt nært så omfattende som for en bichon :) Takk for forslag, skal se nærmere på basenji også :D

Jeg er allergisk mot hund, reagerer masse på f.eks pomeranian og labrador.

Tidligere har jeg hatt italiensk mynde som jeg ikke reagerte på i det hele tatt. Nå har jeg en whippet, som jeg ikke reagerer på heller.

Broren min er mer allergisk enn meg, og merker whippeten, men bare hvis hun slikker på han, eller hvis han klapper henne og deretter klør seg i øynene. Men det er ikke super ille, han kan fint være i samme rom som henne, og passe henne et par timer av og til tilogmed.

Vil også bare si at jeg synes både italiensk mynde og whippet er noen kjempe fine raser! Tror det er lettere å få tak i en whippet fra en god oppdretter, og som jeg opplever dem har whippeten både stødigere helse og gemytt. Italiensk mynde er nydelig også, jeg skal definitiv ha en italiener i hus igjen en gang :)

Takk for svar! Kjenner at jeg er litt utålmodig på at far skal ta på en whippet og sjekke reaksjonen. Syntes de er desidert den fineste rasen (ikke bare utseendesmessig) og gleder meg til den dagen jeg kan ha en slik :) Syntes også italieneren er heeerlig, men vil gjerne ha litt størrelse på hunden (selv om jeg ikke er kresen :innocent: )

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...