Gå til innhold
Hundesonen.no

For tynn?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Spørsmålet til TS var om hennes hund er for tynn. Hvorfor argumenterer man da med at "hunder stort sett er feite"? Jeg sa at hunder burde være akkurat passe, det er dere som argumenterer om at hunder stort sett er for tjukke - og da er de ikke akkurat passe, er de vel? Så hvorfor er det da et argument at det er bedre at de er for tynne enn for tjukke? De burde - for siste gang - være akkurat passe..

Tråden utviklet seg i den retning at folk begynte å snakke om sine og andres hunder. Jeg har tidligere skrevet hva jeg syns spesifint om TS sin hund.

Jeg regner med du fint klarer å lese det vi skriver, så selv om du ikke er enig, er det ikke noe poeng å vri rundt på det som står...

Kanskje ene liten oppfriskning? Det hele startet med at flere skrev at de ofte hadde fått høre at hundene deres var tynne, selv om de var i bra hold. Tulip skrev dette:

Heller litt for tynn enn litt for tykk.

Mener det var labrador det er gjort et stort forsøk på, der Gruppe A fikk 25% mer og gruppe B 25% mindre mat enn kontrollgruppe C. De som fikk 25% mindre mat levde i snitt 2,1 år lengre enn kontrollgruppen, og de som fikk 25% mer mat levde i snitt 1.3 år kortere. Så fra gruppe A til B var det 3.4 års livslengde i forskjell...

Du fortsatte da med et utsagn om hunder generelt, ikke utelukkende TS sin hund:

Mens jeg derimot skjønner ikke poenget med at de skal være tynnest mulig :)

Jeg og Marjan fulgte opp med våre synspunkt til ditt svar.

Det er vel ikke snakk om at hunder skal være tynnest mulig. Men det er nå sånn at det er sunnere å være slank enn overvektig.

Er det noen som har hevdet det?

Det er likevel et faktum at mange hunder er overvektige, og at flere har merkelige forestillinger om hva en hund i god hold er.

En vanlig hund bør verken være for tjukk eller tynn. En hund som arbeider bør ha lite overflødig fett og være godt muskulært.

Du trekker dette ut av de svarene:

Ah.. Så fordi at "normalt sett" så er hunder for tjukke, så burde vi holde hundene våre ekstra tynne?

Målet burde være "akkurat passe", samme om bikkja er for tjukk eller for tynn. Ikke "heller litt tynn enn tjukk", men passe. Det holder med at det er slankehysteri på folk, vi trenger ikke å overføre det til bikkjene våre.

Jeg og Marjan svarer dette.

Nei. Ingen som har skrevet det heller. Blir litt poengløst å snakke frem og tilbake når du tolker innleggene i hytt og gevær, fremfor å lese det som står. :)

Er det noen som snakker om ekstra tynne?

Du fortsetter likevel med spenstige tolkninger av det som blir skrevet.

Det aller beste er at hunder er i normalt hold, akkurat det er jo ikke noe å diskutere. Men det er en kjennsgjerning at mange hunder er for tjukke, og hunder lider av livsstilssykdommer de akkurat som oss. Det er mye sunnere å være slank, enn tjukk, så at dette blir påpekt syns jeg ikke er noe negativt i det hele tatt.

http://www.dyrehospital.no/dyreforum/helsebiblioteket/overvekt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

hei kjære klumpen,du skal bade fordi de gale damene på sonen skal se på deg søte monti

Heller litt for tynn enn litt for tykk. Mener det var labrador det er gjort et stort forsøk på, der Gruppe A fikk 25% mer og gruppe B 25% mindre mat enn kontrollgruppe C. De som fikk 25% mindre m

Men kanskje det har noe med at folk er vant til å se feite hunder (og mennesker), at når man ser noen som er fit, så ser de radmagre ut med en gang?

Kanskje ene liten oppfriskning? Det hele startet med at flere skrev at de ofte hadde fått høre at hundene deres var tynne, selv om de var i bra hold.

Gjerne det :)

Men bedre med en litt for tynn golden enn en av de mange litt for tjukke, mener da jeg, så lenge han er frisk og rask (og fortsatt ung) :)

Men kanskje det har noe med at folk er vant til å se feite hunder (og mennesker), at når man ser noen som er fit, så ser de radmagre ut med en gang? :P

Ja Nitro som er muskuløs og i knall hold blir ofte stemplet som tynn og mager av folk. Det kommer veldig an på hva man er vant til! Jeg for eksempel syns jo de fleste andre hunder er tykke! :P

Folk er vandt til feite retrievere. Så en slank og spenstig jaktgolden blir jo anorektiker sammenliknet med en feit show golden.

At du får høre at han er tynn er ikke så rart, veldig mange hunder i dag er overvektige. Folk er vant til å se dvaske, småtjukke golden, så når de ser en som er slank og fin blir det uvant.

Synes han ser flott og sunn ut jeg! :ahappy:

Han ser kjempefin ut! :)

Ser veldig bra ut! Bare å holde han slank! :)

Det med vekt er vanskelig :icon_redface: Jeg har en eks spisevegrer i hus men allikevel syns jeg det er vanskeligere å holde dem tynne nok enn å legge på. På mine to yngste hadde du sett ribbeina godt om de var barbert men de har mye over ryggen og krysset fordi de klatrer mye og går i vanskelig terreng nesten hver dag. Og så lenge de fyller ut langs overlinja er de for feite :( for å være borzoi. Jeg hadde ikke bekymret meg for din,heller for tynn enn for tykk

Mine uthevninger..

Ut fra bildet synes jeg han ser perfekt ut!

Gå fra dette, til dette:

Men når du sier det, kanskje noe innsunket?

Jeg syns han ser veldig fin ut ihvertfall :) Både ryggraden, hoftebeina og ribbeina kjennes godt hos mine også, og da syns jeg de er i bra hold. Veterinær syns de er tynne da, men de virker jo bare som liker litt for tykke hunder.. :P

Jeg har åpenbart flaks med mine veterinærer, for de sier alltid at mine hunder ser passe ut. Selv den hunden jeg hadde som gjorde at jeg ble stoppa på gata og beskyldt for å sulte, så "passe" ut.

På bildet ser han fin ut, men det er jo helt umulig å si helt sikkert etter å ha sett det bildet der. :aww:

Kan ikke si at jeg har sett mange goldener som er for tynne. Det pleier å være motsatt. :P

Ser ikke for tynn ut. At de er innsunket (regner med du mener i "midjen", bak ribbeina?) helt ok. Hvor utstikkende ben de har er litt individuelt, noen har mer enn andre, så det er ingen indikator på om de er tykke eller tynne (nødvendigvis). Dessuten så er det stort sett muskler som skal ligge langs ryggraden, så heller enn og tenke fett, tenk muskler. En hund kan være ganske kraftig og fortsatt ha utstikkende ryggrad/hofter, om den ikke har musklene til og dekke opp.

Det innsunkne jeg ser, er i ansiktet, og en hund har ikke mye fett på kroppen om den er innsunken i ansiktet.

Du fortsetter likevel med spenstige tolkninger av det som blir skrevet.

Javisst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne

Man ser forskjellig, utifra de bildene jeg har sett (og ja bilder er ikke nødvendigvis helt representative, men jeg svarer utifra det jeg har og gå etter) så ser ikke jeg en "innsunken" hund. Jeg ser en spinkel hund (som i unghund som mangler bredde, ikke fett). En hund som har litt løs hud i ansiktet, noe som vell ikke er helt uvanlig på golden. Det er det jeg ser. Ts må jo selv avgjøre hva hun synes stemmer, basert på hva folk ser, hva folk beskriver om hvordan ting skal kjennes, hvor hunder har muskler og hvor de samler fett osv og hva ts føler seg komfortabel med. Og/eller ta en tur til vet/folk som kan hund som kan se på hunden irl om ts ikke føler at hun kan nok til og se selv. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne

Man ser forskjellig, utifra de bildene jeg har sett (og ja bilder er ikke nødvendigvis helt representative, men jeg svarer utifra det jeg har og gå etter) så ser ikke jeg en "innsunken" hund. Jeg ser en spinkel hund (som i unghund som mangler bredde, ikke fett). En hund som har litt løs hud i ansiktet, noe som vell ikke er helt uvanlig på golden. Det er det jeg ser. Ts må jo selv avgjøre hva hun synes stemmer, basert på hva folk ser, hva folk beskriver om hvordan ting skal kjennes, hvor hunder har muskler og hvor de samler fett osv og hva ts føler seg komfortabel med. Og/eller ta en tur til vet/folk som kan hund som kan se på hunden irl om ts ikke føler at hun kan nok til og se selv. :)

Man ser forskjellig, og jeg svarte ut fra det jeg så :) Det er helt klart opp til TS hva hun føler er komfortabel vekt på sin hund, og igjen - jeg svarte ut fra hva jeg syns er komfortabel vekt på mine hunder, og jeg er ikke komfortabel med å holde hundene mine så tynne at de blir innsukne, selv om det kanskje forkorter livet deres med 1.4 år eller hva det var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heller litt for tynn enn litt for tykk.

Mener det var labrador det er gjort et stort forsøk på, der Gruppe A fikk 25% mer og gruppe B 25% mindre mat enn kontrollgruppe C. De som fikk 25% mindre mat levde i snitt 2,1 år lengre enn kontrollgruppen, og de som fikk 25% mer mat levde i snitt 1.3 år kortere. Så fra gruppe A til B var det 3.4 års livslengde i forskjell...

Gidder du å linke til dette forsøket? Eller informere om hvor du leste det, så andre kan lese det? Jeg mener, siden du husker årstallene ned til første desimal, så regner jeg med du husker navnet på forsøket ganske greit også :P

Det morsomme med slike forsøk, er at når man drar de ut av sin sammenheng, så blir de egentlig bare et litt tynt argument for å framme sitt eget ståsted. Som denne tegneserien ganske fint illustrerer:

phd051809s.gif

Mens jeg derimot skjønner ikke poenget med at de skal være tynnest mulig :)

Enig, og jeg vil støtte deg i at det er en slags "trend" som finnes på dette forumet. Bare å se til "myndenerding"-tråden hvor de tynneste hundene er de lekreste. Hunder som i mine øyne ser omtrent helt lik ut som sånne syke anorektiske jenter. Det er vel nødvendigvis forskjell på mennesker og dyr, men finnes det noen dyrearter hvor "knokler skal stikke ut i alle retninger og fettprosenten være =0" egentlig er normalt?

Jeg har også vanskelig for å si noe om kroppen til Monti, men allerede før Belgerpia skreiv det så tenkte jeg at han ser "innsunket ut" i ansiktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn generelt sett så tenker jeg at "tynnest mulig", altså slank(lav fettprosent) og med nok inntak gjennom måltider til at den uten problem får dekt både vedlikehold, det den bruker på tur/trening og det den trenger for og reparere og bygge muskler etterhvert som den blir trent og får bedre kondisjon/styrke er perfekt. Og det handler ikke om utseende og være "tynn" eller ha 0 i fett%, men om at minst mulig vekt gir minst mulig belastning. Både fysisk og mentalt. Men tynnest mulig er for meg ikke 0 i fettprosent, det er heller ikke kg eller cm rundt midjen. Tynnest mulig er for meg lav fettprosent(men uten at hunden er helt skrapa), samt at den får det den trenger for og bygge muskler. En "slank" hund hund uten muskler kan jo se "fin ut" selv om den har en relativt høy fett%, mens en godt muskulert hund (som får bredde fra muskler) med halvparten av fettprosenten til den "slanke", kan se lubben ut, selv om den pr definisjon er slankere enn den som ser slank ut. Og generelt sett så er mer vekt det samme som mer belastning, men samtidig så er det ikke helt sant, da muskler veier mer enn fett og god muskulatur støtter og beskytter mot belastningsskader, ergo vil en lett, men dvask hund ha større slitasje enn en som er litt tyngre, men er i bedre fysisk form.

Man behøver ikke være hysterisk, det er jo ikke slik at en hund som feks har den mest optimale vekten rundt feks 25 kg når den er i perfekt form (passe muskler og passe fett) vil lide noen merkbar nød om den legger på seg 1 kg ekstra fett. Man ser om gjerne om hunden er for tykk eller for tynn (og min definisjon av tykk/tynn er fettprosent uavhengig av vekt eller muskelmasse sånn stort sett). Og være for tynn eller få for lite næring ifht hva man trenger over tid er også slitsom både fysisk og mentalt. Det jeg har mest problem med er vell folk som har en skranglette hund (mangel på muskler) og feter den opp av estetiske årsaker heller enn og trimme litt slik at hunden blir sunn og ikke feit.

Om hunden er slank, blir trimmet godt og ikke legger på seg muskler så kan det hende at den får litt for lite, selv om den holder vekten ganske bra og ikke går ned.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gidder du å linke til dette forsøket? Eller informere om hvor du leste det, så andre kan lese det? Jeg mener, siden du husker årstallene ned til første desimal, så regner jeg med du husker navnet på forsøket ganske greit også :P

Tipper at hun refererer til denne:

Kealy RD, Lawler DF, Ballam JM, Mantz SL, Biery DN (2002) Effects of diet restriction on life span and age-related changes in dogs. J Am Vet Med Assoc 220: 1315–1320.

Link har jeg dessverre ikke, men jeg har hørt det samme forsøket omtalt på forelesning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper at hun refererer til denne:

Kealy RD, Lawler DF, Ballam JM, Mantz SL, Biery DN (2002) Effects of diet restriction on life span and age-related changes in dogs. J Am Vet Med Assoc 220: 1315–1320.

Link har jeg dessverre ikke, men jeg har hørt det samme forsøket omtalt på forelesning.

http://avmajournals.avma.org/doi/abs/10.2460/javma.2002.220.1315

Har ikke tilgang på avmajournals da :P Men om noen har... :)

EDIT: https://www.avma.org/News/Journals/Collections/Documents/javma_220_9_1315.pdf google ass.

Så får man lese :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har åpenbart flaks med mine veterinærer, for de sier alltid at mine hunder ser passe ut. Selv den hunden jeg hadde som gjorde at jeg ble stoppa på gata og beskyldt for å sulte, så "passe" ut.

Veterinærer er da forskjellige. Jeg vil bedømme min hunds hold og kondisjon selv. Jeg veit f.eks. at begge mine hunder kjenner du godt ryggraden på selv om de er for tykke. Kan godt hende at den veterinæren du går hos hadde syns min malamute som veide 4 kg for mye hadde vært for tykk og.

Jeg har vært usikker på holdet til min eldste flere ganger jeg, og da har jeg spurt oppdretter. Mange veterinærer er nok gode, men jeg vil ikke ha en for tung hund fordi vet'en sier det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinærer er da forskjellige. Jeg vil bedømme min hunds hold og kondisjon selv. Jeg veit f.eks. at begge mine hunder kjenner du godt ryggraden på selv om de er for tykke. Kan godt hende at den veterinæren du går hos hadde syns min malamute som veide 4 kg for mye hadde vært for tykk og.

Jeg har vært usikker på holdet til min eldste flere ganger jeg, og da har jeg spurt oppdretter. Mange veterinærer er nok gode, men jeg vil ikke ha en for tung hund fordi vet'en sier det.

Jeg veit, men jeg snakker om 3-4 forskjellige veterinærer nå, fordelt på 3 klinikker. Og en hund som jeg som nevnt ble stoppet på gata med og beskyldt for å sulte fordi han var for tynn. I følge veterinærene var han passe. Hvilket slettes ikke er så verst for ei bikkje som spiste toppen annenhver dag.

Nei, jeg syns ikke han var passe, jeg syns han var tynn. Ikke sykelig tynn, men han kunne fint veid noen kilo mer uten at han hadde vært overvektig av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den artikkelen tulip referer til, mener å ha en teori om at hvis pattedyr spiser mindre av en hviss mengde næringsstoffer, så lever de lenger. Holy shit, hold den artikkelen langt unna Pro-Ana-sider og slikt.... Hvis vi skal bruke den artikkelen som argument for å holde hundene våre i "knokler stikker ut hold" så kan man jo strengt tatt bruke den artikkelen som argument for å spise minimalt og bli knoklete sjæl også. Igjen er det jo noe med å se begynnende forskning som forskning, og ikke være så kjapp på avtrekkern til å sette det ut i hverdagslig praksis...

Det er mange variabler i forskningen jeg stiller spørsmål til, jeg skummet raskt igjennom uten at jeg fikk svar på hvordan disse labradorene levde. Ble de virkelig veiet og målt hver uke om de bodde hjemme hos en normal familie? Hvordan vet man at maten ble kontrollert så nøye om hundene bodde hos normale familier? At de ikke snoka til seg ei brødskive her og der? At ikke barna fora bikkja under bordet? Fikk alle hundene lik exposure til aktivitet? Å avgjøre leddsykdommer på 48 hunder med forskjelig aktivitetsnivå er jo ikke noe å gjøre konklusjoner av. Og hvis de ikke bodde hos familier, så vil jo hunder som har levd hele livet i et forsøkslaboratorium ikke akkurat være representative for hva en normal hund i et normalt hjem gjør av aktivitet og får i seg av forskjellig dritt på gata, i et hus, av forbipasserende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du overleser det andre skriver, @2ne. Jeg har i hvert fall ikke sagt noe om "ekstra tynne", selv om jeg har sagt heller litt for tynn, enn for tjukk.

Den artikkelen tulip referer til, mener å ha en teori om at hvis pattedyr spiser mindre av en hviss mengde næringsstoffer, så lever de lenger. Holy shit, hold den artikkelen langt unna Pro-Ana-sider og slikt.... Hvis vi skal bruke den artikkelen som argument for å holde hundene våre i "knokler stikker ut hold" så kan man jo strengt tatt bruke den artikkelen som argument for å spise minimalt og bli knoklete sjæl også. Igjen er det jo noe med å se begynnende forskning som forskning, og ikke være så kjapp på avtrekkern til å sette det ut i hverdagslig praksis...

Anoreksi er en medisinsk tilstand som i mange tilfeller fører til underernæring. Det kan ikke sammenlignes med å ikke spise seg mett hver dag (som jeg også tror er sunt, men uten å ha forskning som underbygger det).

Det blir litt som å si: Hold for all del forskning som viser at hard trening kan skade hjertet ditt unna folk som er syklig imot fysisk fostring (om slike finnes), for de kan jo bruke det i sin propagandavirksomhet.

Endret av Marjan
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...