Gå til innhold
Hundesonen.no

Yrke - bli det man vil eller det man burde?


Lunatic
 Share

Recommended Posts

Jeg ville faktisk anbefale deg å ta et friår før du går inn i forsvaret evt. Fordi når du først er der inne så får du vel potensielt tilbud om videre jobb og utdanning der, og det kan bli vanskelig å si nei?

Når det gjelder det å "klare seg" - så lenge du har fullført en treårig utdanning etter vgs, nesten uansett hva det er, så har du ok sjanser til å få en jobb. Jo mer spesifisert utdanning, jo mindre kan du velge og vrake, men det finnes utrolig mange rare jobber der ute, hvor man bare krever at man har evne til å sette seg inn i ting.

Om du ikke får til det du vil - så gjør du noe annet. Veldig få ender opp som søsteren din. Og med fullført vgs og uten barn så øker sjansene dine betraktelig.

For å bli hundefører i Forsvaret så må man ta det på førstegangstjenesten. I hvert fall i følge en jeg har snakket en del med om dette, som selv jobber i hjemmefronten(?) som hundefører. Men du har et poeng. Hvis man først har startet, og liker det, så er det vanskelig å slutte.

Heldigvis ender de færreste opp som søsteren min. Hun har jo vært ganske mye siden hun var ung, og jeg og bror er rake motsetninger av henne. Men jeg er likevel redd for å begynne å studere ett eller annet, som kanskje ikke var noe for meg, droppe ut, begynne på noe nytt, gjenta, ende opp med masse lån og ingenting... Frykt er så grusomt irrasjonell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selv har ikke noen spesifikk utdannelse, annet enn et grafisk design studie hvor jeg fikk bekreftet at jeg ikke dugde (og satt igjen med en del kjip gjeld fra lånekassen :P ) Men jeg prøvde fordi det hørtes veldig interessant ut. Jeg syns også det å jobbe på gård hørtes helt fantastisk ut, så da en praktikant jobb på en stor gård ble annonsert ut, tok jeg sjangsen selv om lønna var veldig lav. Da jobbet jeg i ett år og fikk prøvd ut yrket skikkelig, og fant ut at det ikke var noe for meg. Siden da har jeg jobbet med ulike ting og noen ting har jeg vært interessert i, men har funnet ut ikke er noe for meg alikevel.

Jeg syns det å skal studere eller gå på skole over mange år for et yrke man ikke vet så mye om, er skummelt. Jeg er den som har gått jobb-veien. Altså fått meg jobberfaring og sett og prøvd.

I mine øyne er det å ha en jobb man trives i og har gode kollegaer det viktigste, for andre er lønna det viktigste. Man må også tenke på hvor/hvordan man vil bo i livet, for ikke alle yrker kan man gjøre på visse steder. Også der var det viktigst for meg å kunne bo på det stedet jeg elsket, på landet og ha en jobb jeg trives med og at jeg klarer meg økonomisk. Da er jeg veldig fornøyd. :) Men drømme jobben for meg er ikke realistisk, verken skole-flink messig, drømmemessig, livsstadie messig osv. Men jeg er også av typen som ikke tør å ta de store sjangsene, vil ha alt trygt og forutsigbart.

Så det er mye å tenke på og vurdere. Ikke lett. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så glad det ikke er 50-tallet lenger, jeg, hvor det viktigste var å få seg "fast post" et sted, og så leve hele livet i en stilling en aldri ville valgt dersom en hadde hatt mulighet til å velge noe annet.

I dag kan vi velge. Sjøl om jeg er helt enig med @MiO når det gjelder viktigheten av å tenke arbeidslivsrelevans hele veien uansett hva slags udde studiefelt en velger, så spyr jeg av råd som at en skal velge en sikker jobb med grei lønn og så sørge for å leve ved siden av jobben. Jeg veit ikke med dere, men jeg ville visna hen som menneske om jeg skulle tilbragt 1/3 av døgnet et sted jeg egentlig ikke vil være, full av lengsel etter det som finnes utenfor.

Mange hevder å kunne fungere i en situasjon hvor en jobber for å leve, ikke lever for jobben (og gudene skal vite at ikke jeg heller lever for 8 til 16-jobben min, men jeg har da i det minste en følelse av å gjøre en god og tidvis viktig jobb, og at jeg faktisk sitter med muligheten til å endre folks liv), men sannheten er at svært, svært mange av disse menneskene ender opp hos sånne som meg etterhvert, hvor de vil ha hjelp til å finne ut av hvem de er, hva de egentlig har å tilby og hvordan de kan få drive med noe som gir dem følelsen av å være levende heller enn bare en del av hamsterhjulet. Selvsagt kan en hevde av livet var enklere før, og det var det sikkert på mange måter, og det er både en gave og en svøpe å stå overfor så mange valg. Men en skal kunne leve med det en velger, ikke bare leve av.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og @Lunatic - jeg dobbeltposter for å sikre at du ser dette:

Du trenger ikke snakke med foreldrene dine om dette om du ikke føler at du blir hørt. Jeg tenker også at du nok trenger noen å prate med som ikke er personlig investert, iogm at du beskriver en del tankemønstre som er ganske destruktive. Du behøver kanskje ikke diagnotiseres akkurat, så det å tenke litt utenfor boksen og finne en person å prate med som ikke faller innunder klassisk skolepyskologi kan kanskje være noe? Type coach, mentor, gestaltterapeut? Kanskje finnes det en flink person på skolen din? :hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å bli hundefører i Forsvaret så må man ta det på førstegangstjenesten. I hvert fall i følge en jeg har snakket en del med om dette, som selv jobber i hjemmefronten(?) som hundefører. Men du har et poeng. Hvis man først har startet, og liker det, så er det vanskelig å slutte.

Heldigvis ender de færreste opp som søsteren min. Hun har jo vært ganske mye siden hun var ung, og jeg og bror er rake motsetninger av henne. Men jeg er likevel redd for å begynne å studere ett eller annet, som kanskje ikke var noe for meg, droppe ut, begynne på noe nytt, gjenta, ende opp med masse lån og ingenting... Frykt er så grusomt irrasjonell.

Men du kan vel ta et friår før førstegangstjenesten, heller enn mellom førstegangstjenesten og videre utdanning (i eller utenfor militæret..)? Var det jeg mente. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt beste tips er uansett å gjøre ferdig et halvår om du begynner på noe, men ikke syns at det er noe for deg (tenker om du tar studielån). Da får du med deg studiepoengene, og du får hvertfall gjort om deler til stipend :) . Jeg har dummet meg ut på det da jeg var yngre, og må betale for det nå.

Velg noe du er interessert i, men jeg er helt enig med de som sier at yndlingshobbyen ikke nødvendigvis er det riktige. Du kan jo velge noe som er litt relatert da, du bør jo ha interesse for faget du velger, absolutt :) .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og @Lunatic - jeg dobbeltposter for å sikre at du ser dette:

Du trenger ikke snakke med foreldrene dine om dette om du ikke føler at du blir hørt. Jeg tenker også at du nok trenger noen å prate med som ikke er personlig investert, iogm at du beskriver en del tankemønstre som er ganske destruktive. Du behøver kanskje ikke diagnotiseres akkurat, så det å tenke litt utenfor boksen og finne en person å prate med som ikke faller innunder klassisk skolepyskologi kan kanskje være noe? Type coach, mentor, gestaltterapeut? Kanskje finnes det en flink person på skolen din? :hug:

Jeg ga jo opp det ganske så tidlig. Har snakket med bestevennen min om det, og det har hjulpet. Snakket også med rådgiver på skolen, men hun var egentlig ikke til så mye hjelp.. Mamma har heldigvis innsett at jeg faktisk MÅ snakke med noen som kan utdanning, så jeg skal snart til en utdanningsrådgiver. Det er fire timer til sammen der de først snakker med meg om hva jeg liker, hva jeg kan tenke meg osv, og etterpå er det en test som kartlegger hva man har interesse og ferdigheter til. Så snakker man på slutten om resultatet av testen, hva man tenker selv og så får man tips til hvordan man kan gå fram, ulike muligheter for å ta den og den utdanningen o.l.. Jeg håper jeg kan roe meg litt etter det, og da får jeg jo snakket med noen som er utenforstående og som kan mye om dette.

Tusen takk for tips og omtanke :hug:

Men du kan vel ta et friår før førstegangstjenesten, heller enn mellom førstegangstjenesten og videre utdanning (i eller utenfor militæret..)? Var det jeg mente. ;)

Virkelig? Trodde ikke det var "lov" jeg! :P Kanskje jeg burde satt meg litt mer inn i Forsvaret? Tror nok det :)

Men da er det jo ikke noe å lure på! Jeg har kjempelyst til å reise, for å se verden, så det er jo fantastisk at det går :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...