Gå til innhold
Hundesonen.no

Yrke - bli det man vil eller det man burde?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg ville faktisk anbefale deg å ta et friår før du går inn i forsvaret evt. Fordi når du først er der inne så får du vel potensielt tilbud om videre jobb og utdanning der, og det kan bli vanskelig å si nei?

Når det gjelder det å "klare seg" - så lenge du har fullført en treårig utdanning etter vgs, nesten uansett hva det er, så har du ok sjanser til å få en jobb. Jo mer spesifisert utdanning, jo mindre kan du velge og vrake, men det finnes utrolig mange rare jobber der ute, hvor man bare krever at man har evne til å sette seg inn i ting.

Om du ikke får til det du vil - så gjør du noe annet. Veldig få ender opp som søsteren din. Og med fullført vgs og uten barn så øker sjansene dine betraktelig.

For å bli hundefører i Forsvaret så må man ta det på førstegangstjenesten. I hvert fall i følge en jeg har snakket en del med om dette, som selv jobber i hjemmefronten(?) som hundefører. Men du har et poeng. Hvis man først har startet, og liker det, så er det vanskelig å slutte.

Heldigvis ender de færreste opp som søsteren min. Hun har jo vært ganske mye siden hun var ung, og jeg og bror er rake motsetninger av henne. Men jeg er likevel redd for å begynne å studere ett eller annet, som kanskje ikke var noe for meg, droppe ut, begynne på noe nytt, gjenta, ende opp med masse lån og ingenting... Frykt er så grusomt irrasjonell.

Skrevet

Jeg selv har ikke noen spesifikk utdannelse, annet enn et grafisk design studie hvor jeg fikk bekreftet at jeg ikke dugde (og satt igjen med en del kjip gjeld fra lånekassen :P ) Men jeg prøvde fordi det hørtes veldig interessant ut. Jeg syns også det å jobbe på gård hørtes helt fantastisk ut, så da en praktikant jobb på en stor gård ble annonsert ut, tok jeg sjangsen selv om lønna var veldig lav. Da jobbet jeg i ett år og fikk prøvd ut yrket skikkelig, og fant ut at det ikke var noe for meg. Siden da har jeg jobbet med ulike ting og noen ting har jeg vært interessert i, men har funnet ut ikke er noe for meg alikevel.

Jeg syns det å skal studere eller gå på skole over mange år for et yrke man ikke vet så mye om, er skummelt. Jeg er den som har gått jobb-veien. Altså fått meg jobberfaring og sett og prøvd.

I mine øyne er det å ha en jobb man trives i og har gode kollegaer det viktigste, for andre er lønna det viktigste. Man må også tenke på hvor/hvordan man vil bo i livet, for ikke alle yrker kan man gjøre på visse steder. Også der var det viktigst for meg å kunne bo på det stedet jeg elsket, på landet og ha en jobb jeg trives med og at jeg klarer meg økonomisk. Da er jeg veldig fornøyd. :) Men drømme jobben for meg er ikke realistisk, verken skole-flink messig, drømmemessig, livsstadie messig osv. Men jeg er også av typen som ikke tør å ta de store sjangsene, vil ha alt trygt og forutsigbart.

Så det er mye å tenke på og vurdere. Ikke lett. Lykke til!

Skrevet

Jeg har faktisk tenkt på biolog også. Men jeg takler ikke vann :no:

Marinbiolog er ikke eneste retningen du kan ta :) Men det er relativt sterkt fagmiljø for marinbiologi i Norge, og det er alltid en fordel.

Skrevet

Jeg er så glad det ikke er 50-tallet lenger, jeg, hvor det viktigste var å få seg "fast post" et sted, og så leve hele livet i en stilling en aldri ville valgt dersom en hadde hatt mulighet til å velge noe annet.

I dag kan vi velge. Sjøl om jeg er helt enig med @MiO når det gjelder viktigheten av å tenke arbeidslivsrelevans hele veien uansett hva slags udde studiefelt en velger, så spyr jeg av råd som at en skal velge en sikker jobb med grei lønn og så sørge for å leve ved siden av jobben. Jeg veit ikke med dere, men jeg ville visna hen som menneske om jeg skulle tilbragt 1/3 av døgnet et sted jeg egentlig ikke vil være, full av lengsel etter det som finnes utenfor.

Mange hevder å kunne fungere i en situasjon hvor en jobber for å leve, ikke lever for jobben (og gudene skal vite at ikke jeg heller lever for 8 til 16-jobben min, men jeg har da i det minste en følelse av å gjøre en god og tidvis viktig jobb, og at jeg faktisk sitter med muligheten til å endre folks liv), men sannheten er at svært, svært mange av disse menneskene ender opp hos sånne som meg etterhvert, hvor de vil ha hjelp til å finne ut av hvem de er, hva de egentlig har å tilby og hvordan de kan få drive med noe som gir dem følelsen av å være levende heller enn bare en del av hamsterhjulet. Selvsagt kan en hevde av livet var enklere før, og det var det sikkert på mange måter, og det er både en gave og en svøpe å stå overfor så mange valg. Men en skal kunne leve med det en velger, ikke bare leve av.

  • Like 3
Skrevet

Og @Lunatic - jeg dobbeltposter for å sikre at du ser dette:

Du trenger ikke snakke med foreldrene dine om dette om du ikke føler at du blir hørt. Jeg tenker også at du nok trenger noen å prate med som ikke er personlig investert, iogm at du beskriver en del tankemønstre som er ganske destruktive. Du behøver kanskje ikke diagnotiseres akkurat, så det å tenke litt utenfor boksen og finne en person å prate med som ikke faller innunder klassisk skolepyskologi kan kanskje være noe? Type coach, mentor, gestaltterapeut? Kanskje finnes det en flink person på skolen din? :hug:

  • Like 1
Skrevet

For å bli hundefører i Forsvaret så må man ta det på førstegangstjenesten. I hvert fall i følge en jeg har snakket en del med om dette, som selv jobber i hjemmefronten(?) som hundefører. Men du har et poeng. Hvis man først har startet, og liker det, så er det vanskelig å slutte.

Heldigvis ender de færreste opp som søsteren min. Hun har jo vært ganske mye siden hun var ung, og jeg og bror er rake motsetninger av henne. Men jeg er likevel redd for å begynne å studere ett eller annet, som kanskje ikke var noe for meg, droppe ut, begynne på noe nytt, gjenta, ende opp med masse lån og ingenting... Frykt er så grusomt irrasjonell.

Men du kan vel ta et friår før førstegangstjenesten, heller enn mellom førstegangstjenesten og videre utdanning (i eller utenfor militæret..)? Var det jeg mente. ;)

Skrevet

Mitt beste tips er uansett å gjøre ferdig et halvår om du begynner på noe, men ikke syns at det er noe for deg (tenker om du tar studielån). Da får du med deg studiepoengene, og du får hvertfall gjort om deler til stipend :) . Jeg har dummet meg ut på det da jeg var yngre, og må betale for det nå.

Velg noe du er interessert i, men jeg er helt enig med de som sier at yndlingshobbyen ikke nødvendigvis er det riktige. Du kan jo velge noe som er litt relatert da, du bør jo ha interesse for faget du velger, absolutt :) .

  • Like 1
Skrevet

Og @Lunatic - jeg dobbeltposter for å sikre at du ser dette:

Du trenger ikke snakke med foreldrene dine om dette om du ikke føler at du blir hørt. Jeg tenker også at du nok trenger noen å prate med som ikke er personlig investert, iogm at du beskriver en del tankemønstre som er ganske destruktive. Du behøver kanskje ikke diagnotiseres akkurat, så det å tenke litt utenfor boksen og finne en person å prate med som ikke faller innunder klassisk skolepyskologi kan kanskje være noe? Type coach, mentor, gestaltterapeut? Kanskje finnes det en flink person på skolen din? :hug:

Jeg ga jo opp det ganske så tidlig. Har snakket med bestevennen min om det, og det har hjulpet. Snakket også med rådgiver på skolen, men hun var egentlig ikke til så mye hjelp.. Mamma har heldigvis innsett at jeg faktisk MÅ snakke med noen som kan utdanning, så jeg skal snart til en utdanningsrådgiver. Det er fire timer til sammen der de først snakker med meg om hva jeg liker, hva jeg kan tenke meg osv, og etterpå er det en test som kartlegger hva man har interesse og ferdigheter til. Så snakker man på slutten om resultatet av testen, hva man tenker selv og så får man tips til hvordan man kan gå fram, ulike muligheter for å ta den og den utdanningen o.l.. Jeg håper jeg kan roe meg litt etter det, og da får jeg jo snakket med noen som er utenforstående og som kan mye om dette.

Tusen takk for tips og omtanke :hug:

Men du kan vel ta et friår før førstegangstjenesten, heller enn mellom førstegangstjenesten og videre utdanning (i eller utenfor militæret..)? Var det jeg mente. ;)

Virkelig? Trodde ikke det var "lov" jeg! :P Kanskje jeg burde satt meg litt mer inn i Forsvaret? Tror nok det :)

Men da er det jo ikke noe å lure på! Jeg har kjempelyst til å reise, for å se verden, så det er jo fantastisk at det går :D

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...