Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lille valpis har en sinnsykt irriterende uvane, hun er helt vill på å spise sin egen bæsj.

Jeg har jobba med dette siden hun kom i hus, men innimellom så rekker jeg ikke å stoppe det.

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre?

Skrevet

Lille valpis har en sinnsykt irriterende uvane, hun er helt vill på å spise sin egen bæsj.

Jeg har jobba med dette siden hun kom i hus, men innimellom så rekker jeg ikke å stoppe det.

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre?

Har du forsøkt og bytte for for og se om det letter problemet? Spise sin egen bæsj når/hvor? På tur i bånd liksom, eller inne, eller i hagen?

Hvor gammel er hunden nå og hva har du prøvd?

Skrevet

Chicka er kronisk bæsjespiser når hun spiser Royal Canin, så hun får IKKE det igjen, har prøvd det flere ganger, og hun er tilbake på bæsjespisingen etter ca 3 dager...

Så kanskje se ann fôret først? Eller holde enda mer øye på den :)

Skrevet

Vår hund spiser all bæsj som ikke er hans egen. Prøver til og med å ta bleien til sønnen min når jeg bytter på han .. Ekkelt. Han spiser hva som helst. Aaaaalt. Jeg passer alltid på så han ikke spiser kattebæsj og sånt på tur.

Skrevet

Hun er 10,5 uke, går på orijen(gikk på royal). Det e kun sin egen bæsj det er snakk om, hun spiser den i alle tilfeller, ute, inne, igår gikk hun løs og sneik seg en plass hun vet jeg ikke kom til å bæsja og spiste den før hun kom lykkelig løpende.

Inne har jeg fått stoppa det ganske bra, hvis jeg er uoppmerksom kan det vere hun prøver.

Får vel bare fortsette som før og håpe hun vokser det av seg:-)

Skrevet

Tispen jeg har, har aldri brydd seg om andres bæsj heldigvis. Men min hannhund spiste kattebæsj en kort periode som liten valp. Det eneste som gjaldt, var å holde øynene mine på stilk og følge med han uansett hvor han var ute i områder der katter ferdes. En nabo i gata her har strødd sånn bark rundt under hekken sin langs tomtegrensa, og den barken liker katter å grave ned etterlatenskapene sine i, da den er myk og lett å krafse i. Jeg måtte alltid stramme inn båndet på valpen når vi gikk forbi der, ellers stupte han nedi og hogde i seg den bæsjen han fant, og det gikk gjerne et par barkbiter med i slengen (han hadde ikke tid å sortere vekk påklistrede barkbiter med meg hengende over seg, vet du....)

Heldigvis gjør katter gjerne fra seg i nabolaget eller rett ved området de bor. Midt inne i skogen var det iallefall sjelden kattebæsj å finne, så der kunne jeg slappe av og slippe han løs.

HELDIGVIS er dette noe hannhunden min vokste av seg, og han har ikke gjort det siden han kom i puberteten omtrent. Mulig han også var litt lydhør og skjønte at det var forbudt pga mine reaksjoner og ga seg litt pga det også. Eller rett og slett at han mistet appetitten på det etterhvert.

Kan ikke skjønne annet enn at du også må ha øynene i nakken og følge med på han overalt. Om nødvendig, ha han i bånd hele tiden, sånn at du får nappet han vekk om han kommer over en bæsjekladd et sted.

Krysser fingrene for deg og at dette er noe hunden din vokser av seg :) Noen gjør det, men noen gjør det ikke... (har ikke noe statistikk på det, men skulle likt å se det; hvilken gruppe de fleste havner i som voksne)

PS!

Etter-redigert:

Leste visst litt feil. Ser nå at du skriver han spiser kun sin EGEN bæsj. Hvis det er så at han ikke spiser andres, er det jo lettere for deg å ha han løs da? Ha bånd på han til han har gjort fra seg ute, og gå et godt stykke vekk fra det stedet før du slipper han løs.

Skrevet

Er det ikke banan man kan gi som får bæsjen til å smake stygt? Eller var det ananas? :P

Ananas ;)

Og prøv å lokke med pølsebiter med en gang hun gjør fra seg, så hun kommer til deg. Få henne til å sitte rolig litt bortenfor (hvis det er mulig med en 10 uker gammel valp), og hent bæsjen etterpå :)

Skrevet

Det jeg tenker er din fordel er at valpen enda er såpass ung, ingen veldig befestet vane altså. Gjør det du kan nå for og sørge for at hun aldri får mulighet til og spise bæsj og er du heldig da så blir det slutt på hele greia om ikke så alt for lenge. Langline når hun skal være "løs" da får du fisket henne frem fra hvor enn hun måtte finne på og bæsje, vær årvåken så du får med deg slikt, luft godt før perioder inne med lite tilsyne e.l. så du minsker sannsynligheten for uhell inne.

  • 1 month later...
Skrevet

Min valpis gjør det samme, følger han med haukeblikk hele tiden når han er ute, men han har begynt å plukke den opp og løpe avgårde med den så jeg ikke får tak i han (intens bæsjavhengig), og ellers er han så flink når han går løs så vil gjerne ha muligheten til å fortsette med det. Hvertfall i hagen hjemme! Såå, noen som vet hvor mye ananas som må til? Hvor ofte (hvert måltid? en gang om dagen?), skal dem være rå, holder det med ananassaft? Sykt nasty uvane som jeg gjerne vil bli kvitt :P

Skrevet

Det finnes et middel/pulver/kosttilskudd du får kjøpt på dyrebutikker, som skal få hunden til å stoppe og spise sin egen bæsj!

Litt flaut at jeg ikke husker hva det heter/hvordan virker, når det selges der jeg jobber..

Men kan skrive mer om det på lørdag, om det er av interesse for noen? :-)

Skrevet

Det koster sikkert skjorta så det er veldig interessant om det virker

Skal se på det på lørdag! Jobber i en veldig liten butikk, som setter kvalitet øverst, så regner med at det ikke er helt ubrukelig! Men som sagt, skal se på det på lørdag! :-)

Skrevet

Da har jeg hvertfall funnet middelet, heter "Stool Repel-UM coprophagia Aid".
Det koster ikke skjorta (135,-), så om det ikke fungerer så var det ikke den største investeringen!

Det serveres i maten (tablettform) og skal gjøre avføringen mer uappetittelig, samtidig som det skal være mer ubehagelig å spise!

Merk at dette gjelder bare spising av EGEN avføring, og kan brukes på både valper og hunder.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...