Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lille valpis har en sinnsykt irriterende uvane, hun er helt vill på å spise sin egen bæsj.

Jeg har jobba med dette siden hun kom i hus, men innimellom så rekker jeg ikke å stoppe det.

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre?

Skrevet

Lille valpis har en sinnsykt irriterende uvane, hun er helt vill på å spise sin egen bæsj.

Jeg har jobba med dette siden hun kom i hus, men innimellom så rekker jeg ikke å stoppe det.

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre?

Har du forsøkt og bytte for for og se om det letter problemet? Spise sin egen bæsj når/hvor? På tur i bånd liksom, eller inne, eller i hagen?

Hvor gammel er hunden nå og hva har du prøvd?

Skrevet

Chicka er kronisk bæsjespiser når hun spiser Royal Canin, så hun får IKKE det igjen, har prøvd det flere ganger, og hun er tilbake på bæsjespisingen etter ca 3 dager...

Så kanskje se ann fôret først? Eller holde enda mer øye på den :)

Skrevet

Vår hund spiser all bæsj som ikke er hans egen. Prøver til og med å ta bleien til sønnen min når jeg bytter på han .. Ekkelt. Han spiser hva som helst. Aaaaalt. Jeg passer alltid på så han ikke spiser kattebæsj og sånt på tur.

Skrevet

Hun er 10,5 uke, går på orijen(gikk på royal). Det e kun sin egen bæsj det er snakk om, hun spiser den i alle tilfeller, ute, inne, igår gikk hun løs og sneik seg en plass hun vet jeg ikke kom til å bæsja og spiste den før hun kom lykkelig løpende.

Inne har jeg fått stoppa det ganske bra, hvis jeg er uoppmerksom kan det vere hun prøver.

Får vel bare fortsette som før og håpe hun vokser det av seg:-)

Skrevet

Tispen jeg har, har aldri brydd seg om andres bæsj heldigvis. Men min hannhund spiste kattebæsj en kort periode som liten valp. Det eneste som gjaldt, var å holde øynene mine på stilk og følge med han uansett hvor han var ute i områder der katter ferdes. En nabo i gata her har strødd sånn bark rundt under hekken sin langs tomtegrensa, og den barken liker katter å grave ned etterlatenskapene sine i, da den er myk og lett å krafse i. Jeg måtte alltid stramme inn båndet på valpen når vi gikk forbi der, ellers stupte han nedi og hogde i seg den bæsjen han fant, og det gikk gjerne et par barkbiter med i slengen (han hadde ikke tid å sortere vekk påklistrede barkbiter med meg hengende over seg, vet du....)

Heldigvis gjør katter gjerne fra seg i nabolaget eller rett ved området de bor. Midt inne i skogen var det iallefall sjelden kattebæsj å finne, så der kunne jeg slappe av og slippe han løs.

HELDIGVIS er dette noe hannhunden min vokste av seg, og han har ikke gjort det siden han kom i puberteten omtrent. Mulig han også var litt lydhør og skjønte at det var forbudt pga mine reaksjoner og ga seg litt pga det også. Eller rett og slett at han mistet appetitten på det etterhvert.

Kan ikke skjønne annet enn at du også må ha øynene i nakken og følge med på han overalt. Om nødvendig, ha han i bånd hele tiden, sånn at du får nappet han vekk om han kommer over en bæsjekladd et sted.

Krysser fingrene for deg og at dette er noe hunden din vokser av seg :) Noen gjør det, men noen gjør det ikke... (har ikke noe statistikk på det, men skulle likt å se det; hvilken gruppe de fleste havner i som voksne)

PS!

Etter-redigert:

Leste visst litt feil. Ser nå at du skriver han spiser kun sin EGEN bæsj. Hvis det er så at han ikke spiser andres, er det jo lettere for deg å ha han løs da? Ha bånd på han til han har gjort fra seg ute, og gå et godt stykke vekk fra det stedet før du slipper han løs.

Skrevet

Er det ikke banan man kan gi som får bæsjen til å smake stygt? Eller var det ananas? :P

Ananas ;)

Og prøv å lokke med pølsebiter med en gang hun gjør fra seg, så hun kommer til deg. Få henne til å sitte rolig litt bortenfor (hvis det er mulig med en 10 uker gammel valp), og hent bæsjen etterpå :)

Skrevet

Det jeg tenker er din fordel er at valpen enda er såpass ung, ingen veldig befestet vane altså. Gjør det du kan nå for og sørge for at hun aldri får mulighet til og spise bæsj og er du heldig da så blir det slutt på hele greia om ikke så alt for lenge. Langline når hun skal være "løs" da får du fisket henne frem fra hvor enn hun måtte finne på og bæsje, vær årvåken så du får med deg slikt, luft godt før perioder inne med lite tilsyne e.l. så du minsker sannsynligheten for uhell inne.

  • 1 month later...
Skrevet

Min valpis gjør det samme, følger han med haukeblikk hele tiden når han er ute, men han har begynt å plukke den opp og løpe avgårde med den så jeg ikke får tak i han (intens bæsjavhengig), og ellers er han så flink når han går løs så vil gjerne ha muligheten til å fortsette med det. Hvertfall i hagen hjemme! Såå, noen som vet hvor mye ananas som må til? Hvor ofte (hvert måltid? en gang om dagen?), skal dem være rå, holder det med ananassaft? Sykt nasty uvane som jeg gjerne vil bli kvitt :P

Skrevet

Det finnes et middel/pulver/kosttilskudd du får kjøpt på dyrebutikker, som skal få hunden til å stoppe og spise sin egen bæsj!

Litt flaut at jeg ikke husker hva det heter/hvordan virker, når det selges der jeg jobber..

Men kan skrive mer om det på lørdag, om det er av interesse for noen? :-)

Skrevet

Det koster sikkert skjorta så det er veldig interessant om det virker

Skal se på det på lørdag! Jobber i en veldig liten butikk, som setter kvalitet øverst, så regner med at det ikke er helt ubrukelig! Men som sagt, skal se på det på lørdag! :-)

Skrevet

Da har jeg hvertfall funnet middelet, heter "Stool Repel-UM coprophagia Aid".
Det koster ikke skjorta (135,-), så om det ikke fungerer så var det ikke den største investeringen!

Det serveres i maten (tablettform) og skal gjøre avføringen mer uappetittelig, samtidig som det skal være mer ubehagelig å spise!

Merk at dette gjelder bare spising av EGEN avføring, og kan brukes på både valper og hunder.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...