Gå til innhold
Hundesonen.no

Å lære inn hals på en stille hund


Poter
 Share

Recommended Posts

Har dere forslag til hvordan jeg kan lære inn hals på Eine? Han har aldri bjeffet og har ikke lett for lyd. I valpe -og unghundstiden kunne han pipe, sukke og "prate" en del, men aldri under trening. Nå er han så godt som helt lydløs og jeg må si jeg synes det er helt supert! Men hals er jo en øvelse i bruks, så bør jo lære den inn.

Måten jeg har vært med å lære hals inn på før, er enten at man har hunden i bånd og leker rett uten for rekkvidden til den. Med en gang det har kommet lyd, har hunden fått leken. Det har gått fort å få frem en hals på den måten. Den andre måten, brukte jeg på siste aussien min, da holdt jeg bare opp en snyball og ventet til han kom med et frustrasjonsbjeff også fikk han snyballen.

Slike ting tviler jeg sterkt på vil fungere på Eine. Å vente med å gi ham leken vil beste fall føre til et et pip og jeg har IKKE lyst å forsterke pip. Jeg tror ikke pip hos ham vil gå over til hals. Å leke utenfor rekkevidde vil vel bare føre til at han tilbyr andre atferder.

Spesielt det å leke utenfor rekkevidde tenker jeg må gi frustrasjons -og/eller stressbjeff og jeg lurer på hvor bra det er. Men hvilken annen hals kan jeg hente fram i ham? Ønsker en bjeff som er rolig og balansert, ikke noe hyling i falsett... samtidig må man vel kanskje bare ta det man får i starten og forme det frem til ønskelig øvelse.

Har dere forslag til andre metoder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe i hverdagen han bjeffer på? Ei venninne lærte inn hals på sin ekstremt stille schäfer med gressklipperen, for det var eneste den bjeffet på...

Nei. Det var en gang det kom ett bjeff, og det var mens vi kjørte, stod i et kryss og det kom en hund bak. Da kom det et mørkt boff. Han var midt i værste pøbelperioden da. Etter det har han aldri bjeffet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en hund som ikke bjeffer. Hadde prøvd å få henne til å bjeffe siden hun var 6mnd, uten hell. Men en dag da hun var 1,5 år, fant jeg en gammel snurrebass med lyd som jeg viste nevøen min, DA bjeffer hun som bare pokker. Jeg klikket bare hver gang hun bjeffer til hun skjønte at hun faktisk kunne lage lyd.

Men hun sliter med å komme i gang når hun får kommando. Det kommer noen rare gispe-lyder mens hun hopper opp med forbena. Tror nok ikke min kommer til å lære seg å halse rett etter kommando.

Tror du bare må prøve ut alt du kan komme på, gire ham opp og holde leke/mat fra ham, ting med lyd, ting som beveger seg, holde ham unna hunder han vil bort til o.l. Du finner nok noe etter hvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte å belønne bare det kom lyd, jeg. Jeg sveivet yndlingsballen hennes og heiv den utenfor rekkevidde, holdt igjen og ventet på lyd. I starten kom det jo bare noen små pip, men etterhvert fikk hun jo litt forventninger til dette, så det kom mer og mer lyd. Så fort hun lagde lyd klikket jeg og slapp henne, så hun fikk ballen. Senere flyttet jeg gradvis ballen nærmere, og la den bare ned på bakken, så kunne jeg tråkke på den og til slutt putte den i lomma. Parallelt trente jeg inn at hun skulle sitte samtidig. Har hatt en periode med bamsehals, men den ble bedre da jeg la ballen synlig foran henne en stund. Tonks har lettere for lyd (på godt og vondt), men akkurat den øvelsen har vi ikke startet på enda. Spent på hvordan det blir å lære henne det i forhold til Tibra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er, er at han ikke lager lyd under slike situasjoner. Han er helt stille og tilbyr heller andre atferder. Lyd kan komme når han kjeder seg under passivitet, men der har jeg ikke lyst å gå inn å forsterke ;) Å få frem den stress-pipen er jeg også veldig skeptisk til, for det ER himla behagelig å ha en så stille hund under arbeid. Er redd jeg ikke får det bort igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Har dere forslag til hvordan jeg kan lære inn hals på Eine? Han har aldri bjeffet og har ikke lett for lyd. I valpe -og unghundstiden kunne han pipe, sukke og "prate" en del, men aldri under trening. Nå er han så godt som helt lydløs og jeg må si jeg synes det er helt supert! Men hals er jo en øvelse i bruks, så bør jo lære den inn.

Måten jeg har vært med å lære hals inn på før, er enten at man har hunden i bånd og leker rett uten for rekkvidden til den. Med en gang det har kommet lyd, har hunden fått leken. Det har gått fort å få frem en hals på den måten. Den andre måten, brukte jeg på siste aussien min, da holdt jeg bare opp en snyball og ventet til han kom med et frustrasjonsbjeff også fikk han snyballen.

Slike ting tviler jeg sterkt på vil fungere på Eine. Å vente med å gi ham leken vil beste fall føre til et et pip og jeg har IKKE lyst å forsterke pip. Jeg tror ikke pip hos ham vil gå over til hals. Å leke utenfor rekkevidde vil vel bare føre til at han tilbyr andre atferder.

Spesielt det å leke utenfor rekkevidde tenker jeg må gi frustrasjons -og/eller stressbjeff og jeg lurer på hvor bra det er. Men hvilken annen hals kan jeg hente fram i ham? Ønsker en bjeff som er rolig og balansert, ikke noe hyling i falsett... samtidig må man vel kanskje bare ta det man får i starten og forme det frem til ønskelig øvelse.

Har dere forslag til andre metoder?

Har ikke forslag til andre metoder, jeg dro fram den der stresspipingen som jeg klarte å skape på lørvet. Jeg fikk den stresspipingen kun fram ved å sno henne for leker, dulte i henne og virkelig høuse henne opp til det kom noe lyd -i det hele tatt. Så belønnet jeg for alt som kom ut av små lyder i starten og deretter økte det. Det tok tid, og jeg måtte virkelig bruke meg selv, men så løsnet det og jeg kunne ta bort all påvirkningen av meg selv. Har ikke slitt med noe stresslyd etter dette, heller ikke en dårlig hals. Hun har en gjevn fin hals uten noe ekstra hyling eller "stress". Jeg tillater tross alt ikke noe stresslyd eller annen bjeffing i trening. -Det er jo bare å være nøye på kriteriene dine av hva du vil ha :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk gamlehunden til å bjeffe ved å lage kattelyder :P Jeg mjauet og hveste til ham - han synes jeg var så irriterende så til slutt skjellte han meg ut - satt langt inne den altså :P

Klikket og belønnet med en gang.

Men det var aldri noe han var komfortabel med å gjøre, han hørtes alltid klagende og sutrende ut når han halset...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ser ikke helt problemet med å starte med piping/stressbjeff jeg. Det er jo ikke den lyden du skal ha seinere, men hunden må få forstå at det er lyd du ønsker. Det er jo utviklinga av kriteriene dine etterhvert som har størst betydning for hvordan hals du får. Veldig få starter med en gjevn god hals uten å påvirke med f.eks. en leke hunden ikke får. Et sted må du jo starte. Har du klare signaler bør du ikke få masse mase/stresslyd ellers i trening. Ihvertfall ikke på en hund som har vanskelig for å lage lyd.

Gamle bernern min lagde aldri lyd annet enn når det ringte på døra, og hun var ikke veldig heftig på lek og ekstremt vanskelig å stresse opp. Der fanga jeg halsen når hun bjeffa på døra, og det tok ikke lang tid før hun så bjeffinga som det som førte til belønning uavhengig av ringeklokka. Det ble heller ikke mer bjeffing på døra av det, for så snart jeg hadde fått frem adferden slutta jeg selvfølgelig å belønne for bjeffing på døra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...