Gå til innhold
Hundesonen.no

Å lære inn hals på en stille hund


Poter
 Share

Recommended Posts

Har dere forslag til hvordan jeg kan lære inn hals på Eine? Han har aldri bjeffet og har ikke lett for lyd. I valpe -og unghundstiden kunne han pipe, sukke og "prate" en del, men aldri under trening. Nå er han så godt som helt lydløs og jeg må si jeg synes det er helt supert! Men hals er jo en øvelse i bruks, så bør jo lære den inn.

Måten jeg har vært med å lære hals inn på før, er enten at man har hunden i bånd og leker rett uten for rekkvidden til den. Med en gang det har kommet lyd, har hunden fått leken. Det har gått fort å få frem en hals på den måten. Den andre måten, brukte jeg på siste aussien min, da holdt jeg bare opp en snyball og ventet til han kom med et frustrasjonsbjeff også fikk han snyballen.

Slike ting tviler jeg sterkt på vil fungere på Eine. Å vente med å gi ham leken vil beste fall føre til et et pip og jeg har IKKE lyst å forsterke pip. Jeg tror ikke pip hos ham vil gå over til hals. Å leke utenfor rekkevidde vil vel bare føre til at han tilbyr andre atferder.

Spesielt det å leke utenfor rekkevidde tenker jeg må gi frustrasjons -og/eller stressbjeff og jeg lurer på hvor bra det er. Men hvilken annen hals kan jeg hente fram i ham? Ønsker en bjeff som er rolig og balansert, ikke noe hyling i falsett... samtidig må man vel kanskje bare ta det man får i starten og forme det frem til ønskelig øvelse.

Har dere forslag til andre metoder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe i hverdagen han bjeffer på? Ei venninne lærte inn hals på sin ekstremt stille schäfer med gressklipperen, for det var eneste den bjeffet på...

Nei. Det var en gang det kom ett bjeff, og det var mens vi kjørte, stod i et kryss og det kom en hund bak. Da kom det et mørkt boff. Han var midt i værste pøbelperioden da. Etter det har han aldri bjeffet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en hund som ikke bjeffer. Hadde prøvd å få henne til å bjeffe siden hun var 6mnd, uten hell. Men en dag da hun var 1,5 år, fant jeg en gammel snurrebass med lyd som jeg viste nevøen min, DA bjeffer hun som bare pokker. Jeg klikket bare hver gang hun bjeffer til hun skjønte at hun faktisk kunne lage lyd.

Men hun sliter med å komme i gang når hun får kommando. Det kommer noen rare gispe-lyder mens hun hopper opp med forbena. Tror nok ikke min kommer til å lære seg å halse rett etter kommando.

Tror du bare må prøve ut alt du kan komme på, gire ham opp og holde leke/mat fra ham, ting med lyd, ting som beveger seg, holde ham unna hunder han vil bort til o.l. Du finner nok noe etter hvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte å belønne bare det kom lyd, jeg. Jeg sveivet yndlingsballen hennes og heiv den utenfor rekkevidde, holdt igjen og ventet på lyd. I starten kom det jo bare noen små pip, men etterhvert fikk hun jo litt forventninger til dette, så det kom mer og mer lyd. Så fort hun lagde lyd klikket jeg og slapp henne, så hun fikk ballen. Senere flyttet jeg gradvis ballen nærmere, og la den bare ned på bakken, så kunne jeg tråkke på den og til slutt putte den i lomma. Parallelt trente jeg inn at hun skulle sitte samtidig. Har hatt en periode med bamsehals, men den ble bedre da jeg la ballen synlig foran henne en stund. Tonks har lettere for lyd (på godt og vondt), men akkurat den øvelsen har vi ikke startet på enda. Spent på hvordan det blir å lære henne det i forhold til Tibra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er, er at han ikke lager lyd under slike situasjoner. Han er helt stille og tilbyr heller andre atferder. Lyd kan komme når han kjeder seg under passivitet, men der har jeg ikke lyst å gå inn å forsterke ;) Å få frem den stress-pipen er jeg også veldig skeptisk til, for det ER himla behagelig å ha en så stille hund under arbeid. Er redd jeg ikke får det bort igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Har dere forslag til hvordan jeg kan lære inn hals på Eine? Han har aldri bjeffet og har ikke lett for lyd. I valpe -og unghundstiden kunne han pipe, sukke og "prate" en del, men aldri under trening. Nå er han så godt som helt lydløs og jeg må si jeg synes det er helt supert! Men hals er jo en øvelse i bruks, så bør jo lære den inn.

Måten jeg har vært med å lære hals inn på før, er enten at man har hunden i bånd og leker rett uten for rekkvidden til den. Med en gang det har kommet lyd, har hunden fått leken. Det har gått fort å få frem en hals på den måten. Den andre måten, brukte jeg på siste aussien min, da holdt jeg bare opp en snyball og ventet til han kom med et frustrasjonsbjeff også fikk han snyballen.

Slike ting tviler jeg sterkt på vil fungere på Eine. Å vente med å gi ham leken vil beste fall føre til et et pip og jeg har IKKE lyst å forsterke pip. Jeg tror ikke pip hos ham vil gå over til hals. Å leke utenfor rekkevidde vil vel bare føre til at han tilbyr andre atferder.

Spesielt det å leke utenfor rekkevidde tenker jeg må gi frustrasjons -og/eller stressbjeff og jeg lurer på hvor bra det er. Men hvilken annen hals kan jeg hente fram i ham? Ønsker en bjeff som er rolig og balansert, ikke noe hyling i falsett... samtidig må man vel kanskje bare ta det man får i starten og forme det frem til ønskelig øvelse.

Har dere forslag til andre metoder?

Har ikke forslag til andre metoder, jeg dro fram den der stresspipingen som jeg klarte å skape på lørvet. Jeg fikk den stresspipingen kun fram ved å sno henne for leker, dulte i henne og virkelig høuse henne opp til det kom noe lyd -i det hele tatt. Så belønnet jeg for alt som kom ut av små lyder i starten og deretter økte det. Det tok tid, og jeg måtte virkelig bruke meg selv, men så løsnet det og jeg kunne ta bort all påvirkningen av meg selv. Har ikke slitt med noe stresslyd etter dette, heller ikke en dårlig hals. Hun har en gjevn fin hals uten noe ekstra hyling eller "stress". Jeg tillater tross alt ikke noe stresslyd eller annen bjeffing i trening. -Det er jo bare å være nøye på kriteriene dine av hva du vil ha :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk gamlehunden til å bjeffe ved å lage kattelyder :P Jeg mjauet og hveste til ham - han synes jeg var så irriterende så til slutt skjellte han meg ut - satt langt inne den altså :P

Klikket og belønnet med en gang.

Men det var aldri noe han var komfortabel med å gjøre, han hørtes alltid klagende og sutrende ut når han halset...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ser ikke helt problemet med å starte med piping/stressbjeff jeg. Det er jo ikke den lyden du skal ha seinere, men hunden må få forstå at det er lyd du ønsker. Det er jo utviklinga av kriteriene dine etterhvert som har størst betydning for hvordan hals du får. Veldig få starter med en gjevn god hals uten å påvirke med f.eks. en leke hunden ikke får. Et sted må du jo starte. Har du klare signaler bør du ikke få masse mase/stresslyd ellers i trening. Ihvertfall ikke på en hund som har vanskelig for å lage lyd.

Gamle bernern min lagde aldri lyd annet enn når det ringte på døra, og hun var ikke veldig heftig på lek og ekstremt vanskelig å stresse opp. Der fanga jeg halsen når hun bjeffa på døra, og det tok ikke lang tid før hun så bjeffinga som det som førte til belønning uavhengig av ringeklokka. Det ble heller ikke mer bjeffing på døra av det, for så snart jeg hadde fått frem adferden slutta jeg selvfølgelig å belønne for bjeffing på døra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...