Gå til innhold
Hundesonen.no

Australsk kelpie og bjeffing


Recommended Posts

Skrevet

Dere med australsk kelpie; hvor mye bjeffer de, i hvilke situasjoner bjeffer de og hvor lav er terskelen for å bjeffe?

Jeg forstår at dette varierer fra individ til individ, men jeg vil gjerne høre deres erfaringer for å danne meg et bilde av hva som kan forventes :-)

Skrevet

Når min blir glad og opprømt, når det kommer noen og når hun blir høy på seg selv utendørs.
Hun er glad i sin egen stemme. Det er lov til å varsle at det kommer noen, men ikke ta helt av. Og siden hun har lett for det, så begrenser jeg det så mye jeg kan. Hals blir ikke noe problem på henne tror jeg uansett :ahappy:

Men jeg må tone henne ned når hun glemmer seg.

Skrevet

Jeg kan kun snakke om min egen og erfaringen med han og oppdretters hunder :-)

Min kelpie bjeffer så å si aldri, høy terskel der. Han vokter dog, da spesielt bil. men det er kun ved vokting han bjeffer og det er ikke ofte jeg får høre stemmen hans. Jeg har snakket med eiere av kullsøsken av min hund og de sier det samme.

Oppdretters hunder har også lite lyd :-)

Skrevet

Min har høy terskel for bjeffing. Merker det spesielt siden jeg har en hund til av annen rase, som er mye mer vokal.

Kan bjeffe hvis jeg utfordrer han litt i leken da, så innlæring av hals skal ikke bli noe problem - selv om det virket sånn på kurs en gang da vi holdt på en hel økt uten å få frem noe! :lol:

Veldig deilig at han er sånn syntes jeg.

Skrevet

Jeg så nettopp en video av en kelpie som gikk agility og der var det mye bjeffing, og da ble jeg litt betenkt ;-) Fikk betryggende svar her da :D

Hehe ;-) Jeg kjente en hund selv (annen rase) som aldri bjeffet... voktet ikke en gang!! men på agilitybanen bjeffet og hyyylte hunden seg gjennom hele banen :-)

Samme med min venninnes hund. Hun bjeffer aldri, men eieren må jobbe mye med henne når hun trener agility for da skyter hun opp i stress og glede og kan glatt bli en hund som bjeffer seg gjennom en bane. :-)

Skrevet

Den ene jeg har, Strider, bjeffer når naboens katt sitter utenfor stuevinduet og vasker seg i skrittet, når det kommer fremmede og banker på døra, når det flytter inn fremmede hunder nede i gata som bjeffer (han slutter ganske fort å bjeffe når de bjeffer da, da er de bare en del av normalt lydbilde liksom), når han skal jage fugler fra fuglebrettet og når gubben eller jeg kommer hjem, og av og til når han leker for seg selv med pinne. Jeg har ikke klart å lære han hals uansett hvor mye jeg trekker han opp, enda så intens han blir i den situasjonen er han stille som graven (unntatt RRRRRR-lyden da, lekeknurringen når vi har det skikkelig moro)

Lille Shy varsler hvis Strider, dvs hun uler, bjeffer ikke. Ellers så bjeffer hun på Strider når hun synes han er for masete (hun kalles av og til for Tante Sofie, ellers Little Black Devil).

Så oppsummert, synes ikke det er så mye lyd i dem jeg. Tror aldri jeg har sett noen kelpie bjeffe i agility jeg.. men så ser jeg ikke så fryktelig mye på agility-filmer heller da - men har jo sett mange hunder bjeffe som crazy når de løper..

edit:en liten omformulering

Skrevet

Det er jo bare akkurat _nå_ jeg ser på agilityfilmer også :-) Og stressbjeffing og nibjeffing på ting/folk/dyr tåler jeg veldig dårlig, men et bjeff her og bjeff der går helt fint.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Harly bjeffer ved herjing/lek utendørs, veldig høye forventninger, når noen kommer hjem fra jobb/skole og på ringerklokken. På de to sistnevnte er det nok hovedsakelig forventingene som slår inn, mennesker er ganske fantastisk rett og slett :P

Dette er nok ganske så styrbart men det plager meg ikke, ergo har jeg ikke gjort noe med det.

Når vi trener/konkurrerer agility (eller andre ting) har han ingen lyd. Men om det hadde vært lyd så hadde jeg slått ned på det. Jobb er jobb, og fritid er fritid :)

Lykke er en hund med "mye å si". Hun bjeffer ikke mye, men har mange lyder av forskjellig slag. Hun er en dame med bein i nesen (det motsatte av Harly) og vil gjerne ha siste ord. Hun har også litt vokt og gir beskjed om noen er så frekk at de går i "gaten vår". Samtidig går halen som en hjulvisp :P

Ehh ja, også "skriker" hun! Full tenning om beina ikke løper så fort som andres bein i skauen. Hun er heldigvis lett å bryte av :icon_redface:

Endret av *mokken*
  • Like 2
Skrevet

Det er jo bare akkurat _nå_ jeg ser på agilityfilmer også :-) Og stressbjeffing og nibjeffing på ting/folk/dyr tåler jeg veldig dårlig, men et bjeff her og bjeff der går helt fint.

Lite lyd var en av mine kriterier når jeg valgte rase sist nå ;-) Min kelpie er bare 11 mnd, jeg brukte laaaang tid på å velge rase. Jeg liker ikke bjeffing eller lyd generelt, og foreløbig er jeg veldig fornøyd med det jeg har fått.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg så nettopp en video av en kelpie som gikk agility og der var det mye bjeffing, og da ble jeg litt betenkt ;-) Fikk betryggende svar her da :D

De aller fleste hunder med litt fart og guts i seg bjeffer i agility. Det er et voldsomt stress i de fleste (konkurranse)agilityhunder på banen, og om du ikke jobber mye med å unngå det, så får du med veldig stor sannsynlighet lyd. Det henger mer sammen med sporten og treningsmetodene som brukes enn rasen :)

Men dere, flere sier kelpiene deres bjeffer i vokting. Er det mye vokting på rasen? Jeg har trodd det er ganske lite vokting og sånt på den (all lyd ved døra er jo ikke vokting), og sett på det som et pluss ved rasen, men da tror jeg den fikk et minus til i boka mi :P

Skrevet

Mine hunder vokter ikke i det hele tatt, de varsler. De voktertilfellene jeg har hørt (og det er 2..) om dreier seg stortsett om bil (bilen er visst det mest dyrbare i en kelpies liv..!), så det er lite vokting i rasen. Rasen skal ikke ha (mye) vokting heller, det er ikke deres funksjon.

edit: jeg ser at det er kun en her som nevner vokting, de andre snakker jo om varsling og gledesutbrudd

Skrevet

De aller fleste hunder med litt fart og guts i seg bjeffer i agility. Det er et voldsomt stress i de fleste (konkurranse)agilityhunder på banen, og om du ikke jobber mye med å unngå det, så får du med veldig stor sannsynlighet lyd. Det henger mer sammen med sporten og treningsmetodene som brukes enn rasen :)

Men dere, flere sier kelpiene deres bjeffer i vokting. Er det mye vokting på rasen? Jeg har trodd det er ganske lite vokting og sånt på den (all lyd ved døra er jo ikke vokting), og sett på det som et pluss ved rasen, men da tror jeg den fikk et minus til i boka mi :P

De fleste bordere holder kjæft er min erfaring.

Skrevet

De fleste bordere holder kjæft er min erfaring.

ehh... haha :P unnskyld altså men etter noen år på agility trening så er det ganske mye bråk ved en agility trening av hunder som er så giret at de ikke klarer å puste og skriker. Mange holder kjeft når de begynner men er mye lyd under løp også.

Min egen BC inkludert her :P

Skrevet

ehh... haha :P unnskyld altså men etter noen år på agility trening så er det ganske mye bråk ved en agility trening av hunder som er så giret at de ikke klarer å puste og skriker. Mange holder kjeft når de begynner men er mye lyd under løp også.

Min egen BC inkludert her :P

Synes som regel bc holder kjeft under løp jeg. :) Sheltiene derimot og belgerne derimot :P Edit: Min kan faktisk lage lyd under LP trening da han kan hause seg opp til de grader, men sier ikkeno når han går agility, med mindre det blir mye roping han ikke skjønner noe av fra min side, men det tar jeg på min kappe. På sidelinjen derimot...

Skrevet

Men dere, flere sier kelpiene deres bjeffer i vokting. Er det mye vokting på rasen? Jeg har trodd det er ganske lite vokting og sånt på den (all lyd ved døra er jo ikke vokting), og sett på det som et pluss ved rasen, men da tror jeg den fikk et minus til i boka mi :P

Nei, nei, nei! Stryk det minuset med en eneste gang! Det er ikke vokting på kelpiene :-) Litt bjeffing ved døra skyldes bare glede over å få besøk, og den gleden kan visstnok være litt for mye av det gode (hvordan det nå er mulig :o) )

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...