Gå til innhold
Hundesonen.no

Hyper!


Janis
 Share

Recommended Posts

Papillon nr 2 kom i hus rett før jul.

Han er 1 år, 4 mnd.

Bob har hatt det veldig fint tidligere, vært på mange kurs og gjort det veldig bra på utstillinger det siste året.

Han er godt lydighetstrent.

Nelly ble to år 4 januar.

Hun er mer av den bedagelige typen, elsker sofaen, og er samtidig veldig glad i skogen.

Veldig rolig, men er ikke så veldig lydig. Hun kan finne på å rømme hagen, hvis hun får muligheten.

Dog lydig på tur.

Hun var ferdig med løpetiden i november.

Så kommer Bob.

Han prøver seg på Nelly flere ganger om dagen. Og løper, hopper, lekebiter på Nelly-HELE tiden. Han kan ikke gå/trippe rundt Nelly rolig hjemme. Heller ikke på tur i skogen. Skulle oppå Nelly hele tiden.

Leking KONSTANT!

Nelly har vært/er litt snurt på at det er flere i hus. Hun forsvarer buret sitt-der skal INGEN komme uinvitert.

Nelly er glad i å ligge inntil meg i sofaen på kvelden. Når Bob oppfatter at hun er på vei til meg- da spurter han etter. Han er rask, og spretten som en sprettball- raskere enn Nelly.

Gjett hvem som vinner?

Jeg prøver å gi Nelly mer oppmerksomhet, for å "bevise" at jeg fortsatt vet at hun er her. Bob skyver jeg vekk i slite situasjoner.

Han går på bordene, klatrer seg opp på kjøkkenbordet osv.. så det kan ikke stå noe fremme og stolene må være klistret inntil bordet. Gulvet må være 100% ryddig.

Han gnager igjennom søppelposer, som står i gangen- klar til å gå ut med.

Jeg synes ikke at vi skal være nødt til å forandre på hele levesettet her. En søppelpose må da kunne stå i fred en halv time.

Satt på spissen.

Alt forandres selvsagt når det kommer et familiemedlem til.

Når alt dette er sagt, så har vi blitt veldig glad i pelsdotten. Han er supersosial, skal være med på alt. Glad i alt og alle. Flott gemytt (bare litt hyper..) Han er ikke en dominerende hund, slik jeg ser det.

Puh... valpefakter, kanskje? *sliten matmor*

Spørsmålet er ganske enkelt: Hvordan roe ned gemyttene her?

:dog_running:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:)

Han har eget bur.

Så når han er "slem gutt" så burde jeg få han til å gå i buret? En form for straff?

Jeg sier "buret!" så tusler begge dit. Men Bob holder seg dog ikke der, med åpen dør.

Når Nelly har fått kjeft, så går hun i buret uten oppfordring, har heller aldri lært henne det. Sutrer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

ALtså det å gå på plassen og bli der trener jeg inn så jeg kan bruke det når hunden tar av, når det kommer folk, ja i mange situasjoner. Vill ikke si det er straff, men et alternativ til den oppførselen han viser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke heller skille stuen med kompostbinger? Så kan du utvide området hans etterhvert? Da får andre hunden litt frihet, dere trenger ikke passe på hele tiden, og han slipper å være i et bur?

Søppelposer må vel kunne gå an å enten gå ut med med en gang, eller sette en plass han ikke får tak i. Jeg kan ikke sette søppelposer i gangen, da spiser whippeten dem. Før kunne vi sette det fra oss i gangen, men det går ikke med matglad hund. Så nå setter vi dem utenfor døren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strengere rammer på alt, en liten periode så ville jeg kjørt konsekvent regime, helt 4 kantet. Rolig, rolig, rolig. Ta styring når han blir vill, ta styring når han gjør ting han ikke skal, enten det er søppel eller plaging av den andre hunden. Klare regler rett og slett, som kanskje er slitsomme og forholde seg til for et ungdomskrapyl, men som er veldig firkantet og lette og forstå. Og selvfølgelig nok trim (både fysisk og mentalt), kanskje bruke litt mer tid på alt som har med ro og selvkontroll og gjøre? Alt ifra og gå rolig og avslappet i bånd til og sitte på en benk og se på spennende ting uten lov til og gjøre noe med det, eller andre ting som krever det samme av hunden.

Noe må du bare tåle da unghunder og spes hannhunder gjerne er slik i puberteten, men det kan bli bedre mens du venter på at ting roer seg i kroppen og ikke minst vil du uansett ha mye igjen for innsatsen også etter at han er ferdig med hormoner og tull :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar :)

Det jeg har prenta inn, som faktisk virker, er "i buret og bli der"

Han er mindre "på" Nelly nå, har roet seg.

Ellers så må jeg følge mye med, og håper rammene jeg har satt for han til slutt setter seg i knotten.

Prøver å få en slutt på sleikinga. Det er enormt mye av det. Selvfølgelig skal han få bruke denne delen av språket sitt, men

¨dette er for mye.

Så har kommet litt på vei, heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Janis intens slikking er et typisk stress tegn, bare og avbryte med en gang, det er veldig selvforsterkende adferd. Nå snakker jeg ikke om all sleiking men all sleiking som er intens og stresset og litt sånn nevrotisk. Her i gården var det bare med en gang "nei, gå og legg deg" gjentatt til det uutholdelige i noen mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...