Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få tilbake leken


Guest Michellus
 Share

Recommended Posts

Guest Michellus

Lillejenta er perfekt på alle områder, men det er spesielt en ting jeg må legge en plan for, for å gjøre bedre.

Hun er jo rå å trene med! Konsentrasjonen er på topp og hun jobber nesten for flis. Det eneste som ikke direkte er et problem, men som jeg helt klart vil ha i henne er lek. Den ligger helt klart gjemt inni henne et eller annet sted. Jeg vet at hun, før hun kom til forrige eier, var en veldig leken jente (altså hjemme hos oppdretter til hun var 5,5 mnd gammel). Det betyr ikke at forrige eier ikke lekte noe med henne, men noe må ha skjedd :P Er det pga løpetid? Er det fordi hun så og si nettopp har kommet hit? Uansett så skader det jo ikke å utvikle leken mer!

Så for å forklare hvordan hun kan leke.

Jaktlek, det synes hun er moro. Dra leker bortover gulvet/bakken, kaste ting. Da småtripper hun litt rundt, fanger leken litt forsiktig og hopper opp i fanget for å kose med leken i munnen.

Kamplek. Er hun kanskje litt høflig enda? Hun vil liksom ikke :P

Har dere noen ideer til lekritualer vi kan gjøre for å få dette tilbake?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Issi var veldig redd for å leke, hun trippet rundt leken om jeg kastet og ville helst leke langt borte fra meg. Det viktigste for meg var å gi hun det rommet hun trengte og å gjøre ting morsomt og litt mystisk.

om hun liker å jakte ville jeg utstyrt meg med leker med langt tau, dratt de rundt, snappet de unna osv, løpt osv. Men det er vanskelig å forklare, og mye enklere å se og prøve selv med å vurdere underveis og se ann hva hun liker og trigger på. men igjen, jeg ville ikke forventet noe med en gang, du har hatt henne et par dager, hun burde få bli varm i trøyen så kan det godt hende mer lek og bitt kommer.

Ettterhvert når Issi ble trygg kom mer og mer leke galskap frem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det var det også. Hun er kanskje ikke helt 100% ferdiginnflytta sånn sett? Lett å glemme at ting tar tid :P

De konservative mener helst at en omplasseringshund skal behandles som en valp de første tre ukene. Altså kun lufting, kos og bli kjent. ;) Jeg tror ikke nødvendigvis man må det, men gi dem tid og rolig tilvenning, absolutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jepp dere har nok rett. Mer tid, rett og slett :) Hun var jo en gal liten j*vel når hun var liten, så hun trenger nok bare litt mer tid til å bli kjent og komme ut av høfligheten sin :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ville ikke prøvd å presse henne til lek i det hele tatt enda jeg. Om hun ikke er komfortabel med å leke enda, så lar du henne bli kjent med deg først. Kanskje kommer leken av seg selv når hun er tygg hos deg, hvis ikke kan du begynne å jobbe opp leken da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig så hadde antagelivis du fått en skarp tlf fra meg om dette var en omplasseringshund via meg :P

Det er vel ikke mange dagene du har hatt henne?

La henne få bli vant med rutiner i huset, hvordan ditt kroppspråk er og de hverdagslige tingen. Så kan du tenke på trening og lek :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...