Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Luna har plutselig blitt helt annerledes i væremåten sin. Og det skremmer meg veldig. Hun har alltid vært rolig og grei inne, men nå den siste uka (eller to) så har hun begynt å grave i veggen, hun sutrer og piper mye uavhengig av hvor mye vi har vært ute, hun ligger for det meste bare i buret sitt og hun løper ikke alltid for å hilse på oss når vi kommer hjem. Hun er også slappere på tur. Hun løp rundt og surret i skogen i dag, men det var et ganske langt strekk der hun peste veldig og bare gikk bak meg. Det har hun aldri gjort før, og det skremmer meg litt.

Hun har hatt en ørebetennelse som jeg har behandlet de to siste ukene. Eller, det var utrolig mye sopp og gørr i ørene hennes, vet. sa ikke at det var betennelse. Jeg tror ikke det har noe med endringen å gjøre, fordi jeg har som sagt behandlet med rens og kortison, og det har blitt utrolig mye bedre.

Det jeg derimot er utrolig bekymret for er at den ene patten hennes helt bakerst har "falt ned", så den henger veldig, bare på den ene siden (venstre tror jeg). Det var heldigvis ikke noe kul eller knuter der for en stund siden, men jeg føler at det har blitt hardere der. Det kjennes nesten ut som en muskelknute. Jeg er utrolig bekymret! Kanskje er det noe alvorlig, men jeg har ikke erfaring med kuler/kreft på hund, så jeg har ingen anelse om hvordan det skal kjennes og ikke.

Vi skal til vet. nå på torsdag den 9., men har dere noen erfaringer? Og har dere noen tips til hva jeg skal spørre vet. om? Og hva jeg skal se etter?

Guest lijenta
Skrevet

Sopp og gørr klør gjerne noe infernalskt så hun bør definnitivt bli kvitt dritten i ørene også

Skrevet

Hvor gammel er hun? Når hadde hun løpetid sist?

Hun er 2 år. Ble to i august. Løpetid hadde hun sist for ca 2 eller 3 måneder siden ca. Hun får løpetid hver 10. måned.

Sopp og gørr klør gjerne noe infernalskt så hun bør definnitivt bli kvitt dritten i ørene også

Hun er kvitt soppen i ørene nå, men jeg ser at det fortsatt klør litt i ørene. Heldigvis ikke like mye som det gjorde. Skal på kontrolltime hos vet. på torsdag, men jeg tenker å ta opp det her i tillegg. Det må jo være ett eller annet som har skjedd når hun plutselig endrer seg så mye

Skrevet

Innbilt svangerskap?

Jeg har tenkt det også, men pleier ikke mer enn en patte å hovne opp? Det er bare den ene helt bakerst, ikke noen av de andre. Og hun har jo hatt løpetid to ganger før, men har aldri vært plaget med noe som dette. Ikke hovne patter, ikke rastløshet, ikke graving i vegger(!), eller noe lignende. Har ikke merket noe som helst endring på henne i og etter løpetiden før..

Skrevet

Innbildt utvikler seg gjerne med løpetidene (blir tydeligere/verre) og iom at dette var hennes tredje, dvs at hun er hormonellt voksen, høres det mest ut som innbildt ja. Alle symptomer er typiske.

Ang pattene, så affiseres de forskjellig fra hund til hund, jeg vet om en som kun hovnet på venstre side ved innbildt, og det var også den siden som gav mest melk etter drektighet.

  • Like 1
Skrevet

Innbildt utvikler seg gjerne med løpetidene (blir tydeligere/verre) og iom at dette var hennes tredje, dvs at hun er hormonellt voksen, høres det mest ut som innbildt ja. Alle symptomer er typiske.

Ang pattene, så affiseres de forskjellig fra hund til hund, jeg vet om en som kun hovnet på venstre side ved innbildt, og det var også den siden som gav mest melk etter drektighet.

Det visste jeg ikke. Kanskje det kan være det likevel. Nå ble jeg litt roligere :)

Skrevet

Sist tispa mi på (straks) 6 år hadde løpetid ble hun helt dust ca 2-3 mnd etterpå. Hun hadde aldri vært sånn før, men denne gangen begynte hun seriøst å "neste" (lage seg fødeplass) og grov på noen gjestemadrasser som lå på et gulv oppe. Når jeg prøvde å flytte henne fra de (hun hadde lagt seg så fint på de) rumlet hun til meg fra bunnen av magen. Aldri hørt sånn atferd fra henne før, hun er jo frøken "jeg gjør ikke en flue fortredt", men de hormonene kan pinade gjøre de helt skrullete. Jeg ba henne rulle inn og fløtte rævva si. Vi ble enige til slutt, men jeg må si jeg ble nesten skremt av hvor annerledes hun var i den perioden. Det gikk helt bort etter et par uker.

Burde nok røska ut de hormonene via en operasjon, men pga de operasjonene hunden min har vært gjennom fra før av har jeg valgt å la være. Det kan jo være noe å vurdere, kanskje hunden din også endrer seg ang spisinga av avføring, hvis hun blir sterilisert.

Skrevet

Sist tispa mi på (straks) 6 år hadde løpetid ble hun helt dust ca 2-3 mnd etterpå. Hun hadde aldri vært sånn før, men denne gangen begynte hun seriøst å "neste" (lage seg fødeplass) og grov på noen gjestemadrasser som lå på et gulv oppe. Når jeg prøvde å flytte henne fra de (hun hadde lagt seg så fint på de) rumlet hun til meg fra bunnen av magen. Aldri hørt sånn atferd fra henne før, hun er jo frøken "jeg gjør ikke en flue fortredt", men de hormonene kan pinade gjøre de helt skrullete. Jeg ba henne rulle inn og fløtte rævva si. Vi ble enige til slutt, men jeg må si jeg ble nesten skremt av hvor annerledes hun var i den perioden. Det gikk helt bort etter et par uker.

Å, jeg blir egentlig litt lettet nå! Kanskje hun bare har innbilt. Skal som sagt ta det opp med vet., men jeg blir mye roligere nå!

Skrevet

Når jeg leste startinnlegget tenkte jeg med en gang innbilt svangerskap, når du sier det er 2-3 mnd siden sist løpetid så styrker det teorien enda mer. Klassiske symptomer, og riktig tidspunkt ifht løpetid. Du er den eneste som har sett hunden, så føler du at noe er galt så drar du til vet og tar en sjekk, det skader aldri, men vil si det er stor sannsynlighet for at det "bare" er innbilt. Innbilt kan som andre har sagt forandre seg, så at hun ikke har hatt det før betyr ingen ting.

Skrevet

Glemte helt å oppdatere!

Hun hadde innbilt, ja. Så da er det bare å vente til det glir over og se om det blir bedre eller verre neste gang. Ble tilbudt en hormonsenkende(?) medisin, men tenker å vente med det denne gangen og heller se om vi trenger det neste gang :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...