Gå til innhold
Hundesonen.no

Når parre - progesteron nivå?


Kennel XO
 Share

Recommended Posts

Hei

Jeg skal parre tispa mi. Jeg sendte inn blodprøve til NVH og hun lå i går på 8. På veterinærkontoret mente de hun burde parres i morgen. Jeg har også tidligere parret denne tispa etter progesteron tester og mener hun kanskje har blitt parret litt i tidligste laget. Dette ser vi også på at hun ikke har hatt så store kull ( 4 og 5 valper ). Sender veterinærene meg litt tidlig avgårde til parring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den testen som de tar og leser av på Heimdal dyreklinikk har aldri stemt på mine tisper, derfor stoler jeg kun på den som blir sendt inn til veterinærhøyskolen. Den får man svar på dagen etter og jeg

Det ble neglebiting gjennom hele pinsehelgen Siste melding jeg fikk fra tispeeier var at hun ble anbefalt inseminasjon tirsdag ettermiddag/onsdag formiddag (rett etter pinsen). Så vi dro opp

Umm, ja... X'en sto til forskjellige tider på hver løpetid hun ble parret, i hvert fall om en tenker toppdag målt etter progesteron. Jeg husker ikke nøyaktig hvilke dager hun har blitt parret, o

Når progesteronet er så lavt, er det vanskeligere å si hvor kjapt det vil øke - Foenix hadde på 11 på første prøve når hun ble parret nå, og det økte raskere enn veterinærhøyskolen hadde anslått som parringstidspunkt, så takk og lov for at jeg tok ny prøve tre dager etterpå. I teorien dobles det jo annenhver dag, slik at hunden din i teorien er på 16 i morgen og 32 på fredag, og da er fredag og søndag gode parringsdager - i teorien, men når hun nå er nede på åtte kan stigningen gå kjappere fram til eggløsning.

Hun hadde da progesteron på 42, og vi fikk beskjed om å parre "nå, i morgen er det for sent, i dag er perfekt".

Men det ble parring både den dagen og dagen etter, for hundene var så ivrige og villige og lystne på det. Så får tiden vise om hun ble drektig. Nå mente også NVH i mitt tilfelle at en parring holdt, og at ny parring to dager etterpå ikke var vits i, og det kan jo hende det ikke ville vært, men vi fikk to parringer på to dager, den tredje dagen forsøkte vi ikke.

Om jeg husker riktig, inseminerer de vel når progesteronet er på nærmere 80, men de inseminerer senere enn en parrer siden sæden da har kortere reisevei.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Belgerpia

Idellt bør paring skje når p er mellom 20 og 40. Inseminering skjer vel også på det intervallet.

Hermine var 38.

Det tar jo litt tid for spermiene kommer dit de skal og de kan leve i inntil fire dager. Eggene derimot stopper ikke og venter så det er jo lurt å pare før tispa slipper eggene.

Om tispa var på åtte og det var to dager frem til de anbefalte paring fra tidspunktet blodprøven var tatt så vil hun jo være på trettiseks om det dobler seg og det er jo perfekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 1 month later...

Den testen som de tar og leser av på Heimdal dyreklinikk har aldri stemt på mine tisper, derfor stoler jeg kun på den som blir sendt inn til veterinærhøyskolen. Den får man svar på dagen etter og jeg tåler å vente et døgn :)

Det ble for øvrig en bra parring og 6 valper som resultat av dette :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den parringen jeg skrev om lenger opp ble det ikke valper av - og jeg er sikker på at vi var for sen. Hun var altså på 42 da blodprøven ble tatt, og parring skjedde ikke før 12 timer senere. Hun kan jo ha vært på 50 da, og som veterinæren sa - dagen etter ville det være for sent. Det hjelper ikke at vi fikk parring dagen etter, når eggløsningen har vært.

Foenix steg superkjapt, så neste gang vurderer jeg å sette henne hos hannhunden med en gang hun har begynt å stige, så jeg ikke kommer for sent igjen. På fredag ser det ut som om hun skal parres på onsdagen, og mandagen er det for sent. Pokker så surt.

Men jeg ble fortalt at de i Danmark har en type strips som en dypper i tispas urin for å få svar, og at denne skulle være like sikker som blodprøve. Jeg må sjekke ut mer om hva det er, jeg har ikke en gang noe navn, men har andre hørt om tilsvarende? Det ville jo vært veldig kjekt å ha liggende for å mellomsjekke - for eksempel om det kommer mange røde dager i løpetiden og en ikke får tatt blodprøve på ønsket tidspunkt, eller en vil holde et øye med stigningen i helga, også videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den testen som de tar og leser av på Heimdal dyreklinikk har aldri stemt på mine tisper, derfor stoler jeg kun på den som blir sendt inn til veterinærhøyskolen. Den får man svar på dagen etter og jeg tåler å vente et døgn :)

Det ble for øvrig en bra parring og 6 valper som resultat av dette :)

Hva er forskjellen på testen de tar på Heimdal og den som sendes til NVH da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her er noe folk driver med når de skal reise vekk og parre, sant? Ikke nødvendig om en har kort reisevei eller hannen hos seg? Det er jo ikke grenser for hvor vitenskapelig en KAN gjøre avl, mener jeg. :)

Det er jo for å finne ut når tispa bør parres, siden noen bør parres på dag 7 og noen på dag 28.

Noen tegn kan en jo se selv også, men jeg har en venninne som vel har hatt 40 kull som nettopp har parret sin tispe - og hun visste ikke en gang at tispa hadde løpetid før hannhunden hennes ville reprodusere seg. Så ikke alle tisper er like lette å lese.

Selv om hannhunden bor nærme, er det kjipt å komme for sent, og noen hannhunder og tisper blir sure om det er parringsforsøk i altfor mange dager før det er riktig tidspunkt. Men du som vel skal ha hannhunden hos deg har jo den beste temperaturmåleren i heimen - så sant det er en fornuftig hannhund. Noen hannhunder parrer alt som heter tispe, selv om det er altfor tidlig og altfor sent, mens erfarne hannhunder klarer å plukke de rette dagene. Så spørsmålet er jo om du kan stole på ham, eller om en også skal ta progesteronprøve for å ha "fasiten" i bakhånd om det blir mye kløning.

Men - jeg ville aldri latt tispe og hannhund vært alene sammen når de har løpetid, selv om en ønsker valper etter de. Hvis det blir parring og heng, og en av dem får panikk, er det STORE skader som skjer på både hannhund og tispe om de forsøker - og lykkes - i å rive seg løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men - jeg ville aldri latt tispe og hannhund vært alene sammen når de har løpetid, selv om en ønsker valper etter de. Hvis det blir parring og heng, og en av dem får panikk, er det STORE skader som skjer på både hannhund og tispe om de forsøker - og lykkes - i å rive seg løs.

Nei, det håper jeg da folk flest forstår at er en dårlig idé.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo for å finne ut når tispa bør parres, siden noen bør parres på dag 7 og noen på dag 28.

Noen tegn kan en jo se selv også, men jeg har en venninne som vel har hatt 40 kull som nettopp har parret sin tispe - og hun visste ikke en gang at tispa hadde løpetid før hannhunden hennes ville reprodusere seg. Så ikke alle tisper er like lette å lese.

Selv om hannhunden bor nærme, er det kjipt å komme for sent, og noen hannhunder og tisper blir sure om det er parringsforsøk i altfor mange dager før det er riktig tidspunkt. Men du som vel skal ha hannhunden hos deg har jo den beste temperaturmåleren i heimen - så sant det er en fornuftig hannhund. Noen hannhunder parrer alt som heter tispe, selv om det er altfor tidlig og altfor sent, mens erfarne hannhunder klarer å plukke de rette dagene. Så spørsmålet er jo om du kan stole på ham, eller om en også skal ta progesteronprøve for å ha "fasiten" i bakhånd om det blir mye kløning.

Men - jeg ville aldri latt tispe og hannhund vært alene sammen når de har løpetid, selv om en ønsker valper etter de. Hvis det blir parring og heng, og en av dem får panikk, er det STORE skader som skjer på både hannhund og tispe om de forsøker - og lykkes - i å rive seg løs.

Hun venninne, er det hun som dagen etter at hun oppdaget at tispa stod befant seg i et helt annet land i Europa på besøk til hanhunden? Det var en fornøyelig historie ihvertfall. Det ene øyeblikket sløver man på sofaen etter jobb, 24 timer etterpå befinner man seg i et fjellparti i alpene :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det håper jeg da folk flest forstår at er en dårlig idé.

Det er de som synes det er praktisk at hundene får ordne selv, og stenger de sammen på et rom mens de drar på jobb.

Men de færreste skjønner at det er greit å være tilstede, selv om de kanskje ikke alltid vet hvorfor.

Hun venninne, er det hun som dagen etter at hun oppdaget at tispa stod befant seg i et helt annet land i Europa på besøk til hanhunden? Det var en fornøyelig historie ihvertfall. Det ene øyeblikket sløver man på sofaen etter jobb, 24 timer etterpå befinner man seg i et fjellparti i alpene :shocked:

Det er helt sikkert den samme. En slipper jo alt stresset med venting og forberedelser, i hvert fall. Og tispa er konstatert drektig nå, så det blir jo happy ending. Men det viser jo bare at selv om en har hatt 40-50 kull som hun har hatt, så kan en bli tatt på senga og havne i nye situasjoner. Tisper er forskjellige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er forskjellen på testen de tar på Heimdal og den som sendes til NVH da?

Den på Heimdal leser de av med strips som gir fargekoder også kommer de frem til et ca tall ut i fra fargekoden blodprøven gir. På NVH får du eksakt progesteronverdi i tall. På Heimdal har jeg fått beskjed om å kjøre å parre fordi prøven har sagt at tispa var klar, jeg følte ikke at det stemte og ventet til dagen etter å svar på prøven fra NVH. Da viste det seg at tispa hadde forløp og hadde sluttet å løpe... Så min erfaring er at testen til Heimdal ikke er like sikker.

Den parringen jeg skrev om lenger opp ble det ikke valper av - og jeg er sikker på at vi var for sen. Hun var altså på 42 da blodprøven ble tatt, og parring skjedde ikke før 12 timer senere. Hun kan jo ha vært på 50 da, og som veterinæren sa - dagen etter ville det være for sent. Det hjelper ikke at vi fikk parring dagen etter, når eggløsningen har vært.

Foenix steg superkjapt, så neste gang vurderer jeg å sette henne hos hannhunden med en gang hun har begynt å stige, så jeg ikke kommer for sent igjen. På fredag ser det ut som om hun skal parres på onsdagen, og mandagen er det for sent. Pokker så surt.

Men jeg ble fortalt at de i Danmark har en type strips som en dypper i tispas urin for å få svar, og at denne skulle være like sikker som blodprøve. Jeg må sjekke ut mer om hva det er, jeg har ikke en gang noe navn, men har andre hørt om tilsvarende? Det ville jo vært veldig kjekt å ha liggende for å mellomsjekke - for eksempel om det kommer mange røde dager i løpetiden og en ikke får tatt blodprøve på ønsket tidspunkt, eller en vil holde et øye med stigningen i helga, også videre.

Jeg har ikke prøvd denne selv, men vurderer å teste det ut - http://www.k9prematingtest.com/Dansk/index_dansk.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke prøvd denne selv, men vurderer å teste det ut - http://www.k9prematingtest.com/Dansk/index_dansk.htm

Takk for lenke! 50 slike tester koster jo det samme som én progesteronprøve, så det er jo også positivt. Jeg tror jeg går for en kombinasjon neste gang, siden tispa hittil har 11 måneders syklus vil jeg ikke gamble for mye og sløse bort løpetider...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den på Heimdal leser de av med strips som gir fargekoder også kommer de frem til et ca tall ut i fra fargekoden blodprøven gir. På NVH får du eksakt progesteronverdi i tall. På Heimdal har jeg fått beskjed om å kjøre å parre fordi prøven har sagt at tispa var klar, jeg følte ikke at det stemte og ventet til dagen etter å svar på prøven fra NVH. Da viste det seg at tispa hadde forløp og hadde sluttet å løpe... Så min erfaring er at testen til Heimdal ikke er like sikker.

Jeg vet flere som har den erfaringen med den testen.

Jeg tror ikke jeg kommer til å ta noen test av Bris når/om hun skal i avl, men så har jeg en hannhund som er veldig tydelig på hvor hun er i løpet og hun selv er også ganske lett å lese. En av de få tingene jeg finner praktisk med å ha hannhund (i alle fall når han er så nøyaktig som han er). :P Jeg hadde uansett ikke kommet til å turt å vente på prøvetaking etter anbefaling fra vet, etter å ha sett hvor mange som har dratt for seint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde uansett ikke kommet til å turt å vente på prøvetaking etter anbefaling fra vet, etter å ha sett hvor mange som har dratt for seint.

Det tenker jeg også. Jeg synes stadig jeg hører om folk som kommer for seint til parringen pga prog.prøven. Jeg hadde nok heller stolt på en hannhund faktisk. Jeg lånte jo en rutinert hannhund da jeg skulle parre min tispe - og det gikk liksom fra et minutt til et annet fra han var helt uinteressert til brått veldig interessert. Da var det bare å pakke bilen og dra 110 mil... Det ble en parring - og dagen etter var det ingen interesse mer.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dette handler jo om at man kjenner hunden sin rett og slett - og det bør man jo gjøre om man planlegger kull. Og uansett hvor i verden man har tenkt seg så bør man i utgangspunktet VITE når tispa står, og når de står (ordentlig) så er det stort sett rundt eggløsning.

Og nei - man kan IKKE gå ut ifra at bøker om reproduksjon hos hund - som sier at normalt parer man på 13. - 15. dagen - er rett, noen tisper står fra dag 7, andre tisper står på dag 11, andre igjen står lenger - men igjen, man bør kjenne tispene sine så godt at man faktisk SER når tiden er inne, de aller fleste tisper endrer karakter når de er klare.

Ellers så er det sånn at tisper bør pares nærmest mulig eggløsningstidspunktet - dette skjer når P er på 15, normalt er det da at tispa begynner å stå og pares på mellom 20 og 40 (litt avhengig av avstand til hannen) - jo nærmere 20 - jo bedre - passeres 40 så er sannsynligvis løpet kjørt med mindre hannhunden har hyperaktive svømmere.

Dersom hannen bor i nærheten så er det jo aldri feil å prøve når man tror det er tiden, bor hannen langt unna så må man tenke tilbake på tidligere løp og finne ut hva man bør se etter når tispa er klar.

Begynner man å prøve fra dag 8 så er man i alle fall ikke for sen, venter man til dag 14-15 så er man kanskje ute å kjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Finner ikke noe om noen grupper i området på nett, så lurer på om noen er interesserte i å starte en og leie hall sammen i vinterhalvåret?  
    • Lurer på hvor det ble av alle hundeparkeringsboksene. Er det noen som vet om butikker som fortsatt har sånne? Vi bruker ikke bur hjemme og trenger trene på det, samt at det er kjekt å kunne handle mat med hunden når den mestrer situasjonen. 
    • Jeg kjenner kun til engelsk setter, og synes noen ganger de er litt vel myke/milde. Så ville vært nøye på å finne en oppdretter som avler på trygge fine hunder. Tror nok fysisk mosjon er viktigere enn mental trening for en engelsk setter 😊 
    • Narsisistens smørbrødliste over hvordan skape avhengighet i new supply fungerer som bare det så langt. Vi er vel og merke fortsatt i innledende love bombing fase, men jeg har allerede vært avvisende og ikke svart på meldinger, og forlatt ham for å prate med andre så han hører det gjennom den stengte døren, noe som sender ham inn i en emosjonell berg og dalbane, og han vil bare være sammen med meg hele tiden. Truly toxic behaviors jeg har kommet unna med i dag, uten å bli forlatt til fordel for en annen, fordi han nå er så emosjonelt avhengig av meg allerede: Bading. Vasket til og med barten og skjegget med sjampo Tørking med håndkle Føning (!) Skamklipp med maskin  Potesokker  Greit, han protesterte litt mens det stod på og jeg skal innrømme det ble love bombet med K9 Nom Noms. Vi er for tidlig i toxic relationship prosessen til å bare kjøre på med den typen mishandling uten å tilsløre at det er hva det er ennå, men soon.. Har allerede begynt å tøye strikken litt. Bedt om sitt ved døren og så ikke belønnet med godis, bare en "kom da!". Bedt om stå, fortsatt med rygge uten godis mellom. Hvis en koker frosken sakte, så legger den ikke merke til at love bombingen sklir over i ren og skjær utnytting. Jeg er høy på dopamin av å ha fått ham til å: Sitt - dekk - stå (eller pølse-bacon-ost, som det heter for å snakke et språk han forstår) Spin og twirl Åttetall mellom beina  Utgangsstilling høyre og venstre  Sitte i front  Sitte på stedet hvil mellom beina Touch snute i hånd  Rygge Ligge på ryggen  Sitte bamse  Danse med muttern Gi labb(er) High five  Riste på hodet: "Neeei" Sitt-bli med dobbeltkommando håndsignal fordi jeg klebber ting til iblant ved å ville for fort frem Fra sitt frem til target pad Jeg har ikke lagt noen plan for å trene øvelser så jeg får tilfredsstilt min indre kontrollsyke. Det haster ikke å ha et repertoar av underholdningstriks, men det var så ****** kaldt ute, vi måtte gjøre noe inne. ..og Ede er helt med, lykkelig uvitende om hvordan han vil bli kokt sakte av en manipulativ Maskot som tenker at han uten å selv legge merke til prosessen vil måtte gjøre alt det der og mye mer uten en eneste godbit underveis.   Edit: Shit, nei, jeg er ikke helt profesjonell på dette. Det ser ut som det straffer seg ved at han allerede har begynt å snoke gjennom sakene mine. Han åpnet nettopp en skuff og begynte syte fordi han fant masse ubrukte godbitposer oppi der. —HVEM er det lageret der tiltenkt, liksom? Hva var det jeg gjorde da jeg stappet en sånn pose i lomma og forlot ham hjemme alene i nesten et minutt uten å svare på meldinger? Han får bare tro meg på at de er til ham og bare ham fordi jeg elsker ham og bare ham. 
    • Fikk endelig blitt kjent med lukten av alkoholkonsum i går. Busser og gater med feststemte brisne i godt humør. De aller fleste ignorerte ham. Noen vekslet noen ord på avstand. Mange flørtet i forbipassering. Ingen tok på ham. På den ene bussen var vi heldige og fikk 10 minutter selskap av tre glade brisne som selv hadde hunder de pratet om, mellom å henvende seg til Ede i passende intervaller for å fortelle ham at han er en søtnos, mens han satt rolig på fanget mitt i grei høyde og var inkludert i den midlertidige flokken.  Folk har blitt utrolig flinke til å ikke nævle på fremmede hunder. Det var verre å ha valp før, da de aller fleste ville ta på og gi førerne større utfordringer ved å lære valpen at det lønner seg å hoppe opp på folk, for da blir de skikkelig glade og kosemose - helt til valpen blir stor sånn som blandingshunden Bamse, og dømt til døden ved giftsprøyte for å gjøre hva alle belønnet Bamse for da han var liten: å hoppe opp på for å receive much love og gjøre en forbipasserende veldig glad.  Kanskje det hjelper at Ede er såpass stor valp. Han kan lett se ut som en voksen schnoodle-cockadoodle blanding om en ikke ser labbene og de klumsete bevegelsene. Folk som ser at det er en valp har kanskje nok peiling til å vite hvor dumt det er å trene ham til å forvente å bli fysisk med tilfeldige fremmede på gata. Kanskje er det også mutterns alder og mer seriøse holdninger som gjør det. Ser antakelig mer myndig og mindre approachable ut enn før. Vibber noe annet nå enn som yngre og mer sosial vimsevirre fjolle med mindre kunnskap og uten noen plan med sosialiseringen. Klar forbedring.  Råd fra instruktøren Ede er mindre fornøyd med at vi betaler for å veilede muttern om hvordan gjennomskue og outsmarte ham, det var å redusere mengden godis som bestikkelser. Jeg er fæl til å holde ham passiv og gi illusjonen av veloppdragen med godis. Han trenger lære å slappe av uten. Det rådet var vanskelig for muttern å følge opp på fulle busser og gater med folk tett i tett og ikke en eneste kommando for oppgaver han kan få fokusere på fremfor godbiten i mutterns hånd. Eksempelvis da dørene åpnet seg på den ene forholdsvis sparsomt befolkede bussen vi skulle av, og det var en to meters dyp, tett vegg av folk rett utenfor, på byens travleste holdeplass. Ede er typen som instinktivt ønsker ta inn og vurdere situasjoner før han tar beslutninger. Det er unaturlig for ham å bare følge muttern på blind tillit og valse rett inn i alt uten å se an ting først - og så valse uti på tillit til at mutterns lederskap er beste løsning. Han er tøff, men han er glup også.  Å ha valp som blir sittende midt i døråpningen mens tjue stk vil inn der, det går ikke, så å gå av bussen på egne poter er nå en arbeidsoppgave han har lært at det lønner seg med sitt-ned-aksjon mot. Å stoppe igjen, for å analysere og sniffe hender, bukselommer og mer og mindre edle private deler på fremmede, midt inni en ganske tett masse av mennesker i kaotisk bevegelsesmønster, det har han lært er måten å få muttern til å småpanisk fiske det beste hu har å by på ut av "In case of emergency"-lomma og la ham gomle på det mens vi navigerer ut av kaoset.  Hvem som trener hvem er altså et spørsmål om synsvinkel.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...