1.hunden og 2.hunden

[bikkjene]

Er det ofte sånn at den første hunden man skaffer seg oftest er tryggest? Den første hunden er jo da alene hver dag og blir kanskje tryggere til å klare ulike situasjoner. Den 2. hunden man da får så har den jo den 1.hunden å "trygge" seg bak, gjemme seg bak, følge etter. Altså om den blir mere utrygg siden den støtter seg til hund nummer en.

Det er sånn hos meg men hunder er jo forskjellige de også og forskjellige personligheter. Hund nummer 2 har sosialisert seg mye alene med meg på bytur, skogstur, gåtur, busstur, togtur, strandtur, møte med mennesker og hunder alene, osv.

Men hund nummer 2 blir jo automatisk mindre alene. Hvis man da ikke skal gjøre alt alene med hundene da og aldri ha de sammen. Men som oftest er jo hundene sammen og den første hunden var jo alltid alene. Den 2.hunden er jo da automatisk mindre alene hvis man også har de med ut sammen.

Men jeg vet ikke noe om dette. Er bare noe jeg har lurt på lenge, men det er sikkert ikke sånn. Hunder er ulike de også. Hvordan er det med dere?

Det kan jo også gå denne veien?: Hvis hund nummer en er veldig trygg og kjempegodt sosialisert så tar hund nummer to dette videre. Hvis hund nummer 1 da er utrygg så kanskje hund nummer to da blir mere utrygg. Vanskelig å forklare helt dette her. .

[simira]

Vi har lagt stor vekt på å jobbe med hund nr. 2 mye separat. På tur og trening var det ganske opplagt fra starten, da vi ikke ville at han skulle plukke opp uvaner fra førstemann, som er fryktaggressiv. Det første halvåret og vel så det gikk de alltid tur hver for seg. Pga. litt ulike behov og sånt er det forsåvidt ikke veldig ofte det skjer nå heller, kanskje maks et par ganger i uken.

Alenetreningen startet vi med begge hjemme, siden hund nr. 1 er dønn trygg der. Men etterhvert var nr. 1 med på jobb ofte nok til at nr. 2 lærte det å være helt alene hjemme også.

Sånn uavhengig av alt så er hund nr. 2 en mye tryggere hund enn nr. 1 av natur. Helt annen rase, og mentalitet var det absolutt viktigste kriteriet for meg ved kjøp av hund nr 2, etter at nr 1 ble fryktaggressiv etter et par ekle episoder i ung alder. Nr. 2 hadde tålt dette, er jeg ganske sikker på.

[Malamuten]

Det kommer vell rett og slett an på hva man som eier legger i av innsats det. Og selvfølgelig også hvor stabile de er mentalt. Har du en trygg hund så vil den ikke bli usikker av at den ikke har vært mye alene, så lenge den har fått vært ute og opplevd og erfart det den bør av miljø, andre hunder og div.

De trenger heller ikke være alene på alt de gjør, tar du feks med valpen/unghunden alene et par turer i uken, lar den kommet ut alene på hundetrening osv, så vil det være erfaring nok. Trenger heller ikke og gå 2 timer tur med hver for at det skal telle som alene tid.

Jeg har ikke hatt fokus på alenetrening av noe slag da jeg skaffet hund nr to, når hund nr en ble borte så brukte han en ukes tid på og sørge (ikke redd eller noe, bare savn, deppet litt) også var det greit. Null problem og være hjemme alene, null problem og være ute alene. Hunden jeg har nå har alltid hatt hunder rundt seg, mange hunder, hadde Kodak da hun kom i hus, når kodak forsvant merket jeg forskjell på henne, definitivt (men hun er en usikker type og mangler en del vesentlig i oppveksten, så hun har støttet seg mye på andre hunder), alene hjemme har ikke vært noe problem, men ute har vi hatt mye og jobbe med, men det kommer seg Denne hunden hadde problemer i utgangspunktet da, bare at de vistes ikke så godt før, men så feks på hvor mye mat hun behøvde at det var mye stress inni der, selv om hun oppførte seg forholdsvis rolig.