Gå til innhold
Hundesonen.no

1.hunden og 2.hunden


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Er det ofte sånn at den første hunden man skaffer seg oftest er tryggest? Den første hunden er jo da alene hver dag og blir kanskje tryggere til å klare ulike situasjoner. Den 2. hunden man da får så har den jo den 1.hunden å "trygge" seg bak, gjemme seg bak, følge etter. Altså om den blir mere utrygg siden den støtter seg til hund nummer en.

Det er sånn hos meg men hunder er jo forskjellige de også og forskjellige personligheter. Hund nummer 2 har sosialisert seg mye alene med meg på bytur, skogstur, gåtur, busstur, togtur, strandtur, møte med mennesker og hunder alene, osv.

Men hund nummer 2 blir jo automatisk mindre alene. Hvis man da ikke skal gjøre alt alene med hundene da og aldri ha de sammen. Men som oftest er jo hundene sammen og den første hunden var jo alltid alene. Den 2.hunden er jo da automatisk mindre alene hvis man også har de med ut sammen.

Men jeg vet ikke noe om dette. Er bare noe jeg har lurt på lenge, men det er sikkert ikke sånn. Hunder er ulike de også. Hvordan er det med dere?

Det kan jo også gå denne veien?: Hvis hund nummer en er veldig trygg og kjempegodt sosialisert så tar hund nummer to dette videre. Hvis hund nummer 1 da er utrygg så kanskje hund nummer to da blir mere utrygg. Vanskelig å forklare helt dette her. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har lagt stor vekt på å jobbe med hund nr. 2 mye separat. På tur og trening var det ganske opplagt fra starten, da vi ikke ville at han skulle plukke opp uvaner fra førstemann, som er fryktaggressiv. Det første halvåret og vel så det gikk de alltid tur hver for seg. Pga. litt ulike behov og sånt er det forsåvidt ikke veldig ofte det skjer nå heller, kanskje maks et par ganger i uken.

Alenetreningen startet vi med begge hjemme, siden hund nr. 1 er dønn trygg der. Men etterhvert var nr. 1 med på jobb ofte nok til at nr. 2 lærte det å være helt alene hjemme også.

Sånn uavhengig av alt så er hund nr. 2 en mye tryggere hund enn nr. 1 av natur. Helt annen rase, og mentalitet var det absolutt viktigste kriteriet for meg ved kjøp av hund nr 2, etter at nr 1 ble fryktaggressiv etter et par ekle episoder i ung alder. Nr. 2 hadde tålt dette, er jeg ganske sikker på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vell rett og slett an på hva man som eier legger i av innsats det. Og selvfølgelig også hvor stabile de er mentalt. Har du en trygg hund så vil den ikke bli usikker av at den ikke har vært mye alene, så lenge den har fått vært ute og opplevd og erfart det den bør av miljø, andre hunder og div.

De trenger heller ikke være alene på alt de gjør, tar du feks med valpen/unghunden alene et par turer i uken, lar den kommet ut alene på hundetrening osv, så vil det være erfaring nok. Trenger heller ikke og gå 2 timer tur med hver for at det skal telle som alene tid.

Jeg har ikke hatt fokus på alenetrening av noe slag da jeg skaffet hund nr to, når hund nr en ble borte så brukte han en ukes tid på og sørge (ikke redd eller noe, bare savn, deppet litt) også var det greit. Null problem og være hjemme alene, null problem og være ute alene. Hunden jeg har nå har alltid hatt hunder rundt seg, mange hunder, hadde Kodak da hun kom i hus, når kodak forsvant merket jeg forskjell på henne, definitivt (men hun er en usikker type og mangler en del vesentlig i oppveksten, så hun har støttet seg mye på andre hunder), alene hjemme har ikke vært noe problem, men ute har vi hatt mye og jobbe med, men det kommer seg :) Denne hunden hadde problemer i utgangspunktet da, bare at de vistes ikke så godt før, men så feks på hvor mye mat hun behøvde at det var mye stress inni der, selv om hun oppførte seg forholdsvis rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...