Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har to hunder som bjeffer når vi på tur i skogen treffer mennesker. Ikke så ofte dette skjer, men det er likevel utrolig irriterende. Den ene av de som gjør dette er valpen. Så jeg tenkte at jeg skulle få gjort noe med dette, før adferden befester seg for mye. Den andre hunden er 5 år så der er løpet kanskje litt mer kjørt, men får prøve å gjøre litt der også. De smitter hverandre raskt. De to andre hundene bjeffer ikke på mennesker, ei gidder de å hilse heller (jupp, overlegne)

Spørsmålet er hvordan jeg mest kan lære bort denne adferden?

Jeg tenkte å ta med de en og en og avtale å møte noen i skogen. Spørsmålet er hva jeg skal gjøre når han starter å bjeffe, samt hva skal "testpersonen" gjøre. Han tør som regel ikke gå bort for å hilse, men buser mot og bjeffer.

Noen gode tips?

Skrevet

Vi har to hunder som bjeffer når vi på tur i skogen treffer mennesker. Ikke så ofte dette skjer, men det er likevel utrolig irriterende. Den ene av de som gjør dette er valpen. Så jeg tenkte at jeg skulle få gjort noe med dette, før adferden befester seg for mye. Den andre hunden er 5 år så der er løpet kanskje litt mer kjørt, men får prøve å gjøre litt der også. De smitter hverandre raskt. De to andre hundene bjeffer ikke på mennesker, ei gidder de å hilse heller (jupp, overlegne)

Spørsmålet er hvordan jeg mest kan lære bort denne adferden?

Jeg tenkte å ta med de en og en og avtale å møte noen i skogen. Spørsmålet er hva jeg skal gjøre når han starter å bjeffe, samt hva skal "testpersonen" gjøre. Han tør som regel ikke gå bort for å hilse, men buser mot og bjeffer.

Noen gode tips?

Langline, hvertfall når du har avtaler og vet at det kommer til og dukke opp folk, begynner han så sier du feks nei og tramper på/napper i linen om han ikke hører og stopper. Er det vanskelig og koordinere med begge samtidig så kan jo en av de gå i bånd, feks den eldste, så den ikke får dratt med seg valpen og valpen muligens blir lettere og stoppe. Grunnen til at jeg ville gjort det slik er rett og slett fordi at selv om evt usikkerhet (som jeg regner med er underliggende årsak) sitter igjen så kan du i det minste lære inn og stoppe de, selv om du ikke får slutt på reaksjonen, så etterhvert når de begynner og bruske seg så roper du nei, de stopper, kommer tilbake og får belønning.

Er jo ikke nødvendigvis kjørt for 5 åringen heller, Varga drev med dette så sent som for 6 mnd siden, da var hun nesten 4 år. Har ikke trent spes på akkurat dette problemet, men jeg har selvfølgelig tatt forhåndsregler slik at hun ikke får mulighet til og bedrive dette (bla kalle inn hunden før svinger osv når jeg ikke ser hva som er fremfor oss), og trent generelt på stresse ned, impulskontroll, lydighet osv, og sist jeg var uoppmerksom og havnet i en slik setting så stoppet hun når jeg ropte og kom til meg heller enn og løpe bort og kjefte, det gjorde hun absolutt ikke før. Så det er jo håp :)

Skrevet

Regner med at du har sagt i fra med skikkelig streng stemme at det IKKE er lov??

Ei venninne av meg måtte gjøre det fordi hunden hennes hadde samme problem som dine, med en gang den begynte så fikk den klar beskjed om å holde kjeft og det fungerte bra etter et par turer ;)

Skrevet

Regner med at du har sagt i fra med skikkelig streng stemme at det IKKE er lov??

Ei venninne av meg måtte gjøre det fordi hunden hennes hadde samme problem som dine, med en gang den begynte så fikk den klar beskjed om å holde kjeft og det fungerte bra etter et par turer ;)

Har prøvd, men litt usikker på hvor godt det trenger gjennom når det er to som bjeffer

Derfor jeg tenkte å ta med knotten alene og trene han. Så den andre og så begge to. Hadde vært deilig å bli kvitt bjeffing de få gangene vi trenger mennesker, ikke noe hyggelig for meg eller de vi møter.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Om du i stedet for å kjefte, heller sier med blid stemme at "guriland, der kommer det noen, det er hyggelig, da!" FØR de rekker å boffe, hvordan reagerer de da?

Problemet er at de ser menneskene før meg

Det er ikke så ofte vi treffer noen på tur her vi bor, men de gangen det har skjedd så oppdager hundene de lenge før oss.

De løper løse (i bånd er det aldri noe problem), bjeffer og så roper vi de inn. Men det hender jo at når de begge to er løse at de kan bli stående noen sekunder å bjeffe før de kommer, og det er ikke noe koselig for vedkommende vi møter. (eller for oss)

Siden vi sjeldent treffer mennesker er det ikke noe stort problem, men det er veldig irriterende de gangen det skjer.

*edit* Frem til nå har vi ikke gjort noe annet enn å kalle de inn, koble og ferdig med saken. Men det hender jo at innkallingen blir litt treg siden de blir så opptatt med å bjeffe. Er Lio sammen med en av de som ikke bjeffer er han lettere å få inn, enn når de er to som blir bjeffende og girer hverandre opp.

Endret av MonicaT

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...