Gå til innhold
Hundesonen.no

KRAFTIG endring av personlighet den siste tiden :/ ..


Recommended Posts

Skrevet

Hei. Har en Coton de tulear som er litt over 1 1/5 år nå, og i den siste tiden (måneden) har han virkelig forandret seg! Han har begynt å snerre og glefse mot meg. Han nektet å gi fra seg et julepynthjerte, og snerret og forsøkte å bite meg, samme gjorde han når jeg forsøkte å skyve han vekk fra maten katten min skulle få.. Han har aldri vist sånn aggressiv tilstand mot noen før de siste ukene, og jeg kan ikke forstå hvorfor han er sånn. Jeg viser tydlig at jeg er sjefen, og han underkastetrseg omtrent med en gang, så det er ganske merkelig. Han har også sluttet å ville leke, som han ELSKET før, mistet matlysten, vil ikke ta imot noen slags form for godbiter. Han er veldig innesluttet og vil helst bare sove og være for seg selv. Er bare noen ganger han kommer å vil ligge på fanget.

Vet ikke om dette kan ha effekt på han, men jeg tror en av tispene nedi gata har løpetid, og da blir han helt gal og uler hele natten!! Han vil bare ut og har begynt å mase (pipe) og vil ut hele tiden..

Han er ikke den samme glade og leike hunden som han var, og det er veldig trist.. Nå vil han bare være for seg selv, bjeffer hele natta, og er veldig molefonken. Håper dette vil forandre seg og at det bare er en periode. Synd at han skal forandre seg SÅ mye på så kort tid. Håper ikke det er noe galt med han

Noen som har opplevd lignende, eller kan ane hva det er for noe som feiler han?

Guest bikkje1
Skrevet

Det kan hende at jeg driter meg ut nå, men hvis det er så ille som du beskriver mtp løpetid, så ville jeg vurdert kastrering. Instruktøren på valpekurset vi var på anbefalte alle som ikke skulle bruke hunden i avl, til å kastrere den for dens eget beste. :)

Skrevet

Med mindre du vet hva som forårsaker adferden så ville jeg tatt en tur til vet, adferdsendringer som dette kan skyldes at hunden har vondt eller er syk av noe slag. Det kan være hormoner, han er antagelig ikke helt ferdig med slikt enda siden han er bare 1 1/2 år, det kan være løpetid som du sier, og stress og kanskje lite søvn kan påvirke humøret, men det skader på ingen måte og først sjekke at hunden ikke har vondt eller er syk. Om den ikke har vært slik noen gang før så kan du vell være ganske trygg på at dette kommer til og gå over igjen når problemet er borte, enten det er vondt, sykdom eller hormoner. :)

Forøvrig, om hunden har ressusrsforsvar så hjelper det neppe "og vise hvem som er sjefen" da kan du i verste fall bare underbygge mer usikkerhet og skape enda mer forsvar.

  • Like 4
Skrevet

Tusen takk for svar dere, setter virkelig stor pris på det :-) Therese, der sier du jo noe. Hmm.. Jeg tror nok at jeg må kontakte vet, så jeg kan få svar på hva som feiler han, eller om det bare er hormoner som dere sier :)

Skrevet

Det kan hende at jeg driter meg ut nå, men hvis det er så ille som du beskriver mtp løpetid, så ville jeg vurdert kastrering. Instruktøren på valpekurset vi var på anbefalte alle som ikke skulle bruke hunden i avl, til å kastrere den for dens eget beste. :)

Den instruktøren må ha vært amerikaner eller fullstendig uoppdatert på norsk lovgivning. :whistle:
  • Like 11
Guest bikkje1
Skrevet

Den instruktøren må ha vært amerikaner eller fullstendig uoppdatert på norsk lovgivning. :whistle:

:whistle:

Men jeg tror han tenkte på at stress og sånt ifh løpetid var en god nok grunn til kastrering, og det er det også, så vidt jeg vet.

Skrevet

Undersøk med vet, definitivt. Og stol på magefølelsen din. Vi hadde en hund, Karo, som endret personlighet over natta, han ble brått utrolig myk i oppførselen sin og gikk veldig anspent. Han ble tatt med til vet, som mente det var noe som lå mer i hodet på han. Han viste nemlig ingen tegn til smerte når han ble klemt på eller undersøkt. Hun kunne likevel kjenne at det var spenninger i nakken hans, så hun sa at hvis det var noe mer fysisk så trodde hun det enten var kink eller i verste fall hjernehinnebetennelse, men det var for tidlig å si. Det blir da bare behandlet som sistnevnte med smertestillende i tillegg fordi man uansett ikke kunne se mer på andre undersøkelser, sa hun. Jeg husker jeg ba om å få ham røngtet, men hunden var min fars og en 16-åring som ikke er eieren av hunden engang er gjerne ikke den man hører mest på. Det ble derfor bestemt at det ikke var vits i å røngte han. Han ble satt på kortison, og smertene gav seg. Men så fort den kuren var over kom de tilbake, og vi tok han med tilbake til veterinæren. Endelig ble han røngtet, og det viste seg at magefølelsen min stemte. Det var mer alvorlig enn noen ante, han hadde en sjelden type beinkreft i nakken. Det hadde begynt å spise seg innover nakkevirvlene hans, så det var virkelig ingenting som kunne gjøres.

Sier ikke dette for å skremme deg, og det er heller ikke meningen å virke bitter mot vet'en. Hadde Karo blitt røngtet første gang ville det nok likevel vært for sent. Poenget mitt er at du kjenner hunden din best, og hvis du føler det ligger noe mer alvorlig bak oppførselen hans enn dyrlegen mener det gjør - så bør man ikke alltid slå seg til ro med å tenke at dyrlegen vet best. Selv om man kan virke som en hønemor. Det er trossalt bedre å få sjekket ting en gang for mye, enn en gang for lite..

Skrevet

:whistle:

Men jeg tror han tenkte på at stress og sånt ifh løpetid var en god nok grunn til kastrering, og det er det også, så vidt jeg vet.

Det skal prege ganske mye av hundens liv før det er god grunn spør du meg :-) At hunden f.eks stresser 1-2 uker i året bør både eier og hund tåle. Og de aller fleste hunder trenger ikke kastreres! Det er trossalt lovregulert...

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville tatt han til veterinær og få han røntget. Jeg tok ene hunden min til veterinær for noe av det samme og det viste seg a han hadde store smerter pga forkalkninger + +

Ett par dager på smertestillende og jeg hadde fått hunden min tilbake.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...