Gå til innhold
Hundesonen.no

KRAFTIG endring av personlighet den siste tiden :/ ..


Recommended Posts

Skrevet

Hei. Har en Coton de tulear som er litt over 1 1/5 år nå, og i den siste tiden (måneden) har han virkelig forandret seg! Han har begynt å snerre og glefse mot meg. Han nektet å gi fra seg et julepynthjerte, og snerret og forsøkte å bite meg, samme gjorde han når jeg forsøkte å skyve han vekk fra maten katten min skulle få.. Han har aldri vist sånn aggressiv tilstand mot noen før de siste ukene, og jeg kan ikke forstå hvorfor han er sånn. Jeg viser tydlig at jeg er sjefen, og han underkastetrseg omtrent med en gang, så det er ganske merkelig. Han har også sluttet å ville leke, som han ELSKET før, mistet matlysten, vil ikke ta imot noen slags form for godbiter. Han er veldig innesluttet og vil helst bare sove og være for seg selv. Er bare noen ganger han kommer å vil ligge på fanget.

Vet ikke om dette kan ha effekt på han, men jeg tror en av tispene nedi gata har løpetid, og da blir han helt gal og uler hele natten!! Han vil bare ut og har begynt å mase (pipe) og vil ut hele tiden..

Han er ikke den samme glade og leike hunden som han var, og det er veldig trist.. Nå vil han bare være for seg selv, bjeffer hele natta, og er veldig molefonken. Håper dette vil forandre seg og at det bare er en periode. Synd at han skal forandre seg SÅ mye på så kort tid. Håper ikke det er noe galt med han

Noen som har opplevd lignende, eller kan ane hva det er for noe som feiler han?

Guest bikkje1
Skrevet

Det kan hende at jeg driter meg ut nå, men hvis det er så ille som du beskriver mtp løpetid, så ville jeg vurdert kastrering. Instruktøren på valpekurset vi var på anbefalte alle som ikke skulle bruke hunden i avl, til å kastrere den for dens eget beste. :)

Skrevet

Med mindre du vet hva som forårsaker adferden så ville jeg tatt en tur til vet, adferdsendringer som dette kan skyldes at hunden har vondt eller er syk av noe slag. Det kan være hormoner, han er antagelig ikke helt ferdig med slikt enda siden han er bare 1 1/2 år, det kan være løpetid som du sier, og stress og kanskje lite søvn kan påvirke humøret, men det skader på ingen måte og først sjekke at hunden ikke har vondt eller er syk. Om den ikke har vært slik noen gang før så kan du vell være ganske trygg på at dette kommer til og gå over igjen når problemet er borte, enten det er vondt, sykdom eller hormoner. :)

Forøvrig, om hunden har ressusrsforsvar så hjelper det neppe "og vise hvem som er sjefen" da kan du i verste fall bare underbygge mer usikkerhet og skape enda mer forsvar.

  • Like 4
Skrevet

Tusen takk for svar dere, setter virkelig stor pris på det :-) Therese, der sier du jo noe. Hmm.. Jeg tror nok at jeg må kontakte vet, så jeg kan få svar på hva som feiler han, eller om det bare er hormoner som dere sier :)

Skrevet

Det kan hende at jeg driter meg ut nå, men hvis det er så ille som du beskriver mtp løpetid, så ville jeg vurdert kastrering. Instruktøren på valpekurset vi var på anbefalte alle som ikke skulle bruke hunden i avl, til å kastrere den for dens eget beste. :)

Den instruktøren må ha vært amerikaner eller fullstendig uoppdatert på norsk lovgivning. :whistle:
  • Like 11
Guest bikkje1
Skrevet

Den instruktøren må ha vært amerikaner eller fullstendig uoppdatert på norsk lovgivning. :whistle:

:whistle:

Men jeg tror han tenkte på at stress og sånt ifh løpetid var en god nok grunn til kastrering, og det er det også, så vidt jeg vet.

Skrevet

Undersøk med vet, definitivt. Og stol på magefølelsen din. Vi hadde en hund, Karo, som endret personlighet over natta, han ble brått utrolig myk i oppførselen sin og gikk veldig anspent. Han ble tatt med til vet, som mente det var noe som lå mer i hodet på han. Han viste nemlig ingen tegn til smerte når han ble klemt på eller undersøkt. Hun kunne likevel kjenne at det var spenninger i nakken hans, så hun sa at hvis det var noe mer fysisk så trodde hun det enten var kink eller i verste fall hjernehinnebetennelse, men det var for tidlig å si. Det blir da bare behandlet som sistnevnte med smertestillende i tillegg fordi man uansett ikke kunne se mer på andre undersøkelser, sa hun. Jeg husker jeg ba om å få ham røngtet, men hunden var min fars og en 16-åring som ikke er eieren av hunden engang er gjerne ikke den man hører mest på. Det ble derfor bestemt at det ikke var vits i å røngte han. Han ble satt på kortison, og smertene gav seg. Men så fort den kuren var over kom de tilbake, og vi tok han med tilbake til veterinæren. Endelig ble han røngtet, og det viste seg at magefølelsen min stemte. Det var mer alvorlig enn noen ante, han hadde en sjelden type beinkreft i nakken. Det hadde begynt å spise seg innover nakkevirvlene hans, så det var virkelig ingenting som kunne gjøres.

Sier ikke dette for å skremme deg, og det er heller ikke meningen å virke bitter mot vet'en. Hadde Karo blitt røngtet første gang ville det nok likevel vært for sent. Poenget mitt er at du kjenner hunden din best, og hvis du føler det ligger noe mer alvorlig bak oppførselen hans enn dyrlegen mener det gjør - så bør man ikke alltid slå seg til ro med å tenke at dyrlegen vet best. Selv om man kan virke som en hønemor. Det er trossalt bedre å få sjekket ting en gang for mye, enn en gang for lite..

Skrevet

:whistle:

Men jeg tror han tenkte på at stress og sånt ifh løpetid var en god nok grunn til kastrering, og det er det også, så vidt jeg vet.

Det skal prege ganske mye av hundens liv før det er god grunn spør du meg :-) At hunden f.eks stresser 1-2 uker i året bør både eier og hund tåle. Og de aller fleste hunder trenger ikke kastreres! Det er trossalt lovregulert...

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville tatt han til veterinær og få han røntget. Jeg tok ene hunden min til veterinær for noe av det samme og det viste seg a han hadde store smerter pga forkalkninger + +

Ett par dager på smertestillende og jeg hadde fått hunden min tilbake.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...