Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanlig for halvt år gammel valp?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Nå er jeg litt irritert, skrev et ganske grundig innlegg her, glemte å skrive emnetittel da jeg trykket publiser, og alt forsvant :cry: Jaja.

Jeg lurer på om noen ting som er "nytt" ved Meesha henger sammen med alderen hans. Jeg kan nevne blant annet at:

- han er begynt å røyte (henger sammen med tannfelling? En tann som ikke er ute, flere nye tenner på vei opp)

- han vil veldig gjerne bort til andre hunder og folk og drar tidvis ned rullegardina og vil bare bort å hilse, sånn har han absolutt ikke vært før, han har stort sett ikke brydd seg særlig om dem (jeg bare tar han med meg videre, og har en null hils-policy i bånd nå)

- han er blitt "kikkete"; bratt i nakken når biler kjører forbi, veldig interessert i hele verden særlig når det blåser etc. Bjeffer ikke og virker ikke redd, bare "kikkete"

Er dette noe som henger sammen med alder? Han er 5,5 mnd., jeg regner med det er mye som skjer i både kropp og hode.

Ingenting av dette plager meg og jeg lager ikke noe fuzz ut av det. Men nysgjerrig som jeg er håper jeg at noen har noen lure svar, for sånn har han ikke vært før :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres veldig ut som alderen, ja. Røytinga kan selvsagt ha andre årsaker, men kan det være han mister valpepelsen? At han blir mer selvstendig, tøffere og mer interessert i omverdenen er veldig typisk i den alderen - og verre skal det bli. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres veldig ut som alderen, ja. Røytinga kan selvsagt ha andre årsaker, men kan det være han mister valpepelsen? At han blir mer selvstendig, tøffere og mer interessert i omverdenen er veldig typisk i den alderen - og verre skal det bli. :P

Røytinga: kanskje? Jeg har ikke peiling :lol: Men det er en teori jeg også har, at de "bytter pels" i denne alderen?

Hoho, jeg synes han er kjempeartig nå. Litt plagsomt å gå tur med en hund som skvetter hit og dit, men han er nå søt der han holder på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår schäfer på 9mnd er helt lik. Han er supernysgjerrig på alt og alle.

Vi går stort sett i en skog der det er masse hunder som er løse, så det kan ha noe med det å gjør også, at han vil hilse på alle når vi er på tur.

Når vi går på tur med bånd, pleier jeg å se litt an på hunden og eieren om de har lyst å hilse. Dersom de vil hilse, stopper vi også, og det tror jeg min hund har snappet opp. Jeg tror han merker når jeg og de vi møter har lyst å hilse, for han er veldig flink til å gå forbi de som ikke ønsker å hilse :-) Det kan for all del være tilfeldig altså, men det virker som om det er noe i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. røyting vet jeg ikke. Mi er 9 mnd nå og har ikke mistet noe særlig enda. Regner med det kommer ganske snart.

Men det med hilsing kjenner jeg godt igjen :P Hun gikk veldig fint i bånd til hun var ca 5 mnd. Da var det som om noen dro ned en rullegardin og stappet bomull i ørene på henne.. Hun dro og dro i båndet og SKULLE bort til ALLE hunder. Vi har jobbet mye med det, og kjører egentlig null hilsing i bånd. Bortsett fra bestevennene hennes :) Stort sett går det greit, men treffer noen ganger noen gjøker som omtrent sender sin hund bort til oss for å hilse enda jeg sier klart og tydelig at vi ikke er interessert. Fatter ikke hva enkelte har mellom ørene av og til.. :gaah: Jeg bruker å alltid ha med lange remser av godt som jeg stapper i trynet hennes et godt stykke før vi passerer slik at hun er opptatt med godbiten hele veien forbi. Det funker fint her de gangene hun ikke klarer å gå forbi av seg selv :)

Men ja. Mye som skjer i kroppen i den alderen, og det er vel vanlig å bli mer interessert i verden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nok anta at det kan ha en sammenheng ja. Det er egentlig ingen fast alder for når valpepelsen byttes, noen kan være nermere 2 år, andre 5-6 mnd som din. Stress o.l. ifbm hormoner, rullegardin og døve ører er jo alt ganske kjente fenomener i perioder hos unge hunder. Bra du ikke stresser med det, bare prøv så godt du kan og unngå at han får vinning på uønsket adferd, fortsett og tren på det dere trener på og lenge kan det føles som det er helt fånyttes, men i det hormonene lander litt så kommer resultatene til syne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nok anta at det kan ha en sammenheng ja. Det er egentlig ingen fast alder for når valpepelsen byttes, noen kan være nermere 2 år, andre 5-6 mnd som din. Stress o.l. ifbm hormoner, rullegardin og døve ører er jo alt ganske kjente fenomener i perioder hos unge hunder. Bra du ikke stresser med det, bare prøv så godt du kan og unngå at han får vinning på uønsket adferd, fortsett og tren på det dere trener på og lenge kan det føles som det er helt fånyttes, men i det hormonene lander litt så kommer resultatene til syne :)

Det var svaret jeg ønsket, hehe, tusen takk :) Da fortsetter vi som nå også går det seg vel til etterhvert! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt røyking her, fluer i hodet har vi også + selvfølgelig stor interesse for andre hunder men den har vært der hele tiden bare i litt mindre grad.

Min er 5.5mnd også.

slå hardt ned på røyking nå mens han er ung SiriEveline, er hardt å få bukt unna når han blir eldre.
  • Like 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt røyking her

He-he, det var litt spesiell valp du hadde da, som har begynt å røyke også! ;) Ta fra den tobakken med en gang, sier jeg! :- )

Hilsen

eks-røyker (sluttet i 2010)

PS! Trådstarter; du har en helt normal valp! :) Hormonene begynner å vise seg forbløffende tidlig skal jeg si deg. Min hannhund ble småinteressert i damer da han var 6 mnd, altså bare et par uker eldre enn din, men røytingen startet ikke før han var ett år. Dette er imidlertid forskjellig, og kan også avhenge av klimaet der man bor, arvede egenskaper ved pelsen, tidlig/sen modning osv. Hormoner styrer mye av pelsen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He-he, det var litt spesiell valp du hadde da, som har begynt å røyke også! ;) Ta fra den tobakken med en gang, sier jeg! :- )

Hilsen

eks-røyker (sluttet i 2010)

PS! Trådstarter; du har en helt normal valp! :) Hormonene begynner å vise seg forbløffende tidlig skal jeg si deg. Min hannhund ble småinteressert i damer da han var 6 mnd, altså bare et par uker eldre enn din, men røytingen startet ikke før han var ett år. Dette er imidlertid forskjellig, og kan også avhenge av klimaet der man bor, arvede egenskaper ved pelsen, tidlig/sen modning osv. Hormoner styrer mye av pelsen også.

(Flink som slutta å røyke! Blomst til deg :flowers: Så får vi håpe Tetris er like flink)

Til resten: hurra! Tror det blir en morsom tid fremover :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

slå hardt ned på røyking nå mens han er ung SiriEveline, er hardt å få bukt unna når han blir eldre.

He-he, det var litt spesiell valp du hadde da, som har begynt å røyke også! ;) Ta fra den tobakken med en gang, sier jeg! :- )

Hilsen

eks-røyker (sluttet i 2010)

LOL! Kommer inn til varsler og skjønner virkelig ikke hva for noe jeg skrev i går kveld. :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ingvildoline Går det greit at jeg låner tråden din litt?

Jeg har nemlig en tass på samme alder som din, ble 5 mnd i dag faktisk, som plutselig, ja, nesten over natta, synes det er skummelt med uvante og brå lyder, mest når det er mørkt. Det har til og med kommet et par boff. Og det har jo aldri skjedd før, så jeg ble litt overraska... Når han reagerer på en lyd blir han gjerne liggende i sofaen (hvis det var her han var når han hørte det) og stirre ut mot verandadøra som har vindu i seg.

Så langt (i to dager...) har jeg bare oversett det og tenkt at det er "spøkelsesalderen", men kan jeg skylde på dette eller bør jeg ta tak i det på noe vis? I så tilfelle, hva bør jeg gjør...?

Ellers så ser han ikke noe særlig med spøkelser når vi er ute (bank i bordet...), selv om innimellom virker det som om det er noe med den verandadøra...

Edit: Han har heldigvis ikke begynt å røyke enda ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Gro Lån i vei! :)

Jeg kan jo nevne at Meesha ikke har bjeffet på noe enda – annet enn en gneldrebikkje vi gikk forbi i dag. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er heldig som har en hund som har lite lyd i seg generelt, eller om han bare sparer det til et stort bjeffe-boom om et par uker :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Gro Lån i vei! :)

 

Jeg kan jo nevne at Meesha ikke har bjeffet på noe enda – annet enn en gneldrebikkje vi gikk forbi i dag. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er heldig som har en hund som har lite lyd i seg generelt, eller om han bare sparer det til et stort bjeffe-boom om et par uker :D

Takk! Og bjeffe-boom kan jo bli interessant ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen vår blir snart 6 måneder, og da sønnen vår gikk tur med henne igår hadde de møtt en mann som Mira blei livredd for...hun som har pleid og logre på lang avstand når hun har sett noen komme. Hvor lenge varer sånt ? Ellers har jeg ikke merket noe røyting, og hun har mistet alle tennene bortsett fra et par jeksler ( tror jeg) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også lurt litt på hva jeg skal gjøre med den spøkelsesbjeffingen. Jeg vil ikke ha en collie med masse lyd, men jeg straffer ikke den slags adferd (han kan jo på en måte ikke noe for det).

I helgen møtte han et ungt barn (ca 6-7 år) og nibjeffa, foruten de sekundene hun strakk ut hånden sin og jeg la noen godbiter på den. Takk og lov var dette en skikkelig tøff unge som bare sto pall og var ikke det minste redd (altså fikk han jo ikke noe bekreftelse på at det var skummelt/rart dette minimennesket).

Men hva skal man gjøre? Hva er best måte å takle det spøkelsesgreiene på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg har aldri gjort så mye med det, det kommer fort og forsvinner like fort. Også tenker jeg som så at den slags tull ikke fortjener noe oppmerksomhet.

Kan avlede litt ved lyd om det går helt i "lås" og ellers så oppfordrer jeg valpen til å oppsøke spøkelsene og bli ferdig med det.

Feks når Birk fikk dånedimpen av en statue vi hadde passert på tur ørten ganger før. Så gikk vi bort til statuen, snuste litt på den også gikk vi videre uten noe dilldall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Det skjer rare ting her igjen :P Og som alltid når noe forandrer seg her, lurer jeg på om dette er sånn som det "skal være". Meesha er straks sju mnd. gammel.

Det kan virke som om vi er inne i en ny biteperiode. Tannfellingen er over, og da vi var hos veterinæren for ca. tre uker siden sa hun at tennene hadde litt igjen å vokse, så var han ferdig med det. Men herremin, som han tygger. Heldigvis holder han seg stort sett til pleddet sitt, dynen sin og leker, men støtt og stadig biter han på oss (aaauuu), i båndet osv. Samme tendenser som da han var liten valpe-hai, men riktignok mye mindre intenst. Pleier hunder å ha en "ekstrarunde" med biting, omtrent i denne alderen? Kan det hende at det klør i tennene, at de ikke er helt ferdig utvokst?

Han er mye mer urolig inne enn før også. Spinner rundt, hopper oppetter oss når vi sitter i sofa og stol, vandrer, inviterer til ("krever") lek, etc. Vansker med å roe seg ned, med mindre han får ligge i "sitt hjørne" i sofaen. Jeg har tenkt på både over- og understimulering, men føler ikke at det er hverken det ene eller det andre, på en måte. Om morgenen er vi sjelden ute mer enn 5-10 minutter siden han er B-hund som søren, han sover i timene han er alene hjemme, hovedaktiviteten hver dag er enten tur i bånd, tur løs eller trening i mellom 1 og 2 timer, og om det blir kortere tur av noen grunn trener vi litt enkel lydighet inne. Kveldsturen er sjelden mer enn 15 minutter, og om natta sover han som en stein og lett i 12 timer i strekk. Når han blir plagsom og ikke hører etter på "nei" og "legg deg" (med føring til sin plass) får han time-out på soverommet, og da roer han seg.

Så... hva er dette? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som en helt normal valp. De er aktive og de finner på mye rart(les: ugagn), uten at det nødvendigvis betyr at de er verken over- eller understimulert. De trenger gjerne "bare" litt grensesetting og en god porsjon tålmodighet hos eier.

Ikke det mest hjelpsomme innlegget dette her, men...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som en helt normal valp. De er aktive og de finner på mye rart(les: ugagn), uten at det nødvendigvis betyr at de er verken over- eller understimulert. De trenger gjerne "bare" litt grensesetting og en god porsjon tålmodighet hos eier.

Ikke det mest hjelpsomme innlegget dette her, men...

Jo, absolutt hjelpsomt. Siden jeg aldri har gått gjennom denne perioden før (første hund, null erfaring fra før), er det veldig greit å høre noen si "dette er en normal valp" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er like gammel som din, og løsningen her har vært økt hjernetrim. Les lydighetsøvelser. Etter jeg økte på med mengden og krever mer, har hun funnet en av-knapp jeg ikke visste hun hadde. Fra sliiiitsom til rolig. Måtte det vare. *Bank i bordet* :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...