Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen min har aldri likt trapper. Han går helt fint i utetrapper, dvs. ute på gata, verandaer, vindfang etc., men INNEtrapper - nope. Jeg aner ikke hvorfor. Ute kan trappene være så smale og bratte de bare vil, han flyr opp og ned uten å bry seg. Kan også sette seg midt i trappa og klø seg bak øret feks. Inne derimot, så tar han max et steg opp, med bakbeina plantet på "trygg grunn".

Vi har lokket, belønnet og prøvd det meste. Har også plassert han midt i trappa (en bred og lite bratt trapp med godt grep på trappetrinnene), da kan han til nøds gå ned, men ikke opp. Han blir tydelig litt skjelven og ukomfortabel, så jeg vet ikke helt om jeg vil presse han til noe.

Noen tips? Litt upraktisk at han ikke går trappa, selv om han er liten og kan bæres. Han er sjelden i 2.etasje, så han er ikke vant til å bi båret opp trappa, og han er likedan uansett hvor vi møter trapp, så jeg tror ikke det er fordi at han er bortskjemt.

Skrevet

Mine har aldri vert vant til å gå i trapper inne (har ikke trapper i leiligheten), og det har gitt litt problemer hjemme hos mine foreldre, spesielt siden "mitt" soverom er i kjelleren :) Løsningen her har blitt å ta hundene under armen, bære de ca halvveis, og leie de i halsbåndet resten. Har gjort det en gang eller to, og etter det har de løpt opp og ned selv. Og det til tross for at hundene veide ca 25-30kg da det ble gjort. Kanskje ikke den snilleste måten å gjøre det på, men det er rett og slett en mental "terskel" de må dyttes over.

Med første valpen eg hadde, så ble den bært opp til de to-tre siste trinnene, og fikk gå resten selv. Litt flere trinn for hver gang vi gikk i trappene. Når valpen hadde kontroll oppover, begynte vi med det samme nedover.

  • Like 2
Skrevet

Helt enig med Indiago :)

Ville også lagt vekk godbiter/beløning, det er veldig fort gjort å forsterke frykten istedenfor å belønne fremskrittene når hunden er redd eller utilpass. Senk skuldrene og snakk med vanelig stemme til hunden og overse eventuelle "diller" :)

  • Like 1
Skrevet

Vi har samme problemet med vår unghund og jeg er usikker på hvordan vi bør løse det. Vi har ikke trapper i egen hybel, men hjemme hos foreldrene mine er det 3 etasjer og derfor en del trappegåing. Jeg har vært henne frem til nå, men kunne tenke meg at hun lærte seg å gå selv. Vi har prøvd lokking og da spant hun halvveis opp (til der jeg satt) og satte seg på fanget mitt for å bli båret resten. Hun går greit i trapper med tepper, men hun spinner oppover disse også for å bli fortest mulig ferdig. Og det er jo ikke så lurt i glatte trapper... Så jeg har ingen råd, men samme problemet og håper at vi kan få lært henne at trapper er greit å gå i selv :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Scilos liker ikke trapper. Der vi bodde før, var han oppe i andre etasje èn gang. Det var den dagen vi flyttet inn. Rommet til Ia var der, samt et stort ekstrarom, men egentlig ingenting han trengte å bry seg med. Her er det syv trinn fra heisdøra til vår inngangsdør. Han tar sats og piler opp eller ned alt ettersom og det må han gjerne gjøre, så lenge han kommer. Ute og i bånd og sånt, bare går jeg. Gidder ikke å sjekke om han er ukomfortabel engang, jeg. Tulleting fortjener ikke oppmerksomhet :)

Guest Klematis
Skrevet

Min går i trapper, men liker dem ikke så godt.

Det hender han står med labbene på nederste trinn i hundegården og piper fordi han vil jeg skal komme å hjelpe han, da dytter jeg han lett i rumpa så han får tatt sats opp på første trinn, og vips er han på toppen.

Andre ganger kommer han av seg selv. Den er litt bratt den trappa, så derfor synes jeg det er greit å dytte han i rumpa når han signaliserer at han foretrekker litt bistand.

Når vi skal opp trappa til huset, står han å venter til jeg låser opp døra, da lokker jeg på han og drar lett i båndet, så kommer han løpende i full fart.

Prøver å ikke gjøre noe stort nummer ut av at han ikke har så lyst, for det husker han til neste gang.

Skrevet

Min var redd trapper og ville ikke gå ned (er ikke vant med trapper da vi ikke har det i leiligheten) da vi var på besøk hos et vennepar som hadde trapp. Men han var SVÆRT nysgjerrig, og gikk selv opp trappen - og sto deretter der og hylte og bjeffet for at vi skulle hjelpe ham ned.

I begynnnelsen bar jeg ham ned, men han løp bare rett opp igjen og sto og bjeffet. Rar fyr! Til slutt bar jeg ham ned halve trappen, så bar jeg ham ned de to første trinnene - og til slutt løp han ned selv. Nå er trapper ingen problem, han måtte bare finne ut av det selv først (med gråting og hjelp fra meg).

Guest Belgerpia
Skrevet

Sett på bånd og gå ned trappa UTEN å lage så innmari mye greier ut av det.

Svusj, vi skal ned her - sorry mack, no Choice - og så bare gå, gå opp og ned ett par ganger UTEN å lage noe leven i bånn eller på toppen, bare gå og lat som ingen ting - og ja, jeg mener tau den med og ikke gi den sjansen til å gjøre feil.

.....jada, slemt - men de lærer at de ikke dør og da er det greit.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har hatt to hunder som synes at åpne, glatte innetrapper var ekkelt. Den første prøvde jeg å lokke med godbit. Glem det. Ikke snakk om at hun skulle ned den trappa. Når hun bikka 35 kg var det ikke snakk om å bære lenger, og mild tvang med kobbel og halsbånd løste hele greia. Andre hunden som ikke ville gå innetrapp hadde gått opp og ned trappeoppgangen til 3 etg uten problemer fra han var noen mnd gammel, men den glatte og åpne innetrappa hos foreldrene mine var ekkel. Denne gangen hadde jeg en hund som er ekstremt var på meg og om jeg evt diller med noe, så jeg tok bare tak i halsbåndet hans og dro han både opp og ned med en gang. To ganger med det, og jeg måtte stoppe han i moroa etter å ha spurta alene opp og ned trappa ti ganger bare for moro skyld :lol:

Ikke dill. Bare styr hunden tydlige (men vennlig) opp og ned. Godbiter gjør ofte bare vondt værre i sånne situasjoner.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...