Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen min har aldri likt trapper. Han går helt fint i utetrapper, dvs. ute på gata, verandaer, vindfang etc., men INNEtrapper - nope. Jeg aner ikke hvorfor. Ute kan trappene være så smale og bratte de bare vil, han flyr opp og ned uten å bry seg. Kan også sette seg midt i trappa og klø seg bak øret feks. Inne derimot, så tar han max et steg opp, med bakbeina plantet på "trygg grunn".

Vi har lokket, belønnet og prøvd det meste. Har også plassert han midt i trappa (en bred og lite bratt trapp med godt grep på trappetrinnene), da kan han til nøds gå ned, men ikke opp. Han blir tydelig litt skjelven og ukomfortabel, så jeg vet ikke helt om jeg vil presse han til noe.

Noen tips? Litt upraktisk at han ikke går trappa, selv om han er liten og kan bæres. Han er sjelden i 2.etasje, så han er ikke vant til å bi båret opp trappa, og han er likedan uansett hvor vi møter trapp, så jeg tror ikke det er fordi at han er bortskjemt.

Skrevet

Mine har aldri vert vant til å gå i trapper inne (har ikke trapper i leiligheten), og det har gitt litt problemer hjemme hos mine foreldre, spesielt siden "mitt" soverom er i kjelleren :) Løsningen her har blitt å ta hundene under armen, bære de ca halvveis, og leie de i halsbåndet resten. Har gjort det en gang eller to, og etter det har de løpt opp og ned selv. Og det til tross for at hundene veide ca 25-30kg da det ble gjort. Kanskje ikke den snilleste måten å gjøre det på, men det er rett og slett en mental "terskel" de må dyttes over.

Med første valpen eg hadde, så ble den bært opp til de to-tre siste trinnene, og fikk gå resten selv. Litt flere trinn for hver gang vi gikk i trappene. Når valpen hadde kontroll oppover, begynte vi med det samme nedover.

  • Like 2
Skrevet

Helt enig med Indiago :)

Ville også lagt vekk godbiter/beløning, det er veldig fort gjort å forsterke frykten istedenfor å belønne fremskrittene når hunden er redd eller utilpass. Senk skuldrene og snakk med vanelig stemme til hunden og overse eventuelle "diller" :)

  • Like 1
Skrevet

Vi har samme problemet med vår unghund og jeg er usikker på hvordan vi bør løse det. Vi har ikke trapper i egen hybel, men hjemme hos foreldrene mine er det 3 etasjer og derfor en del trappegåing. Jeg har vært henne frem til nå, men kunne tenke meg at hun lærte seg å gå selv. Vi har prøvd lokking og da spant hun halvveis opp (til der jeg satt) og satte seg på fanget mitt for å bli båret resten. Hun går greit i trapper med tepper, men hun spinner oppover disse også for å bli fortest mulig ferdig. Og det er jo ikke så lurt i glatte trapper... Så jeg har ingen råd, men samme problemet og håper at vi kan få lært henne at trapper er greit å gå i selv :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Scilos liker ikke trapper. Der vi bodde før, var han oppe i andre etasje èn gang. Det var den dagen vi flyttet inn. Rommet til Ia var der, samt et stort ekstrarom, men egentlig ingenting han trengte å bry seg med. Her er det syv trinn fra heisdøra til vår inngangsdør. Han tar sats og piler opp eller ned alt ettersom og det må han gjerne gjøre, så lenge han kommer. Ute og i bånd og sånt, bare går jeg. Gidder ikke å sjekke om han er ukomfortabel engang, jeg. Tulleting fortjener ikke oppmerksomhet :)

Guest Klematis
Skrevet

Min går i trapper, men liker dem ikke så godt.

Det hender han står med labbene på nederste trinn i hundegården og piper fordi han vil jeg skal komme å hjelpe han, da dytter jeg han lett i rumpa så han får tatt sats opp på første trinn, og vips er han på toppen.

Andre ganger kommer han av seg selv. Den er litt bratt den trappa, så derfor synes jeg det er greit å dytte han i rumpa når han signaliserer at han foretrekker litt bistand.

Når vi skal opp trappa til huset, står han å venter til jeg låser opp døra, da lokker jeg på han og drar lett i båndet, så kommer han løpende i full fart.

Prøver å ikke gjøre noe stort nummer ut av at han ikke har så lyst, for det husker han til neste gang.

Skrevet

Min var redd trapper og ville ikke gå ned (er ikke vant med trapper da vi ikke har det i leiligheten) da vi var på besøk hos et vennepar som hadde trapp. Men han var SVÆRT nysgjerrig, og gikk selv opp trappen - og sto deretter der og hylte og bjeffet for at vi skulle hjelpe ham ned.

I begynnnelsen bar jeg ham ned, men han løp bare rett opp igjen og sto og bjeffet. Rar fyr! Til slutt bar jeg ham ned halve trappen, så bar jeg ham ned de to første trinnene - og til slutt løp han ned selv. Nå er trapper ingen problem, han måtte bare finne ut av det selv først (med gråting og hjelp fra meg).

Guest Belgerpia
Skrevet

Sett på bånd og gå ned trappa UTEN å lage så innmari mye greier ut av det.

Svusj, vi skal ned her - sorry mack, no Choice - og så bare gå, gå opp og ned ett par ganger UTEN å lage noe leven i bånn eller på toppen, bare gå og lat som ingen ting - og ja, jeg mener tau den med og ikke gi den sjansen til å gjøre feil.

.....jada, slemt - men de lærer at de ikke dør og da er det greit.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har hatt to hunder som synes at åpne, glatte innetrapper var ekkelt. Den første prøvde jeg å lokke med godbit. Glem det. Ikke snakk om at hun skulle ned den trappa. Når hun bikka 35 kg var det ikke snakk om å bære lenger, og mild tvang med kobbel og halsbånd løste hele greia. Andre hunden som ikke ville gå innetrapp hadde gått opp og ned trappeoppgangen til 3 etg uten problemer fra han var noen mnd gammel, men den glatte og åpne innetrappa hos foreldrene mine var ekkel. Denne gangen hadde jeg en hund som er ekstremt var på meg og om jeg evt diller med noe, så jeg tok bare tak i halsbåndet hans og dro han både opp og ned med en gang. To ganger med det, og jeg måtte stoppe han i moroa etter å ha spurta alene opp og ned trappa ti ganger bare for moro skyld :lol:

Ikke dill. Bare styr hunden tydlige (men vennlig) opp og ned. Godbiter gjør ofte bare vondt værre i sånne situasjoner.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...