Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min er også en dilter (tidvis), men han er en enda større nysgjerrigper. Driver jeg med noe annet enn å sitte i sofa'n, så MÅ han komme å se hva jeg driver med.... :P Uansett om det er totalt uinteressant for hans del. Jeg synes det var litt slitsomt i begynnelsen (min forrige hund var ikke sånn), men nå er jeg så vandt til det :)

Skrevet

Shensi er ekstremdilter. Synes det er så koselig jeg :wub: Ingenting som å snu seg å se en liten gladrumpe og et spørrende fjes <3

Nå som hun er dårlig, så er det sjelden hun følger etter. Det er så vondt når hun bare ligger igjen i sofaen, uten å løfte på hodet engang... Da vet man at hun er skikkelig slapp og elendig :cry:

Bamse følger ekstremt sjelden etter. Løfter kanskje på hodet :lol: Men kommer hvis han tror det er mat å få! :Grin:

Skrevet

Har to skygger, og enten skygges jeg av begge samtidig, eller så deler de oppgaven seg imellom, slik at det alltid er minimum én skygge etter meg til enhver tid.

Og når skyggene skjønner at jeg skal ut, men de må vente inne, blir de veldig veldig sad-sam i fjesene sine

  • Like 1
Skrevet

Begge mine er skygger. Spesielt Chess. Tidvis litt vel nære og i veien, men jeg er så vant til det. Mini er flinkere til å ligge i ro så lenge hun ser meg. Hvis jeg går ut av rommet kommer hun alltid etter. Men å ha selskap på do eller på kjøkkenet er jeg vant til, og det er bare koselig :) ingen av dem stresser noe med det.

Guest Klematis
Skrevet

Har han lyst til å dilte, så gjør han det. Vil han være med på badet, noe han ofte vil, så må han gjerne gjøre det. Da sitter han rett bak hælen min sammen med kosedyret sitt.

Jeg vet jo at han har ro til å ligge og slappe av også, så det får han bestemme helt selv.

Det irriterer meg at han alltid skal sitte rett bak hælen min også på kjøkkenet, men jeg vet jo hvem som har lært han den uvanen, så jeg kan bare skylde meg selv.

På soverommet er han alltid med, men der sover vi jo begge to.

Guest Belgerpia
Skrevet

To hunder, en dilter...... to dilter om de tror det er mat på gang.... Men det er ...hmmmm...... 22 år siden sist jeg gikk på do UTEN at det røpes av en belger som ligger på utsiden og passer på.......

Skrevet

Om jeg gjør noe på kjøkkenet, er han med. Åpner jeg soveromsdøra f.eks. for å hente noe, er han forbi meg og oppi senga med verdens mest spørrende fjes før jeg får gått inn i rommet selv :P Det er vel eneste diltingen han gjør, alt annet følger han bare med på – våkner om jeg reiser meg, kikker etter meg om jeg skal på do osv.

Det er tidvis litt irriterende å snuble i hunden på kjøkkenet, men der ignorerer jeg han, så legger han seg litt unna og bare kikker på. Om jeg av en eller annen grunn ikke vil ha han på soverommet ber jeg han bare gå ut, så gjør han det.

Om det ikke blir et problem i ens eget hundehold må man bare ha diltere for min del :)

Skrevet

Jeg har 2 skygger,men ingen av de går i veien så jeg bryr meg ikke og ikke stresser de heller det er bare naturlig for den rasen..Også har jeg ei som ikke bryr seg om hvor i huset jeg er og det er også helt greit :)

Skrevet

Jeg har også en dilter. Dilter ikke alltid, men ofte. Ikke noe stress, bare "åja gikk du dit? Jamen da blir jeg med jeg da." Vist jeg holde på med noe en stund legger han seg rimelig fort ned ved en vegg en plass. Noen ganger blir han liggende igjen når jeg "bytter rom" da kommer han gjerne etter noen minutter senere og lurer på hvor jeg ble av. :P Kjøkkendilting er MEGET utbredt, faller jo sånn nommis på gulvet av og til :P Vi har dog meget lite kjøkken nå, så når både jeg og sambo holder på å lage mat har han kjøkkenforbud, generelt når samboeren min er på kjøkkenet egentlig. Han er ikke fan av levende skygge nemlig. Kan'ke skjønne det :sleep: Så da følger han enten med fra liggeplassen sin, ignorer ham/oss totalt eller sitter i døråpningen og følger med. Når jeg er på kjøkkenet alene sitter han gjerne i det ene hjørnet hvor han ikke er i veien og følger med. Kjenner det er veeeeeldig greit med levende støvsuger de gangene jeg mister f.eks pizzaost på gulvet. Det er et herk å plukke opp igjen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
    • Det er vel de fleste enige om at vi ikke gjør. Sikkert noen influensere som får betalt for å mene at det gjør vi. Det latterlige er jo at de hevder å ikke teste på dyr, så jeg lurer litt på denne...
    • Er dette noe vi trenger til hundene våre? https://www.tv2.no/nyheter/holdt-pa-a-falle-av-stolen/19203815/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...