Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg henter en Liten malamutevalp om en uke og den skal bo inne de første ukene. Er det noen som har noe erfaring med det å venne hunden til å bo ute hele døgnet? Den bor ute nå og ble født ute, men er det ikke litt slemt å bare sette den ut i hundegården alene når den bare er 8 uker?

Takk for svar!

Skrevet

Jo, det er veldig slemt så fint at dere ikke har planer om det. Den tåler jo og være ute så tidlig, men det er en baby og den trenger selskap. Personlig synes jeg det er på kanten slemt og ha en hund alene ute hele døgnet, det er flokkdyr og størstedelen av dagen alene i en hundegård er kjedelig.

Edit: En annen ting er at hundene kan bli mer selvstendige. Mine malamuter bodde inne stort sett (fordi jeg bodde i leilighet og ikke hadde anledning til og sette opp hundegård), men jeg hadde en periode hvor de måtte bo en del ute pga at huseier ikke ville ha de inne (da hadde vi uteområder) og det gikk ikke mange dagene før jeg merket stor forskjell i selvstendighet. sånn ifht meg.

  • Like 3
Skrevet

Enig med malamuten. Jeg ville ikke hatt en malamutevalp mye ute alene. Jeg har latt begge mine ligge ute om de har ønska det, men ikke lenge alene. Nå har jeg to som bor sammen i hundegård. Da jeg hadde en voksen malamute fra før hadde jeg ingen problemer med å la valpen stå ute med henne noen timer. Det gjorde hun fra hun var 11 uker.

Å ha en malamute boende ute alene ville jeg ikke hatt samvittighet til. De er veldig sosiale dyr som setter stor pris på selskap. Min eldste flytta ut da jeg kjøpte nr. 2 :)

Spennende med muttevalp! Hvor skal du ha fra? Vil gjerne se bilder etterhvert! :D Fantastisk rase!

Skrevet

Jeg ville ikke satt ut en valp alene etter kun en uke inne. Jeg har selv opplevd på stor sledehund kennel at to små åtte uker gamle valper bare ble plassert i en gård(alene), men hvor det var ca 40 andre individer i samme hundegård(to og to i samme gård). Det var grusomt! Aldri sett så redde valper før, de var stive av skrekk. Jeg trodde faktisk den ene var død da den ikke rørte seg før jeg tok tak i den. Kjente da at valpen pustet.

Jeg er heller ikke noe for å la en hund alene bo ute 24/7, og hadde ikke hatt samvittighet til det. Som skrevet over her har de stort behov for å være med flokken sin. Men å la valpen venne seg til å være alene i hundegård er lurt, og at den senere kan være en dag osv i hundegården ser jeg heller ikke som noe problem. Lykke til!

Skrevet

Takker for svar! Må nok gradvis venne henne til å bo ute. Jeg er i en situasjon der jeg må bo hjemme 2-3 år til, men når jeg flytter ut skal jeg nok kjøpe en til slik at de kan være to sammen. Hun må ikke sove ute 24/7 men noen dager i uka. Har mulighet til å ha henne inne, men ikke hver eneste dag. tenkte ikke at jeg bare skulle plassere henne utdit og tro at det går fint, men det må skje over tid slik at hun føler seg bra og at hun ikke blir redd.

Heidihj: Hun heter Vega og henter henne i Åmot til lørdag. Hun er supersøt og en gladjente!

  • Like 2
Skrevet

Takker for svar! Må nok gradvis venne henne til å bo ute. Jeg er i en situasjon der jeg må bo hjemme 2-3 år til, men når jeg flytter ut skal jeg nok kjøpe en til slik at de kan være to sammen. Hun må ikke sove ute 24/7 men noen dager i uka. Har mulighet til å ha henne inne, men ikke hver eneste dag. tenkte ikke at jeg bare skulle plassere henne utdit og tro at det går fint, men det må skje over tid slik at hun føler seg bra og at hun ikke blir redd.

Heidihj: Hun heter Vega og henter henne i Åmot til lørdag. Hun er supersøt og en gladjente!

Det går sikkert fint å ha henne ute noen dager i uka så lenge du sørger for aktivitet og menneskelig kontakt disse dagene. Jeg ville ha trent gradvis på at hun skal stå ute. Etterhvert er det supert å ha hunden stående ute når du ikke er hjemme (om du har omgivelser der du er komfortabel med å la hun stå ute da riktignok).

Vær oppmerksom på at noen malamuter som blir vandt med å stå ute ikke vil trives like godt inne. Jeg har en innegris som elsker å komme inn til oss og kan gjerne flytte inn på dagen, og en som ikke vil inn i det hele tatt. Begge har bodd inne i perioder. Sistemann må dras inn.

Skrevet

Takker for svar! Må nok gradvis venne henne til å bo ute. Jeg er i en situasjon der jeg må bo hjemme 2-3 år til, men når jeg flytter ut skal jeg nok kjøpe en til slik at de kan være to sammen. Hun må ikke sove ute 24/7 men noen dager i uka. Har mulighet til å ha henne inne, men ikke hver eneste dag. tenkte ikke at jeg bare skulle plassere henne utdit og tro at det går fint, men det må skje over tid slik at hun føler seg bra og at hun ikke blir redd.

Heidihj: Hun heter Vega og henter henne i Åmot til lørdag. Hun er supersøt og en gladjente!

Selv en hund som er voksen og vant til og være ute trenger selskap(de aller aller fleste ihvertfall). (Det gjør de jo forsåvidt inne også, de fleste av oss er jo ikke bare hjemom etter jobb og lufter hunden og trimmer litt for så og dra fra den igjen største delen av døgnet). Men selskap trenger selvfølgelig ikke og være inne, men om alt av sosial kontakt skal skje ute så krever det jo mer av deg, da du må gå ut og være sammen med hunden, enten på tur, i hagen eller i hundegården. Er man på tur feks 2 timer så er det fortsatt igjen 22 timer av døgnet for hunden og være alene på om den skal bo ute og det er lenge. Men man får som regel til det man vil, så er du beredt på litt ekstra jobb og ekstra timer ute så går det nok helt fint :)

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...