Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som kjenner til denne "rasen"? (Kokoni)


Anki
 Share

Recommended Posts

Hei!

Kom tilfeldigvis over denne hunden mens jeg leste på noe helt annet, og ble fasinert! Den er godkjent av den greske kennelklubben, men regnes ikke som en renraset hund i resten av verden. Den har en rasestandard i hjemlandet, men utifra bilder ser jeg at det er en del variasjoner utseendemessig - særlig i ansiktet. Allikevel ser kropp og størrelse stort sett ut til å være lik hos de jeg har sett. Er veldig nysgjerrig og vil gjerne vite mer! Finnes veldig lite informasjon om disse hundene på nettet, og regner derfor med at den er svært sjelden utenfor Hellas. Minner om en blanding av cocker spaniel, Kooiker, tibbe og dachs. Veldig pen syns jeg! Brukes stort sett som selskapshund, men også som vakthund, og til å drepe skadedyr som rotter og mus (allsidig!). Omtales som en familiekjær, vennlig, men tøff rase med et jevnt temperament. Med unntak av å være predisponert for prolaps grunnet den lange ryggen, er den en svært frisk hund som sies å ha en forventet levetid på "lagt oppi tenårene".

Finner info under flere navn; Kokoni, Meliteo Kinidio, Greek Ancient Dog, Alopekis. Kjært barn har mange navn!

Noen her som vet noe mer? Eller som liker å leke etterforsker? ;)

Bilder: http://www.youtube.com/watch?v=RL9Ted15al4

Info: http://greekbreeders.gr/κοκόνι/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er noen flere bilder :) (Får ikke til å legge bilder inn i selve innlegget).

http://www.dogbreedinfo.com/k/kokoni.htm

Har aldri sett den eller hørt om den før. Men den ser virkelig fin ut, akkurat sånn hundetype/størrelse som jeg liker! Kunne fort ha funnet på å kjøpe en faktisk (om gubben hadde tillatt hund nr tre i huset, da...noe han ikke gjør)

Fant et bilde av kokoni på siden du linker til, der det defintivt ser ut til å være noe papillon innblandet også, iallefall :-) Se på ansiktet og ørene på denne foran i bildet:

KokoniPurebredDogsGreeceGreekAretiBeba.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minner om en blanding av cocker spaniel, Kooiker, tibbe og dachs. Veldig pen syns jeg!

Haha, jeg tenkte at hvordan i huleste kan denne være pen?? :lol: Men det var den jo!

edit: Jeg har heller verken sett, eller hørt om den før. Spennende om noen kan fortelle noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant en gresk rasebeskrivelse, og brukte google translate som hjelp til å oversette (vil nok være noen merkelige setninger) Det var også noen greske ord som ikke ble oversatt, har latt de være som de er. Si gjerne ifra om du vet hva de betyr/kan bety! :)

ORIGIN:
Greek, found throughout Greece.
UTILITY:
Companion dog, alert dog, guard dog, small animal hunting.
CLASSIFICATION F. C. I.: (Rasen er ikke akseptert av F.C.I, så dette må være ønskeplasseringen)
Group 9 Companion Dogs
Without working trial
BRIEF HISTORICAL SUMMARY:
Ancient origins. Infinite representations on vases, statues, figurines and coins reveal its existence and close relationship with the ancient greek population. From references in texts and engravings, the breed appears from antiquity until today, in an unbroken continuity in the entire country and its history.
GENERAL APPEARANCE:
Small dog with trunk longer than it's height, short hair on face and anterior parts of the legs, moderately long torso and neck, long tail that forms a semicircle over the dogs back. Triangular head with droopy ears. Fast and lively appearance.
IMPORTANT PROPORTIONS:
Body length longer than the tallest point. Snout length less than the length of the skull. Range skull slightly smaller length.
BEHAVIOUR / CHARACTER:
Lively, cheerful, smart, loyal.
HEAD:
In proportion to the body.
CRANIAL REGION:
Skull: Moderately vaulted seeing it either from the front or from the side. Range always shorter than the length. Sides moderately developed and flat. Slightly prominent occipital bone.
Yperofrya bows slightly developed.
Rinometopiko pit: Slightly toned, shallow.
FACIAL REGION:
Nose: Medium-sized, flat, with open nostrils, black .
Muzzle: Shorter skull wedge, tapered from its base to akrorinio.
Lips: Moderately fine, tight, black .
Jaws / Teeth: Jaws well developed with normal dentition. Scissors bite .
Eyes: Of medium size, almond shaped, with tight lids and a dark brown iris.
Ears: Triangular, medium size, droopy and agile. Mounted high above the imaginary line of the eye, covered by short hair. Some individuals have longer hair on the outer part of the ear; from the bottom to the middle of the flap.
NECK: Of medium length, slightly arched, with tight skin covered by longer hair, especially males.
BODY:
General Appearance : Compact, fairly well tied, harmonic, torso length longer than the height at the withers.
Upper body line: Flat.
Withers: Slightly prominent.
Back: Flat and compact, when motion is held constant.
Loin: Medium length, strong and stable.
Basin: Strong, broad, slightly sloping.
Chest: Wide, deep and well stretched. Prosterno toned.
Bottom line body and belly: Bottom line on chest straight. Moderately retracted abdomen.
TAIL:
High, forms a semicircle, the edge abuts the back. Covered by rich hair, forming plume. Can be worn fallen, this is not a fault.
LIMBS:
Forelimbs: straight, parallel to each other, paws may point slightly to the side.
Shoulder: Long, well arched. Moderate muscular, firmly united with the thorax.
Arm: Good length, inclined slightly shorter shoulder .
Elbows: Close to the body, well attached to the body without tending inwards or outwards .
Front leg: Straight, average length, the rear part is covered with longer hair .
Pastern: Flexible, short, strong, slightly inclined forward if seen from the side.
Front paws: Small, roundish shape, slightly arched with strong claws. May tend slightly outwardly on some individuals.
REAR ENDS: Strong, muscular, with back legs straight and parallel.
Thigh: Strong, good length and wide.
Knee: Strong, with moderate angulation.
Stifle: Strong, good length and moderately wide.
Hocks: Low posted.
Metatarsals: Straight and vertically.
Back feet: Like the front. Slightly shorter and more arched.
Stride / Movement: Free, fast, smooth, with strong momentum of back legs.
Skin: Rubber and tight around the body. Never loose.
COAT: Double coat.
Coat: Outer sheath long, slender, straight or slightly wavy. Undercoat short and dense. Head of the ears or around the ears, as well as front limbs covered by short and smooth mantle length hair of 1 cm. Neck and torso hair is longer, relatively flat, approximately 4-8 cm. Tail and back part of the buttocks mantle is even longer; length 8-14 cm.
Color: All colors and color combinations are acceptable.
HEIGHT AND WEIGHT:
Height Males: 24-28 cm
Height Females: 23-27 cm
Weight 4,8 kg, both genders.
Tolerable deviation of 1cm above or below the limits.
FAULTS:
Any deviation from the above desired characteristics considered a defect, is to be treated according to the degree of severity.
FAULTS :
Serious faults: Short hair off standard points, hard textured coat, lack of undercoat, flat skull, very toned rinometopiko recess, arched nose, eyes round and big, light eyes, relaxed back, 3 cm above the upper limit of height. Mucosal discoloration. Hocks cow's tail .
ELIMINATING FAULTS : Overshot, undershot, apple-shaped skull, erect ears, entropion, ectropion, anuria, curly hair.
NOTE : Males should have two perfectly normal in appearance testicles, normally placed inside the scrotum .
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser virkelig ingen gjennomgående ting i bildene som er lagt ut jeg altså. Kunne vært hvilken som helst blanding alle disse på bildene. De liknet jo ikke på hverandre?! Altså. Jo, de er jo søte. Men å kalle det for en renraset type hund er vel kanskje litt tidlig enn så lenge? Kretahund er nok en grei samlebetegnelse :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det offisielle greske navnet er Κοκονι. Hvis du googler dette navnet, så får du mange flere bilder! :)

Den er ikke regnet som renraset andre steder enn i Hellas, men der har den eksistert siden oldtiden - så det er ingen ny rase :) Utifra hva jeg har lest, jobber oppdretterne iherdig med å "renvaske" rasen gjennom blodprøver og dna-testing. De har delt rasen opp i 3 generasjoner og bruker kun de "reneste" i avl. Mange av hundene har gått rundt på gårder og fått formere seg fritt, og mange vil nok kalle disse for Kokonier også, men de regnes ikke som rasehunder og vil ikke kunne stilles. :) Vanskelig å vite hva som er renraset og ikke når man googler etter bilder, men det bør være mulig å finne ekte kokonier om man tar kontakt med en dedikert oppdretter tenker jeg.

Fant en liten video av en kokoni:

http://www.youtube.com/watch?v=2rDLGxv50Iw

Og et intervju med en kokonieier, som jeg ikke forstår noen ting av! (men de filmer hundene)

http://www.youtube.com/watch?v=jHCAWaCySCw

post-5699-0-27574300-1388330673_thumb.pn
OBS! Etter litt grundigere undersøkelser og google oversettelser, virker det som om Alopekis er en annen rase enn Kokoni. Alopekis er sannsynligvis i spisshundfamilien, og er en korthåret, litt større hund med oppreiste ører. Virker som om disse to rasene nevnes samlet i mange sammenhenger. Muligvis fordi den greske kennelklubben jobber for å øke folks viten og interesse for disse hundene i resten av verden, og dermed unngå at rasene dør ut. Begge typene regnes som urhunder som går langt tilbake i gresk historie. De har hittil lykkes med å få én rase godkjent av FCI; Hellenic Hound, som på et tidspunkt også var utrydningstruet. Nå forsøker de å redde de andre to rasene også :)

post-5699-0-27574300-1388330673_thumb.pn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to der oppe ser jo ut som Tinka. Men hvis dere går inn på Melitio Kinidio finner dere jammen meg Scilos. Jeg får fremdeles ikke lagt ut bilder på noen som helst slags måte, sukk, men finn han kremfargete (hodebilde), så ser dere hunden min. Er ikke sikker på om det er en tredje "rase", da. Flinke detektiver dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to der oppe ser jo ut som Tinka. Men hvis dere går inn på Melitio Kinidio finner dere jammen meg Scilos. Jeg får fremdeles ikke lat ut bilder på noen som helst slags måte, sukk, men finn han kremfargete (hodebilde), så ser dere hunden min. Er ikke sikker på om det er en tredje "rase", da. Flinke detektiver dere :)

Endelig har du fått noe å svare når folk spør hva slags rase Scilos er ! :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ : Jeg kommer aldri i verden til å huske disse rasenavnene, da :) Men Tinka må da være en kokoni :lol: Og Scilos Melitio Kindio. Må øve på disse navnene og siden begge rasene ser ut til å kunne se ut nesten hvordan som helst, kan ingen nekte!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Loke : Jeg kommer aldri i verden til å huske disse rasenavnene, da :) Men Tinka må da være en kokoni :lol: Og Scilos Melitio Kindio. Må øve på disse navnene og siden begge rasene ser ut til å kunne se ut nesten hvordan som helst, kan ingen nekte!

Meliteo Kinidio er slik jeg har forstått det, bare et lengre navn på den samme hunden, altså Kokoni'en:) Mens Alopekis er en spisshund-type og en annen rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok! Frøken detektiv har klart å spore opp Hellas mest desikerte kokoni-oppdretter, kun ved hjelp av google translate! Jeg ba om info, og det fikk jeg. Her har dere copy+paste, ord for ord, hva han hadde å fortelle :)

(Ikke alle setninger er like forståelige)

Hello Andrea. Wishes for a healthy and creative new year!

I will be delighted to share information with you about my breed The Kokoni !

I dont know if you have ever been to Greece BUT unfortunatelly we dont have a good dog culture nowadays, we have a kennel club for only 20+ and still people dont know basic things about dogs, stray dogs are hundrends of thousands and even house dogs are not taken care of properly. BESIDES all this Greece is a good place for dogs to survive even as strays ...(unlike your country). So there has been lots of times that people from the dog world saw small dogs with very special character and very much same appearance, in lots of different places in Greece. And thats the beggining of the kokoni history. Greece has lots of mountains and islands allthough its a small country, and similar breeds with the kokoni such as the "phalene papilion" or the "king charles spaniel" are not wide spread, so similar dogs in lots of places is not something that can be explained with any other way other than the existence of a domestic type of dog. Of course there are various old writings from Aristoteles or Theofrastos about small lap togs in ancient Greece, BUT we were sure that THIS IS IT when lots of engravings were discovered featuring the small domestic dog even in very sacred and private moments of the Ancien Greek Family such as funerals.

And then Mr Stelios Makaritis, who is an international FCI Judge, a breeder and one of the founders of the Greek Kennel Club decided and gathered some small domestic lapdogs from different locations in Greece and studied them. Meanwhile lots of people measured small dogs in lots of other locations. The name Kokoni is still used in lots of villages in Greece describing the "small house dog" or the "daughters dog", so to say the first litters showed remarkable "true to a type" breeding to the first and second generations and at last the National Kennel Club of Greece recognised the Breeds standard and now we are working towards the Interational recognition of the Kokoni.

Of course there is a huge effort to gather as more specimens from all the country as possible (not very easy due to the greek dog culture), register them, health check them and breed them. BUT we are still in the beggining. Did you know the FCI nowadays asks for more than 1000 dogs of third generation to give international recognition while some years ago they recognised breeds out of just 5 dogs??? Good for them of course, healhy breeds come from wide gene pools, but it's a long way for us, most people don't really care to register his dog or to health check it and mate it properly. My breeding is part of Mr. Makaritis work and I am always under his advice, and i am still in generation A of my breeding line.

The breed is a "spaniel" type character breed. Easy going, mellow, low aggresion and very high bite thershold, gentle and sweet with their friends and noisy, but never attacking with "strangers". Very good alarm systems and very easy to train.

For the psysical appearance of the whole population, there are still some differences in hair length, tail shape, and exact general porpotions, BUT the hair is silky but not very thin, short generally, but longer at the tail, the neck and the back side of legs. The tail is (desirably) touching the back or reaching for it and the shape is longer than high. Moderately short legs (desirably half of the height is from withers to bottom of chest, and the other half is "air" undreneath the chest. Excuse my english), not easy for me to describe. :) but i can send photos that will give you an idea.

Their health is spectacular! They did and (still) will, if necesarry, survive in a city with no veterinarian and no nothing! Veterinarian for modern kokoni owners is a place only for the annual vaccines and the Leismania free test. Their good character AND their good health is the main thing for all greek breeders to rescue.

Legger ved noen bilder jeg fikk av hundene hans :)

post-5699-0-92198900-1388606847_thumb.jp
post-5699-0-97234500-1388606844_thumb.jp
post-5699-0-57162400-1388607182_thumb.jp
post-5699-0-21995200-1388607181_thumb.jp
post-5699-0-74303000-1388607179_thumb.jp

post-5699-0-97234500-1388606844_thumb.jp

post-5699-0-92198900-1388606847_thumb.jp

post-5699-0-74303000-1388607179_thumb.jp

post-5699-0-21995200-1388607181_thumb.jp

post-5699-0-57162400-1388607182_thumb.jp

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 years later...
På 1/1/2014 at 9:56 PM, Anki skrev:

Valper fra ett av kullene hans: http://www.youtube.com/watch?v=JOf9whoDJ7w.

Hei! Dette er jo mange år siden, men ble det noen gang kokoni på deg? Jeg driver å undersøker mulighetene for å finne oppdretter og få kjøpt kokoni hjem til Norge, og da snublet jeg over innleggene dine ? Hva skjedde videre? Mvh Gry 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...