Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler angrep annen hund i Trondheim sentrum


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Så stablitet i en hunderase skal måles i størrelse og styrke? For meg er bitt ett bitt uansett skadeomfang... Selv om en chihuahua sitt bitt ikke er i nærheten av en Rottweiler så er hunden fortsatt like ustabil psykisk og i noen situasjoner kan en slik hund påføre stor skade på små barn eller bitt mot riktig sted.

Jeg har selv blitt bitt i halsen av en liten hund, Skade kan jeg garantere deg de kan påføre

Ville du helst blitt bitt av en rottis eller en chi?

Hva hadde skjedd om du hadde blitt bitt av en stor hund i halsen?

Man har faktisk et enda større ansvar når man har en stor, ustabil hund, i forhold til om man har en liten, ustabil hund...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville du helst blitt bitt av en rottis eller en chi?

Hva hadde skjedd om du hadde blitt bitt av en stor hund i halsen?

Man har faktisk et enda større ansvar når man har en stor, ustabil hund, i forhold til om man har en liten, ustabil hund...

Poenget er vel at en liten, ustabil hund også bør bli tatt alvorlig. Det er ikke greit med ustabile bikkjer uansett størrelse. Noe noen småhundeiere ser ut til å glemme. Den eneste bikkja som har angrepet meg er en papillon. Jeg fikk bare flere små sår på henda, men makan til drittoppførsel på en hund har jeg ikke sett. Eieren gidder ikke å gjøre noe med det fordi den er "så liten, og gjør jo ingen skadde". Et lite barn (som ofte har en tendens til å oppsøke små hunder) kan få endel større skader.

Men enig i at man har større ansvar med å eie en stor hund, men ansvar som hundeeier har man uansett om bikkja veier 1 kg eller 80 kg.

EDIT: hadde glemt et ord

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er problemet som diskuteres egentlig? I denne konkrete saken så er det bitt skader i bakpart fra en rottweiler som eier ikke hadde i bånd. Bitt i bakpart er et angrep, det er ikke en uheldig rift etter en fektekamp. Er ikke det alvorlig nok for media? Rase er for så vidt unødvendig og nevne, men den er nå en gang nevnt, at man vet om enkeltsaker som ikke er gitt til media er jo ikke rart i det hele tatt, for som sagt så er folk forskjellige, man har forskjellige syn på hund, raser, hundehold osv. Og det er ikke alltid media som drar frem rase, det kan like gjerne være den som kontaktet de. Langt i fra alle er jo like interessert og opplyst som folk her inne feks og vil ha et helt annet standpunkt for sin avgjørelse og det må man bare finne seg i. Jeg vet også om flere konkrete angrep av feks rottis og sch, med skader (på hunder og mennesker i nær omgangskrets) som ikke er kommet i media, nettopp fordi disse menneskene ikke er typen som ringer avisen hver gang det skjer noe, jeg vet også om saker som har havnet i media, men uten at rase er nevnt nettopp fordi det ikke nødvendigvis er relevant.

Noen er også redde for hunder, noen for enkelte raser, noen for hunder over en viss str og andre for alle, uavhengig av str, rase, farge osv og det må man også respektere. For disse kan et uhell være ufattelig skremmende, selv uten skader, selv uten at det var lyd involvert og da igjen vil jo de antagelig ha et helt annet standpunkt og en helt annen oppfatning av situasjonen enn feks oss.

Det er mye som påvirker "tabbekvoten", str, rase, men ikke minst hvem man møter i den uheldige situasjonen. Jeg begynner og bli lei av unnskyldninger, alle skal ta ansvar for sine hunder, store eller små. At det kan bli blåst opp litt ekstra om man har hunder av visse raser eller visse str er ikke noe nytt, det tror jeg de aller aller fleste vet og da er det vell ikke noe og sutre om i ettertid når uhellet har vært ute. Det sagt så synes ikke jeg noen raser skulle hatt større tabbekvote, jeg synes alle kan la være og ta høyde for tabbekvote og heller passe på hunden sin. og skulle uhellet være ute (noe som selvfølgelig kan skje) så legger man seg flat og gjør opp på best mulig måte. Hvordan eier av sint hund i slike situasjoner takler det som skjedde kan nok også ha mye og si for om saken havner både hos politi og i media også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden nå rottweileren er trukket frem her som en gjenganger i biteulykker: Jeg hadde rasen i mange år, nettopp pga dens stabilitet, nervestyrke og pålitelige vesen. Jeg følte stor respekt og kjærlighet til rasen, og det gjør direkte ondt å se hvor ofte den er involvert i uhell/angrep. Og når en innsender her nå forteller at noen rottiser gikk med munnkurv på D4A, da er det helt uhyggelig. Ikke snakk om ansvarsfulle eiere, bikkjer som må bruke munnkurv på en norsk utstilling, skulle i utganhspunktet aldri ha vært der ! Dette forteller en del om hvordan rasen er blitt, dessverre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det bare jeg som tenker at en gang må være den første? Det kan jo hende rottisen alltid har vært snill som et lam frem til den dagen. Har den alltid vært "verdens snilleste" så bør vel ikke eier slaktes for å ha den løs, tenker jeg. Akita (vår rottis) kan fint si i fra til hunder hun kjenner godt hvis det blir for mye. Da er hun tydelig, men bruker ikke tenner i det hele tatt. Mye bråk og tydelig kroppsspråk. Hun har aldri vært sånn mot fremmede hunder, uansett størrelse, alder eller kjønn. Hun var løs på tur her for en stund siden, og vi møtte en annen hund på samme størrelse. Den andre hunden ble ekstremt anspent, og på grunn av det ropte jeg inn Akita. Når Akita snudde seg mot meg, kastet eieren til den andre hunden en tennisball mot begge hundene noe som selvfølgelig førte til bråk. Vår hund brukte ikke tenner, men var rimelig bestemt mot den andre. Da hoppet damen i mellom, og det endte med at hun fikk et lite hull etter en tann i låret. Mest sannsynlig av sin egen hund, siden Akita stod i feil vinkel til å klare å lage hull på den plassen. Ingen av hundene ble skadd, men likevel var det Akita som var den store stygge ulven og fikk kjeft av kjerringa. Det ER mange mennesker som ikke engang klarer å lese språket til sin egen hund, så det er ikke rart at slike ulykker skjer.

Jeg sier ikke at det var eier til den skadde hunden sin feil at dette skjedde, men mange ganger får man bare høre en side av saken. Ofte blir det også skrevet "skambitt" når det kun er et hull etter en tann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er båndtvang hele året i Trondheim sentrum.

Ok, det fikk jeg ikke med meg, men jeg tenkte også på de andre bittepisodene rundt omkring, hvor eier blir beskyldt for å ikke tenke. Det kan skje selv om det aldri har skjedd tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på hvordan folk generelt overholder båndtvang og sunn fornuft når det gjelder å slippe hunden sin, samt hvordan mange hundeeiere faktisk er, så er jeg ikke i det minste sjokkert over hvor mange hundekrangler som skjer..

At det da i tillegg skjer mange som blir representert i media pga det er en rottis inn i bildet, er heller ikke rart med tanke på hvor mange useriøse aktører og uvitende rottiseiere det er rundt omkring her til lands..

Når folk generelt ikke klarer å bruke konsekvenstenkning, så er det i alle fall ikke rart at ting skjer.. Ja, uhell kan skje, men veldig mange situasjoner kunne ha unngått hvis folk tenkte litt lengre enn bare nesa si.. Hadde i det minste mange av hundene bare fått brukt seg litt daglig, så hadde kanskje mange av problemene forsvunnet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden nå rottweileren er trukket frem her som en gjenganger i biteulykker: Jeg hadde rasen i mange år, nettopp pga dens stabilitet, nervestyrke og pålitelige vesen. Jeg følte stor respekt og kjærlighet til rasen, og det gjør direkte ondt å se hvor ofte den er involvert i uhell/angrep. Og når en innsender her nå forteller at noen rottiser gikk med munnkurv på D4A, da er det helt uhyggelig. Ikke snakk om ansvarsfulle eiere, bikkjer som må bruke munnkurv på en norsk utstilling, skulle i utganhspunktet aldri ha vært der ! Dette forteller en del om hvordan rasen er blitt, dessverre.

Så man skal heller fornekte fakta at alle hunder kan bite og ta risikoen med at hunden faktisk biter noen? Det var da langt ifra bare Rottweilere som hadde munnkurv på D4A, Som hundeeier har man ansvar for at slike episoder som dette ikke skjer, Da er det helt greit for min del at folk tar på hunden munnkurv når det er tusenvis av andre hunder og enda flere folk som går tett oppi hundene... Jeg synes faktisk munnkurv skulle vært påbudt utenfor ringen som ett forebyggende tiltak mot uheldige episoder spesielt på store stevner som D4A, Selv om det som oftest går bra uten spesielle episoder, Men bare for å sette litt fokus på sikkerhet.

At munnkurv blir sett på som noe negativt er trist... Jeg bruker til tider munnkurv på den ene staffen min når jeg går tur sammen med chihuahuan til kjæresten min, Bare fordi jeg veit at min ikke er så veldig glad i andre hannhunder, Mest sannsynlig hadde det gått helt fint, Men jeg vil ikke ta risikoen.

Og det at alle hunder kan bite er ikke noe mer representert i Rottweiler enn andre raser...

I denne konkrete saken så er det selvflølgelig uakseptabelt at en hund går løs når det er båndtvang, Enda mer uakseptabelt er at den biter, ( noe som igjen kunne vært unngått med munnkurv) Men jeg ser selv daglig folk som ikke har kontroll på hundene men har dem løse.... En ting har alle hundene mine til felles, Om de skal være løse utenfor inngjerdet område så skal munnkurv på, Av hensyn til mine egne hunder og til andre mennesker og dyr, Uansett hvor god kontroll jeg har på dem.

Bruk munnkurv som det hjelpemiddelet der er istedenfor å dømme det...Så kunne mange saker vært unngått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...