Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er collie når det gjelder bjeffing?


Recommended Posts

Skrevet

Har tidligere hatt en Kleinspitz som bjeffet bare hun så skyggen av en fugl ute i hagen, eller hørte naboer gikk forbi.

Prøvde selfølgelig å redusere bjeffingen, men det var jo en bjefferase, så litt ble det jo alltid.

Har lest litt om collier og at de kan bjeffe litt.

Men kan Collien sammenlignes med en spisshunds lave terskel for bjeffing, eller er det mer "normal" bjeffing?

Litt vanskelig å forklare meg, men håper det er noen som forstår hva jeg mener her :-)

Såvidt begynt å planlegge neste hund, som er endel frem i tid, og prøver å unngå en "gneldrerase"

Skrevet

Mitt inntrykk er at collien ikke er av "verstingene", tror det heller er mer uling/syting. Men dette kommer jo også veldig an på individ uansett rase + hvilken oppdragelse hunden får.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg syns de kan ha litt lett for å bjeffe når de blir gira, f.eks. i lek. Men jeg har ikke møtt noen collier som har sånn lav terskel for å bjeffe som mange spisshund kan ha.

Skrevet

Jeg syns de kan ha litt lett for å bjeffe når de blir gira, f.eks. i lek. Men jeg har ikke møtt noen collier som har sånn lav terskel for å bjeffe som mange spisshund kan ha.

Mitt inntrykk også på mine 3 måneder med Tetris.

Girer jeg han opp nok så kommer det lyd, men min enkle løsning er å lære meg å kjenne igjen signalene slik at jeg ikke får han opp så høy, men heller stopper rett før.

Når det gjelder lek med andre hunder så får han lov å bjeffe, bare han ikke henger seg opp og nibjeffer (enda ikke skjedd).

Han kan boffe litt på nye og skumle ting, men gir seg veldig lett.

Kan si det sånn at jeg misliker sterkt bjeffing og bråking, og har ikke noe problem med min collie.

Skrevet

Med de to jeg har nå og hun jeg hadde:

Easy varsla litt når bussen stoppa på utsiden av huset. Men that was it! Ellers var hun rolig og grei.

Bia er stort sett uten lyd….jeg kan gire henne opp til å bjeffe hvis jeg vil, og hun KAN varsle om mange andre hunder girer seg opp rundt henne. Men lite lyd ellers.
Bella er litt bjeffete av vesen. Men der har jeg vært stein konsekvent siden dag 1, og hun har blitt mye bedre. Og kluet er å ikke la henne ha utsyn gjennom vinduer…så hun avgrenses stort sett til del av stua der hun ikke får til å se ut. Og da blir det lite bjeffing. Mye har med VANE å gjøre.

Jeg har hatt samojed som var mye verre enn Bella…..

Og irsk setteren min bjeffer med enn Bia.

Skrevet

Mitt inntrykk er at terskelen for å bjeffe er lav, de colliene jeg kjenner til bjeffer lett både som varsling, kjedsomhet eller når de girer seg opp.

Skrevet

Jeg syns de kan ha litt lett for å bjeffe når de blir gira, f.eks. i lek. Men jeg har ikke møtt noen collier som har sånn lav terskel for å bjeffe som mange spisshund kan ha.

Dette synes jeg stemmer bra egentlig.

Vi har fem stykker som er veldig forskjellig når det kommer til bjeffeterskelen. Vi har bodd med 4 av dem i boligfelt der det var overhode ikke lov å bjeffe, og det var helt greit. Bare en av dem har bjeffing i stress som er mindre kontrollerbart, mens alle de fire andre har jeg vært konsekvent på og har ingen problem med det.

Mine får nå lov til å varsle om det kommer noen i tomten når de står i hagen. Når de er inne varsler den ene om vi har vilt i hagen/nabohest som passerer. Ellers så varsler de ikke når det kommer besøk, utrolig irriterende :aww: Besøk står nærmest på kjøkkenet :P

Men mine snakker veldig masse. De langhårene er mer vokale og "snakker" med lyd, men i veldig lav tone og aldri bjeffing de bare er vokale rett og slett... Spesielt på besøk de liker :)

Ingen av mine Collier har noen gang ult.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...