Gå til innhold
Hundesonen.no

Eir, en liten Norsk Lundehund


Henriette
 Share

Recommended Posts

Eir var et nydelig navn!

Hvordan var overgangen fra retriever til lundehund? Store forskjeller på rasene? :)

Det er en ganske stor overgang, Eir er mye mer utspekulert og tenker mye selv, minner nesten mer om katt innimellom ;)

Men så er hun også en veldi trygg og stabil hund, pluss hun er nesten verre mat vrak en retrieverne(jepp, det er så gale) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er lundehundene mht bjeffing? Små raser har jo lett for å bjeffe skarpt og mye. En lundehund virker av en eller annen grunn ikke å være sånn, innbiller jeg meg. Eller hvordan er de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er lundehundene mht bjeffing? Små raser har jo lett for å bjeffe skarpt og mye. En lundehund virker av en eller annen grunn ikke å være sånn, innbiller jeg meg. Eller hvordan er de?

Ehm... Jeg tillater meg å svare på denne. Jeg har nemlig hatt en av hver. Nå skal det kanskje nevnes at jeg er vant med whippets, så mitt toleransenivå for bjeffing var i utgangspunktet temmelig lavt ...

Nå var begge mine to lundehunder i utgangspunktet omplasseringshunder, men jeg tror forskjellen handler mer om medfødt disposisjon enn miljø når det gjelder akkurat dette. Den første jeg hadde varslet bare om det kom noen, og bare til hun så dem. Jeg tror egentlig ikke hun helt visste at hun var spisshund. Hun jeg har nå, er ei skikkelig gneldrebikkje. Ja, vi jobber med saken, og hun viser enorm framgang siden jeg fikk henne, men du og du det er vanskelig å ti stille enkelte ganger. En suspekt stubbe er av og til nok, og av og til bare må hun skjelle ut fremmede hunder som ser spesielt underlige ut. Det merkelige er at det er hun jeg har nå jeg opplever som tryggest på folk og mest miljøsterk av de to. Heldigvis, holdt jeg på å si, jeg tør nesten ikke tenke på hvordan hun kunne vært.

I det store og hele synes jeg man skal oppdra og håndtere enhver lundehund som en potensiell gneldrebikkje. Unngå å sette dem i situasjoner som utløser bjeffing, belønne dem når de er stille osv. Kom uvesenet i forkjøpet. Og husk at de blir verre i flokk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en ganske stor overgang, Eir er mye mer utspekulert og tenker mye selv, minner nesten mer om katt innimellom ;)

Men så er hun også en veldi trygg og stabil hund, pluss hun er nesten verre mat vrak en retrieverne(jepp, det er så gale) :P

Hahaha, det høres kjent ut! Når jeg hadde pyrre og labrador så var labradoren det minste matvraket :lol:

Håper å få høre mer om Eir etterhvert, en rase jeg kunne tenke meg å bli kjent med :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...