Gå til innhold
Hundesonen.no

Kensington Gate Collies - kull nummer 2 - take 2 (side 4)


Kensington Gate
 Share

Recommended Posts

  • Svar 228
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Cat's out of the bag! Jeg har fått lov til å ha Brody hjemme hos meg i en periode, så jeg slipper å fly noe sted med Mackenzie. Nå har jeg hentet han og han er bare herlig. Går sammen med mine andre t

Da er det ikke lenger tvil - testen er gjort og positiv-streken lyste umiddelbart langt sterkere enn kontrollstreken. Dessuten har hun gått opp 1,5 kg siden fredag..! Hurra!

6 valper senere..! Det ble 3 tric gutter, 1 blå gutt, 1 tric jente, 1 blå jente. De hadde en veldig god fødselsveikt på 295-393 g og alle var ekstremt sterke og aktive. Mor koser seg. De før

De siste dagene har hun luktet deilig (i følge hannene mine) og har så vidt begynt å bli litt større i vulva. Etter at jeg skrev siste innlegget ser jeg at "hoppeslottet" er har blitt koblet til luftpumpeaggregatet. Det var rett og slett bare å innse at nå må planer legges, og det fort! Så - på søndag flyr jeg ned med henne til hannhunden, som bor over 200 mil unna. Dagen etter reiser jeg fra henne og hun skal være der til hun er ferdig parret. Veldig hyggelig at oppdretteren som eier hannen gjerne har henne der. De gleder seg veldig til å treffe en amerikanskættet tispe. Hun kommer dit i god tid, men da har hun også sjansen til å akklimatisere seg i forkant. Skrekkblandet fryd, er vel en passende måte å beskrive hvordan jeg har det akkurat nå. Bikkja kunne ikke brydd seg mindre, heldigvis.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På søndag tok vi turen. Reisen gikk knirkefritt. Etter å ha sjekket oss inn hos Norwegian, sprang jeg til gaten og stod klistret ved vinduet for å se at hun ble med. Tok video av innlastingen.

https://www.facebook.com/photo.php?v=10152372332171111&set=vb.580646110&type=2&theater

Da kunne jeg puste lettet ut! Det verste (for meg) var over. Jeg så at hun lå avslappet i buret da hun ble kjørt til flyet. Da vi ankom, ble hun lastet på samme vogn som resten av baggasjen, men hun ble plassert trygt og stødig mot et hjørne. Bur med hund ble plassert på baggasjebåndet sist, men jeg stod ved luka og fulgte med på henne. Hun syntes det hele var passe interessant og lå rolig og oppmerksom uten tegn til stress. Ikke så mye som et pes.

969887_10152373845121111_139134165_n.jpg

Tok henne ut av buret, hun ristet seg og var fornøyd med tingenes tilstand. Da vi kom ut, stod verten vår og ventet på oss. Mackenzie var på sitt mest sjarmerende. På vei til parkeringsplassen tisset hun på en øst-europeisk gressflekk og deretter sov hun de tre timene bilturen tok.

Hun syntes det var kjempespennende å treffe hundene på kennelen. Det var et mellomstort kennelanlegg under konstruksjon med fine mursteinshus til hundene og god uteplass. Vertskapet selv bodde i en liten leilighet i bysentrum, så vi forlot Mackenzie her. Det var vanskelig for meg, men jeg vet hun er i kapable hender. Hannen fikk jeg tilbringe kvelden med i leiligheten - han var faktisk bedre enn jeg hadde forestilt meg på de fleste punkter. De hadde to barn som var ekstremt høylydte og hardhendte, men Brody syntes det bare var hyggelig - oppsøkte dem og ga ikke tegn på ubehag. Han kunne hatt mer kjøtt på beina og litt større tenner, det var egentlig det jeg hadde å utsette på ham. Generelt en veldig sosial og trivelig kar. Det gikk av en eller annen type skudd på utsiden av leiligheten og det reagerte han ikke på. Mackenzie og Brody er ubeslektet, så jeg ble veldig overrasket over den fenotypiske likheten. De kunne vært søsken. Han vil bli introdusert til henne mot slutten av uka og jeg vil få rapporter og bilder. Ordentlige oppstillingsbilder skal vi ta når jeg kommer tilbake for å hente Mackenzie. Jeg fikk forøvrig se Brodys første kull på hele ni valper. De var bare et par dager gamle - sterke og tilfredse.

Neste morgen var jeg allerede på tur hjem. I morgen reiser jeg til USA på ferie. Det er egentlig med dårlig samvittighet jeg gjør det, men jeg vet at Mackenzie har det bra. De har fortalt meg at hun spiser VELDIG bra (med store bokstaver), så jeg plager nok meg selv litt unødig. Jeg vet jo hvor solid psyke hun har.

Så - da er eventyret i gang. Jeg håper på det beste og forventer det verste.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tusen takk, folkens!

Da er jeg tilbake fra ferie. Hundefri ferie var ikke så verst allikevel - faktisk var det tidenes tur! Men tankene gikk stadig tilbake til Mackenzie i Serbia. Heldigvis har alt gått på skinner. De hadde tre perfekte parringer over tre dager. Wham bam thank you maam. De hadde aldri sett en så billig tispe før. :icon_redface:

3026j4h.jpg

Hun har hele veien vært i godt humør og spist veldig bra. De siste dagene har hun og hannen bodd sammen.

Dessverre får jeg ikke hentet henne før til helga, da de jobber og jeg er avhengig av at de kjører oss fra og til flyplass. Jeg vet at hun har det helt greit, men jeg savner henne veldig. Jeg kjenner meg optimistisk med tanke på at hun tar seg, men samtidig har jeg brent meg på det før, så jeg velger meg en litt avmålt optimisme.

Da blir den magiske circa-datoen 2. juni. Jeg tror det kan bli litt før om jeg skal dømme utifra sist.

Her er et ferskt bilde av farsemnet og eierens datter :) Er det bare meg, eller er ikke det et tiltalende collie-ansikt? Han ser like snill ut som han er.

10154888_781692221841703_291736572_n.jpg

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mackenzie er hjemme! :wub: Tusen takk til @ for å holde fortet mens jeg svippet sørover for å hente henne. Turen opp gikk like fint som turen ned. En del turbulens, men hun bar ikke preg av å være berørt.

Nå får vi bare krysse fingrene og håpe. Satser på ultralyd mot slutten av måneden.

1545123_10152473321661111_13556803081871

10153862_10152473322261111_5555693622565

10155589_10152473322861111_2568682531868

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er 18 dager siden første parring, 15 siden siste. Hun kommer fra linjer der det er vanskelig å se tegn på drektighet før magen vokser, men akkurat nå slapp jeg henne ut fordi hun var tydelig kvalm. :) Hun er noe trøttere og mer "salig" enn normalt, men det kan jo også ha en sammenheng med det lange utenlandsoppholdet.

De to hannene i huset syntes hun lukter veldig interessant. Normalt gir hun beskjed om at løpet er over og så gir de seg på dagen. Kanskje et tegn, kanskje ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...